Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2018-19 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende ferdigheter: 34-35 SAMFUNNS- Samfunn med og uten demokrati 36-39 SAMFUNNS- Hvordan blir landet vårt styrt? Forklare forskjell mellom å leve i et demokrati og et samfunn uten et demokrati, og gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge. Gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i et samfunn. ære: Hva demokrati betyr Kjennetegn på et demokrati Hva ytringsfrihet betyr Hvordan det kan være å leve i et samfunn uten demokrati, Norge under 2. verdenskrig ære: Hva Stortinget og regjeringen gjør Hvilke politiske partier vi har i Norge Om nasjonale og lokale valg Om hvordan lov og rett fungerer Globus s. 4-13 Dramatisere Diskutere Skrive illustrere Tankekart Begreper Nettsider Globus s. 14-39 Foredrag av besøkende som kan fortelle om valg? 1
Forklare hvordan informasjon fra massemedium og kommersiell påvirkning kan virke inn på våre forbruksvaner. Hva den fjerde statsmakt er Globus, nettsider Spørsmål og svar Les og lær Valgbrosjyrer Skolevalg? 40 GEOGRAFI vår verdensdel lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eget fylke, nabofylker, de samiske bosettingsområdene, Norge, og andre verdensdeler Lære: Navn på de seks verdensdelene s lokalisering og grenser Hvordan været og vegetasjonen er i Sette navn på minst 20 land i Globus s, 138 146 Kart, Globus, Internett, lenker lære land (+hovedsteder) i ), tomme kart sette på navn Samtale, samarbeid, eget selvstendig arbeid 41 HØSTFERIE GEOGRAFI 42 Landskapet i 43 FN FN- dagen lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eget fylke, nabofylker, de samiske bosettingsområdene, Norge, og andre verdensdeler Om som tett befolket verdensdel Landskap i å kjenne Geografiske hovedtrekk i Globus s, 147-153 Ordbank, begrep. 2
24. oktober Gi eksempel på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, også internasjonalt arbeid 44 GEOGRAFI Produksjon, forbruk og miljø i 45-46 GEOGRAFI 3 Bosetting og Levevis i lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eget fylke, nabofylker, de samiske bosettingsområdene, Norge, og andre verdensdeler Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis Lære om hvordan mennesker bruker og skader naturen. Og hva vi kan gjøre for å bedre miljøet. Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis ære: Gi eksempler på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner Ressurser i Ulike typer næringer og produksjon Hva forbruk dreier seg om Hva økosystemer og miljø er Hvordan forurensning kan forhindres og repareres Hvor folk bor spredt og tett i Hva de mest folkerike landene i heter Hvorfor er en tettbefolket verdensdel Hva s storbyer heter Kjennetegn på levevis Noen forskjeller i levevis Plakater om barns rettigheter Globus s.154 169 Kart Globus Parsamarbeid - gruppesamarbeid Dramatisere Skrive illustrere Tankekart Ordkart Nettsider Word Power Point Globus s. 170-181
47-48 GEOGRAFI Regioner og utvalgte land i 49-51 GEOGRAFI Regioner og utvalgte land i Sammenligne og påvise ære: likheter og ulikheter Navnene på regionene i mellom land i. Hvilke land som ligger i de ulike Planlegge og presentere regionene en reise i ved Navn på hovedsteder i bruk av digitale Hovedtrekk i utvalgte land i verktøy. Hvordan planlegge en reise i Planlegge og presentere en reise i ved bruk av digitale verktøy. Lære: Navnene på regionene i Hvilke land som ligger i de ulike regionene Navn på hovedsteder i Hovedtrekk i utvalgte land i Hvordan planlegge en reise i Globus s. 183-191 Lære om regioner i. Trekke frem likheter og ulikheter. Bilder. Videosnutter. Turisme Globus s. 192-225 Lære om ulike land i. Trekke frem likheter og ulikheter. Bilder. Videosnutter. Øve på å plassere hovedsteder. Spill om land og hovedsteder. 52 JULEFERIE 2-4 GEOGRAFI Fordype seg i et land i etter gitte kriterier I tillegg skal de jobbe med oppgaver om Norden og Vest - velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder Lage et hefte med gitte kriterier, bruke Word, framføre for klassen ved å ha forberedt seg godt, ta med typiske ting for landet ære: Navnene på regionene i Hvilke land som ligger i de ulike regionene Navn på hovedsteder i Hovedtrekk i utvalgte land i Hvordan planlegge en reise i Tankekart IKT Turistbrosjyre om et gitt land Presentasjon (parsamarbeid, fordele de landene som boka beskriver, finne ut mer om et gitt land, presentere) 4
(mat, musikk, klær m.m.) dramatisere Skrive illustrere Tankekart Ordkart Nettsider Word Power Point Uke 5 i for-binde lse med samenes nasjonaldag SAMFUNNS- Samene gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag Samenes kamp for sine rettigheter Hvordan samene lever i dag Hva Sametinget er Globus s. 40 49 6-8 HISTORIE Middelalder i utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortida, og forklare hvordan historikere bruker de til å lage historiske framstillinger Hva korstogene var Ridderne Klostrene Adelsmenn Borgene Globus s. 65-83 Utstein kloster? 9 Vinterferie 10 HISTORIE Vikingtid fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et Kilder som forteller om vikingene Vikingsskipet fra Oseberg Hvordan vikingene levde Vikingene og skipene deres Globus s. 84-109 5
sentralt tema i denne perioden 11 13 HISTORIE Vikingtid fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden De nordiske gudene Vikingenes reiser til fremmede land Hvordan Norge ble samlet under en konge Hvordan Norge ble kristnet Globus s. 84-109 Tur til sverd i fjell. Sola ruinkirke. Gravhaug ved Hafrsfjord bru. 16 PÅSKEFERIE 14 og 15 HISTORIE Middelalder i Norge bruke begrepet periode og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere ei rekke historiske hendelser på ei tidsline utforske ulike kilder, illustrere hvordan de kan gi ulik informasjon om fortida, og forklare hvordan historikere Hvorfor kong Olav Haraldsson ble helgen Kong Sverre og birkebeinerne Kongesagaene som historiske kilder Globus s. 110-137 6
bruker de til å lage historiske framstillinger 17 HISTORIE Middelalder i Norge 18-19 HISTORIE Middelalder i Norge bruke begrepet periode og vise sammenhenger mellom fortid og nåtid ved å plassere ei rekke historiske hendelser på ei tidsline fortelle om sentrale trekk ved kulturen og levekårene til samene frå vikingtida til slutten av dansketida, og om forholdet deres til statene på Nordkalotten i denne perioden Gammelnorsk storhetstid 1217 1350 Håkon Håkonsson ( birkebeiner) Hvordan kongen styrte landet Hvordan bondefamilien og folk i byene levde Samene som levde på Nordkalotten Globus s. 110-137 s. 124 og 125 Globus s. 110-137 20-21 SAMFUNNS- Våre forbruksvaner forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar Hva forbruk er Hva forbruksvaner er Globus s. 50 65 7
22-25 SAMFUNNS- Våre forbruksvaner forklare hvordan informasjon fra massemedium og kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruksvaner Hva reklame er Hvordan våre forbruksvaner blir påvirket av reklame og massemedier Globus s. 50 65 SOMMERFERIE 8