Universell utforming i reguleringsplaner. NKF Tromsø konferansen 5. februar 2019

Like dokumenter
Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 15. November 2017 Lone A. Høgda

Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni. Universell utforming og reguleringsplaner 14. Februar 2018 Lone A. Høgda

UNIVERSELL UTFORMING OG REGULERINGSBESTEMMELSER. Eva Spirdal-Jacobsen, Siv.ark.NAL Styremedlem NKF plan og miljø

UNIVERSELL UTFORMING OG REGULERINGSBESTEMMELSER. Eva Spirdal-Jacobsen, Siv.ark.NAL Styremedlem NKF plan og miljø

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Fylkeskommunen og UU: som fagmyndighet ift kulturminnevern

Plansystemet etter ny planlov

Universell utforming og. UU og reguleringsbestemmelser. Ny plan- og bygningslov

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

UU og Ny Plan- og bygningslov

Ny plan og bygningslov plandelen

Lovlige og presise planbestemmelser

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Inger Nes, rådgiver miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Hedmark Hamar

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

Plansystemet i forhold til byggesak

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Planhierarkiet består av kommuneplan øverst, deretter kommundelplaner og så områdeplaner/detaljreguleringsplaner. Helt nederst i hierarkiet kommer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Status for universell utforming i fylkeskommune og kommuner. Medvirkning Rådene

Reguleringsplan for Manndalen Sjøbuer REGULERINGSBESTEMMELSER. Reguleringsplanområdet

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

Universell utforming av uteområder

Veileder universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven

Dato for siste revisjon av planbestemmelsene: Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Bedre reguleringsplaner

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Soria Moria-erklæringen

UTFORDRINGER I PRAKSIS

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Møteprotokoll. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Dato: Møtetid: 13:30 15:30 Møtested: Hadsel rådhus, formannskapssalen

SAMORDNING Det gode liv?/!

Forslag til endringer i kart- og planforskriften

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Bestemmelser og retningslinjer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Planbestemmelser. v/rune Fredriksen

Tilbakeblikk til planlovutvalget

Hva er god planlegging?

1. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERING FOR KIRKENES BARNEHAGE

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

HVA FORVENTER KOMMUNEN. 4. September bygningssjef Eli F. Aubert

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Planlegging etter Plan- og bygningsloven

Bestemmelser og retningslinjer

Hvordan kan vi forenkle og forbedre plan- og enkeltsaksbehandlingen

Bedre reguleringsplaner

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

2. GANGS BEHANDLING: DETALJREGULERING FOR SELSKAPSVEIEN 1

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Bedre reguleringsplaner

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Bedre reguleringsplaner

Plan, klima og samfunnssikkerhet

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Forslag til lovendringer i plan- og bygningsloven - Prop. 149 L ( ) utvalgte tema

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE

Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter planog bygningsloven

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

DETALJREGUELRING FOR PROST BØDTKERS VEI 10, 12 M.FL. PLANID Planbestemmelser

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Det varsles at det kan igangsettes forhandlinger om utbyggingsavtale (jr. PBL 17-4.)

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Forholdet til kommuneplanen, valg av plantype, plankrav, planbeskrivelse, samarbeid og medvirkning. Fagdag i reguleringsplanlegging Bergen

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

2. ENDRING AV PLAN 3. PLANBESTEMMELSER 4. UTREDNINGSKRAV / KU 5. KRITISK BLIKK PÅ PBL 6. LOVENDRINGER 5. TANKEKORS OG PRAKTISKE TIPS

Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,

Den aktive kommunen muligheter i planlegginga

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN

Det kommunale plansystemet

Hovedutvalg for miljø, plan og drifts behandling :

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Fylkesmannens samordningsrolle planbehandling

Universell utforming Rådmann samling_trondheimsregionen Trondheim,

Reguleringsplankonferansen

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/6283 /21273/17-PLNID Kjell-Erik Lange Telefon:

Transkript:

Universell utforming i reguleringsplaner NKF Tromsø konferansen 5. februar 2019

Hva skal jeg snakke om? Prosjektorganiseringen Virkemidler i plan- og bygningsloven Erfaringer og resultater fra prosjektet

Prosjekt organisering PROSJEKTEIER: BLD PROSJEKTLEDER: Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Pilot kommune: HARSTAD KOMMUNE SENIORRÅDET Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Hovedmål Sette fokus på universell utforming i reguleringsplaner gjennom: 1) Styrke koblingen mellom forvaltning og brukergrupper 2) Sikre gode koblinger i reguleringsplanfasen som gir gode føringer for byggesaksbehandling

Universell utforming i reguleringsplaner Sektorovergripende tema og helt avhengig av samarbeid på tvers: Horisontalt på tvers av kommunens sektorer, og mellom kommunen og sivilsamfunnet + private Vertikalt mellom kommune og regionale/statlige myndigheter

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Gode og effektive planprosesser Medvirkning, Planforum, lokalt selvstyre, oppdaterte planer, digitale plandata Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Klimahensyn, næringsutvikling, jordvern, reindrift, kystsoneplanlegging, mineralforekomster Attraktive og klimavennlig by- og tettstedsområder Senterstruktur, SBAT boligbygging, høy utnyttelse, gode bo- og oppvekst forhold, universell utforming

Universell utforming i PBL Kapitler og paragrafer i Plan- og bygningsloven med relevans for universell utforming: Kapittel 1. Felles bestemmelser: 1-1 Lovens formål Kapittel 2. Krav til kart m.v.: 2-1 Kart og stedfestet informasjon, 2-2 Kommunalt planregister Kapittel 3. Oppgaver og myndighet i planleggingen: 3-1 Oppgaver og hensyn Kapittel 4. Generelle utredningskrav: 4-1 Planprogram, 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Kapittel 5. Medvirkning: 5-1 Medvirkning, 5-2 Høring og offentlig ettersyn Kapittel 7. Regional planstrategi: 7-1 Kapittel 8. Regional plan og planbestemmelse: 8-1 Regional plan Kapittel 10. Kommunal planstrategi: 10-1 Kommunal planstrategi Kapittel 11. Kommuneplan: 11-1 Kommuneplan, 11-2 Kommuneplanens samfunnsdel, 11-5 Kommuneplanens arealdel, 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel, 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Nr. 5 Kapittel 12 Reguleringsplan, 12-1 Reguleringsplan, 12.5 Arealformål i reguleringsplan, 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan Nr. 4 og Nr. 5 Kapittel 19 Dispensasjon, 19-2 Dispensasjonsvedtaket.

Universell utforming og TEK 17 Byggteknisk forskrift (TEK 17) inneholder en rekke konkrete, detaljerte bestemmelser om universell utforming. Kapittel 5: Grad av utnytting Kapittel 8: Uteareal og plassering av byggverk Kapittel 11: Sikkerhet ved brann Kapittel 12: planløsning Kapittel 13: Miljø og helse Kapittel 15: Installasjoner og anlegg

Universell utforming og tilsyn Kommunen skal som tilsynsorgan planlegge og organisere sitt tilsynsarbeid. Det skal utarbeides årlige strategier og mål for tilsynet og foretas en evaluering ved årets slutt. Kommunens tilsyn omfatter alle byggesaker, uavhengig av sakstype. Kommunen kan foreta tilsyn innenfor alle fagområder i et tiltak, uavhengig av om det er krav om ansvarsrett eller tiltakshaver innehar alt ansvar.

Fra brukstillatelse til ferdigattest En midlertidig brukstillatelse gir rett til å ta bygget i bruk selv om ikke alle vilkår i gitte tillatelser er oppfylt Ferdigattest markerer at bygget er oppført i henhold til gitte tillatelser

KMD veileder del III om bestemmelser (1) Det skal ikke tas inn lovbestemte krav i bestemmelsene. Reguleringsbestemmelser må innordne seg hva som ellers er fastsatt i plan- og bygningslovgivningen. Reguleringsbestemmelser må brukes til å utdype eller presisere de øvrige lovbestemmelsene. Kravene kan omtales på annen måte i plansaken, for eksempel i planbeskrivelsen.

KMD veileder del III om bestemmelser (2) Henvisninger til plankartet: vurdere hvilke bestemmelser som trengs for å supplere Forholdet mellom plankart og bestemmelser skal være selvforklarende Der det av ulike årsaker er nødvendig å skape et rom for justeringer i tiltaket underveis i planprosessen, kan bestemmelsen oppgi en gradient, et tallsjikt eller tydelig beskrivelse av hvilket handlingsrom bestemmelsene åpner for.

Erfaringer og resultater med prosjektet Bilde er hentet fra tema plan for universell utforming i Asker

Hvordan sikre medvirkning fra rådene Dialog og bred samarbeid med plankontoret og sentrale aktører i administrasjonen Klart mandat Klare mål og strategiske grep Informasjon og kompetanse Kunnskap om beslutningsprosesser og saksbehandlingsrutiner Opplæring på lik linje med andre politisk oppnevnt utvalg Synlighet

Kommuneplanens arealdel: hva kan det gis bestemmelser om? I tråd med 11-9 nr. 5 kan det gis bestemmelser om funksjonskrav, herunder universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer. «byggegrense, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder universell utforming, leke, ute og oppholdsarealer.» Dette innebærer at universell utforming kan legges til grunn for alle de arealformål som er listet i 11-7.

Eksempel på bestemmelser: Alle reguleringsplaner skal redegjøre for hvordan universell utforming er ivaretatt i planområdet Eksempel fra KPA Tromsø: punkt 3.2 Boligsosiale tiltak Utbyggingsavtale forutsettes inngått der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, eller å stille krav til bygningers utforming. Det samme gjelder der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene, jf pbl. 17-3. Kommunen skal ha anledning til å kjøpe inntil 10 % av boligene i ethvert nytt boligprosjekt.

Reguleringsplan: Hva kan det gis bestemmelser om? 12-7 Punkt 4: funksjons og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø og sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsarealer Punkt5: Antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov

Eksempel Sette formingskrav (høyde, grad av utnytting, m.v.) Kreve kotesatt uteromsplan 1:200 som viser hvordan UU er ivaretatt i planområdet % andel av boliger med UU standard eller livsløpsstandard Sammenhengende ledesystem, enten naturlige eller kunstige som gir svaksynte mulighet til å orientere seg Sikre arealer til offentlige behov - rekkefølgekrav HC parkeringsplasser (for eksempel 5-10%)

Eksempel fort. Fotgjengeroverganger skal gå vinkelrett ut fra fortauet av hensynet til blinde og svaksynte og skal være merket med varselfelt Offentlig trafikkområder kollektivanlegg «lederlinjer og oppmerksomhetsfelt må markere hvor døra på Bussen er» Møteplass torg: Uterom skal være opplyste og utformet slik at det er lett og orientere seg for alle Overgang mellom vegetasjon og turveg benyttes som naturlige lederlinjer

Planbeskrivelsen Reguleringsplan Planbeskrivelse + plankart + bestemmelse Planbeskrivelsen som tekstdokument forteller hva som er hensikten med planen. Den beskriver tiltakets formål, hovedinnhold og virkninger. Planbeskrivelsen er et viktig grunnlag for å tolke hvordan plankart og bestemmelser skal forstås Beskrivelsen skal være så utfyllende at man forstår begrunnelsene for løsningene som er valgt.

Innspill til varsel om oppstart Generell tilbakemelding til oppstartsvarsel: Planbeskrivelsen må redegjøre for hvordan universell utforming er ivaretatt i planområde og må skrives på en slik måte at den er lesbar og tydelig for folk flest. Det må utarbeides en kotesatt uteromsplan som viser hvordan fremkommeligheten og orienterbarheten er løst i planforslaget. Uteromsplanen bør minimum vise avstand og fremkommelighet til: parkering, inngangsparti, trinnfri adkomst, avfallshåndtering, sykkelparkering, fremkommelighet til alle aktivitetsarealene. Uteromsplanen kan gjøres juridisk bindende i bestemmelsene til reguleringsplanen.

JA, OK, men hva så? TRENGER MAN BESTEMMELSER OM UNIVERSELL UTFORMING I REGULERINGSPLANEN?

PBL 1-1 formålsparagrafen Planlegging og vedtak Sikre åpenhet. Og medvirkning Legges vekt på langsiktige løsninger Byggesaksbehandling Sikret at tiltak er i samsvar med lov og forskrifter og planvedtak Det enkelte tiltaket skal utformes forsvarlig Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og krav til det enkelte byggetiltak

Oppsummering Kommunen må være seg bevisst sin rolle som planmyndighet Dialog mellom plan og byggesak og rådene UU må inn som bestemmelse i KPA jfr. 11-9 punkt 5 UU må inn tidlig som premiss ved oppstartsmøter Planbeskrivelsen må redegjøre for hvordan UU er ivaretatt (virkemidlene i PBL er der bruk dem) Det bør stilles krav til utforming jfr. PBL 12-7 punkt 4 og 5 Tilsyn er viktig element for å sikre at UU blir ivaretatt i hele byggeprosessen til ferdig produkt

Aksjonslinjen i prosjektet Oppstartsmøte Varsel om oppstart Off. ett. vedtak byggesak MEDVIRKNING MEDVIRKNING MEDVIRKNING MEDVIRKNING MEDVIRKNING

Filmen «Pappa på ski» til ettertanke Utarbeidet av Husbanken og Veiviseren https://vimeo.com/273841076

Lone Høgda, Fylkesmannen i Troms og Finnmark seniorrådgiver fmtrlah@fylkesmannen.no TAKK for meg