Arild Øien, Oppegård kommune - Jeg er leder av en tverrfaglig planavdeling i Oppegård som heter samfunnsutvikling. Jeg har blant annet jobbet med blant annet utbyggingsavtaler, regulering, kommuneplan, folkehelse og befolkningsprognoser
Utbyggingsavtaler i Oppegård
Utbyggingsavtaler verktøy for gjennomføring
Fortetting i Kolbotn Ormerudveien Utbygger står for opparbeidelse av tiltak. - rekkefølgebestemmelser - tiltak som kommunen skal eie og drifte Standard på tiltakene Kommunen bidrar økonomisk økonomisk gevinst Avtale om tilbakeføring av merverdiavgift over 10 år - legger til rette for justeringsmodellen
Nytt lokalsenter på Myrvoll Kommunen er byggherre - gjennomføre rekkefølgebestemmelser - anleggsbidragsmodellen - utbygger betaler anleggsbidrag (Valdresmodellen) - kommunen skal eie og drifte infrastruktur Offentlige anskaffelser Kommunen bidrar økonomisk som grunneier Moms gjøres opp når prosjektet er ferdig Utbygger stiller garantier
Krever oppfølging fra kommunen Planavdelingen: Utform avtaler, Generell oppfølging, finansielle forhold Byggesak: Varsel og informasjon om søknader Vei /Park: Kvalitetskontroll, overtakelse av off. vei Vann og avløp: Kvalitetskontroll og overtakelse av anlegg Eiendomsforvaltning: Grunnerverv, eiendomsoverdragelser Regnskap og økonomi: oppføling av prosjektet og for MVA Anleggsbidragsmodellen : - Byggherrerollen krever oppfølging 8
NÅ: Utbygging i Kolbotn
Hvordan realisere utbygging? Områderegulering Kolbotn Mange aktører Samarbeid mellom kommunen og utbyggere Fylkeskommunen og Bane NOR er anleggseiere Sosial-, teknisk- og grønn infrastruktur
Finansieringsmodell Finansieringsmodellen skal Sikre finansiering og opparbeidelse av felles offentlige infrastrukturtiltak definert gjennom områderegulering for Kolbotn. Legge overordnede føringer for økonomi, kostnadsfordeling, og bruk av utbyggingsavtaler for den felles offentlige infrastrukturen i Kolbotn. Bidra til å skape forutsigbarhet for utbyggere og grunneiere med hensyn til finansiering og kostnadsfordeling for felles offentlig infrastruktur som følger av rekkefølgekravene. Sikre en balansert kostnadsfordeling Det er hentet inn kunnskap fra andre kommuner tidligere, eks. Bergen og Vestby kommune. Kommunen må stille med ressurser - Oppegård kommune har satt av 150 millioner
Finansieringsmodell Utbyggere bidrar med et beløp per kvm de bygger til offentlig infrastruktur. Endelig beløp regnes ut ved detaljreguleringer. Det skal tas stilling til om en utbygger kan levere realytelser fremfor å betale bidrag. Kommunen kan dispensere fra utbyggers rekkefølgekrav og overta rekkefølgekravene når utbyggingsavtalen er inngått. Kommunen blir da ansvarlig for tiltakene. Kommunen har et ansvar for å bidra med midler til felles offentlig infrastruktur etter pbl 17-3.
Kostnadsberegninger for teknisk og grønn infrastruktur
Kostnadsberegninger Sweco har kalkulert teknisk infrastruktur DronningaLandskap har kostnadsberegnet grøntstruktur Arkitema har kostnadsberegnet Kolbotn stasjon. Total BRA inkluderer bolig- og næringsarealer Usikkerhet i modellen er justert ved reduksjon i total BRA utbygget over 10 år Kritisk infrastruktur Prioriteringer er gjort basert nødvendighet og tidshorisont.
Er det gjennomførbart?
Erfaringer så langt Modellen ble omfattende, uoversiktlig med mange tiltak og mange aktører og forutsetninger. Kommuneorganisasjonen i Oppegård er for liten til å gjennomføre en omfattende finansieringsmodell ala Ensjømodellen. Kommunen er ikke rigget til å gjennomføre så store prosjekter Mye av infrastrukturen er sammenvevd med de enkelte utbyggingsområdene Utfordring: kommunen har ikke anledning til å hente inn bidrag for tiltak som er gjennomført. Bygget er bygget.
Fra finansieringsmodell til gjennomføringsmodell Utbygger leverer realytelser fremfor å betale kontantbidrag D C Tiltak skal løses innenfor sitt delområde Samarbeid mellom utbyggere A B E Nye vurderinger av rekkefølgekrav i forbindelse med detaljregulering. kommunen tar ansvar for særskilte tiltak, som enten er viktig for lokalsamfunnet eller som er spesielt kronglete å gjennomføre
Fordeling av rekkefølgekrav - delområder BRA m2 Delområde Bolig Næring Rekkefølgekrav A 25200 0 SGS1, SGS2, SVT, SVG, SV1, SV2, SV3, GN1, GN2, GN3, GN4, GN5, GF2, GF3 B 28600 10500 SGS2, SV4, SV6, SV8, SV10, SV11, GN7, GN8, GN9, GF5, GF6, NÆR1, NÆR2, VNV2 C 21250 21400 Kolbotnveien, Skiveien, SV5, ST3, ST4 D 17 010 21 490 ST1/ST2, GP1, GP2 E 23400 3000 Skiveien, SGS1, SGS2 Ivareta prinsippet om nødvendighet og forholdsmessighet Sikre tilknytning til delfelt (forholdsmessighet)
Prinsipper for kostnader - delområder Kostnad kr / kvm BRA Delområde Bolig Næring A 2200,- 0 B 2200,- 1200,- C 2200,- 800,- D 2200,- 800,- E 2200,- 1 200,- Totale bidrag kan ikke overstige faktiske kostnader innenfor et delfelt Alle områder har samme bidrag per kvm bolig Bidrag per kvm næring varierer mellom delområdene Kommunens avsatte investeringsmidler brukes innenfor de forskjellige delfeltene for å utjevne forskjeller
Fordeling av rekkefølgekrav - kostnadsfordeling Infrastrukturtiltak Kostnader eks mva Fordeling i % Offentlig/ Utbygger Offentlig finansiering * Utbyggere ** Vei og G/S-vei 137 0/100-137 Skiveien SKV 39 100/0 39 - Stasjonsområde 19 100/0 19 Torg - totalt 4 47 0/100-47 Park - totalt 6 60 0/100-60 Bro - totalt 1 26 50/50 13 13 Nærmiljø - totalt 2 15 50/50 7 7 Utbyggere er ansvarlige for gjennomføring av tiltak som kan knyttes direkte til deres utbygging. VA-oppgradering 46 100/0 46 - Totalt (mill kr) kr 343 kr 124 kr 265 * Bymiljøvekstavtale. ** I tillegg kommer VA-kostnader i egne områder
Gjennomføringsmodell - Prosessen videre Har hatt aktiv dialog med utbyggere - møter og innspill. Kvalitetssikring av modellen. Politisk førstegangsbehandling. Offentlig ettersyn. Sluttbehandling i kommunestyret.
Takk for oppmerksomheten og stå på videre!