SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kultur- og miljøutvalget 15.10.2014 60/14 Formannskapet 16.10.2014 82/14 Kommunestyret 29.10.2014 158/14 Avgjøres av: Sektor: Kommunaltekniske tjenester Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ove Bach 2010/1773 - K54 84 Regionplan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 - Høring Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.10.2014 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. på tiltak i og omkring sjøørretbekkene vil en i vannregion Agder oppnå å bevare og forbedre bestanden av sjøørret, noe som er viktig i et nasjonalt perspektiv. Saksprotokoll i Formannskapet - 16.10.2014 Lars Erik Ødegården (FrP) foreslo følgende tillegg til pkt. 1:. ved å fokusere på tiltak i og omkring sjøørretbekkene
VOTERING: Forslag til vedtak med Ødegårdens tillegg ble enstemmig vedtatt. på tiltak i og omkring sjøørretbekkene vil en i vannregion Agder oppnå å bevare og forbedre bestanden av sjøørret, noe som er viktig i et nasjonalt perspektiv. Saksprotokoll i Kultur- og miljøutvalget - 15.10.2014 Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. på tiltak i sjøørretbekkene vil en i vannregion Agder oppnå å bevare og forbedre bestanden av sjøørret, noe som er viktig i et nasjonalt perspektiv. FORSLAG TIL VEDTAK: prioritering i den Regionale planen for vannforvaltning i vannregion Agder. Ved å fokusere på tiltak i sjøørretbekkene vil en i vannregion Agder oppnå å bevare og forbedre bestanden av sjøørret, noe som er viktig i et nasjonalt perspektiv.
for vannkvaliteten i tilgrensende områder. Dokumentliste: Oversendelses brev fra Vannregionutvalget med vedlegg Sammendrag: I samsvar med plan- og bygningsloven 8-3 og vannforskriften 28 har fylkesutvalgene i Vest- Agder, Aust-Agder og Telemark vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsdokumentene er lagt ut på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36298&amid=3651875, og omfatter 1. Oversendelsesbrev 2. Politiske vedtak 3. Høringsforslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016 2021 4. Høringsforslag til Regionalt tiltaksprogram for vannregion Agder 2016 2021 5. Regional tiltakstabell for vannregion Agder 2016 2021 6. Vedlegg som tilhører overvåkingsprogrammet (vedlegg til tiltaksprogram) Fakta: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 er et oversiktsdokument på regionalt nivå. Formålet med den regionale vannforvaltningsplanen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene, i et langsiktig perspektiv. Det viktigste elementet i den regionale planen er miljømålene som man i felleskap har kommet frem til gjennom planprosessen. Alle involverte myndigheter er forpliktet til å følge opp miljømålene ved å legge dem til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen setter også frister for når miljømålene skal være oppnådd. Planen utarbeides etter forskrift om rammer for vannforvaltningen(vannforskriften) og plan- og bygningsloven(pbl), og skal vedtas i fylkestingene i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark. Siden planarbeidet er initiert av staten jfr. PBL 8-1, skal den regionale planen til godkjenning ved kongelig resolusjon etter at den er behandlet i de berørte fylkestingene. Planperioden er den første av tre planperioder frem til og med 2033. Planen skal rulleres hvert 6. år. Den regionale planen med tilhørende tiltaksprogram skal gjelde for alt vann i regionen. Planen legger føringer for kommunene og regionale og statlige myndigheter, som gjennom planen er forpliktet til å legge miljømålene til grunn for planlegging. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjen fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Arbeidet i Nidelva vannområde I temagruppene felles for vannområdene Tovdal, Nidelva og Gjerstad/Vegår har det vært fokus på ulike områder som anses som spesielt viktig å ivareta. Da svært mange vannforekomster i vannområdene står i risiko for ikke å nå miljømål innen 2021, vil det ikke være et realistisk mål at en tiltakspakke skal kunne foreslå tiltak som gir alle disse vannforekomster god økologisk status innen 2021. Det har derfor vært jobbet med et forslag hvor de antatt viktigste verdiene blir prioritert og ivaretatt først. Fokusområder som ble foreslått for Nidelva vannområde: Sjøørretbekker Lakseelvene
Småbåthavner Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016-2021 har imidlertid prioritert følgende hovedutfordringer: Krypsiv Forsuring Vannkraftregulering Forurensa sedimenter Fremmede arter Vurdering: Kommentarer/merknader til høringsdokumentene: Grimstad kommune bør kunne slutte seg til de føringer som ligger i forslaget til regional forvaltningsplan for vannregion Agder i perioden 2016-2021. Det er imidlertid slik at planen ikke har prioritert alt det vi lokalt hadde ønsket. Nedenfor er derfor kommentert 2 områder som for kystkommunene betyr mye å ha fokus på, sjøørretbekken/kystvassdragene og småbåthavner. I den lokale tiltaksanalysen for Nidelva vannområde er bevaring av sjøørretførende bekker gitt høy prioritet. Imidlertid ble ikke dette prioritert i den regionale planen for vannforvaltning i Aust-Agder. Det er registrert 126 sjøørretbekker i Aust-Agder. Av disse er 83 klassifisert som kystvassdrag, mens 43 er sidevassdrag til hovedvassdragene(tovdalselva, Nidelva og Storelva). Ett av kvalitetselementene som skal inngå i vurdering av miljøkvalitet og økologisk tilstand i henhold til vannforskriften er status for anadrome laksefisk. Som en oppfølging av EUs vanndirektiv er derfor god forvaltning av lakse- og sjøørretførende vassdrag viktig. På bestilling fra Fylkesmannen gjennomførte NIVA i 2013 undersøkelser i 18 bekker i Aust- Agder. Resultatene fra disse undersøkelsene viser at 2 bekker har status «god» eller «svært god» og 6 av bekkene får «moderat» tilstand. Av de resterende 10 får hele 6 bekker tilstandsklassen «svært dårlig (resultatene er basert på de hydromorfologiske støtteparameterne i vannforskriften). Hovedårsaken til dårlig status er manglende kantvegetasjon og endringer i elveløpets utforming som kanalisering eller bekkelukking, og med stadig økende grad av utbygging og arealbrukspress blir også belastningen på sjøørretbekkene stadig mer økende. Med stadig økt press og mulig økt belastning på enda flere sjøørretførende bekker er det derfor viktig å prioritere på både forebyggende og miljøforbedrende tiltak. Bevaring av sjøørretbekker i Skagerrak bør også sees i lys av at sjøørretbestandene i resten av landet i stor grad har mye dårligere tilstand enn her, hvor den også regnes som utrydningstruet flere steder. Lakselus regnes som hovedårsaken til at tilstanden er så dårlig andre steder i landet, en belastning som ikke er her. Det bør derfor sees på som et regionalt ansvar å bevare og mulig øke produksjon av sjøørret i Skagerrak. Det er stort potensial for bestandsøkning i regionen. Ved forvaltning av sjøørretbestandene er de små bekkene like viktige som de større. Sjøørreten vandrer også med nesten 100 % nøyaktighet tilbake til sin fødebekk, noe som betyr at hver enkelt sjøørretbekk i Skagerrak er genetisk ulike. Kun 2-3 % av sjøørreten gyter i feil bekk. For å bevare de differensierte bestandene er det derfor viktig å prioritere tiltak i sjøørretbekkene i sin helhet. Både med tanke på genetisk mangfold og i forhold til brukerinteresser knyttet mot turisme og rekreasjon. Det er også viktig å ivareta de lokale interessene, spesielt med tanke på at
sjøørreten er en allmenn fisk som kan fiskes hvor som helst i både i sjø og elv. I forhold til laksefiske som er fiskekortbelagt, sees det på som en stor verdi at sjøørretfiske ikke er det. Tiltak i sjøørretbekkene: Påvirkningsbildet i sjøørretbekkene kan være komplekst med opptil flere påvirkninger i samme bekkeløp, men de vanligste påvirkningene er inngrep som stenger eller endrer vannløpet og fjernet kantvegetasjon. Det økte presset, spesielt knyttet opp mot utbyggings og landbruksformål har ført til at mange sjøørretvassdrag er lagt i rør eller rettet ut (kanalisert). Bekkelukkinger, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter hindrer fisken i å nå ovenforliggende gyteområder, og endringer i vannføring kan gi tilslamming og nedsatt vannkvalitet. Det er imidlertid ofte snakk om enkle og billige tiltak for å bedre tilstanden. Forebyggende tiltak: Forebyggende tiltak kan for eksempel løses med å legge inn hensynssoner i kommuneplanene og innføre kommunale retningslinjer for all arealplanlegging og utbyggingssaker. Miljøforbedrende tiltak: Her kan det f.eks være snakk om tiltak for å bedre muligheten for oppgang i form av fisketrapper, eller tiltak som forbedrer gytemulighetene. Bekkelukking: Ofte er dette snakk om små hindringer i bekkeløpet som hindrer fisken i å vandre videre til blant annet viktige gyte- og oppvekstområder. Eksempler på hindringer kan være at et rør er tettet med kvister og blader, små dammer. Det er ofte enkle og rimelig tiltak som skal til og kost/nytte verdien anses som stor. Her kan nevnes at statens vegvesen Region sør satte i verk et større tiltak for å bedre mulighetene for oppgang under E-18 i Sævelibekken sist år. Fjernet kantvegetasjon: I tettbebygde strøk og i jordbruksområder kan fjerning av kantvegetasjon forekomme, noe som gjør at gyte og oppvekstområder, kulper og skjulesteder forsvinner. Aktuelle tiltak vil være å plante kantvegetasjon, noe som ansees som et rimelig og enkelt tiltak med stor kost/nytte effekt. Problemkartlegging: Det er fremdeles mange sjøørretførende vassdrag som ikke er kartlagt i forhold til påvirkninger og det vil være et stort behov for problemkartlegging i vannområdet. Andre kommentarer: Grimstad kommune har en utfordring i forhold til at deler av vårt kystvann ikke ser ut til å kunne oppnå tilfredsstillende miljømål. Det er derfor viktig at årsakene til dette kartlegges. Viktige årsaker her er sedimenter. Kommunen er klar over at dette er den direkte årsaken til at Fevikkilen indre og Vikkilen ikke kommer til å oppnå tilfredsstillende miljømål uten omfattende tiltak. Det som imidlertid er en annen viktig årsak til at viktige områder med kystvann står i fare for ikke å oppnå tilfredsstillende miljømål, er at det i områdene ligger småbåthavne(r). Dette med å kartlegge småbåthavnenes betydning for vannkvalitet ble derfor fra Nidelva vannområde lansert som et prioritert satsingsområde. Når dette ikke er inntatt i den regionale prioriteringen, så bør vi fra Grimstad kommune signalisere at dette må vurderes før det blir aktuelt å vurdere tiltak i kystvann der båthavn er eneste sannsynlige årsak til dårlig kjemisk eller økologisk kvalitet i vannforekomstene.