Behov for styrket strømnett på Sør-Jæren På vei mot framtidens strømnett
Innhold Side 4 Om Jærnettet Side 6 Størst vekst i landet Side 9 Husholdninger bruker mest strøm Side 11 Framtidens energibehov Side 12 Må bygge for den kaldeste dagen Side 15 Hvordan fungerer strømnettet? Side 16 Aldrende strømnett Side 18 Forsyningssikkerheten i Jærnettet Side 20 Konsekvenser for samfunnet Side 25 Framtiden er elektrisk Side 26 Muligheter for å spare strøm Side 28 Mange hensyn å ta Side 30 Veien videre Foto: Fredrik Ringe 2
85 km luftlinje og jordkabel Jærnettet er betegnelsen på regionalnettet mellom Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune og Kjelland transformatorstasjon i Eigersund kommune. Dette overordnede strømnettet forsyner kunder hovedsakelig i kommunene Klepp, Time og Hå. Jærnettet består i dag av 12 transformatorstasjoner og ca 85 kilometer luftlinje og jordkabel. Utbyggingen av dette strømnettet ble i all hovedsak gjort på 60-, 70-og 80-tallet. Deler av eksisterende strømnett har en alder som gjør en utskifting nødvendig. I tillegg fører en sterk befolkningsvekst til at kapasiteten i strømnettet er i ferd med å bli brukt opp. Dette gjør at det er behov for å se på hvordan framtidens strømnett på Sør-Jæren skal fornyes for å sikre strømforsyningen i regionen i mange tiår framover. 12 transformatorstasjoner Foto forside: Fredrik Ringe 3
85 km Om Jærnettet med linjer og kabler i regionalnettet mellom Stokkeland i nord og Kjelland i sør. Jærnettet omfatter regionalnettet i området mellom Stokkeland transformatorstasjon i Sandnes kommune og Kjelland transformatorstasjon i Eigersund kommune. De 12 transformatorstasjonene som inngår i dagens Jærnett er Stokkeland, Kalberg, Hatteland, Kleppemarka, Tu, Holen, Håland, Nærbø, Opstad, Bø, Hetland og Kjelland. Lyse Elnett eier fem av transformatorstasjonene alene, og er medeier i de andre stasjonene sammen med andre nettselskaper (blant andre Jæren Everk, Klepp Energi og Dalane Energi). Dagens transformatorstasjoner i regionalnettet har også viktige funksjoner i sentralnettet eller distribusjonsnettet. Dette må det tas hensyn til når det planlegges en opp gradering av regionalnettet. Det er 85 kilometer med linjer og kabler i regionalnettet mellom Stokkeland i nord og Kjelland i sør. Flere steder er det to forbindelser på samme masterekke. Dette gjør strømforsyningen enda mer sårbar ved eventuelle feil. Produksjon av energi tilknyttet Jærnettet er i all hovedsak vindkraft. Høg-Jæren Energipark er størst med installert effekt på 73,6 MW. I tillegg er det to vindmøller på Åsen ved Lyefjell og Hetland vannkraftverk som produserer noe strøm. 4
Sandnes Stokkeland Vagle Frøylandsvatnet Orrevatnet Kleppemarka Klepp Hatteland Kalberg Ålgård Gjesdal Tu Bryne Håland Holen Jæren Nærbø Opstad Varhaug Vigrestad Bø Hetland Luftlinje Kabel Jærbanen Fotlandsvatnet Kjelland Slettebø Egersund 5
Foto: Egon Gade Størst vekst i landet 6
Størst vekst i landet Næringslivet i Sør-Rogaland er innovativt og dette har gitt regionen vår en kraftig vekst i flere tiår. Kommunene Hå, Klepp og Time har hatt en markant økning i folketallet. De siste 40 årene har folketallet økt med 25.000 personer. Statistisk sentralbyrå, SSB, antar at disse tre kommunene vil oppleve en vekst på 30.000 innbyggere de neste 30 årene. I 2040 forventes det samlede folketallet i Hå, Klepp og Time dermed å overstige 80 000 personer. 80.000 innbyggere i 2040 Veksten på Sør-Jæren er forventet å bli mer enn dobbelt så stor som i Norge forøvrig. På grunn av den store veksten som har vært er det i dag lite kapasitet igjen i regionalnettet på Sør-Jæren. Prognosene for videre vekst gjør at det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å sikre at strøm forsyningen til befolkning og næringsliv også i framtiden opprettholdes på et godt nivå. 50 % befolkningsvekst på Sør-Jæren Forventet befolkningsvekst 2014 2040 60 Prosent 50 40 Prosentvis endring (2014-2040) 30 20 Norge 24 % Oslo 31 % Sør-Rogaland 32 % Sør-Jæren 52 % 10 0 Norge Oslo Sør- Rogaland Sør- Jæren 7
Fordeling av elektrisitetsforbruk mellom kundegrupper i Jærnettet Gjennomsnitt i kommunene Industri 22 % Tjenesteyting 21 % Primærnæringer 15 % Husholdninger 42 % Industri: fabrikkbygning Tjenesteyting: en kino f.eks Primærnæring: bondegård Husholdning: f. eks en person v/vaskemaskin eller et annet elap 8
Husholdninger bruker mest strøm Det er husholdninger som står for det største forbruket av strøm på Sør- Jæren. Slik er det også i resten av Sør-Rogaland. I 2012 var andelen husholdninger i Norge med elektrisitet som hovedoppvarming gjennom enten varmekabler, elektriske ovner, varmepumpe eller sentralfyr på strøm hele 76 prosent. Fortsatt har en større andel gårdsbruk vedfyring som hovedoppvarmingskilde. 76 % Sør-Jæren skiller seg imidlertid ut ved at industri og primærnæringen tar en større andel av strømforbruket. Et større og langvarig strømbrudd kan føre til fare for dyrs liv og helse, og gi utfordringer for oppbevaring av for eksempel kjøtt og andre landbruksprodukter. Risiko- og sårbarhetsanalyser som er gjort for Rogaland viser at landbruk i stor grad er avhengig av sikker strømforsyning. Andelen husholdninger i Norge med elektrisitet som hovedoppvarming i 2012. 9
10 Foto: Elisabeth Tønnesen
Framtidens energibehov Det høyeste effektforbruket i kommunene Klepp, Time og Hå ble vinteren 2012-2013 målt til 208 MW. Det er nesten dobbelt så mye som for 30 år siden da forbruket var på rundt 100 MW. Framtidens energibehov er usikkert og er avhengig av politiske beslutninger, utvikling i markedet og i teknologi. Et middel scenario utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå legger til grunn at effektforbruket på Sør-Jæren øker til nærmere 400 MW i 2060. Utbygging av distribusjonsnett for gass og fjernvarme har i en periode bidratt til lavere vekst i strømforbruket i regionen. Det leveres gass i stort sett hele det aktuelle området, men det største forbruket er innen industri og primærnæringer. Det er ikke bygd ut vesentlig fjernvarme på Sør-Jæren, selv om enkelte anlegg finnes (bla. på Bryne og i Kviamarka). De siste årene har det vært en stagnasjon i utbygging av gass og fjernvarme. Fortsatt høy befolkningsvekst fører til at maksimallasten i strømforbruket igjen er økende. Forsyningssikkerheten forventes å bli gradvis svekket i årene fremover på grunn av dette. Befolkningsøkningen har vært, og vil trolig fortsatt være, den viktigste driveren for utviklingen i strømforbruket framover. Vi må ta høyde for prognoser om økt effektforbruk når vi planlegger framtidens strømnett på Sør- Jæren. Det er viktig at vi ikke underdimensjonerer strømnettet slik at det blir en flaskehals for verdiskapningen i regionen. Effektprognose 2014 2060 400 MW 300 200 100 0 2014 2017 2020 2023 2026 2029 2032 2035 2038 2041 2044 2047 2050 2053 2056 2059 Time Klepp Hå 11
Må bygge for den kaldeste dagen Strømnettet må være dimensjonert slik at det har nok kapasitet til å tåle den høyeste belastningen vi kan få i nettet. Forbruket av strøm varierer betydelig både gjennom året og gjennom døgnet. Det aller høyeste forbruket er på kalde dager om vinteren. Januar og desember er typisk de månedene med størst strømforbruk. I hverdagene er forbruket større enn i helgene, og det er som oftest to forbrukstopper i løpet av en dag. Om morgenen når bedrifter starter opp og folk gjør seg klare for barnehage, skole og jobb, og på ettermiddagen når alle lager middag omtrent samtidig. Dersom strømnettet ikke er bygget for å tåle den timen av døgnet og året med aller høyest belastning, så kan det føre til strømbrudd. 12
400 MW 208 MW 400 MW i 2040. Det høyeste effektforbruket i kommunene Klepp, Time og Hå ble vinteren 2012-2013 målt til 208 MW. Foto: istockphoto 13
14 Foto: Fredrik Ringe
50-132 kv 230-400 V 15-22 kv Hvordan fungerer strømnettet? Vi er avhengige av å ha et strømnett som fungerer godt. Kraftverk som produserer energi ligger som oftest et godt stykke vekk fra befolkningstette områder. Strømnettet sørger for at energien blir transportert fram til ditt hus. For å forklare hvordan strømnettet er bygd opp blir det gjerne gjort sammenligning med veinettet. Strømnettets motorveier som frakter strøm mellom regioner i Norge og til og fra utlandet blir kalt sentralnettet. Deretter har vi regionalnettet som kan sammenlignes med fylkesveier som binder en region sammen. Det finmaskede strømnettet som frakter energi til din bolig kaller vi distribusjonsnettet. Alle disse tre delene av strømnettet må ha nok kapasitet til å dekke samfunnets strømbehov. Mens vi på veiene kan ha kork og kø, så fungerer det ikke i strømnettet. Får vi kork på strømnettet blir det bokstavelig talt helt mørkt. I dagens samfunn vil det gi veldig store konsekvenser. 15
Aldrende strømnett Regionalnettet på Sør-Jæren er bygget over en lengre periode. Sju av dagens transformatorstasjoner er bygget før 1980, og begynner å merke alderen. Hetland, den eldste av dagens transformatorstasjoner, sto ferdig så tidlig som i 1915 samtidig med at kraftverket startet produksjon. Den eldste regionalnettlinjen på Sør-Jæren er fra 1958. Det var relativt høye investeringer i nytt strømnett gjennom 70-og 80-årene. Strømnettet ble bygget opp med god kapasitet og reservemuligheter i forhold til strømforbruket, også på Sør-Jæren. Siden den gang har reservekapasiteten minket som følge av sterk befolkningsvekst. Nå er det igjen behov for å gjøre større investeringer i strømnettet. Mange anlegg og deler i strømnettet er så gamle at de må skiftes ut i løpet av en kort periode for å sikre god og stabil strømforsyning. Halvparten av transformatorene har utlevd sin antatte tekniske levetid innen 2024. Det samme gjelder for 31 kilometer med linjer. I tillegg er det stort behov for økt kapasitet for å gi mulighet til videre vekst på Sør-Jæren. Når strømnettet er gammelt og nærmer seg kapasitets grensen, øker sårbarheten og forsyningssikkerheten blir svekket. Tidsvinduet for når det er mulig å gjennomføre vedlikehold og oppgradering reduseres år for år fordi vi nærmer oss kapasitetsgrensen. I tillegg er det stadig mer utfordrende å få tak i reservemateriell dess eldre anleggene blir. 16
17 Foto: Fredrik Ringe
Forsyningssikkerheten i Jærnettet Elektrisk energiforsyning er samfunnskritisk infrastruktur og bærebjelken i et moderne samfunn. Myndighetene legger stor vekt på at sikkerhetsmarginene i strømnettet skal være tilstrekkelig store og at forsyningssikkerheten skal være tilfredsstillende. I perioden 2000-2013 har det kun vært 56 driftsforstyrrelser i regionalnettet på Sør-Jæren. 70 prosent av disse har ført til strømbrudd for innbyggere. Det er stor sannsynlighet for at vi får flere feil i framtiden dersom det ikke gjøres noe med dagens strømnett. Dess høyere last og derav mindre reservekapasitet i strømnettet, dess vanskeligere er det å opprettholde driften ved feil eller ved vedlikehold og oppgraderinger. Det er i dag utfordringer med forsyningssikkerheten i Jærnettet. Det finnes for eksempel ikke umiddelbar reserve ved eventuelt utfall av viktige komponenter i dagens strømnettet. Verst tenkelige feil kan gi langvarig strømbrudd for deler av Sør-Jæren. Sannsynligheten for at en slik alvorlig feil skal oppstå er relativt liten, men konsekvensene hvis det skulle skje kan bli veldig store. I 2040 vil totallasten i strømnettet de kaldeste vinter dagene overstige kapasiteten vi har i dagens Jærnett. Myndighetene har i rapporter og meldinger understreket viktigheten av at nytt hovedstrømnettet skal kunne takle en feil i en del av strømnettet uten at det blir mørkt i hus og bedrifter. 18
19 Foto: Elisabeth Tønnesen
Konsekvenser for samfunnet Foto: Fredrik Ringe 20
ilgang til en stabil og pålitelig strømforsyning ligger som en T forutsetning for vekst og utvikling i samfunnet. De fleste vil oppleve et lengre strømbrudd som en uakseptabel hendelse i dagens samfunn. Viktige funksjoner som handel, internett, telefoni, landbruk, helsetilbud, skole med mer blir lammet ved strømbrudd. Samfunnet blir bare mer og mer avhengig av strøm for å kunne fungere etter hvert som stadig flere gjenstander krever strøm. Fylkesmannen i Rogaland har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse der konsekvensene av strømbrudd er vurdert. Dette er noen av hovedtemaene som er omtalt i analysen. Kommunikasjon Deler av telefonnettet faller ut lokalt eller regionalt. Liv og helse kan være truet ved at viktige meldinger og alarmer ikke kommer fram til dem som kan hjelpe. Koordinering og styring av mannskap som skal gjøre nødvendige reparasjoner vil være en utfordring. Økonomiske tap i næringslivet Næringslivet vil lide store tap ved større strømbrudd. I situasjoner der strømmen er borte i lengre tid kan næringslivet på generelt grunnlag ikke regne med at de blir prioritert. Vann, avløp og renovasjon Vannforsyningen kan opprettholdes tilnærmet normalt selv ved lengre strømbrudd. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralb b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende d c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger run d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Når det gjelder transport og rensing av kloakk er det i liten grad installert nødstrømsaggregat. I verste fall vil kloakk samles opp i transportnettet, og etter hvert renne i overløp. Det er begrenset mottakskapasitet for avfall i regionen ved strømbrudd. Alt avfall må derfor transporteres ut av regionen eller mellomlagres på egnede steder for senere behandling. 21
a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Drift av samfunnskritiske funksjoner Personer som får regelmessig hjelp av kommunen hjemme, de som bor på sykehjem, psykiatriske institusjoner eller tilsvarende kan være mer utsatt ved strømbrudd enn andre. I tillegg til tap av lys, varme og telefonforbindelse, så er de også avhengig av strøm til trygghetsalarm og nødvendig medisinsk utstyr. For disse gruppene kan et bortfall av strøm i verste fall føre til forverring av helsetilstanden. Dersom skoler, barnehager og SFO stenger vil det også gi mangel på arbeidskraft i viktige posisjoner som er nødvendige for å opprettholde et forsvarlig tilbud innen liv, helse og ulike kriseledelsesfunksjoner. Oppvarming og varme eller kjøling Fjernvarme og gass er viktige energikilder, men også disse anleggene trenger noe strøm for å fungere. Mange husholdninger har kun elektrisitet som varmekilde, og strømbrudd vinterstid vil derfor raskt føre til manglende oppvarming. For store datarom kan strømbrudd medføre overopp heting fordi kjøling ikke fungerer. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Landbruksnæringen På Sør-Jæren er det mange og store gårdsbruk som driver husdyrhold. Uten reserveforsyning for strøm kan strømbrudd få konsekvenser for varme- og ventilasjonsregulering, melke- og fôringsmaskiner. Verdikjeden trenger også strøm til produksjon, nedkjøling og fryselager. Det anses som umulig å opprettholde ferskmatproduksjon ved langvarig strømbrudd. a) Kommunikasjon: ser for meg f.eks en sentralborddame/mann med headset (bare hode og tlf og headset) b) Vann/avløp: Vannkrane med en dryppende dråpe c) Sykehjem o.l: Trygghetsalarm som henger rundt hals d) Landbruk: Ku som melkes e) Finansielle tjenester: betalingsterminal kort f) Varetransport: Mann som bærer eske e.l. Finansielle tjenester Banktjenester som minibanker, skranketjenester og betalingsterminaler stopper opp ved strømbrudd. Det kan føre til at folk ikke får kjøpt nødvendige varer som for eksempel mat og drivstoff. Logistikk og varedistribusjon Bensinpumpene trenger strøm for å fungere. Så selv om det er drivstoff i regionen, så kan det være vanskelig å få fylt opp biler. Matvarekjedene merker et strømbrudd med en gang. Butikkene merker det først ved at betalingssystemene går ned. Kjøle- og frysevarer vil etter noen timer ikke lengre være salgsvarer. Uten strøm over noe lengre tid stopper også leveranse av brød, bakervarer og meieriprodukt. Grossistene (matlagre) rammes ved lengre strømbrudd om de ikke har egne nødstrømsaggregat. 22
Foto: Fredrik Ringe 23
I Norge har etterspørselen etter elbiler skutt i været. Vi er det landet som har flest elbiler per innbygger. De nyeste elbilene har større batterikapasitet og kan lades mye raskere, men det krever også større effekt. Foto: Elisabeth Tønnesen 24
Framtiden er elektrisk Det er en trend at vi går mot en verden med stadig flere gjenstander som krever strøm for å fungere. Samtidig er det også en ønsket politikk at samfunnet må bruke mer fornybar energi i framtiden for å få ned klimautslipp. I EUs framtidsstudie «Energy Roadmap 2050» blir det lagt vekt på at elektrisitet vil spille en mye viktigere rolle i framtiden enn den gjør i dag. For eksempel skal elektrisitet erstatte fossile drivstoff i transportsektoren. EU har anslått at 65 prosent av energien til personbiler og mindre nyttekjøretøy i framtiden vil komme fra strøm. I Norge har etterspørselen etter elbiler skutt i været. Vi er det landet som har flest elbiler per innbygger. De nyeste elbilene har større batterikapasitet og kan lades mye raskere, men det krever også større effekt. Det kan bli en stor belastning på strømnettet hvis mange elbiler hurtiglades med stort effektuttak samtidig og på et tidspunkt hvor belastningen i nettet allerede er stor. Framtidens strømnett må bygges slik at det tar hensyn til endringene som nå skjer innen transportsektoren. Det er ikke bare i transportsektoren at det skjer endringer. I boliger får vi også stadig flere gjenstander som bruker strøm og krever mer effekt i det øyeblikket de slås på. Selv om vi bygger energieffektive hus og bygninger, så vil befolkningsvekst og overgang til elektriske biler og stadig flere gjenstander med behov for strøm gjøre at det totale forbruket av strøm vil øke. 65 % av energien til personbiler og mindre nyttekjøretøy vil i framtiden komme fra strøm. 25
Muligheter for å spare strøm Mulighetene for å kunne redusere strømforbruket er teoretisk stort, men av ulike årsaker vil bare en begrenset andel la seg realisere på kort tid. En del tiltak er kostbare å gjennomføre, mens andre krever endret rammevilkår og omfattende tiltak som for eksempel endringer i eksisterende bygnings masse. De neste årene skal Lyse Elnett sette inn nye automatiske strømmålere i alle hus og virksomheter i regionen. I framtiden vil slike målere og tilhørende teknologi gjøre det mulig å styre strømforbruket bedre. Det gir også nettselskapet bedre oversikt over lastflyten i nettet og dermed mulighet til å drive nettet enda mer optimalt enn i dag. Den teknologiske utviklingen bidrar positivt ved at stadig flere produkter bruker mindre strøm, for eksempel TV og kjøleskap. På den andre siden får vi stadig flere energikrevende apparater og tekniske hjelpemidler som bruker strøm. Totalt bidrar dette til en økning i strømforbruket. Det er fortsatt kapasitet i gassnettet på Sør-Jæren som kan forsyne næringsbygg og offentlige bygg med energi. Men det er lite trolig at økt bruk av gass i vesentlig grad vil bidra til å redusere forventet økning i strømforbruket. Mulighet for en kraftig reduksjon i energiforbruk som monner godt innen 2020-2025 er derfor begrenset. Det er også slik at tiltak som reduserer totalt energiforbruk gjennom året ikke nødvendigvis gir endring i det maksimale forbruket på den kaldeste dagen i året som strømnettet må dimensjoneres etter. Innsparing i kraftforbruk og effektuttak forventes ikke å bli så stort at det gjør en oppgradering av regionalnettet på Sør-Jæren overflødig. Strømnettet er gammelt, og det gir et stort behov for oppgradering uavhengig av veksten i strømforbruket. 26
2019 Alle hus og virksomheter i regionen får ny automatisk strømmåler innen 2019. Foto: Espen Mills 27
Mange hensyn å ta Det er mange forhold som legger føringer for hvordan regionalnettet kan forsterkes, og som vi må ta hensyn til i planleggingen videre. Eksisterende linjenett Dagens transformatorstasjoner med tilhørende distribusjonsnett. Overordnet strømnett (sentralnett) som transporterer strøm inn til Sør-Jæren. Arealplaner Eksisterende bolig- og næringsområder, landbruk, natur og friluftsliv osv. 28
29 Foto: Fredrik Ringe
Veien videre Arbeidet med å planlegge og bygge framtidens strømnett på Sør-Jæren er et omfattende prosjekt. Lyse Elnett ønsker en bred medvirkning, både fra det offentlige, grunneiere og andre private interessenter, slik at regionen får de beste og mest framtidsrettede plasseringene av linjetrasèer og transformatorstasjoner. I slutten av 2014 la Lyse Elnett fram en behovsrapport som viser behovet for en forsterkning og fornying av regionalnettet. Deretter starter arbeidet med å vurdere hvilke løsninger som kan være aktuelle for framtiden. Dette vil skje i dialog med berørte parter. I løpet av 2015 håper vi å ha fått en oversikt over hvilke muligheter som finnes og en overordnet vurdering av disse. Basert på en samlet vurdering vil de beste konseptene videreføres gjennom en formell konsesjonsprosess hvor Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE, er ansvarlig myndighet. Konsesjonsprosessen gir anledning til medvirkning for berørte parter både gjennom offentlig høring av melding med forslag til utredningsprogram og i forbindelse konsesjonssøknad og tilhørende konsekvensutredning. Lyse Elnett vil aktivt informere om framdrift, prosess og muligheter for deltakelse til berørte parter. Vår hovedkanal for å formidle nyheter fra prosjektet vil være nettsiden www.lysenett.no/stromjaren. Her vil vi informere om kommende aktiviteter og legge ut relevante dokumenter. 30
Foto: Fredrik Ringe Kartlegging av behov for oppgradering og vurdering av mulige konsepter Melding med forslag til utredningsprogram Offentlig høring av melding Fastsetting av utredningsprogram Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Høring av søknad og konsekvensutredning Konsesjonsvedtak 31
Ivar Oftedal Design Etc. Illustrasjoner: Muskat design www.lysenett.no/stromjaren Du kan lese mer om prosjektet på nettsiden www.lysenett.no/stromjaren Kontaktpersoner: Foto: Fredrik Ringe Prosjektleder Beate Rønneberg beate.ronneberg@lyse.no Tlf: 51908784 Grunneierkontakt Åge Emanuel Rovik age.emanuel.rovik@lyse.no Tlf: 97633909