Sykkelstrategi for Telemark

Like dokumenter
Norsk kulturminnefonds strategiplan

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Strategiske føringer Det norske hageselskap

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan

Nytt fra (Klima- og)

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

Europeiske villreinregioner

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Årlig rapport BOLYST

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Matprosjekt Nord-Norge

Planprogram for Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Østre Agder Verktøykasse

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Gruppeoppgave 5 dag 2

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

STRATEGIPLAN

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

Seminar om sykkelturisme. Molde Rolf E. Akselsen, STIN

Samlet saksframstilling

RAPPORT. Drammen Region sør Drammen kontorsted

Stjørdal Venstres Program for perioden

Forberedelse til handlingsplan for Visit Grenland

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven

Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid

FRØY Strategiplan for IF Frøy i perioden

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Destinasjon Venabygdsfjellet

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

forum for natur og friluftsliv

Næringsliv kan bidra til å forsterke vernet. Vernet kan bidra til å forsterke næringslivet. Telemarksforsking

KULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Destinasjon Venabygdsfjellet

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Hva er regionalpark? Samarbeid, ivaretaking og utvikling.

Referanse: 2010/15896 / 23 Ordningsverdi: 2534pua1 Vår saksbehandler Edle Iren Johnsen, tlf

Arbeidsgiverstrategi

Overordnet sportsplan for Fredrikstad sykkelklubb

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse?

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Søknad Byregion Fase 2

Prosjekterfaringer. Forslag til modell for godkjenningsprosess. Parkplanlegging, indikator- og rapporteringssystem.

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

Handlingsprogram

KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Strategisk plan for Blå Kors Norge

Kommunedelplan kultur

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Sluttrapportens vedlegg VI. Sykkelbyen Levanger. Prosjektgruppen i Levanger 2020

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

ETABLERING AV FYLKESDEKKENDE DATASETT FOR FOTRUTER, SYKKELRUTER, SKILØYPER OG ANDRE FRILUFTSLIVSTEMA

Transkript:

Sykkelstrategi for Telemark En analyse av potensialet for bred verdiskaping PER INGVAR HAUKELAND, CHRISTIAN SØRHAUG og SOLVEIG SVARDAL TF-notat nr. 58/2015 1

Kolofonside Tittel: Undertittel: Sykkelstrategi for Telemark En analyse av potensialet for bred verdiskaping TF-notat nr: 58/2015 Forfatter(e): Per Ingvar Haukeland, Christian Sørhaug og Solveig Svardal Dato: 15. september 2015 ISBN: 978-82-7401-849-5 ISSN: 1891-053X Pris: Framsidefoto: Prosjekt: (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Foto: Kåre S. Pedersen. Brukt med tillatelse fra Visit Telemark. Sykkelstrategi og bred verdiskaping Prosjektnummer.: 2014 1180 Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Per Ingvar Haukeland Telemark fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking, Postboks 4, 3833 Bø i Telemark Tlf 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no

Forord Som en del av Lokalt utviklingsarbeid i kommunene (LUK) har Telemark fylkeskommune ønsket å satse på sykling i Telemark gjennom sykkelstrategien «Sykle Telemark». Denne presentasjonen er et resultat av en undersøkelse av sykkelsatsingen i Telemark fra november 2014 til juni 2015. Undersøkelsen har hatt som mål å belyse hvordan satsingen i de ulike sykkelprosjektene bidrar til en bred verdiskaping. Arbeidet bygger på erfaringer om at tiltak i slike prosjekter ikke skaper bare økonomiske verdier, men også bidrar til å styrke sosiale, kulturelle og miljømessige verdier. Det er samspillet mellom disse som omtales som «bred verdiskaping». Christian Sørhaug har stått for gjennomføringen av prosjektet, mens fagkoordinator Per Ingvar Haukeland har hatt prosjektlederansvaret. Vi takker prosjektene for innspill til undersøkelsen og Telemark fylkeskommune for oppdraget. Bø, 15. september 2015 Per Ingvar Haukeland Prosjektleder 3

4

Bakgrunn

Bakgrunn Som en del av den nasjonale satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) har Telemark fylkeskommune satset på sykling i Telemark gjennom sykkelstrategien «Sykle Telemark». Som en del av denne sykkelstrategien, ble det i 2014 satt i gang 10 sykkelprosjekter rundt omkring i Telemark fylke. Telemarksforsking fikk høsten 2014 i oppdrag å gi innspill til hvordan denne strategien kan bidra til bred verdiskaping. I den sammenheng er det gjennomført et prosjekt i 2015 som skal vurdere prosjektenes brede verdiskapingspotensial. Neste slide viser de ulike prosjektaktivitetene.

Prosjektaktiviteter Innhold Tidspunkt Oppstartmøte med oppdragsgiver November 2014 Litteraturstudier og bestemme analyseverktøy Desember 2014 januar 2015 Nettverksmøte med sykkelprosjektene: drøfting av mulige indikatorer for bred verdiskaping 29. januar 2015 Spørreundersøkelse til sykkelprosjektene (9 av 10 prosjekter er med i undersøkelsen) Nettverksmøte med resultater fra spørreundersøkelse Våren 2015 2. juni 2015 Powerpoint notat August 2015 7

Sykkelprosjektene som er med i undersøkelsen 1) Sykkelløft Dalen 2) Midt-Telemark Næringsutvikling 3) Nissedal 4) Vinje, Tinn og Hjartdal 5) Mulighetsanalyse Kviteseid og Seljord 6) Øyhopping med sykkel, Sandøya Vel 7) Sykkelveg Austbygde-Atrå 8) Tour of Norway: Grenland 9) Telemarksrittet 8

Sykkelsatsingen

Hvorfor ha en egen sykkelsatsing? Telemark fylkeskommune ønsker med sin sykkelsatsing å fremme tre sentrale temaer: turisme, trening og transport, og gjøre dette som en del av strategien Bærekraftige Telemark som fremhever: økologisk og miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft og sosiokulturell bærekraft. 1) Turisme: Samarbeid og felles markedsføring gir et større og mer attraktivt total tilbud Styrke Telemark som turistdestinasjon der sykkel står sentralt, noe det er enighet om i kommunene Økt økonomisk verdiskaping hos reiselivsaktører; fremme innovasjon og entreprenørskap. Tilrettelegge for bedre infrastruktur og samla tilbud 2) Trening: Se sykling som del av folkehelsearbeidet Sykling som aktivitet 3) Transport: Sykling som transportmiddel Trafikksikkerhet til skole, arbeid, fritid. Skape flere møteplasser «Bred verdiskaping, med vekt på økologisk/miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping, er en måte å konkretisere bærekraftsperspektivet på». (Haukeland og Brandtzæg. 2009. Den brede verdiskapingen. Bø: Telemarkforsking 10

Mål for sykkelsatsingen Fylkeskommunen har ambisjoner om å gjøre Telemark til Norges fremste sykkelfylke. Tre delmål Delmål A: Øke kompetansen om målgruppene, her mjuke trafikanter. Delmål B: Økt kunnskap om folkehelse og fysisk aktivitet herunder fysisk tilrettelegging, universell utforming, trafikksikkerhet, holdningsskapende arbeid og innovasjon. Delmål C: Øke kompetanse om indikatorer og hva som (ikke) virker. Sykling i Telemark skal bidra til økt attraktivitet, bred verdiskaping og bygge oppunder den regionale planstrategien «Bærekraftige Telemark». Målet om bred verdiskaping innebærer at satsingen skal styrke den økonomiske, sosiale, kulturelle og miljømessige verdiskapingen. 11

12

Bred verdiskaping

Fire ulike verdiskapingsformer 1. Økonomisk verdiskaping innebærer økt lønnsomhet og sysselsetting i lokalsamfunnet gjennom produksjon, innovasjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester. 2. Kulturell verdiskaping innebærer økt kunnskap og bevissthet om lokal kultur- og naturarv, særpreg, tradisjoner, historiefortellinger, kunnskap og symboler. 3. Sosial verdiskaping innebærer utvikling av en felles forståelse, engasjement, tillit og tilhørighet som oppstår gjennom samarbeid, dugnad og samhandling. 4. Miljømessige verdiskaping innebærer å styrke kvalitetene og verdiene knyttet til om-givelser, klima, landskap og natur, samt reduksjon av forurensning og energibruk. BÆREKRAFTEN LIGGER PÅ TVERS I SAMSPILLET!!

Samspillet i bred verdiskaping Begrepet «verdiskaping» kommer fra økonomien og er et uttrykk for de økonomiske verdier som skapes i en virksomhet. Bred verdiskaping er et uttrykk for samspillet mellom økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping. Bred verdiskaping har vokst frem som et bærekraftig perspektiv på stedsutvikling, der bl.a. natur og kulturarv er fremtredende ressurser og der målet er bidrag til en bærekraftig lokal samfunns- og næringsutvikling. For at bred verdiskaping skal være en strategi for bærekraftig stedsutvikling, avhenger det av at alle verdiskapingsformene går inn og forsterker hverandre. Det betyr at tiltak i et prosjekt som retter seg mot det å styrke sosiale, kulturelle og miljømessige verdier kan være avgjørende for å fremme økonomisk verdiskaping, og motsatt. Vi synliggjør samspillet i en modell på neste lysbilde. 16

Miljømessig, kulturell og sosial verdiskaping styrker den økonomiske verdiskapingen Miljømessig verdiskaping (styrker miljøet) Sykkelsatsing i Telemark Kulturell verdiskaping (styrker identitet) Sosial verdiskaping (styrker tillit) Økonomisk verdiskaping (styrker lønnsomhet) Markedsverdi = produkt + historie (Merverdien ligger i samspillet) Økonomisk verdiskaping styrker den miljømessige, kulturelle og sosiale verdiskapingen? Bred verdiskaping ligger i samspillet Telemarksforsking PI Haukeland Telemarksforsking 2015

Indikatorer for bred verdiskaping Verdiskapingsformer Indikatorer Sosial verdiskaping Møteplasser/samhandlingsarenaer Et sett av indikatorer for bred verdiskaping ble utviklet på nettverkssamling den 29. januar 2015. Dette er indikatorer som sykkelprosjektene ønsker skal ligge til grunn for spørreundersøkelse og analytiske vurderinger. Dugnad/frivillighet Holdningsskapende arbeid Kulturell verdiskaping Estetiske sykkelruter Folkehelsearbeid Stedlig identitet og særpreg Økonomisk verdiskaping Turisme Nyetableringer og sysselsetting Miljømessig verdiskaping Infrastruktur/fysisk tilrettelegging Bærekraftig lokalmiljø 18

Spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelse - disposisjon 1) Generelle vurderinger Virkemidler, utfordringer, hindringer 2) Spørsmål rettet mot indikatorer for de ulike verdiskapingsformene Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping 3) Åpne kommentarer 20

Resultater fra enkeltprosjektene På grunn av stor variasjon i besvarelser på hver enkelt indikator, vil resultatene bli gjengitt samlet for hver verdiskapingsform. Resultatene vil bli presentert fra prosjektene enkeltvis (9 av 10 prosjekter). Besvarelsene vil bli knyttet til 1) ambisjon knyttet til hver verdiskapingsform og 2) noen forslag til tiltak (fra Telemarksforsking), og det vil bli gitt en kort vurdering av verdiskapingspotensialet i hvert av prosjektene. Vi vil i etterkant av hver presentasjonen gi en samlet vurdering av det brede verdiskapingsperspektivet i prosjektet. Indikatorene må anses som foreløpige og noe tilfeldig valgt, slik at undersøkelsen ikke gir noe grunnlag til å gjøre signifikante sammenlikninger mellom prosjektene. 21

1. Dalen generell informasjon Dalens satsing er rettet mot turisme og transport. Ettersom Dalen er et tettsted som er relativt flatt er det godt egnet for lokal sykkeltransport. Dalen har også en stor satsing rettet mot turisme, blant annet som del av Telemarkskanalen regionalpark. Det er tre tiltak knyttet til Sykkelløft Dalen. A. En mekkestasjon som skal utvikles i et samarbeid mellom Dalen kommune og Feste landskapsarkitekter. Stasjonen skal være en servicestasjon for turister og hverdagssyklister. B. Informasjonsmateriell som skal opplyse turister om syklemulighetene på Dalen, nasjonal sykkelrute nr. 1 osv. Herunder skal det også forsøkes å trekke inn frivillighet gjennom sykkelgruppa til det lokale idrettslaget. C. Strekninger som skal motivere til sykling som trening. Det er også tenkt at det skal utvikles et hovedprosjekt knyttet opp til sykkelløft Dalen. Visjonen for hovedprosjektet er at sykkel kan bidra til den lokale folkehelsa og vil føre til mer næringsvirksomhet gjennom økt turisme, og trekke på samarbeid mellom lokalt næringsliv og frivillige. Hovedansvarlig er Dalen kommune. 22

Dalen - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping Øke tilbudet for innbyggere og turister Hva med holdningskampanjer og / eller «sykkeldag» i samarbeid med skole? Kulturell verdiskaping Vise frem kvaliteter ved Dalen Kan prosjektet vektlegge lokale symboler i større grad? Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping Lite fokus på næringsliv Lite fokus på det miljømessige verdiskapingspotensialet Kan handelsstanden involveres i større grad? Holdningsskapende arbeid knyttet opp til et mer bærekraftig lokalsamfunn? Samlet vurdering: Dalen har jobbet godt med sosial og kulturell verdiskaping, mindre på den økonomiske og miljømessige. Mer må gjøres her for å synliggjøre det brede verdiskapingspotensialet. 23

2. Midt-Telemark Næringsutvikling (MTNU) generell informasjon Midt Telemark næringsutvikling jobber med et forstudie som undersøker hvilke typer samarbeidspartnere og kompetanse det er behov for. Prosjektet er en videreutvikling av «Utvikling av sykkelprodukter langs Telemarkskanalen». Midt-Telemark næringsutvikling ønsker å tilrettelegge for sykkelturisme langs Telemarkskanalen, men mener mer må gjøres for at sykkelproduktene skal bli synlige og selges. Næringsaktører forteller at det er lettere for dem å anbefale turer etter at nye sykkelruter, flere beskrivelser av stier, photo shoots og skilting er etablert. Avgrensningen til prosjektet er knyttet opp til å nå riktige målgrupper, planlegge og bygge stier for terrengsykling. Prosjekteier er Midt-Telemark Næringsutvikling. 24

MNTU-resultater Verdiskaping Ambisjon: Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Knytte sykling opp til frivillige organisasjoner - Etablere en stisykkelfestival Kulturell verdiskaping - Knytte sammen lokalhistorie og tradisjoner med sykkelturisme - Å tilrettelegge for ulike sykkelopplevelser - Å etablere en sykkelkultur i Telemark Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping - Tiltrekke seg flerfoldige sykkelprodukter og turister til Telemark - Kan vurdere å gjøre folkehelsearbeid til en mer fremtredende side ved sin satsing - Kan vektlegge nyskapingspotensialet som fremtrer i flerfoldige sykkelprodukter - Å bytte ut bil med sykkel - Å ha holdningskampanjer for sykling i Bø, gjerne knyttet opp mot sykkelbygdprosjektet Samlet vurdering: Sykkelprosjektet til MTNU er god på sosial verdiskaping, og har et godt blikk på det økonomiske, men trenger å jobbe mer med det miljømessige og noe mer på det kulturelle som gjør at det stedlige særpreget kommer mer fram. 25

3. Nissedal generell informasjon Prosjektet har som mål å bidra til en mer helhetlig plan for sykkel- og løypenett i Nissedal. Mye er gjort, men det mangler elementer fremdeles. Prosjektet tar sikte på å utbedre sykkelstien og koble til næring, camping og kabelferja. Prosjektet undersøker også muligheten for å knytte seg opp til Telemarksveien. Midlene skal også gå til en prosjektskisse og møtevirksomhet. 26

Nissedal - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Å skape aktivitet for lokalbefolkningen - Trygt lokalsamfunn Kulturell verdiskaping - Viktig å tilrettelegge for estetiske naturopplevelser - Fokus på folkehelse Økonomisk verdiskaping - Satse på turisme og sykling - Kan Nissedal og Drangedal gå sammen om holdningskampanjer for å få mer engasjement i lokalbefolkningen? Miljømessig verdiskaping - Trygg skolevei - Kan gi mer oppmerksomhet til det miljømessige verdiskapingspotensialet som sykling tilbyr Samlet vurdering: Nissedal har hatt godt fokus på kulturell og økonomisk verdiskaping, litt mindre på den sosiale og miljømessige verdiskapingen. 27

4. Vinje, Tinn og Hjartdal generell informasjon Dette er et samarbeidsprosjekt mellom tre kommuner som skal revidere sti- og løypeplan. Kommunene har avdekket noen felles utfordringer; kompetanse knyttet til kartlegging, felles behov for kompetanse om hvordan stier og løyper best kan systematiseres når det gjelder ansvarsforhold, vedlikehold og finansiering. De tre kommunene har overlappende ambisjoner. A. Tinn kommune skal være et spennende helårig reisemål hvor sykling har en sentral rolle. Dette gjelder både treningssykling i Helterittet og som turisme knyttet til det å sykle på Hardangervidda. B. Vinje kommune skal satse på sykkeltraseer, utbedre vandringstilbudet og få en sti- og løypeplan. C. Hjartdal kommune er inne i en planprosess som skal lede til en sti- og løypeplan. I dette planarbeidet vil en også trekke inn sykkeltilbud, noe som spesielt hyttefolk etterlyser. Midlene skal brukes på konsulentarbeid og møter. Prosjekteier er kommunene Tinn, Vinje og Hjartdal. 28

Vinje, Tinn og Hjartdal - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Se sykkeltilbud i en større sammenheng på tvers av kommunegrensene - Er det mulig å engasjere frivillige organisasjoner, hytteeiere og lokalbefolkning mer aktivt i sykkelsatsingen? - Holdningskampanjer Kulturell verdiskaping - Tilrettelegge for gode estetiske opplevelser - Kan folkehelse vektlegges i større grad? Økonomisk verdiskaping - Tilrettelegge for reiselivsaktører - Kan prosjektet finne finansiering andre steder? (grasrotandel Norsk Tipping) - Kan næringsliv engasjeres bredere i satsingen? Miljømessig verdiskaping - Finne en felles modell for organisering/ansvarsforhold med tanke på vedlikehold og tiltak - Kan man tydeligere fremme et bærekraftig miljø Samlet vurdering: Her har det vært jobbet bredt, men det miljømessige må sterkere inn i en bredere skala for å utnytte et større potensiale. 29

5. Kviteseid Seljord generell informasjon Prosjektet har som mål å utforske næringsliv, reiseliv og folkehelseperspektivet knyttet til sykling. Det vil bli brukt midler på å leie inn en person med sykkelkompetanse for å kartlegge mulige sykkelveier i kommunene. En ønsker å vurdere om sykkelveien kan markedsføres, og om sykkelstiene har tilstrekkelig kvalitet - og videre hva som eventuelt må gjøres for å øke kvaliteten. Prosjekteier er Seljord kommune. 30

Kviteseid Seljord - resultater Verdiskaping Ambisjon: Forslag til tiltak: Sosial verdiskaping - Flere ut på tur Kulturell verdiskaping - Utvikle miniguider for sykkelløypene som kan formidle historie og informasjon om lokalsamfunnet - Trekke med estetiske vurderinger i sykkelopplevelser? Økonomisk verdiskaping - Utvikle bredden i reiselivet Miljømessig verdiskaping Samlet vurdering: Prosjektet har hatt et sosialt og økonomisk fokus, men kan bli tydeligere på det miljømessige og det kulturelle, og hvordan de ulike tiltakene henger sammen i en bærekraftstrategi. 31

6. Sandøya vel generell informasjon Sykkelsatsingen har økt turisme og øyhopping mellom Brevik, Helgeroa og Langesund som mål. Det er Sandøya Vel og Sandøya Montessoriforening som har tatt initiativ til satsingen. Sandøya velforening ønsker å være caseobjekt for utvikling av øyhopping med sykkel. Gjennom satsingen ønsker de å trekke inn næringsliv og frivillighet. Øyhopping med sykkel til Sandøya vil fokusere på sykling som turisme og bærekraftig transport. Et sentralt punkt er sammenkoblingen mellom ferge og sykkel som øker sommerturismen, og som kan gi mulighet for næringsutvikling og entreprenørskap, og videre koble seg opp til Sykkelrute nr. 1. Midlene skal gå til lokal utviklingskompetanse for reiseliv knyttet opp til sykling. Det vil også være fokus på workshop og utprøving av samarbeid med ungdomsskolen. 32

Sandøya Vel - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Et levende lokalsamfunn Kulturell verdiskaping - Profilering av øya som et kulturhistorisk monument Økonomisk verdiskaping - Få frem øyas attraksjonskraft Miljømessig verdiskaping - Kobling med nasjonal sykkelsti via øyhopping Samlet vurdering: Her jobbes det godt i et bredt perspektiv, og det foreligger et godt grunnlag for å fremme en bred verdiskaping knyttet til sykkelsatsingen. 33

7. Austbygde - Atrå generell informasjon Prosjektet omhandler utvikling av området Sandven /Atrå som en videreføring av arbeidet med gang- og sykkelveg mellom Atrå og Austbygde. Forslagene dreier seg om trasévalg, butikker, badeplasser og andre severdigheter. Midlene skal gå til utarbeiding av stinett, gjennomgang av planmaterialet, kartgrunnlag og tilrettelegge for møter mellom mennesker. Feste Landskapsarkitekter er prosjektleder. 34

Austbyde - Atrå - resultater Verdiskaping Ambisjon: Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Skape mer aktivitet, møteplasser og trivsel i nærmiljøet Kulturell verdiskaping - Ønsker å formidle og bevare turområdets særpreg og kvaliteter - Utviklingen tar høyde for bevaring av naturen og diskrete inngrep. Økonomisk verdiskaping - Tiltrekke seg mer sykkelturister Miljømessig verdiskaping - Å bygge to bruer som binder grender sammen Samlet vurdering: Fokuset i prosjektet er bredt, samtidig som det er et potensial i å gå dypere inn i hver verdiskapingsform. Men potensialet for bred verdiskaping er tydelig. 35

8. Tour Of Norway: Grenland generell informasjon Utvikle sykkelruter i Grenland: Målsetningen er å utvikle sykkelruter i regionen for å fremme folkehelse, bolyst, lokal stolthet og skape nye reiselivsprodukter. De skal lage lokale sykkelruter, tilgjengelige kart og informasjon. Involvere reiselivsbedrifter, merke sykkelruter og vise frem mangfoldet i området. Videre skal de tematisere industrihistorie, Grenlands panorama, og andre attraksjoner. Prosjekteier er Visit Grenland. 36

Tour of Norway - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Samarbeid på tvers av kommunegrensene Kulturell verdiskaping - Tilrettelegge for at publikum får se fine deler av Telemark Økonomisk verdiskaping - Enighet om at det er verdifullt å satse på sykkelturisme Miljømessig verdiskaping Samlet vurdering: Prosjektet har vært godt på den sosiale og den økonomiske verdiskapingen, mens det kan jobbes mer på den miljømessige verdiskapingen for å utnytte potensialet enda mer. 37

9. Kanalrittet generell informasjon Kanalrittet vil bruke midler til å øke sin kompetanse for å optimalisere og forbedre gjennomføringen av arrangementet. Gjennom årene har antallet deltagere blitt seks-doblet. Rittets arrangører har behov for kompetanseøkning når det gjelder organisering innen teknisk gjennomføring, sikkerhet, deltakerservice, profilering og markedsføring. De sentrale arrangørene har vært med siden rittet startet, og det er i dag behov for nytenkning og nyrekruttering. Noen av tiltakene rittet ønsker er; a) en konkurrentanalyse av lignende arrangementer i inn- og utland, b) hva som gjøres rundt arrangementene, c) muligheter for å aktivisere barna, d) opplæring i sikkerhet av vegvoktere, e) samle de ni arrangørlagene for en grundig drøfting og legge fremtidig strategi. Midlene vil bli brukt på reise- og møteutgifter, dokumentasjon, og konsultasjon. Prosjekteier er Telemarkskanalrittet FLI *. * FLI er selskapsformen Forening/lag/innretning 38

Kanalrittet - resultater Verdiskaping Ambisjon Forslag til tiltak Sosial verdiskaping - Få flere til å sykle sammen Kulturell verdiskaping - Vise hvor flott det er å sykle langsmed kanalen Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping - Vise hvordan de er med på å skape et bærekraftig samfunn Samlet vurdering: Den sosiale og kulturelle verdiskapingen har vært i fokus, men mindre den økonomiske og miljømessige. Dette må det jobbes med videre for å styrke det brede verdiskapingspotensialet. 39

Noen åpne kommentarer: Det er spesielle utfordringer knyttet opp til: Få på plass langsiktig finansiering Konflikter med grunneiere Konflikt mellom turstigåere og syklister Ansvar for vedlikehold av stier og installasjoner Samarbeid på tvers av kommunegrensene Manglende overordnet felles strategi for hvordan fremstå som ett prosjekt 40

Analyse 41

Generelle vurderinger Sykkelsatsingen har generert en rekke møteplasser, og gjør at sykling i større grad er blitt satt på agendaen. Sykkelprosjektene sett under ett har totalt sett stort fokus på og bevissthet omkring turisme, og gevinsten som ligger i å trekke publikum til besøksnæringen. Undersøkelsen: Spørreundersøkelsen kom nok i tidligste laget, ettersom de fleste prosjektene er i en tidlig forprosjektfase, og delvis også i en planleggingsfase. Den egner seg derfor heller ikke som en «nullpunktsundersøkelse». Nå gir det en viss indikasjon på hvordan prosjektene jobber, eller har tenkt å jobbe, og hvordan det bidrar, eller kan bidra, til den brede verdiskapingen. Heri ligger også vurderingen av hver enkelt prosjekts potensial.

En analyse på tvers av prosjektene I neste lysbilde viser vi en tabell som sier noe om «fokuset» prosjektene har for hver av verdiskapingsformene, gitt de indikatorene prosjektene selv har deltatt i å identifisere som viktige. Analysen forsøker å gi et generelt inntrykk av hvor fokuset, samlet sett, er «høyt», «middels» eller «lavt», noe som igjen kan bidra til hva det må satses mer på framover og hvilke temaer som kan tas opp på felles nettverkssamlinger. 43

Analyse av bred verdiskaping Sykkelprosjektene Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping Indikatorer: 1 2 3 1 2 3 1 2 1 2 Sykkelløft Dalen + + - + - + 0 - - - Midt-Telemark Næringsutvikling + + + + - 0 + - - - Nissedal + 0 + + + + + + - - Vinje, Tinn og Hjartdal + - - + - - + + - - Mulighetsanalyse Kviteseid og Seljord + 0 - - - 0 + 0 - - Sandøya Vel + + + + - + + + + + Sykkelveg Austbygde- Atrå + - - + - + - + + 0 Tour of Norway + + + + - + + + 0 - Telemarksrittet + 0 0 + - 0 0 0 0 0 Sum Høy Middels Middels Høy Lav Høy Høy Høy Lav Lav Merk: + = høyt fokus; 0 = middels fokus; - = lavt fokus Indikatorer: Se neste side 44

Indikatorer for bred verdiskaping Verdiskapingsformer Indikatorer Et sett av indikatorer for bred verdiskaping ble utviklet på nettverkssamling den 29. januar 2015. Dette er indikatorer som sykkelprosjektene ønsker skal ligge til grunn for spørreundersøkelse og analytiske vurderinger. Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping 1. Møteplasser/samhandlingsarenaer 2. Dugnad/frivillighet 3. Holdningsskapende arbeid 1. Estetiske sykkelruter 2. Folkehelsearbeid 3. Stedlig identitet og særpreg 1. Turisme 2. Nyetableringer og sysselsetting 1. Infrastruktur/fysisk tilrettelegging 2. Bærekraftig lokalmiljø 45

Oppsummering VERDISKAPINGSFORM Sosial verdiskaping Kulturell verdiskaping Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping SAMLET VURDERING Samlet sett er det høyt prioritert i prosjektene å skape møteplasser og samhandlingsarenaer. Det er noe mindre fokus på dugnader/frivillig involvering og holdningsskapende arbeid. Dette er noe, derimot, som kan komme mer ut av møteplassene på sikt. Prosjektene har samlet sett sterk oppmerksomhet på det estetiske ved sykkeltiltakene. Derimot synes arbeidet med folkehelseeffekten å ha et lavere interesse, så langt. Mens innsatsen for å styrke det stedlige særpreget er stor. Det ligger her et stort potensial i å koble folkehelsearbeid inn mot sykkelsatsingen. Det er sterk fokus på den økonomiske verdiskapingen hos prosjektene, samlet sett, og mange gjør gode koblinger mot næringsliv og gründervirksomhet. Det er naturlig nok lite økonomisk verdiskaping å vise til, så langt, men med et sterkt fokus her vil man kunne forvente at dette vil komme. Noen prosjekter er gode på den miljømessige verdiskapingen, men samlet sett er dette et område som satsingen må få mer tak på, spesielt i tilknytning til tiltak som omhandler infrastruktur og fysisk tilrettelegging, men også hvordan satsingen bidrar til et bærekraftig lokalmiljø. 46

Oppsummering og veien videre

Oppsummering Den brede verdiskapingsmodellen søker å rette oppmerksomheten mot andre sider av verdiskapingen enn bare den økonomiske, slik at vi kan se samspillet mellom ulike verdiskapingspotensialene. Det er naturlig at ting tar tid og at den økonomiske verdiskapingen bygger på de andre formene. Gevinsten av økt turisme har høyt fokus, mens arbeidet med trening og transport kan løftes mer fram. Tilrettelegging av infrastruktur for turister er også fordelaktig for lokalbefolkningen. Samtidig ser vi at prosjekteierne, i sin fremtidige planlegging, i enda større grad kan trekke frem hvordan de ulike aspektene (de tre T ene trening, transport og turisme) henger sammen for å fremme en bærekraftig utvikling.

Noen forslag til veien videre Utforske hvordan sykling som transport kan gi en miljøgevinst, og dermed et bidrag til et mer bærekraftig lokalsamfunn Utforske hvordan trening kan gi en folkehelsegevinst, og dermed bidra til en mer aktiv livsstil i lokalsamfunnet Involvere lokalbefolkningen i enda større grad opp mot de tre T ene. Behov for en tydelig felles strategi for sykling i Telemark. 49

Elementer i en felles strategi Det er behov for en samlet strategi for hvordan en skal arbeide med en felles merkevarebygging av sykling i Telemark, og hvordan dette skal implementeres i praksis i de ulike prosjektene (f.eks. felles navn for satsningen, egen logo, hvordan arbeide med stedlig identitet hvor Telemark er overordnet, felles nettside, felles kart, osv.). Dette må samordnes med Telemarks nye visuelle profil. En felles strategi kan tilrettelegge for lobbyvirksomhet og nettverksbygging Synliggjøring av samarbeid kan skape større legitimitet og gjennomslagskraft politisk for sykkelprosjektene Felles markedsføring kan gjøre at prosjektene blir mer attraktive for næringslivet Et styrket samarbeid kan gi sykkel en større plass i kommunenes samfunnsplanlegging En felles strategi kan vise at Telemark samlet sett har sykkelopplevelser som passer for alle typer syklister 50

51

www.telemarksforsking.no