Diabetes og karbohydra0elling Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014
Insulin karbohydrater - balanse
Oversikt KH- telling doseveiledning i forhold Gl matens KH innhold korreksjon av dårlige bs verdier forskjellige KH- typer basaldose
Insulinplan ca. 1 IE Insulin/kg/døgn ca. 30% langtidsvirkende = 0,3-0,4 IE/kg/d ca 70% hurtigvirkende, fordelt på 4 måltider 50% av langtidsvirkende 50% av langtidsvirkende morgen f = ca. 1,5-2,5 lunsj f = ca. 1,0-1,5 middag f = ca. 1,0-1,5 kvelds f=ca. 1,5
Basaldose basaldosen ligger vanligvis på ca. 0,35 IE/kg/døgn Forhold basal/måltidsinsulin Barn 35/65 Ungdom 40/60 Voksne 50/50
Målet med insulinbehandling Stabile blodsukkerverdier 4-10 fastende: 4-7 1,5 Gme e0er målgd: < 10 Måling av blodglukose: IniGalt før og 1,5 Gme e0er målgd samt kl. 03. Insulindosene planlegges for et døgn om gangen, endres ikke med mindre blodglukose avviker 4-10 mmol/l.
Guidelines
3 levels of KH- Telling ISPAD Guidelines level 1 consistent KH- intake level 2 pa0ern management principle level 3 Insulin/KH- rago = faktor
KH- telling Bruk En Introduksjon Gl Karbohydratberegning og Karbohydrater og Insulin for å finne ut hvor mye KH det er i maten du spiser Del gram- tallet på 10, fordi 10g KH er 1 KH- Enhet eller by0e for eksempel 10g+5g+15g=30g, 30:10 = 3 KE
1 KE eller KH- by0e er 10g Karbohydrater gjør at BS sgger ca. med 1,2 4,8 mmol/l
Hvor mye? Laks, majones, salat 0+0+0=0g Biff, kryddersmør, grønne bønner, brokkoli 0+0+0+0=0g 2 skiver grovbrød, smør, syltetøy, brunost, appelsinjuice, Go morgen yoghurt 30+0+10+5+20+40=105g 2 skiver grovbrød, smør, skinke, gulost, tomatjuice, Litago yoghurt 30+0+0+0+5+15=50g
Faktor- beregning KE- Regel: når man spiser mer karbohydrater, trenger man mer insulin man kan beregne et forhold eller rago, som gjør det enklere å finne ut akkurat hvor mye insulin man trenger Gl hva man spiser Insulin/KE- rago eller bare faktor
Faktor- beregning Enten enheter insulin per 10g karbohydrater Eller Antall gram karbohydrater per 1 enhet insulin F.eks.: 2,5enh/10g = 4g/enh 1 enh/10g = 10g/enh
6 IE insulin 3 KE kl 08 BS 6 kl 9.30 BS 8
8 IE insulin 4 KE kl 08 BS 6 kl 9.30 BS 8
4 IE insulin 2 KE kl 08 BS 6 kl 9.30 BS 8
Faktor f.eks. forholdet skal allgd være det samme: 8 IE insulin 6 IE insulin 3 KE 4 IE insulin 2 KE 4 KE
Her er det allerede perfekt! BS sgger li0, dvs 1-2 postprandialt (e0er målgdet). Nå kan man beregne, hvor mye insulin man trenger Gl frokosten: 6 IE Insulin for 3 KE mat, 4 IE insulin for 2 KE mat, 8 IE Insulin for 4 KE mat: det betyr: 2 IE Insulin for hver spist KE eller KE x faktor = insulindose Faktoren er derfor 2,0
på posten: 30g 2 6 0700 6 0830 12 i morgen faktor 2,5 til frokost
Faktor eks. 2 BS = 6,0 mmol/l Man spiser frokost, for eksempel 3 KE Man se0er 6 IE Insulin 1,5 Gme e0er frokost er BS på 12,0 mmol/l Det var for lite insulin! Nå beregner man, hvor mye insulin man hadde Gl frokosten: 6 IE Insulin for 3 KE mat, det betyr 2 IE Insulin for hver spist KE Faktoren er derfor 2,0, men det var ikke nok. Neste dag prøver man med f. eks. 2,5
dagen e0erpå:: 30g 2,5 7,5 07 6 0830 8
Faktor eks. 3 BS = 6,0 mmol/l Man spiser frokost, for eksempel 3 KE Man se0er 6 IE Insulin 1,5 Gme e0er frokost er BS på 4,0 mmol/l Det var for mye insulin Nå beregner man, hvor mye insulin man hadde Gl frokosten: 6 IE Insulin for 3 KE mat, det betyr 2 IE Insulin for hver spist KE Faktoren er derfor 2,0, men det var for mye. Neste dag prøver man med f. eks. 1,5
Prøv det selv: BS = 5,7 mmol/l Man spiser frokost, for eksempel 4 KE Man se0er 7 IE Insulin 1,5 Gme e0er frokost er BS på 7,0 mmol/l Det var nok insulin! Nå beregner man, hvor mye insulin man hadde Gl frokosten: 7 IE Insulin for 4 KE mat, det betyr 1,75 IE Insulin for hver spist 1 KE Faktoren er derfor 1,75
en Gl: BS = 6,2 mmol/l Man spiser frokost, for eksempel 8 KE Man se0er 17 IE Insulin 1,5 Gme e0er frokost er BS på 7,9 mmol/l Det var nok insulin! Nå beregner man, hvor mye insulin man hadde Gl frokosten: 17 IE Insulin for 8 KE mat, det betyr 2,125 IE Insulin hvor hver spist KE Faktoren er derfor 2,1
Hva er vanlige faktorer hos barn? om morgenen: "1,0-2,5 (-4,5)" til lunsj: " " "0,5-1,5" til middagen: " "1,0-1,5" til kvelden: " "1,0-2,0" frokost lunsj middag kvelds
Dawn = dag gry mellom kl. 04 og 09 trenger man oke betydelig mer insulin enn 2,0 IE/KE
Dusk = kveldsmørket mellom kl. 17 og 20 trenger man oke også mer insulin, ca 2,0 IE/KE
men:" når BS allerede er 15?" eller bare 3? man må korrigere dosen ift bs!
Eller: Når man våkner f.eks. med et BS på kun 3 Hva gjør man da? man må korrigere!
Korreksjon-regel" For å kunne beregne korreksjonsdosen må man vite insulinsfølsomhet (IF). Insulin-følsomheten angir hvor mange mmol/l blodsukkeret senkes av 1 E insulin. 1 IE insulin senker BS med ca. 2,5" stor variasjoner, 1,8 5,4
Korreksjon regel BS [mmol/l] Korrektur [IE insulin] < 2,5-2 2,6-5 -1 5,1-7,4-7,5-10 +1 10,1-12,0 +2 12,1-14 +3
Så: Først vurderer en KH mengden i maten Så beregner en insulindosen i henhold Gl dagsgd Så korrigerer en dosen ik bs nivået Samme jobben kann pumpen gjøre automagsk
InsulinsensiGvitet Kann legges inn i insulinpumpens kalkulator Evt. Forskjellige IS for forskjellige Gdsperioder Pas. Kann også regne selv på det: Bs mål f.eks. 5 IS f.eks 3 Aktuell BS 14: 14-5 = 9, 9:3= 3 enh Insulin som korreksjon
i journalen:" 30g 2,5 7,5 07 11 +2 9,5 0830 8-2 -1 +1 +2
Vanskelig mat raske og langsomme karbohydrater er en umordring i forhold Gl insulindosering
Raske/langsome karbohydrater Hva er hva?
Jeg anbefaler ikke å gi korreksjon- insulin mellom målgder, hvis ikke veldig nødvendig Ellers blander man for mange insulin- gaver pga virkning Gl 6 Gmer
Men det fungerer bare når basaldosen stemmer måltidsdose basaldose
hvis basaldosen er for høy måltidsdose basaldose
hvis basaldosen er for lav måltidsdose basaldose
For lav basaldose hos friske: hepagsk glukoseproduksjon ca. 2,4mg/kg/min oppgll 4mg/kg/min hos småbarn hos diabetespasienter: når basaldosen er for liten: ingen supprimert hepagsk glukoseproduksjon, dermed større behov for prandialinsulin pga ufysiologisk s.c. prandial insulinapplikasjon ingen suppresjon av den hepagske glukoseproduksjonen en vesentlig del av den postprandiale bs- sggningen er pga hepagsk glukoseproduksjon
Derfor: basaldosen må stemme så godt som mulig hvordan finner man det ut: fastetest: spis frokost gi vanlig dose målgdsinsulin ikke spis Gl kl 16/17 mål BS hver Gme fra kl 12 eller ved symptomer
Fastetest eller basalrate- test nå BS sgger, er basalinsulin for lav nå BS synker, er basalinsulin for høy Samme test kan man gjøre fra middag kl16: spis middag, gi insulin som vanlig ikke spis før kl 24 mål BS hver Gme e0er kl. 18