Pasientguide. Mer informasjon. Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest. Tlf Barnepoliklinikken

Transkript

1 Mer informasjon Bøker Ragnar Hanås: Bli ekspert på din egen diabetes ISBN Ne*sider Pasientguide Diabetes type 1 hos barn Diabetesforbundet (diabetes.no) Om diabetes på HelseNorge.no Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest Tlf Barnepoliklinikken Foto Side 2 Finnmarkssykehuset. Ellers illustrasjonsfoto fra colourbox.com Original produsert: :

2 Velkommen Denne brosjyren er laget for deg som nylig har fa tt diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund og for familien. Her vil du fa ra d og hjelp til a ha ndtere hverdagen med diabetes. Det kan være mye du og familien lurer pa, og vi vil hjelpe dere til a inne svar her. Hvis dere fortsatt har spørsma l eller er usikre pa noe etter a ha lest denne brosjyren, kan dere gjerne ta kontakt med oss. Vi vil gjerne hjelpe til med a gi ra d og svare pa spørsma l. Tverrfaglig diabetesteam Ester Sylvi Nilsen Diabetessykepleier ester.nilsen@ innmarkssykehuset.no T % stilling. Mandag, tirsdag og onsdag i oddetallsuker. Tirsdag og onsdag i partallsuker. Arbeidstid Ulla Uhrskov Klinisk ernæringsfysiolog ulla.uhrskov@ innmarkssykehuset.no Ingrid Wæraas Rønning Barnelege Peter Holmquist Barnelege Avdeling kvinne/barn Hammerfest sykehus Sykehusvn Hammerfest Tlf Barnepoliklinikken 2 3

3 Årskontroller: Poliklinisk oppfølging av diabetes hos barn Systematiske a rskontroller skal utføres innen første kvartal. Alle barneavdelingene deltar i a rskontrollene som rapporteres til Barnediabetesregisteret. Ved nyoppdaget diabetes: Barneavdelingen har et strukturert opplæringsprogram og et tverrfaglig diabetesteam som besta r av barnelege, diabetessykepleier og klinisk ernæringsfysiolog som tar seg av undervisningen. Opplæring av pasient og familien blir utført av ansvarlig personell i samarbeid med diabetesteamet. Ambulerende virksomhet: Ved a rskontroll og høstkonsultasjon er det lagt opp til ambulering med diabetesteamet til Kirkenes og Alta. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til Hammerfest. Pa sommeren (mai/juni) er det konsultasjoner i Kirkenes, kun med barnelege. Barn i vestfylket blir innkalt til Hammerfest og fa r tilbud om a møte diabetesteamet. For a gi god informasjon og opplæring, lager vi et omfattende program som vi systematiserer med en punktvis plan med sjekkliste. Vi tar det viktigste først, men alt ma gjennomføres innenfor første ma ned. Pa vinteren er det konsultasjoner i Kirkenes for barn i østfylket, kun med barnelege. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til klinikk Hammerfest og fa r tilbud om a møte diabetesteamet. Man ma gi omsorg og diskutere de psykologiske aspekter ved a ha fa tt en kronisk sykdom. Innkalling: Te* oppfølging ved debut: Sekretærene ved barnepoliklinikken i Hammerfest og Kirkenes sta r for innkallingene i samarbeid med diabetessykepleier. Ma let er at alle barn blir innkalt hver 3. ma ned, slik allerede nevnt. Da kan de forvente a bli fulgt opp av samme lege. Dersom en ikke møter opp ved innkalling, kan en bli satt opp til en annen lege eller til ny tid om 3 ma neder. Vi avtaler individuelt na r den første kontrollen etter utskrivelsen skal være. Vanligvis skjer dette etter 1 2 uker, deretter har vi ma nedlige kontroller og etter hvert kontroll hver tredje ma ned. Oppfølgingen kan fordeles mellom diabetessykepleier og barnelege. Poliklinisk oppfølging Vi legger stor vekt pa a tilpasse oppfølgingen til hva familien ønsker. Hvis noen uteblir fra konsultasjon, vil vi gjerne diskturere hvorfor det skjer og hva vi kan gjøre fremover. Tverrfaglig diabetesteam: Barn/ungdom med familien følges opp poliklinisk i tverrfaglig diabetesteam i sykehus. Noen ganger er det lang avstand til sykehus, og da kan noen kontroller gjøres hos fastlegen. Fastlegen bør regelmessig holdes informert ved kopi av poliklinikknotater og epikriser dersom barna eller foreldrene ønsker det. Det sendes ogsa kopi til helsesøster eller diabetessykepleier i barnets kommune. Mål for din diabetesbehandling Hver 3. måned: Vi kaller vanligvis inn til kontroll hver 3. ma ned; sjeldnere hvis sykdommen er godt regulert og oftere hvis den er da rlig regulert. Teamet skal i samarbeid med familien tilpasse behandlingen til pasientens hverdag. HbA1c: 7% Blodsukker før mål;d: 5 mmol/l Måleverdi ved senge;d: 5 7 mmol/l Diabetessykepleier koordinerer og er sentral. Kontinuitet er viktig, og barn/ungdom bør følges av samme lege hver gang. Behandlingsteamet skal forebygge psykososiale problemer, være med a forhindre spiseforstyrrelser og hjelpe til a pa se at pasienten tar insulin riktig. Det er ikke psykolog i va rt diabetesteam, men vi samarbeider med barne- og ungdomspsykiatrien. Ved behov kan vi henvise barn/ungdom dit. HbA1c, såkalt lang dsblodsukker, er en blodprøve som viser blodsukker de siste 8 12 ukene. Man måler den andel hemoglobin som har bundet sukker l seg. HbA1c oppgis i prosent. Blodsukker måles i millimol per liter, forkortet mmol/l. 4 5

4 Mål blodsukkeret før hvert mål;d! Trening, mat og diabetes Fysisk aktivitet kan hjelpe deg a oppna ma let. Regelmessig fysisk aktivitet gjør blodsukkeret jevnere og du vil ha det bedre pa kort og lang sikt. Hypoglykemi, det vil si at blodsukkeret er mindre enn 3,5 mmol/l og at du har følingssymptomer, behandles med druesukker. Pa natten skal man gi druesukker ved noe høyere blodsukkerverdi, særlig hvis blodsukkerniva et er synkende. Gi ½ 1 tablett pr. kg kropppsvekt avhengig av hvor kraftig følingen er. (1,5 3 g. raske karbohydrater pr. kg kroppsvekt) Korrigeringsdosen: Du kan vurdere a gi ekstra insulin dersom blodsukkeret er over 8 mmol/l. Følg opp blodsukkeret etter 2 timer! Tenk pa at du kan gi korrigeringsdosen i forbindelse med at du likevel gir insulin til neste ma ltid. Ta sikte pa et blodsukker pa 5 mmol/l. Du kan bruke 0-regelen for a regne ut hvor mye ekstra insulin du skal gi: 0 dividert med den totale døgndosen insulin = hvor mye en enhet insulin senker blodsukkeret. Eksempel: Om din totale døgndose er 50 enheter (summen av langsomtvirkende insulin og alle doser hurtigvirkende insulin): 0/50=2. Dette innebærer at 1 enhet insulin senker blodsukkeret 2 mmol/l, for eksempel fra 12 mmol/l til mmol/l. Karbohydratvurdering: Insulindosen skal tilpasses hvor mye karbohydrater det er i ma ltidet og til hvilken fysisk aktivitet du skal utføre. Med hjelp av Insulin-karbohydrat-ratio kan man inne ut hvor mye insulin som behøves til en viss mengde karbohydrater. Dette tallet kan variere i løpet av dagen, framfor alt til frokosten, da man ofte behøver mer insulin til samme mengde karbohydrater. Til utregning av Insulin-karbohydrat-ratio, bruker du 500-regelen (som er en konstant): 500 dividert med total døgndose med insulin = antall gram karbohydrat 1 enhet insulin tar ha nd om. Eksempel: Døgndose pa 50 enheter insulin. 500 : 50 =. Det vil si at 1 enhet insulin tar ha nd om gram karbohydrat. Hvis du spiser 30 gram karbohydrat, trenger du da 3 enheter insulin. Eller du kan regne pa denne ma ten: Dersom du vet en matrett du bruker a spise til lunsj inneholder for eksempel 50 gram karbohydrater og at du behøver 5 enheter insulin for at blodsukkeret skal ligge pa samme verdi ved neste ma ltid, behøver du 1 enhet insulin pr. gram karbohydrat til lunsjen (= Insulin-karbohydrat-ratio 1:g). Treningen blir sikrere om man har kunnskap om og tar hensyn til: 1. Typen av trening. 2. Intensiteten i treningen, hvor lenge treningen skal pa ga og na r pa dagen treningen utføres. 3. Insulindosering og tidspunkt for insulininjeksjoner. 4. Glukoseverdien før, under og etter treningen. Spis helst et større måltid sammens med insulin: 1,5-3 timer før trening og spis helst et større ma ltid sammen med insulin etter trening. Retningslinjer ved ulike blodsukkerverdi før trening: < 5 mmol/l: Spis 15 g karbohydrat før trening 6 8 mmol/l: Bra startutgangspunkt, eventuelt spis 15 g karbohydrat før trening 9 14 mmol/l: Bra startutgangspunkt > 15 mmol/l: Teste for ketoner. Hvis det er ketoner i blodet eller i urinen, bør du ikke trene, eller du kan vente til blodsukker og ketoner har ga tt ned etter en ekstra insulindose. Det kan være behov for ekstra karbohydrater i løpet av treningen hvis den varer lengre enn 30 minutter, men det kommer an pa hvor intens treningen er. Fyll pa med karbohydrater hver halvtime og avslutt treningen med karbohydrater: 0,3-0,9 g karbohydrat/kg/time, for en som veier 70 kg blir det -30 g karbohydrat per halvtime. Yngre barn trenger mindre. Eksempel på g karbohydrater: 1 dl saft/juice/leskedrikk 1-2 dl sportdrikke 2 dl melk ½ banan 3 druesukkertabletter 2 klementiner Behov for væske i løpet av treningen: Det er viktig at du drikker før treningen. Hvis du fa r økende blodsukkerverdi i løpet av aktivitet som medfører svette, kan det være tegn pa uttørking. Drikke kan være en kombinert pa fylling av karbohydrater og væske (men leskedrikk og enkelte sportsdrikker inneholder for mye sukker og bør blandes ut). Oppskrift på egen sportdrikk gir cirka 5 g karbohydrater/dl: 1 liter vann ¾ dl (50 g) Dextopur 1 2 spiseskjeer presset sitron eller 1 2 spiseskjeer konsentrert saft 1 knivsodd salt 1 eple/pære ¼ dl rosiner. 6 7

5 «Føling» råd ved for lavt blodsukker (hypoglykemi) Høyt blodsukker (hyperglykemi) Ma l blodsukkeret hvis du har mistanke om at det er for lavt. I første omgang skal man behandle lavt blodsukker med a spise druesukker, helst sammen med drikke. Vent til effekten kommer innen cirka 15 minutter. Gjenta dosen om effekten uteblir. Behandle i andre omgang med søt drikke. (Brødskive, melk, sjokolade og annet som inneholder fett, bremser sukkeropptaket og er mindre bra som første behandling, men det innes mange ma ter a motvirke en føling, og man ma vurdere situasjonen.) Nattlige følinger: Her ma du ogsa vurdere situasjonen, men vi har noen retningslinjer: Fa r man stadig vekk følinger etter en lang dags aktivitet sa er det kanskje slik at du er ekstra følsom for insulinet større deler av natten, sukkerlageret behøves a fylles, og da er det bra a vurdere om du trenger a ta karbohydrater som ligger lenger i kroppen for a unnga a fa en ny føling. Ma let er a oppheve følinger og ikke fa dem tilbake, men uten a fa for høyt blodsukker i stedet. Kl. 22:00 blodsukker > 5 mmol/l ingen tiltak < 5 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker) Kl. 24:00 som ovenfor Kl. 03:00 blodsukker > 4,0 mmol/l ingen tiltak < 4,0 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker) Kontroller blodsukkeret ca minutter etter tiltaket Barnets vekt Økning i blodsukker Ca. 1,5 2 mmol/l Ca. 3 4 mmol/l kg 1/2 tablett 1 tablett 20 kg 1 tablett 2 tabletter 30 kg 1 1 /2 tabletter 3 tabletter 40 kg 2 tabletter 4 tabletter 50 kg 2 1 /2 tabletter 5 tabletter 60 kg 3 tabletter 6 tabletter 70 kg 3 1 /2 tabletter 7 tabletter 1 druesukkertablett = 3 g karbohydrater Tommel=ingerregel: 3 4 mmol/l økning av blodsukker krever 1 tablett per kg kroppsvekt cm streng med lytende glukose = g karbohydrater. g honning = 8g karbohydrater. 1ts honning= 4g karbohydrater. Spedbarn kan bruke glukoseampuller 300mg/ml. ml = 3g glukose Blodsukkeret ditt skal helst ligge mellom 4 og 6 mmol/l, men noen ganger kommer du til a ha høyere verdier. En høy verdi kan korrigeres med ekstra insulin, gjerne i forbindelse med at du i tillegg gir ma ltidsinsulin. Det kan være lere a rsaker til høyt blodsukker. Som oftest handler det om at du har fa tt for lite insulin i forhold til hvor mye karbohydrater du har spist. Noen ganger kan du ogsa fa høye verdier hvis du er sint, lei deg, redd eller for eksempel etter en spennende og intens fotballkamp. Det kan ogsa komme av noe vi kaller et rekylfenomen. Det vil si at kroppen reagerer for sterkt pa at du har hatt lavt blodsukker. Da pleier blodsukkeret a synke av seg selv etter noen timer uten at du behøver a korrigere med ekstra insulin. Stadig høyt blodsukker kan komme av en mer alvorlig insulinmangel. Da er det viktig a følge med pa blodsukkeret og forsøke a korrigere dette til det blir normalt igjen. Du ma ogsa teste om du har ketoner (syrer) i blodet eller i urinen. Ketoner er et tegn pa at kroppens celler ikke fa r næring, det vil si at de sulter. Ketoner og et samtidig høyt blodsukker er et tegn pa en alvorlig insulinmangel og ma behandles med insulin. Hva skal du gjøre hvis du stadig har høye blodsukkerverdier? Teste ketoner i urin eller blod for a se at du ikke har ketoner. Ta insulin. Begynn med a gi hurtigvirkende insulin, for eksempel % av det totale døgnbehovet (summen av kortvirkende samt langtidsvirkende insulin i løpet av døgnet, eventuelt basaldose pluss bolusdose hvis du har insulinpumpe). Dette kan gjentas lere ganger til blodsukkeret blir normalt igjen men fremfor alt til ketonene har forsvunnet. Kontakt ditt diabetesteam med en gang hvis du er usikker. Dra til fastlegen/sykehus for behandling hvis du har høyt blodsukker med ketoner og samtidig føler deg da rlig for eksempel at du er uvel, kaster opp eller har vondt i magen. Da kan du ha en sa kalt syreforgiftning (ketoacidose). Hvis du har insulinpumpe og samtidig høyt blodsukker med ketoner bør du: kontrollere at pumpen og slangesettet fungerer. Gi ekstra insulin med penner selv om du har insulinpumpe. Evt. Ta en telefon til diabetessykepleieren, dagtid tlf OBS: Du kan ha en syreforgiftning (ketoacidose) og samtidig normalt eller bare lett forhøyet blodsukker, dersom du går tom for kalorier. Dette kan hende ved kraftig magein luensa, hvis du ikke har kunnet spise eller har kastet opp mat og væske. Dette kan gi et normalt blodsukker og samtidig ketoner i blod eller urin! Da er det stor fare for at du fortsetter a ta for lite insulin og deretter utvikler en syreforgiftning. Kontroller alltid ketoner og blodsukker ofte hvis du føler deg uvel, kaster opp eller har vondt i magen! 8 9

6 Mat ved sykdom Produkter Mengde Dextrose 1 tablett 3 Na r du er syk og har liten appetitt, bør du spise mat som er god og lett a spise. Det kan for eksempel være: Go morgen yoghurt, SprettYoghurt med havregryn, havrefras eller mu sli, drikkeyoghurt og knekkebrød, risengrynsgrøt, ostesmørbrød, baguette, pannekaker, va ler eller is. Resorb Nestle vannerstatning fra 3 a r 1 brusetablett ml vann 3 Cola med sukker Du bør fa i deg samme mengde karbohydrater som pa en vanlig dag hvis det er mulig, for a unnga a sulte og danne ketonstoffer. Eplejuice Husholdningssaft, fortynnet 15 Det er ogsa viktig at du fa r nok væske. Drikk mye, for eksempel vann, saft med eller uten sukker, juice eller brus. Lollipop saftis 1 stk 14 Vaniljeis fra boks 0 gram 23 Go`morgen-yoghurt 1 box 44 Sprett-yoghurt 1 box 15 Risengrynsgrøt 14 Havrefras 7 Corn lakes Melk 5 Banan 1 middelstor Mariekjeks 1 stk 5 Druesukker, Dextrose, glukose i geleform kan kjøpes pa apoteket. Knekkebrød 1 skive 8 Unnga melkeprodukter og lettprodukter. Kald mat og kald drikke tolereres ofte bedre enn drikke som er varm eller har stuetemperatur, na r man har kvalme og/eller oppkast. Loff 1 skive 15 Ved infeksjon stiger insulinbehovet. Det kan være behov for a øke pa insulindosen na r du er syk, selv om du har liten appetitt. Sett alltid insulin selv om du er syk og spiser lite. Ma l ofte blodsukker na r du er syk, for at se hvordan kroppen reagerer. Har du insulinpumpe kan den stilles opp midlertidig i løpet av lere timer for deretter a justeres ned. Dårlig mage og vondt i magen? Ved buksmerter, magesmerter, diare og oppkast er det viktig a ma le ketoner, da ketoacidose/ syreforgiftning lett kan forveksles med da rlig mage. Ved diare og oppkast kan du ha behov for raske karbohydrater, for a forebygge lavt blodsukker. Det kan for eksempel være juice, smoothie, GEM med sukker, energidrikk eller sportsdrikk, husholdningssaft med sukker, Provina. Karbohydratmengder i forskjellige mat og drikke Ma l ofte blodsukker na r du er syk, for a se hvordan kroppen reagerer. Man kan forsøke a gi søtdrikk pa en teskje med 5 min. intervall over 1 time. Kaster barnet opp teskjemengden, bør man søke akutt hjelp. Hvis barnet klarer a holde pa teskjemengden, kan man etter en time øke mengden til en spiseskje hvert 5. minutt over en time. Deretter kan man forsøke a gi ristet loff med smør. Na r barnet begynner a spise igjen, kan det gis vanlig mat. Ved diare er det viktig at det gis raske karbohydrater, i form av søt drikk, da karbohydrater kan passere sa raskt at de ikke rekker a bli absorbert. 11 Karbohydrater i gram Ca. 20