Kompetanse, samarbeid og frister i barnevernstjenesten

Kompetanse, samarbeid og frister i barnevernstjenesten Orkdal kommune Mai 2010

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden februar 2010 - mai 2010. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, 18.05.2010 Frode Singstad Ansvarlig forvaltningsrevisor Anna Ølnes Prosjektmedarbeider - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 3

- KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 4

0 Sammendrag I denne forvaltningsrevisjonen har vi undersøkt om barneverntjenesten i Orkdal kommune har tilstrekkelig kompetanse, om den samarbeider med andre og om den overholder tidsfrister i barnevernloven. Barneverntjenesten er et vertskommunesamarbeid mellom Orkdal, Meldal og Agdenes kommuner, der Orkdal er vertskommune. Det innebærer at rådmannen i Orkdal har delegert ansvar etter barnevernloven for både Meldal og Agdenes. Den forvaltningsrevisjonen som oppsummeres i denne rapporten, gjelder likevel kun for Orkdal kommune. Det er utarbeidet en egen rapport som gjelder Agdenes kommune. Kompetanse Undersøkelsen gir innledningsvis et bilde av den økonomiske utviklingen i barnevernstjenesten. Barnevern er et uforutsigbart økonomisk område, og dette viser seg også i regnskapsmaterialet for Orkdal kommune. Utgiftene til barnevern er økende, og barneverntjenesten har hatt tildels store årlige merforbruk. Utviklingen i saksmengden kan tyde på et lignende resultat også i 2010. Undersøkelsen tyder på at barneverntjenesten har ansvar for mange barn i forhold til antall ansatte, og at dette medfører en hektisk arbeidshverdag for de ansatte. Flere ansatte gir uttrykk for at det er vanskelig å finne tid til alle oppgaver, og noen sier at arbeidsbelastningen er så stor at det går utover helse og familie. Samtidig viser undersøkelsen at barneverntjenesten har god og sammensatt formell kompetanse, og gode forhold for kompetanseutvikling og kompetansedeling mellom de ansatte. Revisors inntrykk er at barneverntjenesten drives forsvarlig innenfor de gitte rammene. Samarbeid med andre I Orkdal kommune har man kommet langt i å etablere gode samarbeidsrutiner mellom barnevern og skoler, barnehager, helsesøstre og andre aktuelle samarbeidspartnere. Alle rektorer og barnehagestyrere har nedfelt i lederavtalene sine at det skal etableres tverrfaglige team ved deres enhet. I disse teamene deltar i tillegg til barnevern også representanter for helsestasjon og PPT. Vi har inntrykk av at teamsamarbeidet oppleves som nyttig i arbeidet med barnevernssaker, samtidig som det bidrar til å etablere kontakt mellom de ulike faggruppene og dermed senker terskelen for å ta kontakt med barnevernet. Gjennom våre intervju med rektorer, barnehagestyrere, helsesøstre og PPT, har vi kartlagt mange sentrale samarbeidspartneres syn på barnevernet. Alle uttrykker tillitt til barneverntjenesten, og alle sier at de har lav terskel for å kontakte barnevernet for å diskutere aktuelle saker. Intervjuene tyder på at det i Orkdal i stor grad er skapt et bilde av et positivt og kontaktsøkende barnevern, som jobber aktivt for å opprette og vedlikeholde samarbeid med andre. Det er ikke etablert et like tett samarbeid med alle faginstanser, men det skyldes neppe bare forhold på barnevernets side. Det er i hovedsak to innvendinger som går igjen om samarbeidet med barnevernet: Det første er at barnevernet kan være vanskelige å få tak i. Det andre er at mange samarbeidspartnere ønsker seg flere oppdateringer på hvordan saker de er involvert i utvikler seg. Når det gjelder tilgjengeligheten, har barneverntjenesten opprettet en turnusordning med telefonvakt, slik at de som ringer til rådhuset alltid skal få svar. Når det gjelder oppdatering på utvikling i saker, er vårt inntrykk at barnevernet oppfyller lovens krav til når det skal gis tilbakemelding. Om barnevernet skal prioritere å orientere skoler, barnehager og helsesøstre om utviklingen i sakene også i andre tilfeller enn dette, er i hovedsak et spørsmål om kapasitet og ressurser. Frister Barneverntjenesten har i all hovedsak holdt barnevernlovens frister for behandling av meldinger og undersøkelser de siste årene. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 5

- KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 6

Innhold 0 SAMMENDRAG...5 1 INNLEDNING...8 1.1 Bestilling...8 1.2 Om barnevernet...8 1.3 Administrativ organisering av barneverntjenesten i Orkdal kommune... 12 2 PROBLEMSTILLING, REVISJONSKRITERIER OG METODE... 12 2.1 Avgrensning... 12 2.2 Problemstilling... 12 2.3 Avgrensning... 13 2.4 Revisjonskriterier... 13 2.5 Metode for datainnsamling og analyse... 14 3 KOMPETANSE I BARNEVERNTJENESTEN... 15 3.1 Revisjonskriterier... 15 3.2 Data... 15 3.3 Revisors vurdering... 18 4 SAMARBEID MED ANDRE... 19 4.1 Revisjonskriterier... 19 4.2 Data... 20 4.3 Revisors vurdering... 24 5 FRISTER... 25 5.1 Revisjonskriterier... 25 5.2 Data... 25 5.3 Revisors vurdering... 27 6 HØRING... 28 7 KONKLUSJON... 28 KILDER... 29 - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 7

1 Innledning 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Orkdal kommune har bestilt denne forvaltningsrevisjonen i medhold av plan for forvaltningsrevisjon for 2009. 1 Vi har i samråd med kontrollutvalget kommet fram til at vi skal sette fokus på kompetansesituasjonen ved barnevernstjenesten, samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre som jobber med barn, og barnevernstjenestens etterlevelse av tidsfrister. 1.2 Om barnevernet I dette kapitlet vil revisor gi en innledende beskrivelse av barnevernstjenestens oppgaver, ansvarsfordelingen mellom barnevernstjenesten og andre instanser på barnevernsområdet og saksgangen i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, forvaltningsansvaret for barnevernloven og ansvar for å føre tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig. Den daglige forvaltningen av barnevernet er i stor grad lagt til den kommunale barneverntjenesten. I følge barnevernloven er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter. Det kommunale barnevernets oppgaver Gjennomgang av meldinger Gjennomføre barnevernundersøkelser Iverksette frivillige hjelpetiltak i hjemmet Utarbeide tiltaksplaner for alle tiltak Fatte akuttvedtak om midlertidig plassering av barn utenfor hjemmet Saksforberedelse for fylkesnemnda/rettsinstanser Plassering og oppfølging av barn utenfor hjemmet Oppfølging av oppdragstakere Veiledning og oppfølging av fosterhjem Tilsynsansvar for fosterbarn som er plassert i Orkdal av andre kommuner Utredning og tilråding for adopsjon Generelt forebyggende arbeid 1 KU-sak 31/2009 - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 8

Andre instansers oppgaver 2 Den kommunale barnevernstjenesten deler ansvaret for barnevernet med en rekke andre instanser. Under gis en beskrivelse av noen av disse og deres oppgaver. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) Fylkesnemda for sosiale saker Statens representant i fylkene Følge opp statlig politikk og ulike nasjonale satsningsområder, herunder Opptrappingsplan psykisk helse. Ansvar for tilsyn med tjenester Klagesaksorgan Sosial- og helseavdelingen har blant annet ansvar for å gi råd om forhold som gjelder helse- og sosiale tjenester og helsetilstand til nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Råd og veileding til helsepersonell og til innbyggere i fylket. Oppvekst- og Utdanningsavdelingen har blant annet ansvar for å sørge for at statlig politikk blir gjort om til praktisk handling i barnehager, skoler, pedagogisk psykologiske tjenester og barnevernstjenester. Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (BUF Etat) 3 BUF Etat er det statlige regionale barnevernet med ansvar for å: Sørge for at det finnes plasser i barnevernsinstitusjoner gjennom etablering, drift, og inngåelse av avtaler om godkjenning av private plasser. Rekruttere og formidle fosterhjem Etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten ved plassering av barn utenfor hjemmet Sørge for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Forvaltning og drift av de seks familievernkontorene i regionen Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Midt-Norge Domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom. Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingretten og ankes videre i det ordinære domstolsapparatet. Fylkesnemnda som vedtaksorgan består av fylkesnemdledere (jurister), et utvalg av alminnelige medlemmer og et utvalg av fagkyndige. De fagkyndige oppnevnes for hvert av områdene barnevern, omsorg for rusmiddelmisbrukere og tvang overfor psykisk utviklingshemmede. Utvalgsmedlemmene blir oppnevnt av Barne- og likestillingsdepartementet. Barne- og ungdomspsykiatrisk Klinikk (BUP) Barne- og ungdomspsykiatrien i Sør-Trøndelag er organisert i sykehusenheten BUP. Klinikken er organisert i flere enheter: poliklinikker, familieenheten og ungdomsenhetene. Drive utredning og behandling av barn og unge med psykiske lidelser, samt gi hjelp til deres familier Undervisning til nytt helsepersonell i spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern til barn og unge Opplæring av pasienter og pårørende, og å drive forskning og fagutvikling innen feltet Gi råd og veiledning til ansatte i kommunene Midt- Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK-Rus) MNK-Rus får oppdrag fra, og er finansiert av, RBUP Midt-Norge er et av fire regionsentere i Norge. RBUP Midt-Norge er en del av medisinsk fakultet ved NTNU. Utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskapelig og praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen arbeid med barn og unges psykiske helse og Sosial- og helsedirektoratet. MNK-Rus skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse. Iverksette og implementere statlige satsninger på rusområdet i regionen Stimulere til utvikling av forebyggende tiltak i bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig. kommunene ved å Bidra til å øke rekrutteringen av personell i psykisk - bistå kommunene i utvikling av forebyggende helsevern for barn og unge, tiltak basert på forskningsbasert kunnskap Styrke psykisk helsearbeid i kommunene Bidra til å styrke andre fagfelt av betydning for barn og unges psykiske helse Utvikle og drive utdanning, forskning, fagutvikling og informasjonsvirksomhet i et tverrfaglig perspektiv og bidra til samarbeid mellom 1. og 2. linjen. - drive kompetanseheving blant ansatte på temaer som tidlig intervensjon og risikoutsatte barn og ungdommer Drive generell kompetanseutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten Være nasjonalt spisskompetanseområde på de yngre rusmisbrukere Helsetilsynet har fra 2010 fått det overordnede ansvaret for faglig tilsyn med barnevernstjenesten. 4 2 Kilde: "Barn og unges psykiske helse i kommunene i Sør-Trøndelag", Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mai 2008 3 Bufetat overtok fylkeskommunens oppgaver fra 1.1.2004. 4 Barnevernloven 2-3b, jf. Ot.prp.nr.69 (2008-2009) - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 9

Saksgang i barnevernet En barnevernsak starter gjerne med en melding til barneverntjenesten i den kommunen barnet oppholder seg. Meldingen kommer ofte fra familien selv, nærmiljøet, helsestasjonen, barnehagen eller skolen. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges. En undersøkelsessak skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan føre til at saken henlegges, eller at barneverntjenesten går inn med råd, veiledning og evt. hjelpetiltak for barnet og familien. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, men i særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. Hjelpetiltakene er frivillige. Barn som har vist alvorlige adferdsvansker kan tas inn på institusjon på grunnlag av samtykke fra foreldrene eller fra barnet selv dersom det er over 15 år. Dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak og dersom det for eksempel er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, vil kommunen fremme forslag til fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Barnet vil da normalt bli plassert i fosterhjem. Dersom fylkesnemnda vedtar at omsorgen skal overtas, skal fylkesnemnda også fatte vedtak om samvær. Barn som har vist alvorlige atferdsvansker kan plasseres på institusjon uten samtykke, men da kun etter vedtak fra fylkesnemnda. Barneverntjenesten har ansvar for å sette i verk fylkesnemndas vedtak. Tjenesten skal også oppnevne tilsynsfører 5 for barn i fosterhjem. Samtidig skal barneverntjenesten nøye følge utviklingen til de barn det er truffet omsorgsovertakelse for, og samtidig følge utviklingen til deres foreldre. Når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg, skal fylkesnemnda oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Barnet vil likevel ikke bli tilbakeført dersom det har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Noen ganger haster det å gi barn et omsorgstilbud utenfor hjemmet. I slike tilfeller kan den kommunale barnevernstjenesten treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet. Dersom foreldrene ikke samtykker i plasseringen, skal vedtaket snarest til fylkesnemnda for foreløpig godkjenning, og senest innen seks uker skal selve saken sendes fylkesnemnda. Figur 1 under gir oversikt over arbeidsprosessen i barnevernet. 5 En tilsynsfører skal blant annet passe på at barn i fosterhjem får den omsorgen de har krav på. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 10

Figur 1. Flytkart over arbeidsprosessen i barneverntjenesten. Kilde: Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene fra BLD 2006. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 11

1.3 Administrativ organisering av barneverntjenesten i Orkdal kommune Figur 2: Administrativt organisasjonskart for Orkdal kommune Kilde: www.orkdal.kommune.no Barnevernstjenesten ligger under enheten "Helse og mestring". Seksjonssjefen for Helse og Mestring har resultatansvar for hele enheten. Det faglige ansvaret for barnevernstjenesten forvaltes av barnevernleder. Hun forvalter også tjenestens økonomi i det daglige. Barnevernstjenesten er fra 01.01.2009 felles for Orkdal, Meldal og Agdenes kommune. Orkdal kommune er vertskommune for samarbeidet, og Agdenes og Meldal har delegert sitt ansvar etter barnevernloven til rådmannen i Orkdal. Det innebærer at barnevernleder har delegert ansvar for barnevernstjenestene også i Agdenes og Meldal. 2 Problemstilling, revisjonskriterier og metode Her følger en presentasjon av rammene for undersøkelsen: problemstillinger, avgrensning, revisjonskriterier og metode. 2.1 Avgrensning Barneverntjenestens arbeids- og ansvarsområde reguleres av Lov om barnevernstjenester. Lovmessige krav er dermed sentrale i problemstillingene, men undersøkelsen omhandler langt fra alle krav i barnevernsloven. Som hovedregel kan vi si at vi ikke vurderer det barnevernsfaglige arbeidet i kommunen, men har fokus på noen av de formelle rammene rundt dette arbeidet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ansvar for å føre tilsyn med barnevernet. Vi har vært i dialog med Fylkesmannen for å tilpasse undersøkelsen til tilsynsvirksomheten. 2.2 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen er: Yter barnevernstjenesten tjenester i henhold til lov og regelverk? - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 12

Hovedproblemstillingen konkretiseres i følgende delproblemstillinger: Delproblemstilling 1: Har barnevernstjenesten tilstrekkelig kompetanse? Delproblemstilling 2: Samarbeider barneverntjenesten med andre? Delproblemstilling 3: Overholder barnevernstjenesten tidsfrister i barnevernloven? 2.3 Avgrensning Barneverntjenestens arbeids- og ansvarsområde reguleres av Lov om barnevernstjenester. Lovmessige krav er dermed sentrale i problemstillingene, men undersøkelsen omhandler langt fra alle krav i barnevernsloven. Forvaltningsrevisjonen vurderer ikke det barnevernsfaglige arbeid i kommunen, men har fokus på de formelle rammene rundt dette arbeidet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har ansvar for å føre tilsyn med barnevernet. Vi har vært i dialog med Fylkesmannen for å tilpasse undersøkelsen til tilsynsvirksomheten. 2.4 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er krav, forventninger eller referanser som innsamlet data vurderes opp mot. Kriteriene hentes for eksempel fra lov eller politiske vedtak. Alle kriterier skal komme fra autoritative kilder. Her presenteres de aktuelle revisjonskriteriene for hver delproblemstilling. Kriterier for delproblemstilling 1: kompetanse Under denne problemstillingen vil vi innledningsvis gi en beskrivelse av organisatoriske og økonomiske forhold ved barnevernstjenesten i Orkdal kommune. For å gi et bilde av ressurs- og bemanningsmessige forhold, vil revisor innhente statistisk materiale og sammenligne Orkdal kommune med andre sammenlignbare kommuner. I barnevernloven 2-1 Kommunens oppgaver står det at kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Det står videre at personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester omhandler også krav til kunnskap. I 4 står det blant annet at kommunene skal sørge for at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter og sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet. Revisor vil i undersøkelsen foreta vurderinger av om enheten har den bemanning og kompetanse som skal til for å kunne utføre arbeidet beskrevet i lovtekst. Det som skal vurderes er: Bemanningen sett i forhold til antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Om enheten har et hensiktsmessig saksbehandlingssystem som ansatte mestrer Om enheten har tilgang til og bruker lover og forskrifter Opplæring av barnevernstjenestens personell, herunder om ansatte deltar på etterutdanning som ledelsen bestemmer, om kommunen har plan for opplæring og om kommunen har skriftlig oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har deltatt. Kriterier for delproblemstilling 2: Samarbeid med andre Barnevernlovens 3-1 til 3-3 stiller krav til forebyggende arbeid og til samarbeid med andre etater. Det sentrale målet for den forebyggende virksomheten i barnevernet er å bidra til trygge oppvekstvilkår for barn og unge, hindre problemutvikling og redusere antall omsorgsovertakelser. Barnevernets forebyggingsoppgaver er omfattende og varierte. Barnevernet har et spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette, jf. 3-1 annet ledd. I dette arbeidet er det avgjørende at barnevernet samarbeider med andre tjenester som har daglig kontakt med barn og unge. Barnevernet har plikt til å samarbeide med slike når dette kan bidra til å løse oppgaver etter barnevernloven, jf. 3-2. Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge, jf. 3-3. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 13

Revisor vil i undersøkelsen vurdere om barnevernstjenesten samarbeider med og har rutiner for å samarbeide med: Andre offentlige organer og tjenester som barnehager, skoler, helsestasjon, primærhelsetjenesten og PPT, eventuelt også politiet Frivillige organisasjoner En nærmere redegjørelse for revisjonskriteriene kommer i kap. 4. Kriterier for delproblemstilling 3: Frister Barnevernloven inneholder flere frister som barnevernstjenesten plikter å overholde. Vi vil undersøke om kommunen overholder fristen for behandling av meldinger og fristen for gjennomføring av undersøkelser. Meldinger som kommer til barnevernstjenesten skal gjennomgås innen en uke, jf barnevernloven 4-2. Undersøkelser skal gjennomføres innen tre måneder, men fristen kan i særlige tilfeller være seks måneder, jf barnevernloven 6-9. 2.5 Metode for datainnsamling og analyse Denne undersøkelse bygger delvis på gjennomgang av dokumenter og statistikk som vedrører barneverntjenesten i Orkdal kommune for årene 2004 til 2008. Dette gjelder regnskap og årsbudsjett, innhentet tallmateriale fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og KOSTRA-data. 6 Vi må her ta et generelt forbehold om at KOSTRA-tallene for 2009 er ureviderte tall. 7 Både KOSTRA-tall og tall fra Fylkesmannen er i noen grad sammenlignet med tall fra andre kommuner. I utvelgelsen av sammenlignbare kommuner har vi lagt vekt på å finne kommuner med lignende struktur som Orkdal kommune, særlig med tanke på innbyggertall og kommunestruktur. Vi har sammenlignet tall for Orkdal med tilsvarende tall for Melhus og Malvik, i tillegg til gjennomsnittet for KOSTRA-kommunegruppe 7 8 og landsgjennomsnittet 9. Samlede tall for den felles barnevernstjenesten har vi sammenlignet med Levanger og Steinkjer. Det vil alltid være forskjeller mellom de ulike kommunene som gjør at sammenligningsgrunnlaget ikke blir riktig så godt som vi kunne ha ønsket oss. Sammenligningene med andre kommuner må derfor kun sees som et veiledende utgangspunkt. Fylkesmannen understreker at også deres tallmateriale er rapporteringstall, og at disse må leses på samme måte. Undersøkelsen bygger videre på intervju med barnevernleder og alle ansatte i barneverntjenesten. I tillegg har vi intervjuet representanter for barnevernstjenestens samarbeidspartnere. Vi har intervjuet tre rektorer ved skolene, tre barnehagestyrere og tre helsesøstre i Orkdal kommune. I tillegg har vi intervjuet leder for PPT i Orkdal. Alle referat fra intervju er verifiserte av intervjuobjektene. Det er ikke foretatt intervju med brukere av barneverntjenesten. I tillegg til oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor har en prosjektmedarbeider deltatt i prosjektet, og en styringsgruppe på to personer har kvalitetssikret deler av undersøkelsen. 6 KommuneSTatRApportering, ssb.no/kostra 7 Reviderte tall for 2009 var ikke rapportert da undersøkelsen ble gjennomført. 8 Orkdal kommune er del av KOSTRA kommunegruppe 7, som består av mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. 9 Der landsgjennomsnittet brukes som sammenligningsgrunnlag, dreier det seg om et gjennomsnitt for alle landets kommuner utenom Oslo. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 14

3 Kompetanse i barneverntjenesten I dette kapittelet skal vi svare på problemstilling 1 om kompetanse i barneverntjenesten. Vi opererer her med et utvidet kompetansebegrep, og gir en oversikt over forhold vedrørende barnevernets ressurssituasjon og bemanningssituasjon, etterfulgt av informasjon om de ansattes formelle kompetanse og rammer for kompetanseutvikling, herunder tilgang til regelverk og saksbehandlingsverktøy. 3.1 Revisjonskriterier Kriteriene for denne delen av undersøkelsen er sammenligning med andre kommuner og regelverk om kompetansekrav. 3.2 Data Utviklingen i regnskapstall gir et godt bilde på utviklingen i barnevernet. Budsjett og regnskap Figur 3: Budsjett og regnskapstall 10 for barnevernstjenesten i Orkdal kommune i perioden 2005-2009 10000000 9000000 8000000 7000000 Kroner 6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 Budsjett Regnskap 0 2005 2006 2007 2008 2009 År Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 3 viser at det har vært en jevn økning i budsjetterte utgifter til barnevern i Orkdal kommune. Samtidig ser vi at det hvert år har vært regnskapsmessig merforbruk innen barnevernsområdet, og at merforbruket toppet seg i 2009. Ifølge barnevernleder har det stadige merforbruket flere årsaker. Blant dem er et stort antall akuttplasseringer. Tidligere så det ut til at 2010 skulle bli et bedre år regnskapsmessig, men i løpet av årets første måneder kom det såpass mange saker, og av dem mange ressurskrevende voldssaker, at det går mot merforbruk også i år. Andre årsaker til den økonomiske utviklingen er at den kommunale egenandelen for plassering i institusjon og fosterhjem dag er det dobbelte av hva den var for noen år siden, uten at budsjettene tar nødvendig høyde for det. Barnevernleder sier at hun også ser en utvikling som går i retning av flere tunge, ressurskrevende saker. Per i dag har mor eller far kontakt med psykiatrien i 76 % av barnevernsakene, og rusproblematikk er involvert i omtrent halvparten av dem. Barnevernleder sier at det vil få stor økonomisk betydning fremover. 10 Årlig sum av KOSTRA-funksjonene 244, 251 og 252 - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 15

Figur 4: Netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Sammenligning med andre kommuner, 2005-2009 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Orkdal Melhus Malvik Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Sør-Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 07 0 2005 2006 2007 2008 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 4 viser at Orkdal kommune over tid har brukt relativt lite ressurser per barn i barnevernet i forhold til sammenlignbare kommuner. Stillinger Per 1.1.2010 er det 8,8 årsverk ved den felles barnevernstjenesten i Orkdal kommune. 4,8 av disse lønnes av Orkdal kommune. For å gi et bilde av barneverntjenestens kapasitet, må man se på arbeidsmengden i forhold til antall årsverk. Men arbeidsmengde er en vanskelig målbar størrelse, og beror på mange forhold som ikke kan leses av noen statistikk. Barnevernssaker registreres forskjellig i ulike kommuner, og dette vanskeliggjør en statistisk sammenligning. Det er naturlig nok ekstra vanskelig å finne gode sammenligningsgrunnlag for den felles barnevernstjenesten i Orkdal. Vi tror likevel vi kan få et visst bilde av situasjonen ved å se bemanningen i forhold til antall rapporterte barn med undersøkelse eller tiltak, og måle den opp mot samme tall for andre kommuner. Figur 5 under viser utviklingen i antall barn per årsverk for barnevernet i Orkdal over noe tid. Det kan imidlertid ha begrenset interesse å se antall barn i Orkdal i forhold til de ansatte som lønnes av Orkdal, fordi barnevernkonsulentene i den felles barneverntjenesten uansett fordeler sakene jevnt seg imellom. For 2009 gir derfor figur 6 et bilde av antall barn per årsverk i dagens barnevernssamarbeid, mot et sammenligningsgrunnlag mer tilpasset barnevernssamarbeidets størrelse. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 16

Figur 5: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Orkdal kommune og sammenlignbare kommuner. 2004-2008. 50 Antall barn 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 År Orkdal Melhus Malvik Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Sør-Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 07 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 5 viser at om man ser på barna på Orkdal kommune isolert sett, er det forholdsvis mange barn per ansatt i Orkdal kommune i forhold til i sammenlignbare kommuner. Figur 6: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk for 2009 11 30 25 20 15 10 5 0 Orkdal, Meldal og Agdenes Steinkjer Levanger Gj.snitt landet Gj.snitt Sør- Trøndelag Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 6 viser at også i barnevernssamarbeidet er det flere saker per ansatt enn i sammenlignbare kommuner og fylket og landet forøvrig. Intervju med ansatte i barneverntjenesten gir inntrykk av at de har mye å gjøre, og mange ønsker seg flere årsverk i tjenesten. Flere ansatte uttrykker at dagens arbeidssituasjon er svært krevende, at den medfører stort psykisk stress og går utover både helse og familieliv. Det har vært en langtidssykemelding ved enheten, som delvis kan relateres til en krevende arbeidssituasjon. Flere barnevernkonsulenter sier at de føler at de ikke kan gi klienter, foreldre og 11 Steinkjer og Levanger kommuner har noe høyere antall barn i barnevernet enn Orkdal, Meldal og Agdenes til sammen og noenlunde lignende befolkningsmengde som Orkdal, Meldal og Agdenes til sammen. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 17

pårørende god nok oppfølging i dagens situasjon. Flere uttrykker at en annen konsekvens av tidspresset er at de tar lettere på forefallende kontoroppgaver. Samtidig uttrykker de fleste at barnevernstjenesten drives forsvarlig innenfor de tilgjengelige rammene. Kompetanseutvikling Alle ansatte i barnevernet har relevant høyere utdanning. Barneverntjenesten er i dag en tverrfaglig gruppe med barnevernspedagog, sosionom, førskolelærer og vernepleier. Det vil likevel alltid være behov for kompetanseutvikling, og barnevernloven stiller derfor krav om at personalet får opplæring som anses nødvendig for å holde kompetansen ved like. Barnevernleder sier i intervju at hun har fokus på at de ansatte skal spesialisere seg i ulike retninger. Samtidig er det et mål at minimum to skal delta på kurs sammen, for på den måten best å ivareta kunnskapen. Hun kartlegger de ansattes kompetanse gjennom medarbeidersamtaler, og planlegger kompetanseutvikling for gruppen ut fra dette. De ansatte uttrykker at de selv har stor innvirkning på hvilke kurs de vil delta på. I dag har de ansatte bred adgang til å delta på kurs. Da er det i hovedsak snakk om gratiskurs i regi av Bufetat eller andre statlige myndigheter. Det er per i dag ingen som deltar på studiepoenggivende videreutdanning. Samtidig sier alle ansatte at det innad i personalgruppen er godt miljø for å dele kompetanse, blant annet i ukentlige saksbehandlerforum. Det er fast praksis at de som har vært på kurs, deler informasjon fra kurset med resten av gruppen. De ansatte sier også at de har et godt miljø for å drøfte saker og spørre andre til råds. Tilgang til lover og forskrifter Det er av stor betydning at barnevernet har en praksis som sikrer at alle ansatte får med seg relevante endringer i regelverk. 12 I intervju kommer det fram at barnevernleder legger vekt på å informere ansatte når det kommer nytt regelverk. En av de ansatte har også særlig kompetanse på lovgivning, og deler kunnskap med de andre. I tillegg kan de ansatte delta på fylkesmannens oppdateringskurs. Fylkesmannen har også holdt interne kurs for barnevernstjenesten i Orkdal. Barnevernstjenesten har saksbehandlerforum hver tirsdag, og nytt regelverk eller nye veiledere kan være tema på disse møtene. Saksbehandlingssystem For å kunne utføre det daglige arbeidet på en forsvarlig måte, må tjenesten ha tilgang til et hensiktsmessig saksbehandlingssystem som de behersker. Barneverntjenesten har nylig gått over til nytt saksbehandlingssystem, Visma Familia, som de ansatte sier at virker lovende. I den sammenheng har alle ansatte deltatt på omfattende opplæring, og fått oppfølging i bruken. 3.3 Revisors vurdering Regnskapstall og intervju tyder på at situasjonen for barnevernet er i stadig utvikling, og at tendensen går i retning av flere, tunge saker og dermed økende behov for ressurser. Barnevern er et uforutsigbart område rent økonomisk, og det er derfor viktig at kommunen har kontinuerlig fokus på den økonomiske utviklingen, slik at de nødvendige ressurser kan stilles til rådighet for å drive et forsvarlig barnevern. Når det gjelder arbeidssituasjonen for de ansatte i barnevernstjenesten, viser intervju med barnevernskonsulentene og utvalgte KOSTRA-tall at den felles barnevernstjenesten har ansvar for mange saker i forhold til antall ansatte, og at dette fører til en hektisk arbeidshverdag. Vi registrerer særlig at flere ansatte uttrykker bekymring for at de ikke får fulgt opp barn og foresatte i den grad de gjerne skulle ha gjort. Barnevernloven gir kommunen ansvar for å sikre at barnevernstjenestens personell får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling. 13 Vårt inntrykk er at barnevernleder skjøtter dette ansvaret på en god 12 Forskrift om internkontroll 4 - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 18

og forsvarlig måte. De ansatte uttrykker seg svært positivt om det faglige miljøet i gruppen, og vi har inntrykk av at kompetanseutviklingen ivaretas godt både gjennom kursing og gjennom daglig samarbeid. Barnevernloven gir også kommunen ansvar for å sikre at ansatte har tilgang til oppdatert regelverk. 14 Vårt inntrykk er at barnevernleder sikrer også dette, blant annet gjennom ukentlige møter og eksterne kurs. 4 Samarbeid med andre I dette kapittelet skal vi svare på problemstilling to om samarbeid med andre offentlige tjenester og frivillige organisasjoner, som et ledd i det forebyggende arbeidet. I et rundskriv fra 2007 heter det at "forebygging er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre - først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv". 15 Forebygging innbefatter alt fra det som gjøres for å skape gode og trygge lokalsamfunn til innsats som spesielt retter seg mot å begrense, stanse eller snu en negativ utvikling. En viktig del av det forebyggende arbeidet er samarbeid mellom barneverntjenesten og andre som jobber med barn og unge. I det siste har det vært særlig fokus på samarbeidet med tanke på de yngste barna. På landsbasis viser en undersøkelse fra 2006 at av 100 meldinger til barnevernet, kommer bare 3 fra barnehagene, og 6 fra helsestasjonene. 16 Veilederen "Til barnets beste" fra Barne- og likestillingsdepartementet handler om samarbeid mellom barnevern og barnehage. Der fremgår det blant annet at et tverrfaglig team ved barnehagen kan være et viktig samarbeidstiltak og en arena for å kunne gjennomføre en helhetlig vurdering av et barns behov og omsorgssituasjon. Videre inneholder veilederen noen avklaringer om taushetspliktens betydning for samarbeidet. Den anbefaler å etablere mulighet for å drøfte saker anonymt, blant annet når de ansatte i barnehagen trenger: - råd om hvordan de best skal ta opp sin bekymring med foreldrene - hjelp til å konkretisere en bekymring eller utformingen av innholdet i en melding - hjelp til å avklare om foreldrene bør eller ikke bør kjenne til meldingen før den sendes - informasjon om hva barneverntjenesten kan bidra med, og hvordan arbeidsprosessen er fra en melding 4.1 Revisjonskriterier For å understreke at kommunen har et totalansvar for å sikre alle barn trygge og gode oppvekstvilkår, gir barnevernloven kommunestyret det overordnede ansvaret for å "følge nøye med i de forhold barn lever under" og "finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer". I rundskriv Q-16/2007 heter det at den forebyggende virksomheten må forankres på øverste politiske og administrative nivå, og at kommunene må ha en helhetlig tilnærming for det forebyggende virksomheten. En viktig del av dette er å sikre at den kommunale barnevernstjenesten samarbeider godt med andre som jobber tett på barn og unge i kommunen. Barnevernloven 3-2. "Samarbeid med andre deler av forvaltningen." Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. 13 Barnevernloven 2-1 og forskrift om internkontroll 4 14 Forskrift om internkontroll 4 15 Rundskriv Q-16/2007 16 Kilde: Barnevernets utviklingssenter - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 19

For å sikre et godt samarbeid er det viktig at det etableres systemer og strukturer som synliggjør hvordan samarbeidet skal foregå. Et godt samarbeid forutsetter også at de som jobber med barn og unge har tilstrekkelig kunnskap om plikten og adgangen til å videreformidle opplysninger til barnevernet. 17 Ansatte i barnehager, skoler og på helsestasjoner har alle plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, og melde fra til barnevernet om de mistenker at barn er utsatt for omsorgssvikt. 18 En erfaring fra tidligere forvaltningsrevisjoner innen barnevernsområdet er at andre som jobber tett på barn i kommunen og som sender bekymringsmelding til barnevernet, savner å få tilbakemelding fra barnevernstjenesten om utviklingen i saken. Barnevernet har plikt til å gi slik tilbakemelding i visse tilfeller, jf. barnevernloven 6-7 a. I praksis innebærer dette at barnevernet skal bekrefte at de har mottatt bekymringsmeldingen, og gi tilbakemelding når eventuell undersøkelse er gjennomført. Denne tilbakemeldingen skal inneholde informasjon om hvorvidt saken er henlagt eller om den følges opp av barnevernet. Revisor vil undersøke om denne plikten etterleves av barnevernstjenesten. I avtalen mellom Orkdal, Agdenes og Meldal om felles barnevernstjeneste heter det at barneverntjenesten "skal delta regelmessig i tverrfaglige team etter behov." I tillegg til samarbeid med andre kommunale instanser, er det viktig at barnevernstjenesten samarbeider med frivillige organisasjoner og andre positive krefter i lokalsamfunnet. 3-3. "Samarbeid med frivillige organisasjoner." Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at kommunen utnytter de ressursene som kan finnes i frivillige organisasjoner i kommunen. Lovteksten setter ikke opp en plikt til å samarbeide med frivillige organisasjoner, i motsetning til hva den gjør for samarbeidet med andre kommunale instanser. 4.2 Data Her følger resultatet fra intervju med ansatte ved barnevernstjenesten og intervju med aktuelle samarbeidspartnere. Generelt om samarbeid i det forebyggende arbeidet Intervjuene tyder på at den felles barneverntjenesten generelt er i en positiv utvikling når det gjelder forebyggende arbeid. Barnevernkonsulentene sier at barnevernleder har fokus på at forebyggende arbeid og samarbeid med andre skal prioriteres, på tross av stor saksmengde. Flere peker på at godt forebyggende arbeid kan forhindre saker i å utvikle seg og komme tilbake som tunge, ressurskrevende ungdomssaker, og at prioriteringen sånn sett vil lønne seg over tid. Flere barnevernkonsulenter sier at de er sikre på at barneverntjenesten har avverget saker ved å komme tidlig inn og gi samarbeidspartnerne råd om hvordan sakene skulle håndteres. Alle de ansatte uttrykker at barneverntjenesten de siste årene har hatt en positiv utvikling i retning av mer kontakt med andre som jobber med barn i kommunen. Barnevernleder bruker mye tid på å skape relasjoner og informere om barnevernets arbeid, og flere av konsulentene tror at dette er en viktig årsak til at samarbeidet fungerer stadig bedre. Noen peker på at de har avverget flere alvorlige saker fordi de har fått komme tidlig inn og gi råd om hvordan samarbeidspartnere skulle behandle saken. De ansatte sier at de i hovedsak samarbeider godt med de aller fleste i Orkdal kommune. Flere trekker frem Kultur og fritid som en god samarbeidspartner. Barnevernet samarbeider med Kultur og fritid i forbindelse med Sommerorkdal og Vinterorkdal, og i ulike fora, som "Offentlig samhandling". 19 17 Rundskriv Q-16/2007 18 Jf. barnevernloven 6-4 andre ledd og barnehageloven 22, opplæringslova 15-3 og helsepersonelloven 33. 19 "Offentlig samhandling" er et samarbeidsorgan med representanter for ulike enheter innen helse- og oppvekstsektorene og politiet. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 20

Når det gjelder tjenester som barnevernstjenesten ikke har utviklet et fullgodt samarbeid med, trekker flere frem ettervern og fastleger. Disse oppleves som litt utilgjengelige og vanskelige å få til et samarbeid med. En gjennomgang av praksis for samarbeid med andre utvalgte tjenester følger under. Skole De ansatte i barnevernet uttrykker at de over tid har hatt en utstrakt samarbeid med skolene både i konkrete saker og i det forebyggende arbeidet. Inntrykket fra intervju med rektorene er at erfaringene fra samarbeidet med barnevernet varierer noe. Alle rektorene sier at samarbeidet fungerer veldig bra i en del saker, men flere peker på at dette varierer fra sak til sak - og mellom ulike barnevernkonsulenter. Særlig en rektor uttrykker at forskjellen mellom de ulike barnevernkonsulentenes kompetanse er så stor at han gjør seg bevisst hvilken konsulent han kontakter ved behov. I konkrete saker samarbeider skolene og barnevernet i ansvarsgrupper, som består av barnevernkonsulenter, skolens representant, foreldre og av og til elevene selv. I disse gruppene ligger fokus på skolearbeidet og hvordan hjemmet kan tilrettelegge for dette. Alle rektorene sier at de har en lav terskel for å kontakte barnevernet, og at de selv opplever barnevernet som tilgjengelige. De sier at de får tilbakemelding når melding mottas og når undersøkelse iverksettes og lukkes. Derimot ser noen det som en mangel at de får lite oppdatering på saker som allerede er opprettet, eller tilbakemelding hvis de melder i en allerede opprettet sak. Videre sier noen at det kan være lange perioder der de ikke vet hva som skjer, som når saken ligger i samspillet mellom barnevernet og andre instanser. Noen peker på taushetsplikten som et hinder for tettere samarbeid. Andre uttrykker at de klarer å holde seg tilstrekkelig oppdatert gjennom den løpende kontakten. En av rektorene sier at hans personlige kontakt med barnevernet er mindre enn før på grunn av stor utskifting i personalet. Flere av rektorene uttrykker at de gjerne skulle ha vært mer involvert underveis i sakene, og særlig få ta større del i de vurderingene som gjøres om hvilke tiltak som skal settes inn. I dag har alle rektorer i Orkdal kommune nedfelt i lederavtalene sine at de skal ha tverrfaglige team. Teamene består av rektor, en kontaktperson fra barnevernet, PPT, helsesøster og psykisk helse. Det er rektor som innkaller teamet ved behov. I disse team-møtene kan skolen ta opp saker som de vil drøfte med de andre fagpersonene, enten anonymt eller med samtykke til å bruke navn. Det gir barnevernet en mulighet til selv å være med å definere problemer og gi råd om når barnevernet formelt bør involveres i saken. Ifølge barnevernkonsulentene har det vært litt blandede erfaringer med å opprette tverrfaglige team i skolene i Orkdal. Noen skoler har vært veldig ivrige, men andre har ikke sett behovet for forumet i samme grad. Flere nevner at særlig én skole sjelden innkaller til møte, og at samarbeidet med den skolen fungerer dårlig. Barnevernkonsulentene opplever at skolen helst vil ha kontrollen i sakene selv, og først kontakte barnevernet når de etter egen vurdering mener at det er behov for å sette inn tiltak. Alle rektorene uttrykker at de tverrfaglige teamene fungerer godt og etter intensjonen. Intervjuene tyder på at de benytter teamene i varierende grad, og at de har noe ulik terskel for å innkalle til team-møter. Noe av hensikten med teamene er også å skape relasjoner mellom kontaktpersoner og andre fagpersoner, og dermed bidra til å senke terskelen for å ta kontakt med barnevernet. Barnevernkonsulentene sier at teamene i stor grad fungerer på denne måten, og at terskelen for å ta kontakt med barnevernet har blitt lavere etter at team-samarbeidet startet. Som nevnt over sier også rektorene at de har lav terskel for å kontakte barnevernet. Alle rektorene sier også at de har tillit til barnevernstjenesten, men en rektor nevner spesielt at han ser at noen foreldre får for dårlig oppfølging. Det gjelder særlig saker som har vært i barnevernssystemet i flere år, og der foreldre ikke mister omsorgen men har stort behov for oppfølging. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 21

Barnehage Barnehagestyrerne har i likhet med rektorene nedfelt i lederavtalene sine at de skal ha tverrfaglig team. Intervjuene med barnevernet tyder på at barnehagene har noe hyppigere møtefrekvens enn skolene, og at de bruker teamene mer aktivt. Intervju med styrerne bekrefter langt på vei dette. Alle styrerne sier at de i dag har jevnlige møter i tverrfaglig team. Utbyttet av møtene oppleves imidlertid forskjellig. En styrer opplever taushetsplikten som et hinder for å kunne diskutere konkrete saker. Hennes oppfatning er at barnevernet ikke vil drøfte saker anonymt, samtidig som hun vil unngå å kreve samtykke fra foreldre i slike tilfeller. Flere barnehager bruker barnevernet i mange andre sammenhenger der deres kompetanse er verdifull, som til å informere på foreldremøter eller planleggingsdager. Alle barnehagestyrerne sier at de i hovedsak samarbeider godt også i arbeidet med konkrete saker. Flere sier at samarbeidet har bedret seg vesentlig de siste årene. Alle styrerne sier at de kontakter barnevernet ved behov, og at de ikke opplever noen terskel for å ta kontakt. Flere uttrykker at de har knyttet gode kontakter til barnevernet gjennom ulike fora, styrernettverk, informasjonsarbeid og samarbeid generelt, og at dette bidrar til å senke terskelen for å ta kontakt. En styrer sier at hun flere ganger har opplevd at barnevernet er involvert i saker som angår barn ved hennes barnehage, uten at hun har fått beskjed om det. Styreren ser det som en svakhet ved samarbeidet. Når det gjelder barnevernets tilgjengelighet, har styrerne veldig forskjellige oppfatninger og erfaringer. Noen opplever at de alltid får kontakt med barnevernet, mens andre har erfaringer med å prøve forgjeves i mange dager uten å få kontakt. Alle styrerne sier at de i dag får jevnlige tilbakemeldinger på utvikling i sakene. Flere påpeker også her at det har vært en stor forbedring de seneste årene. Likevel er det flere som opplever at det kan gå lang tid fra en sak opprettes til de kan se noe konkret handling. Alle styrerne uttrykker tillit til barnevernet. Helsesøstre Ifølge de ansatte ved barnevernstjenesten har samarbeidet med helsesøstrene tidligere vært mangelfullt, men bedret seg vesentlig i det siste. Noen sier at helsesøstrene i dag er flinke til å ta kontakt for uformelle drøftelser eller for å melde bekymring, og at de bruker barnevernet aktivt som samarbeidspartner i arbeidet sitt. Flere sier likevel at de fremdeles opplever at helsesøstrene har en for høy terskel for å ta kontakt med barnevernet. Videre sier noen at når helsesøstrene først tar kontakt, er de veldig vage og upresise. Dermed blir det vanskelig for barnevernet å bidra til noen løsning. Intervju med helsesøstrene tyder også på at samarbeidet med barnevernet er varierende. Alle helsesøstrene sier at de ønsker seg flere tilbakemeldinger om hvordan sakene utvikler seg. Noen mener at dette har bedret seg i det siste. Mens andre sier at det i perioder har vært bra, men at det nå er lite tilfredsstillende. Helsesøstrene sier også at dette er personavhengig - avhengig av hvilken barnevernkonsulent som har ansvar for saken. Inntrykket er at noen barnevernkonsulenter er flinke til å gi tilbakemeldinger og holde kontinuerlig kontakt, mens andre holder kortene tettere til brystet. Flere helsesøstre sier også at de blir for lite involvert i de vurderingene barnevernet gjør. Helsesøstrene sitter nært på barna og familiene, og de mener derfor at de bør være en naturlig samarbeidspartner for barnevernet i større grad enn de er i praksis. Helsesøstrene og barnevernet samarbeider blant annet gjennom Familiesenteret. Foreldre som henvises til Familiesenteret kan komme i kontakt med barnevernsansatte på en langt mindre skummel måte enn ved å kontakte barnevernet direkte. Både barnevernskonsulentene og helsesøstrene mener at det bidrar til en ufarliggjøring av barnevernet. Samtidig tyder intervju på at Familiesenteret bidrar til bedre kontakt og samarbeid mellom ppt, helsesøstre og barnevern. Noen helsesøstre sier likevel at Familiesenteret kunne vært videreutviklet. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 22

Flere av helsesøstrene uttrykker at de kunne ha tenkt seg noen faste samarbeidsmøter mellom bare helsesøstrene og barnevernstjenesten, der de kunne ha drøftet aktuelle saker. Inntrykket fra intervju er at flere av helsesøstrene har et ønske om å drøfte noen saker som de vet at barnevernstjenesten er involvert i, men at de ikke finner fora for det i dag. Helsesøstrene har ulike oppfatninger av barnevernets tilgjengelighet. En helsesøster sier at barnevernet kan være så vanskelig å få tak i at desperate foreldre kan bli gående uten støtte til det utvikler seg akuttsituasjoner. Andre igjen mener tilgjengeligheten er god. Alle helsesøstrene sier at de har en lav terskel for å kontakte barnevernet og alle helsesøstrene uttrykker tillit til barnevernstjenesten. PPT Barnevernet uttrykker at samarbeidet med PPT er godt både i enkeltsaker og ellers. PPT er, som helsesøstrene, representert på Familiesenter og i tverrfaglige team i skoler og i barnehagene. PP-leder sier at samarbeidet med barnevernet har blitt mye bedre i løpet av den siste tiden. Før opplevde PPT at taushetsplikten var et stort hinder for samarbeidet, men i dag oppleves barnevernet som positive til samarbeid. PP-leder peker likevel på noen områder som har forbedringspotensial: Samarbeidet kan fremdeles oppleves som personavhengig, slik at det ikke alltid er like lett å forstå de vurderingene barnevernskonsulentene gjør. Samtidig sier hun at barnevernet har gjort en innsats for å informere om hvordan de jobber og hvilke hensyn de må ta i sin jobb, og at dette bidrar til større forståelse for barnevernets arbeid og vurderinger. Videre sier PP-leder at de får lite oppdateringer om utvikling i saker, men at det hos dem er god kultur for å ringe og spørre, og at de sikrer seg oppdatering på den måten. Ifølge PP-leder opplever ingen av de ansatte i PPT noen terskel for å ta kontakt med barnevernet. Derimot har også PPT opplevd barnevernet som lite tilgjengelige. Politi De ansatte i barneverntjenesten sier at de har et godt og utstrakt samarbeid med politi både i enkeltsaker og i ulike forum. Politiet kontakter barnevernet i alle saker der små barn er involvert. Vi har ikke lyktes i å komme i kontakt med Lensmannen i Orkdal og Agdenes for å høre deres syn på samarbeidet. Frivillige organisasjoner Barnevernstjenesten bruker innimellom aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner i arbeidet sitt. Det kan være sommertilbud, kurs eller lignende, blant annet i regi av Røde kors. Barnevernleder sier at barnevernet ikke har noe formelt samarbeid med frivillige organisasjoner. Blant annet er taushetsplikten til hinder for dette. Barnevernet har ikke mottatt noen bekymringsmeldinger fra frivillige organisasjoner. Nærmere om tilbakemelding på utvikling i sakene Barneverntjenesten plikter å gi tilbakemelding til melder i visse tilfeller. Ifølge de ansatte barnevernet gir de tilbakemelding når melding er mottatt, når de går til undersøkelse og når undersøkelsen er gjennomført og går til henleggelse eller tiltak. Hvis undersøkelsen av ulike årsaker blir liggende, for eksempel i påvente av bistand fra politiet, prøver barneverntjenesten å gi beskjed om dette per telefon. Barneverntjenesten har hatt praksis for å gi slike tilbakemeldinger lenge, men jobber fremdeles for å bli enda flinkere. Gjennomgangen av intervju med de ulike faginstansene bekrefter langt på vei at barnevernet gir tilbakemeldinger i disse tilfellene. Samtidig tilsier intervjuene at mange ønsker seg langt flere og hyppigere oppdateringer på hvordan saker utvikler seg. - KOMPETANSE, SAMARBEID OG FRISTER I BARNEVERNSTJENESTEN - 23