Bolga Velforening Postboks 108 6520 Frei 14.03.2014

Bolga Velforening Postboks 108 6520 Frei 14.03.2014 Miljødirektoratet. E-post: post@miljodir.no Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim!!! "##$%&%'&!()%*$!+&%,)-&./.*!#/%!0%$.0-)*-$1!,)-!2-$.3&,)''!45&.6/../.*! 789!$6:&%/.*!;<'=>$!?@ABCDBBE@F!! Utviklingen av industriområdet på Husøya har vært en besværlig sak helt siden pukkverket fikk de første tillatelsene til etablering i 1992. Miljøverndepartementet åpnet i sin tid for etablering av virksomheten på Husøya. Pukkverksaktivitetene var nøye regulert både med hensyn til egen reguleringsplan, og plan for terrassering og revegetering av området. Slik ville området bli mest mulig skånsomt behandlet av hensyn til det fremtidige naturreservatet Fugløya. Detaljene rundt dette finnes vedlagt. 1 Etterhvert utviklet det seg en betydelig utakt mellom utvikling av det som nå skal være industriområdet og det som er naturreservat Fugløya. Utakten ble etter hvert såpass betydelig, at Velforeningen i desember 2011 ba Miljøverndepartementet utdype hva meningen med deres uttalelse av 31.03.1992 egentlig var. Vi fikk svar 10. januar 2012. I departementets formuleringer lå en klar anmodning om at de aktuelle arealer inntil det nå vernede naturreservatet ble disponert på en måte som tok mest mulig hensyn til verneområdet. 2 I dag så er to av kommunens mest miljøbelastende bedrifter er nå etablert så nært naturreservatet Fugløya som det er mulig å komme. En av bedriftene det her er snakk om er Veidekke Industri AS sitt asfaltverk. Denne er regulert etter forurensningsforskriften kapittel 24. Velforeningen vil legge vekt på 24-3 avstand til asfaltverk, og stille spørsmål om det å bryte minsteavstand til naturreservater er å opptre skånsomt? 1 2 Brev fra Miljøverndepartementet godkjenning av Freikommunes arealdel 31.3.1992 Frei kommune- tolking av Miljøverndepartementets brev av 31.3.1992 vedrørende godkjenning av kommunens arealdel 1

Så kommer vi til bedriften som dette planprogrammet skal omhandle: Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall fra offshore industrien. Prosessbeskrivelsen som ligger, ved har flere likhetstrekk med asfaltverket, og skulle derfor ha vært regulert minst like strengt som kravene vi finner i forurensningsforskriften kapittel 24 forurensninger fra asfaltverk. Velforeningen har tidligere tatt opp luktproblem fra begge disse bedriftene med Miljødirektoratet, sist i brev av 09.10.2013. Det vises i pkt. 3.2 til at ny plan for området er ute til høring. Dette er ikke riktig! Det vi i midlertid kan si etter møtet i Kristiansund kommune 16.01.2014, er at beboerne på Husøya og deler av Bolga er i ferd med å bli påtvunget en veiløsning som vil belaste boområdet med over 3200 passeringer pr døgn. Veien skal legges mellom strandlinjen og boligene. Dette vil fullstendig ødelegge livskvaliteten for de berørte familiene. Hensynet til naturreservatet blir ikke ivaretatt. Hensynet til gyteområdet som er viktig for naturreservatet, er også denne gangen utelatt fra saksbehandlingen. Bolgleira vil mest sannsynlig være ubrukelig for nærmiljøet, grunnet luktproblemer, støy og kommende skipstrafikk som kan knyttes til flere av virksomhetene på Husøya. Det som synes å være en rapport som skal beskrive totalbelastingen på naturverdiene i området, er en utredning som kun vurderer belastning på naturverdiene fra bedriftene som kun er etablert lokalt på Husøya. Om man skal få er riktig bilde av belastningene på naturverdiene, så må den totale summen av alle miljøbelastningene som påvirker området Bolgsvaet vurderes. Naturverdiene er helt avhengige at omgivelsene har en forsvarlig økologisk standard og ikke utsettes for ytterligere belastning. Under listes noen av de mest kjente tiltakene som vil ha en belastende faktor på miljøet: Vestbase, med stor aktivitet og rundt 3000 skipsanløp per år. Mekvik Maskin AS- pukkverk Veidekke Industri AS- asfaltverk. Franzefoss Gjenvinning AS- behandlingsanlegg for farlig avfall. Avinors utslipp av PFOS. Logistikk og baseservice AS- håndtering av avfall på det gamle Retura-løyvet. Vartdal Gjenvinning AS- håndtering av de fleste typer avfall. Hendelser ved industrietableringene blir ikke rapportert. 2

Avrenning fra gamle industrisynder ved Sødalen Industriområde. Dette er kun en liten del av det totale forurensningsbildet. Det skulle også være på sin plass å få redegjort for cocktail effekten som nye og gamle industriutslipp vil kunne gi i forhold til folkehelseproblematikk? Andre planer i området I øyeblikket er det også flere plansaker knyttet til Bolgsvaområdet som enten er under utarbeidelse, eller er under forberedelse i en eller annen form. Her kan nevnes: - Deponi for Franzefoss Gjenvinning AS - Utvidelse av Husøya Nord for ytterligere utvidelse av Veidekke Industri AS og Franzefoss Gjenvinning AS sine anlegg. - Planarbeid for vei og dypvannskai på Husøya Nord for samme tiltak. - Utfylling i forbindelse med større havnearealer ved Vikanholmen Vest ved Vestbase. - Ytterligere arealer er også oppkjøpt og vil måtte sees i sammenheng med plan for Franzefoss sin plan for deponi ved Daumannshaugen. Det er naturlig å anta at på området vest for Franzefoss, så vil det bli etablert mer industri av samme type som det vi ser i området i dag. Velforeningen ser ikke at hensynet til Best Available Techniques (senere kalt BAT) noensinne har vært forsøkt ivaretatt. Ref. Miljøinformasjonsloven 9. Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet, og miljøverndepartementets retningslinjer i brev av 31.3.1992. Om man skal ivareta hensynet til BAT nå, må Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall, Veidekke Industri AS sitt asfaltverk og Vartdal Gjenvinning A/S sine etableringer flyttes til en mer egnet lokasjon, der de ikke belaster viktige naturverdier, gyteområde, bomiljø og omgivelser. I følge innholdet i Miljøinformasjonsloven 9, skulle man tro at kunnskap om, og konsekvens av egen virksomhet burde ha vært sett i sammenheng med naturmangfoldloven 12. I en slik sammenheng burde bedriften selv kunne vurdere hensynet til sårbare naturverdier, selv om forurensningsmyndigheten har gitt en tillatelse. Norge ratifiserte Århuskonvensjonen 25 juni 1998. Her lyder som følger; Fortalen og artikkel 1 fastsetter målsettingen og begrunnelsen for konvensjonen, som bl.a. er å bidra til å beskytte ethvert menneske blant nålevende og framtidige generasjoners rett til å leve i et miljø som er forenlig med vedkommendes helse og velbefinnende. Velforeningen kan i denne sammenhengen ikke se at Århuskonvensjonens intensjon er nådd hos oss. Dette fordi all bebyggelse i utgangspunktet ble etablert lenge før industrien, i landlige omgivelser og at beboerne har en felles interesse i rein luft, reint vann og rein grunn. Dette er utgangspunktet for at vi som bor i Bolga faktisk valgte å slå oss ned her. 3

Om planprogrammet: 3.1 Alle dokumenter knyttet til båndleggingen av Fugløya ble tatt ut av regulerinsplanen det her vises til. Hensynet til naturverdiene har senere ikke blitt ivaretatt på noe som helst måte, verken i reguleringsplanen eller i senere byggesaksbehandling. 3.2. Planen som det vises til i dette punktet er ikke ute til høring. Dokumenter knyttet til belastning på naturverdiene er ikke å finne samlet og på en enkel måte. Dokumentene som skal gi et bilde av belastingen på naturverdiene omhandler kun belastning fra etableringene på Husøya, og omhandler ikke total miljøbelasting på resipienten Bolgsvaet. Planen har vært til behandling i plan- og bygningsrådet, men er ikke lagt ut til høring. Til denne planen skal det også finnes en vurdering av belastningen på naturverdiene. I og med at sakspapirene til møtet i plan- og bygningsrådet var svært omfattende, og utgjorde noe rundt 1000 A4 sider. I tillegg til at hele dokumentet har et uhåndterlig format, har velforeningen et dårlig utgangspunkt for å kunne si noe om dette forslaget til reguleringsplan. Velforeningen mener at måten dette er gjort på strider med retningslinjene i veilederen for naturmangfoldloven. Området Bolgsvaet inneholder naturverdier som: - Naturreservat Fugløya. - Gyteplass i tilknytning til naturreservatet. - Grunnområdet sør for naturreservatet. - Bolgleira. - Området Valholmen og Fugløya som er viktig avlastningsområde for sjøfugl. 4 Nødvendige tillatelser og tiltak. Velforeningen mener at Miljøinformasjonsloven har et viktig poeng i denne saken. Særlig er lovens 9 viktig og setter helt klare krav til bedriftene. Miljøinformasjonsloven 9. Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet Enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3 eller 4, plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Ved etableringen Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall fra offshore industrien, kunne Franzefoss Gjenvinning AS sin representant Astrid Drage på folkemøte i bygdas forsamlingshus, fortelle at behandlingsanleggets prosses var lukket og ikke hadde noe utslipp til luft. Astrid Drage unnlot selv å svare på om hun kunne tenke seg å ha tilsvarende anlegg i eget nærområde. Hvorfor Drage unnlot å svare, skjønner beboerne i Bolga utmerket godt nå. 4

Vi opplever nå et betydelig luktproblem som stammer fra bedriften. Problemet er så omfattende at vi til slutt så oss tvunget til å klage på dette. Klagen resulterte i en rapport, som kommer tilsendt etter at høringen for dette planprogram er lagt ut til offentlig ettersyn. Etter et nettsøk og kontakt med andre som har fått Franzefoss Gjenvinning AS til nabo, finner vi at luktproblematikk ikke er en ukjent problemstilling. I denne framgangsmåten ligger det at bedriften ikke kjenner, eller velger å overse konsekvensene av miljøbelastning og helsebelastning virksomheten genererer. Da er det vel også slik at bedriften ikke oppfyller plikten som ligger i Miljøinformasjonsloven 9. Ved tilsvarende møte angående etableringen av astfaltverket på Husøya, ble det også fra Veidekke Industri AS sin representant lovet luktfri lagring av råvarer og luktfri produksjon. Velforeningen vil i denne forbindelse bemerke at Miljøinformasjonsloven var trådt i kraft før begge disse etableringene var gjennomført og tillatelser gitt. Det er oppsiktsvekkende at Franzefoss Gjenvinning AS som har tatt mål av seg til å være en miljøbedrift med grønne hensikter, ikke har greid å finne fram til forskrifter og dokumenter som gjelder for området. Velforeningen kan ikke finne at forvaltningsplan og verneforskriften som gjelder for naturreservat Fugløya er listet. Spesielt er verneforskriftens 3 viktig. Dette er med å underbygge velforeningens påstand om at bedriften ikke er i stand til å fylle plikten som ligger i miljøinformasjonsloven 9. I og med at BAT skal være et tema, vil velforeningen bemerke at å velge en lokalisering som ikke belaster sårbare natur- og boområder vil være den viktigste avgjørelsen om BAT skal ha hensikt. Velforeningen har skaffet til veie dokumentene som setter rammer for denne etableringen og vi kan ikke se at BAT har vært tema verken i tillatelser som er gitt eller i byggesaksbebandlingen før etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg på Husøya. Velforeningen vil bemerke at av alle vurderinger av BAT, vil lokalisering være den viktigste. Det er mange lokaliteter på kysten som ikke er like tett opp til sårbare naturverdier og boområder, som burde ha vært valgt før Husøya. Det har også med hensikt blitt valgt å se vekk fra vurdering av tiltak som skal skjerme og beskytte naturreservatet mot industriens påvirkning. Et eksempel er å finne i rapport: Konsekvenser for dyre- og fugleliv, marinbiologi og strømningsforhold ved ny dypvannskai på Husøya industriområde i Kristiansund kommune 3. På side 37 finner man at en buffersone opp mot Fugløya skal vurderes. Dette har Kristiansund kommune valgt å overse i byggesaksbehandlingen. 3 http://www.radgivende-biologer.no/uploads/rapporter/1242.pdf 5

4.1. Verneforskrift for naturreservat Fugløya er ikke listet. Forvaltningsplan for naturreservat Fugløya er ikke listet. Miljøverndepartementets føringer som lå til grunn før noe inngrep var gjort på Husøya 4 og tolkningen velforeningen senere ba om 5, må inn i dette planprogrammet. Velforeningen kan ikke se at det foreligger noen fullstendig vurdering av den totale belastningen på naturverdiene knyttet til Bolgsvaet, slik naturmangfoldloven krever. Dette er i strid både med lovens hensikt og lovens veileder utgitt av miljøverndepartementet. 4.2 Utslippsledningen det vises til, er lagt i sjøen vest for naturreservatet. Dette medfører at sjøstrømmen fører forurensningene inn i naturreservatets sjøareal. Franzefoss Gjenvinning AS har også et utslipp til luft som vil belaste naturreservatet. I følge verneforskriften 3 for Fugløya må ikke forurensning tilføres området. Det skal bemerkes at dette tiltaket skal vurderes i forhold til naturmangfoldloven 49 utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. 5. Tiltakets beskrivelse. Bedriften er etablert i et område hvor de fleste viktige naturverdiene i Kristiansund kommune finnes. Her skal nevnes: Naturreservat Fugløya ID VV00002885 I tillegg til at øya er en av fylkes viktigste hekkeplasser i sommermånedene, er også øya del av et viktig vinteravlastningsområde og må sees sammen med BA00059473 Valholmen og Kopparholman. Som er Viktig avlastningsområde for Grip i styggeværsperioder i vinterhalvåret. Mye sjøfugl samles da i området. Flere hundre ærfugl er registrert. http://faktaark.naturbase.no/vern?id=vv00002885&srid=32633 Internasjonal vernestatus IUCN IA Område: Valholmen Kopparholman Fugløya ID BA00059473 Denne lokaliteten er et viktig avlastningsområde for Grip i styggeværsperioder i vinterhalvåret. Mye sjøfugl samles da i området. Flere hundre ærfugl er registrert. Disse har overnattingsplass på Kopparholman. Havelle, svartand og sjøorre overvintrer også fast sammen med storskarv og toppskarv. Antall skarv var mye høyere tidligere. Alkefugler kan ses fåtallig eller enkeltvis i 4 Brev fra Miljøverndepartementet godkjenning av Freikommunes arealdel 31.3.1992 5 Frei kommune- tolking av Miljøverndepartementets brev av 31.3.1992 vedrørende godkjenning av kommunens arealdel. 6

perioder med dårlig vær. Oter har fast tilhold i området Naturbase: http://faktaark.naturbase.no/arter?id=ba00059473 Nerbolga havstrand (Bolgleira) ID BN00013390 Viktig Strandeng og strandsumpområde. Naturbase: http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=bn00013390 Bolgleira ID BA00059464 Området er et viktig grundt sund på sørsida av Husøya, som blottlegges ved fjøre sjø. På sørsida av sundet er det et relativt stort flatt strandengområde og tidligere naturbeitemark. Sangsvane, stokkand og siland bruker lokaliteten som beiteområde om vinteren. I strandengområdet hekker tjeld, vipe, storspove, rødstilk og sivsanger. Naturbase: http://faktaark.naturbase.no/arter?id=ba00059464 Bolgvågen ID BA00059478 Beskytta bukter med sandstrand, omgitt av knauser og litt skog. Lokaliteten benyttes blant annet som beiteområde av sangsvane, siland og kvinand i isfrie perioder om vinteren Naturbase: http://faktaark.naturbase.no/arter?id=ba00059478 Det finnes også et gytefelt i tilknytning til naturreservat Fugløya. Gytefeltet er svært viktig for at hekkefasiliteten skal ha god tilgang på næring lokalt. Dette gyteområdet er å finne i fiskeridirektoratets database. Det er oppsiktsvekkende at gyteplassen ikke er nevnt i sakspapirene. Denne gyteplassen må holdes intakt. Skades gyteområdet vil dette mest sannsynlig også utradere hekkeplassen. I tillegg er det registrert naturverdier øst i Bolgvågen som også har sammenheng med naturverdiene knyttet til Husøya utbyggingen. Det er ikke tidligere gjennomført noe vurdering av belastningene på naturverdien knyttet til Bolgsvaet, derfor må dette gjøres nå. Velforeningen kan ikke se at siste rapport fra COWI av 29.11.2013 fyller kravet til belasting på naturverdiene i området. Velforeningen begrunner dette med at de fleste miljøbelastningene knyttet til Bolgsvaet er utelatt i rapporten. Med utgangspunkt i figurene i kapitel 5 ser man også området som er kjøpt opp, og hvor det for tiden arbeides iherdig med videre industriplaner. 5.2 7

Velforeningen stiller spørsmål ved den valgte framgangsmåten ved fremlegging av denne saken. Dokumenter som burde ha foreligget er ikke tilgjengelige, eller sendes ut etter at høringsperioden er kommet godt i gang. Dette gjelder først og fremst luktutredningen som burde ha vært sett i sammenheng med dette kapittelet. Figur 5.2 og 5.3 Velforeningen ser ut i fra prosesskjemaet at bedriften ikke regner med at den faktisk har et utslipp til luft. Vi har blitt meget oppmerksom på dette utslippet, og fra beboere i området har vi fått melding om at dette utslippet påvirker helsen. Prosessen skal i følge det fremlagte prosesskartet rense farlig avfall fra offshore til ufarlige komponenter planlagt deponert i nærmiljøet. Om materialet som skal behandles har vi fra medlemmer som jobber med slop, kaks, scalings og mud ute på feltet, fått følgende korte beskrivelse av boreavfallet: Som hovedregel er det ingen som kan garantere en sikker oversikt over hva slop/ boreavfall inneholder. Det ser ut som at dette avfallet kan inneholde en kraftig cocktail som spenner fra cuttings fra sandstein, spillolje av ulike typer, kjemikalier og også radioaktive isotoper. Velforeningen kan ikke finne noen beskrivelse av hvor de ulike stoffene blir av. Det er derfor viktig at vi får klart redegjort for hvor giftstoffene blir filtrert ut i prosessen, og hvordan disse giftige komponentene blir tatt hånd om og tilslutt blir deponert på en sikker måte. Det virker heller ikke som dette er en renseprosess og vi merker oss at Franzefoss Gjenvinning AS heller ikke bruker termen renseanlegg, men kaller dette et behandlingsanlegg. Slik Velforeningen leser dette flytskjemaet, genererer dette anlegget fire fraksjoner. Disse vil alle finne veien ut i omgivelsene. Prosessen vil da være som følger: - Et utslipp til luft som belaster naturverdier og bomiljø, uten at det går fram av dokumentasjonen hva som slippes ut. - Et utslipp til sjø, hvor den mest vanlige strømmen i sjøområdet vil føre forurensninger inn i naturreservat Fugløya og inn i våtområdet Bolgleira. - Et tørrstoff som skal deponeres i nærmiljøet og hvor sigevann vil dra med seg forurensninger ut i Bolgsvaet. - Et spilloljeprodukt som skal brukes som brennstoff i tilsvarende anlegg langs kysten. Velforeningen greier ikke å finne noe som ligner på en renseprosess i dette, da alle sider av denne prosessen vil havne ut i nærmiljøet med unntak av spilloljedelen. Overskudds spillolje fra anlegget blir brukt som drivstoff i lignende anlegg langs kysten, der CO2 og andre mer skadelige komponenter, som for eksempel dioksin kan bli spredt til omgivelsene. Velforeningen har stilt spørsmål om denne prosessen til personer med kjemibakgrunn. Felles for tilbakemeldingene vi har fått er i hovedsak skepsis til utslippet av baritt, som mest sannsynlig vil 8

skjule et uslipp av lavradioaktive stoffer. En prosess som skal kunne skille radioaktive stoffer fra for eksempel scalings i blanding med baritt fra brønnoperasjoner, er å anse som så godt som umulig. For Velforeningen ser det ut til at det her ikke er snakk om en behandlingsprosess hvor man søker å rense ut forurensninger, men heller spre disse ut i sårbar natur og til bynære boområder. 5.4 Transport I og med at Kristiansund kommune har valgt å utvikle et større industriområde uten å først sørge for skikkelig vei, vil nå gå på bekostning av beboernes velbefinnende. Velforeningen har i svært liten grad blitt hørt i reguleringsarbeidet som har å gjøre med vårt nærmiljø. Velforeningen har ved noen få anledninger greid å få saker utsatt, men vi tør påstå at vi har vært uten mulighet til å påvirke prosessen på Husøya. Reguleringsarbeidet for Husøya synes mer som en prosess hvor man ønsker å fortrenge beboerne, fremfor å legge til rette for et godt bomiljø. Som en følge av Franzefoss Gjenvinning AS og Veidekke Industri AS sine etableringer, ble det i Kristiansund plan- og bygningsråd den 16.01.2014 vedtatt å gå for en veiløsning for etableringene på Husøya, som vil være verst tenkelig løsning for beboerne på Husøy og deler av Bolga. Det finnes andre veiløsninger, men kommunen velger av økonomiske årsaker å ta hensyn til forurensende industri, fremfor å ta hensyn til beboerne. Velforeningen ber derfor om at det legges til rette for at de beboerne med de boligene som vil bli tyngst belastet av trafikken fra Husøya, får anledning til å bli løst inn. 6.2 Kristiansund kommune er en av landets minste kommuner. Områder hvor beboerne på nordsiden av Frei kan nyte natur og friluftsliv, blir etter hvert færre og blir mindre attraktive etterhvert som industriutbyggingene skrider fram. Ved en videre utvikling av Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg med utslipp til luft og sjø, samt etablering av tilhørende kaianlegg, vil et nytt friområde bli ubrukelig for beboerne. Dette betyr at beboerne i området nå må bruke bil for å kunne komme til fredlige, landlige omgivelser. Dette betyr også at utbyttet av Nordmøres få, men viktige sommerdager også blir vanskeligere. 6.3 En videre utvidelse av anlegget slik det nå søkes om, vil mest sannsynlig ikke ha annen konsekvens enn at en steinalderboplass i forbindelse med veifremføringen vil gå tapt. Videre utvikling av Industriområdet nordvest på Husøya, vil bety at alle fornminner inkludert Hellaren vil gå tapt. 6.4 At naturreservat Fugløya ville bli opprettet, lå i kortene alt ved båndleggingen av øya i 1992. Fredningen som ble vedtatt i Kongelig resolusjon 28.05.2010 var derfor snarere ventet, enn en overraskelse. Det er derfor på sin plass at tidligere tiders svært spenstige saksbehandling,nå gjøres opp igjen slik at naturreservatets hensikt ivaretas. 9

Franzefoss Gjenvinning AS og Veidekke Industri AS vil generere stor belastning på de registrerte naturverdiene i området. Så vidt vi kan se er prosessen knyttet til anleggene forholdsvis like. Det vil derfor være på sin plass at Veidekke Industri AS og Franzefoss Gjenvinning AS sine anlegg reguleres minst like strengt. Forurensningsforskriften kapitel 24 Forurensninger fra asfaltverk setter i 24-3 plassering av asfaltverk minsteavstand til natur- og boligområder. I media finner vi også at blant annet fylkesmannen har glemt forhold slik som bla. naturreservat Fugløya 6. 7 Fylkesmannens representant sa også ved møte her i Kristiansund 30.05.2012 følgende: Om Miljødirektoratet gir tillatelse til Franzefoss Gjenvinning sin utvidelse av anlegget, vil Fylkesmannen følge opp med å gi Veidekke Industri AS sitt asfaltverk ny konsesjon, da Franzefoss Gjenvinning AS var å regne som en større belastning på miljøet. Med dette mener velforeningen at man må vurdere dette tiltaket i tråd med forurensningsforskriften kapitel 24 med særlig vekt på 24-3 Plassering av asfaltverk Om BAT skal etterleves på en tilfredsstillende måte, må saken reverseres slik at Miljøverndepartementets uttalelse av 31.03.1992, og hensynet til naturverdiene vektlegges og vurderes slik at naturreservat Fugløya med tilhørende gyteområde og grunnområde blir vektlagt slik et naturreservat med verneklasse IUCN- IA skal vurderes. Resipienten Bolgsvaet har en uavklart miljøtilstand, der de siste års målinger av den økologiske tilstanden har vist en negativ trend. I tillegg har det blitt gitt tillatelse til nye utslipp av PFOS. Med hensyn til naturreservatet, er det nå kommet en verneforskrift som skal regulere forholdene i naturreservatet. I tillegg skal naturmangfoldloven 49 gjelde for bedrifter som kan medføre skade inn i et verneområde. I dag finnes ingen vurdering for hvilken belasting aktivitetene rundt Bolgsvaet totalt sett genererer på naturverdiene. Først når en total vurdering av alle belastingene på området foreligger, kan man si noe om hvilken konsekvens belastningene vil ha for naturverdiene. Per dags dato er derfor ikke kunnskapsgrunnlaget fylt, og derfor må «føre var»-prinsippet gjelde. 6.5 Et utslipp til sjø vil mest sannsynlig ha fatal konsekvens for naturreservatet. Et utslipp av et stoff som har såpass sammensatt og varierende innhold som avfall fra offshoreindustrien, vil mest sannsynlig skade gyteplassen som også er viktig for næringsgrunnlaget i naturreservatet. Et utslipp vil også skade grunnområdet syd i naturreservatet. Avstanden fra anleggene er så liten at selv små utslipp vil være langt på vei umulige å samle opp før de faktisk er inne i naturreservatet. Akutt utslipp eksempelvis sjø, vil ha fatal konsekvens for naturverdiene. Velforeningen kan derfor ikke se at industri aktivitetene på Husøya slik de framstår i dag, kan være i tråd med naturreservatets hensikt. 6 7 se side 10 http://www.tu.no/vareveger/migration_catalog/2009/03/10/vv02_lav/binary/vv02_lav Kolo Veidekkes store asfaltverk på Husøya i Kristiansund sliter med naboskapet. 10

6.6 Både Franzefoss Gjenvinning AS og Veidekke Industri AS er bedrifter som genererer et stort luktproblem. Utslippet disse bedriftene har til luft, er så store at de nærmeste naboene opplever helsebesvær som hodepine, sår hals og såre øyne som en følge av disse utslippene. Bedriften har fått laget en rapport som skal avklare luktproblemet. Saken er at denne rapporten ikke avklarer hvilke stoffer som slippes ut,og hvilken helsekonsekvens eksponering av disse stoffene vil ha. Rapporten beskriver at VOC avluftes og at det i prosessen crackes olje. Cracking av oljemolekyler vil i mange fall frigjøre stoffer som PAH, Benzen, Tuolen, og Dioksiner. Velforeningen kan ikke se at disse utslippene kan være forenelig med verken naturreservat eller boområder. Det er også å bemerke at luktproblemet er merkbart langt utover de vedlagte figurene som finnes i rapporten. Velforeningen har tatt opp disse problemene med Miljødirektoratet i brev datert 09.10.2013, uten at uten at beboerne kan merke bedring. Velforeningen ber om at dette brevet sees i sammenheng med dette planprogrammet. 6.7 Boligområdet på Husøya har alt en kraftig belasting i forhold til støy. I 2004 var det satt som forutsetning for drift av Veidekke Industri AS sitt asfaltverk, at noen boliger skulle ha etablert støyskjerming. Disse støyskjermene er fremdeles ikke etablert, på tross av at dette er tatt opp både av velforening og beboerne selv. Bolgleira som friområdet, er i ferd med å bli forringet som rekreasjonsområde pga. støy. Dette betyr at beboerne i området nå er på vei mot en framtid hvor man må bruke bil for å komme til områder hvor man kan nyte natur og stillhet. Velforeningen er svært bekymret for denne utviklingen. 6.8 Verken Mekvik Maskin AS eller Veidekke Industri AS etterlever kravene som er satt i forurensningsforskriften. Når nå Franzefoss etablerer sin virksomhet, vil ansvar for støvproblemet bli enda mer fraksjonert, noe som betyr at støvnedfall ved boliger og i naturområder vil komme ut av kontroll. Velforeningen har ved mange anledninger påklaget støvproblemet uten at forholdene har bedret seg. 6.9 Naturreservat Fugløya ligger i direkte tilknytning til gyteområdet som dekker mesteparten av det østlige Bolgsvaet og Bolgvågen. Gyteområdet er svært viktig for naturreservatet. Gyteområdet må være intakt året igjennom, om dette skal fungere som næringskilde for naturreservatet. Det må derfor fattes tiltak som sikrer at gyteområdet beholdes intakt, sammen med Naturreservatet. Nord for Fugløya og vestover mot Bremsnesfjorden, er det også fiskefelt for aktive redskaper. Økte utslipp til området vil derfor kunne medføre at giftstoffer finner veien over i fisk som senere blir menneskeføde. 11

6.10 Kristiansund kommune har gjennom hele prosessen med utvikling av industriområdene på Husøya etter beste evne sørget for å sette tilside og ignorere beboernes rett til medbestemmelse av utvikling i eget nærmiljø. Støyskjermer som er et klart krav ved flere boliger og som er en forutsetning for drift av Veidekke Industri AS sitt asfaltverk er fremdeles ikke etablert, selv om dette var et klart krav i tillatelsen gitt av SFT ( Miljødirektoratet.) Astfalten på Husøyvegen er nå så dårlig at veistandarden er med å eskalere støy-og støvproblemet. Klagene vi sender kommunen blir ikke tatt til følge. Industriene bryter i tillegg pålagte reguleringer, som kjøretidsbegrensninger, støvbinding og soping som gjelder for Husøyvegen. Både Franzefoss Gjenvinning AS og Veidekke Industri AS har i folkemøte i Bolghaugstua lovet lukt- og støvfrie anlegg. Det har i ettertid vist seg at beboerne ble ført bak lyset. Disse anleggene er verken luktfrie, støvfrie eller støy frie, og de genererer en betydelig belastning på bomiljøet. Dette har ført til høyt konfliktnivå og en erfaring som har lært oss at slike typer industriaktiviteter ikke er forenelig med et bomiljø. At industrien gang etter gang ikke opptrer troverdig er med på å eskalere nabokonflikten. Reguleringen og begrensningene er satt for at industri og beboere skal ha en mulighet til å fungere sammen. Avslutningsvis vil Velforeningen påpeke og anbefale følgende tiltak: - BAT skal være tema både i forhold til beboere og naturverdier. Om man skal kunne ivareta beboernes og naturverdienes interesser må hele saksbehandlingen revideres, og miljøverndepartementets retningslinjer fra 31.02.1992 etterleves. - Tidligere saksbehandling hvor det er avdekket feil og forglemmelser må rettes opp. - Naturmangfoldsloven 8-12 må etterleves, samt at Naturmangfoldsloven 49 må komme til anvendelse. - Naturreservat Fugløya må behandles og gis omgivelser som står i forhold til det vernet øya er gitt. Blant annet har Fugløya internasjonal vernestatus IUCN- IA. Denne saken kan fort ha vært et pilotprosjekt som har til hensikt å svekke hensynet til vernet natur. - Buffersone må etableres mellom naturreservat Fugløya og industriområdet. - Industrietableringer på Husøy nordvest må minst vurderes like strengt som det man ser i Forurensningsforskriften kapittel 24. - Avstand til tung industri slik som Veidekke Industri AS sitt Asfaltverk og Franzefoss Gjenvinning AS sitt behandlingsanlegg for farlig avfall, må minst ha avstand slik som forurensningsforskriften 24-3 Plassering av asfaltverk beskriver. Dette medfører at disse anleggene må flyttes til en mer egnet lokasjon. Lokasjon er også et av de viktigste momentene når BAT skal vurderes jfr. NML 12. 12

- Det må reageres i forhold til bedrifter som er regulert etter forurensningsforskriften og hvor det gang på gang kan vises til brudd på gjeldene regler. - Det må gjennomføres en total vurdering for de totale nåværende og fremtidige belastningene som naturverdiene knyttet til Bolgsvaet utsettes for, slik at naturverdien i området også har sin verdi i framtiden. - Boliger hvor det var satt krav til støyskjerming alt for 10 år siden, må få disse skjermene etablert snarest. - En tillatelse for denne utvidelsen, vil åpne for en rekke andre tunge utvidelser av belastende industri i området, uten at dette tydelig går fram av planprogrammet. - Den eksisterende veien må snarest få påført nytt støysvakt asfaltdekke av hensyn til beboernes velbefinnende, og det må sørges for at denne standarden opprettholdes. - Når det kommer til de forurensninger som tiltaket vil generere, så kan ikke Velforeningen se at dette er forenelig med naturverdier, boområder og bynære omgivelser. Med hilsen Arve N Teige Leder Bolga velforening 13