Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter



Like dokumenter
spar penger og miljø med naturens eget bindemiddel

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Fremtidens bioraffineri - muligheter og utfordringer i produksjon og markeder. Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Biomasse fra skog som kilde til produksjon av drivstoff

Satsing på bærekraftig industri i Norge

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Råstoffer - tilgjengelighet

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

BIODRIVSTOFF HVOR STÅR VI, HVA VET VI OM FREMTIDEN OG HVOR LANGT FREM ER EN STORSKALA PRODUKSJON I NORGE?

Tremasse til mer enn papp og papir

Dyrking av tare i IMTA

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Hvorfor og hvordan ble Borregaard et selskap i verdensklasse

Norsk industri i bioøkonomien

Produkter fra raffinering av

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Krafttak for vegvedlikeholdet

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Norsk Skogforum heading

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Sektoransvar og miljøvisjon

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

SHADE TREES DUNLAP ENTERPRISES, LTD PRICE LIST FALL 2018/SPRING Lisa Dunlap (217) cell

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Noen forventinger til NTP

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Framtiden er elektrisk

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

Miljø, forbruk og klima

DAF09. Dissolved Air Flotation

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Statens. Handlingsprogram ( ) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

4. møte i økoteam Torød om transport.

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Borregaard Miljøvennlige kjemikalier og drivstoff

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Nordisk chefsforum, juni 2007

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

BIO-DRIVSTOFF. Morten Simonsen. Vestlandsforsking

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Areal + transport = sant

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Slam karbonbalanse og klimagasser

Skogbruk og klimapolitikk

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Eidsiva Bioenergi Hamar AS

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Kommunal klimagasstatistikk

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Skog som biomasseressurs

Vedens og fibrenes oppbygning

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

EHF Katalog og Ordre flere veier til å få med de leverandørene du ønsker deg

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Anleggsbransjen fram mot 2030

FoU utfordringer for Statens vegvesen

Dok.dato: Klassering: Dok.dato: Klassering: Dok.dato: Klassering:

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

HVA ER GALT MED OLJEFYRING? Informasjonsmøte Lier Martin Leander Brandtzæg Naturvernforbundet/Oljefri

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Transkript:

Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter

Lignosulfonat/Lignin Ett grønt og bærekraftig kjemikalium Borregaard Verdens største bioraffineri

Klima er i sterk fokus!!! Norge får lederrolle! Klimaforhandlingene i gang igjen Støre og Gore slår klimalarm Ingen fare for at Operaen vil stå under vann om hundre år, mener professor.

Biomasse; Muligheter foruten som mat Biomasse; Muligheter utover som mat Brukes som det er etter kun mekanisk bearbeiding, som for eksempel byggningsmaterialer Forbrenne til energiproduksjon Ekstrahere ut komponentene i biomassen og bruke, cellulose, hemicellulose, lignin, stivelse, proteiner og ekstraktiver som kjemikalier, materialer og mat Bryte ned biomassen til basiskjemikalier og deretter bygge opp nye kjemikalier, materialer, drivstoff og mat Oppdatert: 03.05.2006 - Page1

Statens vegvesen

Statens vegvesen- Borregaard? Kontakt Kunnskap Relasjoner Funksjoner Avtaler Leveranser og anvendelse Resultater og lønnsomhet

Statens vegvesen Miljøansvar Statens vegvesens miljøansvar Statens vegvesen har et sektoransvar for miljøet ved planlegging, bygging og drift av alle europa- og riksveger. Vi har ansvaret for å bidra til at de delene av Regjeringens miljøpolitikk som berører vår sektor blir fulgt. De nasjonale føringene for miljøarbeidet beskrives i stortingsmeldinger, og rammene for transportpolitikken trekkes opp gjennom Nasjonal transportplan. De økonomiske rammene for etatens virksomhet er nedfelt i de årlige statsbudsjettene. Statens vegvesens miljøarbeid følges opp i 4-årige handlingsprogrammer. Statens vegvesen har utarbeidet egne retningslinjer og veiledere som beskriver hvordan vi skal ta hensyn til miljøet ved planlegging, utbygging og daglig drift av vegnettet. Det har blitt utarbeidet regionsvise miljøstrategier i region sør, midt og nord. Lenkene finner du under.

Statens vegvesen sektoransvar. Statens vegvesens sektoransvar Statens vegvesen har et sektoransvar for miljøet ved planlegging, bygging og drift av alle europa- og riksveger. Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at: Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Sektormyndighetene skal ha oversikt over miljøvirkningene av virksomheten i sektoren og har selv ansvaret for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde. Sektormyndighetene har også ansvar for rapportering om miljøutviklingen i sektoren og om effekter og kostnader av gjennomførte tiltak. Regjeringens miljøvernpolitikker omtalt i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Sist oppdatert: 19. november 2008 Mer om samme emne Bilister på veg til sentrum stoppes for informasjon Seminar om tunneloppgradering Hvordan motvirke tunnelangst? Bedre veger gir økte klimagassutslipp Trygt utan salt?

Hvor dannes lignin? Softwood trees Cedar, Cypress, Fir, Hemlock, Larch, Pine, Redwood, Spruce, Thuja Hardwood trees Ash, Aspen, Beech, Birch, Elm, Eucalyptus, Hickory, Maple, Oak, Poplar, Walnut Annual plants Straw (Reed, Wheat etc.) Sugar cane bagasse

Hvor dannes lignin? Lignin 30% Cellulose fibres 45% 9 %) Other compounds 25% Wood cells 240 nm scan

Hvor dannes lignin? Photosynthetic processes using chlorophyll in green leaves to produce CO solar + 2 + H2O + energy sugars O2 sugars: from the air to the air Sugars condense with dehydration to polymers: sugars H O cellulose + hemicellulos + 2 polyoses Lignin

Borregaard ChemCell og Borregaard LignoTech Produkter 2.5 fm³ wood 1000 kg Bio-fuel Cellulose 400 kg Lignin 400 kg Vanillin 3 kg Ethanol 50 kg + CO ² 45 kg 14.01.2010 - Page 12

Lignosulfonate og klima effekt fra vugge til grav CO 2 CO2 CO 2 Cellulose + lignin 1 kg LS Photosynthesis 1.5 kg CO 2

Klima effekt fra flytende lignin produkt 1 tonn flytende lignin gir 704 kg CO2 ekvivalenter 8 kg fra transport til kunder (100km) 20 kg fra andre prosesser i Borregaard 298 kg fra olje som brensel 37 kg fra bruk av avfall som brensel 6 kg fra Borregaard infrastruktur 106 kg fra produksjon og transport of tømmer. flis og kjemikalier 237 kg fra produksjon og transport of energi som råvare 14.01.2010 - Page 14

Lignosulfonat klima effekt fra vugge til grav CO 2 696 kgco2 8 kg CO2 CO 2 Cellulose + lignin 1 kg LS 1.5 kg CO 2

Klimagass evaluering CO 2 nøytralt > + + IKKE CO 2 nøytralt < +

DUSTEX - Salt DUSTEX Salt Binder grus - Binder vann Hard overflate - Følsom for vann errosjon Mindre rust - Sommersalt fororsaker mer rust enn vintersalt Bedre miljø - Klorider påvirker spesielt plantenes grønne bestanddeler Biologiskt - Klorider anrikes i jorden og er ikke nedbrytbart og nedbrytbart er endel av kretsløpet Kalcium er en naturlig bestandsdel i jorda.

Open

Dustex.no Flagstad. AS. Borregaard distributør for Dustex i Norge. Ref ; Nettsiden :www.dustex.no Lokale representanter Lager og distribusjons kanaler Brukerstøtte

Takk for oppmerksomheten