HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?



Like dokumenter
Verdighet NSFLOS seminardager 2014 Elin Willassen Høgskolelektor, HIOA, Kjeller

UNIVERSITETET I BERGEN. Verdighet. Oscar Tranvåg

Verdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Forelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp)

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold.

LITTERATURLISTE KULL OG 5. SEMESTER

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Etikk og omsorgsteknologi

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Oslo universitetssykehus Stab samhandling og internasjonalt samarbeid v/ Elisabeth Alstad

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Lokalt akuttmedisinsk team

Kompetanse alene er ikke nok

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Samling 1, 18. mars 2013

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Omsorg på en misforstått måte?

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Pårørendes rolle i sykehjem

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del s.]

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Omsorg i livets siste fase.

Diabetes i hjemmesykepleien

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Om Omsorg i det korte møtet

Norsk Sykepleierforbund

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

Forhåndssamtaler i sykehjem

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Veiledede og vurderte praksisstudier

smertekartlegging blant

Opplevde stressorer hos pasienter i hemodialyse. Nyresykepleierstudent Aud Torsøy Tveite

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Beruset verdighet som etisk fordring. Landsgruppe av psykiatriske sykepleiere LPS Rus og psykisk helse

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Transkript:

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste, 2001 ICN kodeks for sykepleie, 1953 Yrkesetiske retningslinjer for sykepleie bygger på respekt for menneskerettigheter, herunder retten til liv, til verdighet og til å bli behandlet med respekt (ICN, 2011). 2 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Overordnede «prinsipper» i dagens helsevesen: Mål: - Korte, komplikasjonsfrie pasientforløp Pasienten skal gjenvinne helse og funksjonsnivå på stipulert tid Penger? Lønnsomhet? Tempo/travelhet? 3 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Og hva da når? Pasienten får en (langvarig) infeksjon i en osteosyntese eller leddimplantat Lidelse; fysisk, psykisk, sosialt Konsekvenser: ressurskrevende med henblikk på personell, utstyr, isolasjon, medikamenter, operative inngrep/ sårbehandling Hva er verdighetens vilkår i denne sammenhengen? 4 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Definisjoner: Edlund (1994) (i Nåden, 2004): «Absolutt verdighet: det mennesket er født med og som er absolutt og udiskutabelt Relativ verdighet: som er avhengig av en selv og av relasjoner til/med andre» Gallagher (2004): «an other-regarding value and as a selfregarding value» (Spiegelberg, 1970) Jacobson (2009): «Human and social dignity the value that belongs to every human being simply by virtue of being human Social dignity; in interaction between and among individuals, collectives and societies.» 5 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Lidelse: sykdomslidelse, en relasjon til sykdom og behandling, for eksempel smerte eller postoperativ infeksjon pleielidelse, lidelse i forbindelse med omsorg eller fravær av omsorg, lidelse i tillegg til sykdomslidelse - blir påført pasienten livslidelse, lidelse relatert til alt som innebærer å leve, det vil si å være menneske (Katie Eriksson, 1994) 6 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Verdighet: - Selvrespekt - Selvfølelse - Selvaktelse Tillitt til egenverdi og/eller evner Hva verdighet kan være: Respekt - «Se og høre» mennesket i pasientrollen - Kommunikasjon verbal / nonverbal - Være mentalt til stede for den andre- lytte aktivt Medlidenhet 7 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Pasientenes mening: Hva er verdighet? Ivareta pasientens bluferdighet Ha tid, ikke bli skyndet på og tid til å velge Bli sett som en person ikke som et objekt Bli anerkjent og tatt hensyn til Diskresjon Humor Walsh, K., Kowanko, I (2002) 8 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Sykepleiernes mening: Diskret pleie av kroppen Privat rom Gi kontroll Være advokat for pasienten Vise respekt Hensyn til følelser Hva er verdighet? Pasienten som person Walsh, K., Kowanko, I (2002) 9 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Eksempel på krenkelse: Likegyldighet Avvisning «Overgrep» Uforskammethet Motvilje / uvilje Forakt hån Tingliggjøring Rutinearbeid jobbe uten å reflektere (Jacobson, 2009) 10 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Faktorer som virker inn på pasienter med infeksjon: Relatert til fysisk miljø og omgivelser: Eksempel: - isolasjonsbestemmelser - tilgjengelige ressurser - bekledning - utstyr - rutiner for tøy og utstyr inn og ut - «ribbet» rom 11 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Faktorer som virker inn på pasienter med infeksjon: Relatert til pasient: - sykdomsforverring, feber, smerter - det uforutsigbare i forhold til varighet og prognose - begrepet «langligger» - tap fysisk, psykisk og sosialt 12 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Faktorer som virker inn på pasienter med infeksjon: Relatert til personalet: - smitteregimer/prosedyrer - adferd er avhengig av kunnskapsnivå - pleietyngde, personalet blir slitne og umotiverte over tid - holdninger 13 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Gallaghers modell for etisk læring: Kunnskap om etikk og verdighet ethical knowing Refleksjon over etisk teori, praktisk virkelighet og seg selv som yrkesutøver/medmenneske ethical reflecting Å være seende gjennom etiske «øyne» ethical seeing Å handle etisk ethical doing Å være en etisk person / Å ha en etisk personlighet ethical being (Gallagher, 2010) 14 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Er verdighet? En kraftkilde til å gi pasienten mot og håp? En kraftkilde for å heve humør og pågangsmot? Kanskje også en kraftkilde for å bygge immunforsvar og sånn hjelpe pasienten i å komme seg raskere etter infeksjonen? 15 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Sykepleieren ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket (NSF, Yrkesetiske retningslinjer,2011) 16 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Referanseliste: Anderberg, P,. Lepp, M., Berglund, A,L., Segesten, K. (2007) Preserving dignity in caring for older adults: a consept analysis. Journal of Advanced Nursing.59(6),635-643. Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: A case study. International Journal of Nursing Studies, 46, 23-37. Berglund, M., Westin, L., Svanström, R., & Sundler, A. J. (2012). Suffering caused by care-patients experiences from hospital settings. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being, 7(0). doi: 10.3402/qhw.v7i0.18688 17 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Edlund, M. (2002). Människans värdighet ett grundbegrepp inom vårdvetenskapen. Åbo: Åbo Akademisk förlag. Eriksson, K. (1994). 2.opplag 1999. Det lidende menneske. Tano. Til norsk ved Øyvind Randers-Perhrson Eriksson, K. (1996). Om människans värdighet. Bjerkreim, T., Mathisen, J., & Nord, R. (Red.), Visjon, viten og virke (s. 79-86). Oslo: Universitetsforl. Gallagher, A., Li, S., Wainwright, P., Jones, I. R. & Lee, D. (2008). Dignity in the care of older people - a review of the theoretical and empirical literature. BMC Nurs, 7(11), 1-12. Hentet fra doi:10.1186/1472-6955-7-11 18 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Griffin-Heslin, V,L,.(2005). An analysis of the concept dignity. Accident and Emergency Nursing.13.251-257. Heijkenskjöld, K. B., Ekstedt, M. & Lindwall, L. (2010). The patient's dignity from a nurse's perspective. Nursing Ethics, 17(3), 313-324. ICNs etiske retningslinjer. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (3.utg.). Oslo: Norsk sykepleierforbund. Jacelon, C. S. (2003). The Dignity of Elders in an Acute Care Hospital. Qualitative Health Research, 13, 543-555. Jacobson, N. Dignity Violation in Health Care. Qualitative Health Research, 19: 1536 1547. 2009 19 E. W./ S.S. 27/4-2014.

Seedhouse, D., Gallagher, A.(2002); Undignifying institutions. J Med Ethics 28: 368-372. Walsh, K. & Kowanko, I. (2002). Nurses' and patients' perceptions of dignity. International Journal of Nursing Practice, 8(3), 143-151. Webster, C. Bryan, K. (2009) Older people`s views of dignity and how it can be promoted in a hospital environment. Journal of Clinical Nursing; 18,1784-1792. 20 E. W./ S.S. 27/4-2014.

21 E. W./ S.S. 27/4-2014.

22 E. W./ S.S. 27/4-2014.