Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe
Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets satsinger som middel til å fremme forskning i lærerutdanningene Hva slags utvikling kan vi se? Veien videre?
Forskning i lærerutdanningene 1-3.Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.
fra en forelesning jeg holdt ved konferansen FoU i Praksis, Trondheim 26-27 april 2011: Hovedoppslaget i Aftenposten, 18. april om karakterer siste året i barneskolen: 6 av 10 nordmenn vil ha karakterer i siste år på barneskolen, kan vi lese Men flertallet av lærerne er imot. Undersøkelsen viste forskjeller alt etter hvilket parti man stemte på (SV og Rødt var mest imot), hvilken fagforening man var medlem av (UNIO mest imot), og alder (de over 60 var mest for karakterer). Hva med forskning?
Et av hovedmålene for lærerutdanningene er å kvalifisere til forskningsbasert yrkesutøvelse. Å kunne finne og forholde seg til forskning Å vurdere anvendelse og å anvende kritisk (og bidra til forskning på denne måten!) Å selv å kunne stille spørsmål, undersøke, drøfte data, endre praksis og følge opp med undersøkelser Å selv å kunne formidle om praksisnær inquiry Å delta i debatter og ha interesse for forskning
Rapport nr. 3 og Munthe & Rogne, 2015 om forskningsbasert lærerutdanning: Betydningen av bacheloroppgave introdusert i det tredje året Studentintervjuer Lærerintervjuer Fortsatt ujevne forhold for forskning nasjonalt selv om det har høy prioritet Vektlegger akademisk skriving mer enn praktiske forskningsmuligheter og utvikling av inquiry eller lærerforskning? Hva betyr forskningsbasert yrkesutøvelse?
2004-2005: Evaluering av pedagogisk forskning 2005-2010: Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning 154 millioner Programmets ma l er a bidra til kunnskapsutvikling som styrker barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Programmet vil fremme FoUarbeidet i lærerutdanningene, bedre sammenhengen mellom yrkesutdanning og yrkesutøving og bidra til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk.
Et blikk på 2005 NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanning pågikk. 3 institusjoner hadde færre enn 20% med førstekompetanse 6 institusjoner 20-29% førstekompetanse 6 institusjoner 30-39% førstekompetanse 3 institusjoner 40-41% førstekompetanse 1 institusjon 58% (SH) Gjennomsnitt: 31%
Fordeling på fag (NOKUT, 2006:45): Norsk Mat Ped KRL Natur Eng M 33% 26% 25% 40% 52% 30% 32%
Evaluering av pedagogisk forskning: Noen få, spredte individer heller enn miljøer, metodelikhet, lite internasjonal orientering, osv. En ny virkelighet for mange: Skrive prosjektbeskrivelser Definere prosjekter Metode Samarbeid på tvers doktorgradsveiledning Første utlysning PraksisFoU norskspråklige søknader og nordisk panel: 59 søknader! Karakter 6: 4 karakter 5: 15 karakter 4, karakter 3 og karakter 2: 40
Vi hopper fram seks år: Tabell 3.5 viser at det er ni lærestader kor delen med doktorgrad er meir enn 30 % for GLU 1-7, medan det er 10 lærestader kor delen er meir enn 30 % for GLU 5-10. Den største skilnaden er at medan fem lærestader ligg mellom 40-53 % for GLU 5-10, er det berre ein lærestad som har høgare enn 40 % for GLU 1-7 (Følgjegruppa, Rapport nr. 3, 2013:51). Andel førstekompetanse er langt høyere Antall professorer har økt Ambisjoner på minst 50%.
Evaluering av førskolelærerutdanningene (2010) viste større utfordringer: De tre universitetsutdanningene og førskolelærerutdanningene ved Samisk høgskole og Høgskolen i Hedmark har mer enn 30 % førstestillingskompetanse. (s.49)
Hva har lærerutdanningssektoren fått til? F en blir også vektlagt i FoU Antall publikasjoner har økt også internasjonal publisering
Antall artikler 2003-2012 Programstyret FINNUT, 23.10.2014 Stig Slipersæter 1200 1000 800 600 400 Nederland Sverige Norge Sveits Singapore 200 Danmark 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fulltelling: Ved forfattere fra flere land teller artikkelen en gang per land.
På kort tid har sektoren løftet seg opp betraktelig NAFOL og NATED Forskningsbasert virksomhet i lærerutdanning og i barnehager og skoler er styrket gjennom økt samarbeid Hvordan få til reelle samarbeidsprosjekter? Ulike kunnskapsarenaer i møte med hverandre Påvirke praksis i lærerutdanning og i barnehage/ skole?
Vektlegging av praksisnær forskning og innovasjon - i samarbeid med barnehager og skoler Med FINNUT blir konkurransen større enn i PraksisFoU og PRAKUT Her introduseres også begrepet innovasjon Kan utviklingsarbeidet styrkes gjennom dette?
Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, kommunikasjonsformer, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for a oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte Når brukere er prosjekteiere? Samarbeid med andre enn tidligere? IT-bedrifter? Kommersialisering (med open access?) av forskningsresultater?
Muligheter for lærerutdanningene: Styrke kunnskapsakkumulasjon og fornyelse Heve kompetanse og bygge kapasitet på vesentlige områder Stimulere til teoretisk og metodisk mangfold Styrke forskningens bidrag til innovasjon Øke nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid Bedre samarbeid og dialog med brukerne Styrke kommunikasjon og formidling
Relevante lærerutdanninger som bidrar til kunnskapsbasert utvikling En drivkraft!