Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter. basert på Vox-barometre 2006 2009

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009

Holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter basert på Vox-barometre 2006 2009 Karl Bekkevold Torbjørn Bergane ISBN: 978-82-7724-198-2 Vox 2011 Grafisk produksjon: Månelyst as

holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Tilfredshet og kompeansegap... 3 3. Deltakelse i opplæring...6 4. Opplæringsbehov...8 5. Motivasjon...10 6. Syn på ansvar for grunnleggende ferdigheter...13 7. Kjennskap til offentlige ordninger... 15 8. Allmenn oppsummering/refleksjon... 17 Referanser...19 Vedlegg 1. Oversikt over Vox-barometre 2006 2009...19 Vedlegg 2. Temaoversikt Vox-barometrene 2006 2009...19

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING felt eller bilde, denne tekst tas bort 1 Innledning 1I perioden 2006-2009 gjennomførte Vox under navnet Voxbarometeret spørreundersøkelser rettet vekselvis mot utvalg av virksomheter og av individer 1. Spørsmålene ble stilt i tilknytning til sentrale kompetansepolitiske temaer som kompetansegap, deltakelse i opplæring, opplæringsbehov, motivasjon, syn på ansvar og kjennskap til ordninger. Ettersom Vox i samme periode arbeidet med å etablere Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), fikk grunnleggende ferdigheter mye oppmerksomhet i undersøkelsene. Vox-barometeret var en kvantitativ undersøkelse som ble gjennomført regelmessig. Målet var imidlertid ikke å utvikle tidsserier. Sammenhengen mellom undersøkelsene består snarere i en utvikling og utdypning av forståelsen fra undersøkelse til undersøkelse. Overraskende svar kunne følges opp med nye spørsmål, og hvis svarene tydet på at spørsmål var uklart stilt, kunne det stilles mer presise spørsmål neste gang. Serien av Vox-barometre representerer derfor en gradvis og stadig mer nyansert utforskning av noen sentrale temaer. 1 Dette notatet omfatter barometrene publisert i perioden våren 2006 - januar 2010. Resultatene fra Vox- barometeret 2009 er fra spørreundersøkelser rettet mot henholdsvis befolkning og virksomheter foretatt høsten 2009 som ble publisert på Vox statistikkbank (www.vox.no/statistikkbank) i januar 2010. Våren 2009 ble det dessuten publisert et virksomhetsbarometer: Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter. Notatet som følger, er resultatet av en gjennomgang av dette stoffet. Stoffet er i seg selv ganske oversiktlig, og utgavene av Vox-barometeret er tilgjengelige på vox.no. Det er derfor lite hensiktsmessig å referere mye. Målet med notatet er å gjengi utvalgte hovedfunn mest mulig konsist og å antyde mulige strategiske konsekvenser av funnene. Under lesningen av Vox-barometere og av dette notatet, er det viktig å huske at underlaget er spørreundersøkelser. Vi har kartlagt holdninger. Holdninger er ikke nødvendigvis konsistente. Noen ganger kan man bli overrasket over at to tilsynelatende motstridende holdninger kan befinne seg i samme hode eller være sterkt representert i samme utvalg. I disse tilfellene er det naturlig å spørre hvorfor virkeligheten oppleves slik. Dermed kan også en tilsynelatende inkonsistens i materialet føre til bedre forståelse av aktørenes holdninger. Notatet konsentrerer seg om funn. Når det gjelder metode for datainnsamling, utvalg etc henvises det til de enkelte utgaver av Vox-barometeret; se vedlegg 1. En oversikt over temaer som er behandlet i Vox-barometrene 2006 2009, følger som vedlegg 2.

22 Tilfredshet og kompeansegap Bakgrunnen for spørsmål omkring kompetansegap og tilfredshet er den alminnelige antakelsen at arbeidslivet er blitt og blir stadig mer kompetansekrevende. Risikoen for at kompetansen blir hengende etter kravene, er da åpenbar. Vox-barometeret har stilt spørsmål om hvordan situasjonen i så måte oppleves av virksomheter og befolkning. 2.1 Tilfredshet og kompetansegap i virksomheter I virksomhetsbarometeret 2006 ble lederne spurt om i hvilken utstrekning de opplevde at de ansattes kompetanse sett under ett ligger over, tilsvarer eller ligger under virksomhetens krav til kompetanse på 11 ulike fag- eller kompetanseområder. Generelt var virksomhetslederne i stor grad fornøyd med de ansattes kompetanse. To av tre ledere mente at de ansattes kompetanse totalt sett for de 11 fagområdene lå over/langt over virksomhetens krav. Lederne ga i størst grad uttrykk for at de ansattes kompetanse lå under virksomhetens krav på kompetanseområdene bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk i jobbsammenheng (20 prosent) og bruk av relevante dataverktøy (12 prosent). I minst utstrekning ga virksomhetslederne uttrykk for kompetanseunderskudd på områdene fagkompetanse knyttet til utføring av de ansattes primære arbeidsoppgaver (2 prosent), kundebehandling/brukerorientering (2 prosent), grunnleggende regning og tallforståelse som er nødvendig i forbindelse med jobben (2 prosent) og grunnleggende leseferdigheter (3 prosent). En noe større andel, 6 prosent, mente at de ansattes grunnleggende skriveferdigheter lå under virksomhetens krav. 5 prosent av lederne mente de ansattes grunnleggende dataferdigheter lå under virksomhetens krav. Virksomhetslederne i primærnæringene, industri og byggeog anleggsvirksomhet ga i størst utstrekning utrykk for kompetanseunderskudd. Disse bransjene skilte seg klarest ut i oppfatningen av de ansattes kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Innen primærnæringene og bygge- og anleggsvirksomhet var det henholdsvis 16 og 14 prosent av virksomhetslederne som ga uttrykk for kompetanseunderskudd knyttet til de ansattes skriveferdigheter. Av lederne

4 holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter innen industri var det 8 prosent som mente det samme. Også de ansattes leseferdigheter var etter ledernes oppfatning dårligere i disse tre bransjene enn i de øvrige. Virksomhetslederne i andre forretningsmessige tjenester 2 og offentlig forvaltning ga i minst grad uttrykk for at de ansattes kompetanse lå under virksomhetens krav. 2.2 Endring i krav i virksomhetene Spørsmålet om en mulig endring i kompetansekrav er en naturlig oppfølging av spørsmålet om kompetansegap. I virksomhetsbarometeret 2008 ble virksomhetslederne spurt om de opplevde at kravene til de ansatte i løpet av de siste to år hadde blitt høyere, lavere eller var uendret på 12 kompetanseområder. Tre områder pekte seg ut med hensyn til økning i krav (noe høyere og mye høyere) til de ansattes kompetanse i løpet av de to siste år: Grunnleggende bruk av data 75 prosent Bruk av ny teknologi 73 prosent Faglig oppdatering 73 prosent 47 prosent ga uttrykk for økte krav til de ansattes leseog skriveferdigheter i løpet av de siste to år. I minst grad mente lederne at virksomheten hadde opplevd økte krav til de ansattes kompetanse på områdene grunnleggende regning og tallforståelse (33 prosent) og bruk av fremmedspråk i jobben, f.eks. engelsk (35 prosent). I de aller fleste bransjer var det flest virksomhetsledere som mente at kravene til de ansattes grunnleggende dataferdigheter hadde blitt høyere. Nesten alle virksomhetslederne innen undervisning ga utrykk for dette. I alle bransjer var det mellom 80 og 100 prosent av lederne som hadde opplevd økte krav til de ansattes kompetanse på ett eller flere av de 12 områdene, færrest (80 prosent) innenfor primærnæringene og hotell- og restaurantvirksomhet. Bransjer med store innslag av offentlig sektor skilte seg ut. Alle virksomhetslederne innen undervisning, helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning mente kravene hadde økt. 2.3 Tilfredshet og kompetansegap i befolkningen Befolkningsbarometeret 2008 spurte om tilfredshet med jobb og utdanning. 90 prosent av de yrkesaktive oppga å «trives godt med jobben jeg har i dag». De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning trives best (94 prosent). I tillegg ble de spurt om de var enige eller helt enige i påstandene «mine arbeidsoppgaver passer godt til mine 2 Andre forretningsmessige tjenester omfatter bank, forsikring, meklervirksomhet, reklame, datatjenester konsulenttjenester, drift av eiendommer, økonomisk rådgivning, regnskapsbyråer og lignende. kvalifikasjoner» og «jeg er fornøyd med statusen jobben gir meg». 89 prosent sluttet seg til den første påstanden; 80 prosent til den andre. Det var små variasjoner mellom utdanningsgruppene. Minst fornøyd var arbeidstakere med allmennfag videregående som høyeste utdanning. På tross av den høye trivselen svarte 36 prosent at de ville ha valgt et annet yrke om de skulle velge om igjen, de eldre i høyere grad enn de yngre. Og på tross av at 89 prosent mente arbeidsoppgavene passet til deres kvalifikasjoner, svarte 56 prosent at de gjerne skulle hatt mer utdanning enn de har. Dette ønsket svekkes med stigende utdanningsnivå og med økende alder. De med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er både mest tilfreds med nåværende arbeid og ønsker i høyest grad at de hadde mer utdanning. Det later altså ikke til å være grunnlag for å tro at ønske om mer utdanning kan tilbakeføres til mistrivsel eller en opplevelse av utilstrekkelighet på jobben. Befolkningsbarometeret 2007 stilte spørsmål om kompetansegap. Samlet sett er det få som opplever at deres kompetanse ligger under kravene som stilles i og utenom jobb. Både når det gjelder fagkompetanse, grunnleggende leseog skriveferdigheter og grunnleggende regning, er det bare 2-3 prosent av de spurte som mener å ha et kompetanseunderskudd. De øvrige mener å oppfylle kravene som stilles eller, langt de fleste, å ligge over. To kompetanseområder skiller seg ut: Bruk av dataverktøy (9 prosent kompetanseunderskudd) og bruk av engelsk eller annet fremmedspråk (12 prosent kompetanseunderskudd). Både i og utenom jobb er det de med lavest utdanning som i størst utstrekning opplever kompetanseunderskudd innenfor alle kompetanseområdene. 2.4 Befolkningens tilfredshet med grunnleggende ferdigheter Befolkningsbarometeret 2006 stilte en rekke spørsmål om tilfredshet med egne grunnleggende ferdigheter. Befolkningen var som helhet meget fornøyd med sine grunnleggende lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter. Tilfredsheten var signifikant større i jobbsituasjonen enn utenom jobb. Utenom jobb var 88 prosent av den voksne befolkningen fornøyd med sine lese-, skrive-, regne- og dataferdigheter. I jobbsituasjonen var 90 prosent fornøyd med sine grunnleggende ferdigheter. 5 prosent var misfornøyd med disse ferdighetene både i og utenfor jobb. De med lavest utdanning var mindre tilfredse enn de med høyere utdanning. De med grunnskole og yrkesfaglig bakgrunn på videregående skoles nivå skilte seg ut ved å være vesentlig mindre tilfredse. På alle utdanningsnivåer var folk mer tilfreds i jobbsituasjonen enn i fritiden.

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 5 Utenom jobb var det flere som opplevde problemer knyttet til for dårlige regneferdigheter enn problemer knyttet til for dårlige lese- og skriveferdigheter. De med lavest utdanning opplevde flere problemer enn andre i forhold til grunnleggende ferdigheter. Mange i denne gruppen sa at de har problemer med å hjelpe barna med regning eller matematikk, aldri bruker PC til å skrive brev eller søknader, helst ikke tar på seg verv som innebærer ansvar for tall eller beregninger og foretrekker å benytte telefonen framfor å skrive brev til ukjente. De som ikke er tilfredse, møter minst like store utfordringer i sammenhenger utenom jobb som på jobb. De med grunnskole eller yrkesfag på videregående skoles nivå som høyeste utdanning har den høyeste problembevisstheten omkring grunnleggende ferdigheter. 2.5 Oppsummering/refleksjon Det er høy grad av sammenfall mellom virksomhetenes og arbeidstakernes situasjonsvurderinger. Funnene dokumenterer ingen utbredt opplevelse av kompetansegap hos arbeidstakerne. De reelle kompetansegap kan likevel tenkes å være store. Den siste hypotesen svekkes noe av at virksomhetene synes å dele de yrkesaktives syn. 3 Både arbeidstakere og arbeidsgivere opplever kompetansegap sterkest knyttet til fremmedspråk og digital kompetanse. Virksomhetslederne i bransjer hvor en stor andel av de ansatte har kort utdanning, er de som i størst grad opplever at ansatte har kompetanseunderskudd. Av befolkningen er det de med kortest utdanning som i størst grad opplever kompetanseunderskudd. Virksomhetene mener kravene til kompetanse øker, men ser ikke ut til å mene at dette fører til kompetanseunderskudd. En rimelig tolkning av dette er at virksomhetene dekker de økte kravene ved blant annet opplæring og nyansettelser, se kapittel 2. 3 Se også Alison Woolf et al: «The driving force behind both Skills for Life and the general government strategy for adult education is the belief that there is a severe skills deficit in many UK firms, and that this can be addressed by highly prescriptive interventions. Our findings suggest otherwise. The majority of learners report that they cope adequately at work using their existing literacy and numeracy skills. This is consistent with other largescale surveys; but what is particularly important about our research is that their employers agree» Teaching and Learning. Research Briefing. October 2008. No 59.

3Bare en liten del av den opplæring den voksne befolkningen 3 Deltakelse i opplæring deltar i, finner veien til registre 4. For å få en bredere oversikt over deltakelse i opplæring, er vi avhengige av spørreundersøkelser. Svarene gir begrenset kunnskap om omfanget av opplæringen, men kan gi interessant informasjon om fordeling av deltakelse på for eksempel utdanningsgrupper og bransjer, og om utvikling over tid. 5 3.1 Virksomhetene om deltakelse I virksomhetsbarometrene 2006, 2008 og 2009 ble lederne spurt om noen av virksomhetens medarbeidere hadde deltatt på opplæringstiltak finansiert av virksomheten i løpet av det siste året. Lederne ble bedt om å svare ja eller nei på dette spørsmålet. Undersøkelsene sier ikke noe om det totale omfanget av ansatte som hadde deltatt. De tre undersøkelsene ga i stor grad samme resultat. 4 Slik deltakelse rapporteres i Vox-speilet. 5 Vox-barometeret har ikke laget tidsserier for rapportert deltakelse. Tidsserier er ivaretatt i Læringsvilkårsmonitoren. Se Dæhlen og Nyen: Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra lærevilkårsmonitoren 2003-2008. Fafo 2009. Både virksomhetsbarometeret 2006 og 2008 viste at 79 prosent av virksomhetene hadde gjennomført opplæringstiltak for en eller flere ansatte. Virksomhetsbarometeret 2009 viste 74 prosent. De tre undersøkelsene viste at nesten alle virksomhetene innen undervisning, offentlig forvaltning og helse- og sosialsektoren hadde gjennomført en eller annen form for opplæring. Innen bygge- og anleggsvirksomhet hadde også en høy andel, 84 prosent av virksomhetene, gjennomført opplæringstiltak. Til sammenlikning rapporterte mellom 65 og 70 prosent av lederne innen transport, hotell- og restaurantvirksomhet og industri om at ansatte hadde deltatt i opplæringstiltak i løpet av det siste året (Virksomhetsbarometeret 2008). Flest virksomheter, mellom 56 og 59 prosent, oppga at ansatte hadde deltatt på opplæringstiltak på virksomhetsspesifikke fagområder: fagkompetanse, spesialiserte dataprogrammer og bruk av ny teknologi. 43 prosent rapporterte om opplæring av ansatte i grunnleggende data. Relativt få ledere oppga at ansatte hadde deltatt på opplæringstiltak på de mer allmennfaglige områdene fremmedspråk, for

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 7 eksempel engelsk (7 prosent), grunnleggende regning og tallforståelse (12 prosent) og grunnleggende lesing og skriving (14 prosent). Det var ingen klar sammenheng mellom kompetanseunderskudd på de enkelte fagområder og gjennomførte opplæringstiltak. For eksempel er kompetanseunderskudd mest utbredt innen fremmedspråk mens omfanget av opplæring på dette fagfeltet er relativt lite. Bruk av relevant dataverktøy er et annet område med relativt stort kompetanseunderskudd. På dette området rapporteres det om betydelig opplæringsvirksomhet. 3.2 Virksomhetene om sammenheng mellom økte krav og opplæringsaktivitet Som det framgikk av forrige avsnitt er det ingen entydig sammenheng mellom kompetanseunderskudd i virksomhetene og gjennomførte opplæringstiltak. Imidlertid viser det seg at det i stor grad er en sammenheng mellom økte krav til ansattes kompetanse og omfanget av opplæring. Med unntak av grunnleggende data er det virksomhetsspesifikke fagområder der lederne i stor grad opplever økte krav til ansattes kompetanse, som prioriteres ved opplæringen. På de allmenne fagområdene hvor økningen i kravene til de ansattes kompetanse oppleves som mindre, er også opplæringsaktiviteten lavere. Grunnleggende data kommer i en mellomstilling. Dette er et relativt nytt skolefag hvor kravene til de ansatte i stor grad har økt, og hvor virksomhetene av effektivitetshensyn gjennomfører opplæring i betydelig omfang 6. I et bransjeperspektiv er det en relativt klar tendens til at bransjer som i liten grad hadde opplevd økte krav til ansattes kompetanse, også i liten grad gjennomførte opplæringstiltak. Dette gjelder spesielt primærnæringene og industri. Virksomhetenes bruk av opplæring er i svært stor grad knyttet til de virksomhetsspesifikke kompetanseområdene. Ved uendrede krav til de ansattes kompetanse var det store forskjeller mellom kompetanseområdene. På de mer allmenne kompetanseområdene grunnleggende lese- og skriveferdigheter, grunnleggende regning og fremmedspråk skjer det svært lite opplæring dersom lederne ikke opplever at de ansatte stilles overfor høyere kompetansekrav. Innen disse fagområdene er det mest utbredt å forutsette at de ansatte selv holder seg oppdatert så lenge kravene ikke blir høyere. På de typisk virksomhetsspesifikke kompetanseområdene fagkompetanse, spesialisert data og ny teknologi gjennomføres det en god del opplæring selv ved uendrede krav til kompetanse. Dette skyldes trolig blant annet opplæring av nyansatte på virksomhetsspesifikke fagområder. I tillegg kan det skyldes opplæring i nye versjoner av for eksempel dataprogrammer og andre verktøy uten at lederne oppfatter dette som økning i kravene. Ved noe høyere krav er opplæring den mest aktuelle strategien på alle fagområder; spesielt øker opplæringen i grunnleggende lese- og skriveferdigheter og grunnleggende dataferdigheter. Dersom kravene øker mye, erstattes opplæring i lese- og skriveferdigheter i stor utstrekning av nyansettelser og omrokeringer av arbeidsoppgaver. 3.3 Befolkningen om deltakelse Både i befolkningsbarometrene 2007 og 2009 ble de yrkesaktive spurt om deltakelse i opplæring i løpet av de siste 12 måneder. Resultatene fra de to undersøkelsene viser i stor grad samme tendens. I 2007 oppga 70 prosent og i 2009 77 prosent av de yrkesaktive at de hadde deltatt i opplæring finansiert av virksomheten. Deltakelsen faller kraftig med utdanningsnivå (2009): universitets-/høyskolebakgrunn: 81 prosent videregående skole, yrkesfag: 79 prosent videregående skole allmennfag: 68 prosent grunnskolebakgrunn: 52 prosent. Når man ser på de enkelte typer opplæring, er bildet mer sammensatt. De universitets-/høyskoleutdannede deltok mest i kurs uten kursbevis (57 prosent), mens de med grunnskolebakgrunn deltok minst (27 prosent). Når det gjelder kurs med kursbevis og praktisk opplæring på arbeidsplassen, deltok de med yrkesfaglig bakgrunn mest (henholdsvis 57 prosent og 53 prosent), mens de med grunnskolebakgrunn deltok minst (henholdsvis 33 prosent og 38 prosent). 3.4 Oppsummering/refleksjon Det er ingen klar sammenheng mellom kompetanseunderskudd og opplæringsaktivitet, men det er en klar sammenheng mellom økte krav og opplæringsaktivitet. Det er store bransjemessige forskjeller når det gjelder opplæringstiltak. Når kravene til kompetanse øker, ser det ut til at virksomhetene opplever et kritisk punkt der opplæringstiltak erstattes av andre strategier, blant annet nyansettelser og omrokeringer. Dette gjelder særlig grunnleggende leseog skriveferdigheter, der opplæring viker for nyansettelser når kravene øker mye. Det kan være rimelig å anta at dette skyldes at virksomhetslederne i stor grad oppfatter opplæring i lesing og skriving som en ressurskrevende prosess og at opplæringen på dette området er det offentliges ansvar. Ved en stor endring i kravene til lesing og skriving ansetter virksomheten derfor nye medarbeidere. Det er store forskjeller mellom utdanningsgruppene når det gjelder deltakelse. 6 Se den kvalitative undersøkelsen Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter; s 31. Vox (2007).

4Spørsmålet om opplæringsbehov faller ikke sammen med spørsmålet om kompetanseunderskudd. Virksomhetene kan løse kompetanseunderskudd ved andre strategier enn opplæring. Det er derfor interessant å spørre om hvilke behov de mener kan løses ved opplæring. Tilsvarende kan individer oppleve et opplæringsbehov selv som de ikke opplever kompetanseunderskudd i forhold til sitt nåværende arbeid. 4.1 Opplevd behov i virksomhetene I virksomhetsbarometeret 2008 tegnes det et bilde der opplæringsbehovet generelt synes å være størst i bransjer preget av offentlig sektor og hvor en stor andel av de ansatte har høyere utdanning, mens behovet er mindre i bransjer som i stor grad sysselsetter kort utdannede. Videre syntes behovet å være spesielt lavt innen hotell- og restaurantvirksomhet, hvor andelen ansatte med grunnskole er relativt høy. Dette kan skyldes at mange av de ansatte i denne bransjen er skoleungdommer og studenter som er i et utdanningsløp. Virksomhetsbarometeret 2009 stilte spørsmålet om opplæringsbehov i forhold til tre nivåer. Virksomhetenes svar fordelte seg slik: lese-, skrive- eller regneopplæring på grunnskolenivå: 33 prosent utdanning på videregående skoles nivå, for eksempel fagbrev: 45 prosent høyskole eller universitetsutdannelse, for eksempel Master: 39 prosent Spørsmålsstillingen fanget kun opp om virksomhetslederen mente at en eller flere ansatte i virksomheten hadde behov for opplæring på hvert av de tre nivåene. Svarene gir derfor ingen indikasjon på hvor mange ansatte det gjelder. Opplæringsbehovet på hvert av de tre nivåene samsvarer i stor grad med de ansattes utdanningsprofil i de ulike bransjer: Behovet for opplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter er størst i hotell- og restaurantvirksomhet (55 prosent), hvor en stor andel av de ansatte har grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning. Bygge- og 4 Opplæringsbehov

BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 9 anleggsvirksomhet har det største behovet for opplæring på videregående nivå (71 prosent). Behovet for høyskole eller universitetsutdanning er størst i undervisning (65 prosent) og andre bransjer hvor en stor andel av de ansatte har høyere utdanning. Begge undersøkelsene viser at det opplevde behovet for opplæring av ansatte er spesielt lavt innen transport og primærnæringene. Videre kan resultatene fra disse to undersøkelsene tyde på at mens behovet for kompetanseutvikling generelt er relativt lite i hotell- og restaurantvirksomhet, er det likevel et stort behov i bransjen for opplæring av medarbeidere i grunnleggende lesing, skriving eller regning. Dette kan skyldes at bransjen har mange fremmedspråklige ansatte. Til virksomheter som hadde uttrykt interesse for offentlig støttet opplæring i grunnleggende ferdigheter, stilte virksomhetsbarometeret 2008 følgende spørsmål: Hvis det offentlige ville gi økonomisk tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter, hvilke av følgende fagområder er mest aktuelle for din virksomhet? 47 prosent svarte grunnleggende ikt-ferdigheter, 21 prosent norsk for fremmedspråklige, 19 prosent opplæring i fremmedspråk, for eksempel engelsk, 13 prosent regning og tallforståelse, 12 prosent lesing og skriving for norskspråklige ansatte og 8 prosent allmennkunnskap. 4.2 Opplevd behov i befolkningen Befolkningsbarometeret 2009 spurte om opplæringsbehov innenfor et utvalg av områder: Opplæring på høgskole- eller universitetsnivå Datakurs som bygger på grunnleggende ferdigheter Innføringskurs i data (=digital kompetanse som grunnleggende ferdighet) Opplæring på videregående skoles nivå Regning og tallforståelse Lesing og skriving Noe over halvparten av befolkningen uttrykte behov for opplæring på ett eller flere nivåer. Behovet var størst blant dem med grunnskole (72 prosent) og minst blant de med høyest utdanning. Behovet for opplæring blant dem utenfor arbeidslivet (49 prosent) var noe lavere enn for yrkesaktive (51 prosent). Videre ga deltidsansatte (59 prosent) i større grad enn heltidsansatte (50 prosent) uttrykk for opplæringsbehov. Opplæringsbehovet på hvert område brutt ned på befolkningens utdanningsnivå fordeler seg slik: Opplæring på høgskole- eller universitetsnivå så 32 prosent av befolkningen behov for. Ikke overraskende var de med videregående skole allmennfag på topp her med 44 prosent. Datakurs som bygger på grunnleggende dataferdigheter: Hele befolkningen: 22 prosent; respondenter med grunnskole: 33 prosent. Innføringskurs i data, som for eksempel i grunnleggende bruk av pc og internett: Hele befolkningen 15 prosent; respondenter med grunnskole: 30 prosent. Opplæring på videregående skoles nivå, for eksempel muligheten til å ta fagbrev eller få studiekompetanse: Hele befolkningen 12 prosent; respondenter med grunnskole: 40 prosent. Kurs i regning og tallforståelse på grunnskolenivå: Hele befolkningen 6 prosent; respondenter med grunnskole: 15 prosent. Trening i lesing og skriving på grunnskolenivå: Hele befolkningen 4 prosent; respondenter med grunnskole: 6 prosent 4.3 Oppsummering/refleksjon Befolkningen og virksomhetene har noe ulike syn når det gjelder på hvilke nivå og fagområder opplæringsbehovet er størst. Mens 45 prosent av virksomhetslederne mener det er behov for opplæring på videregående skoles nivå (fagbrev), oppgir befolkningen i størst grad behov for opplæring på universitets- og høyskolenivå (32 prosent). I oppfatningen av behovet for opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning er det i større grad samsvar mellom virksomhetsledere og befolkningen. Det er i første rekke lederne i bransjer med en høy andel ansatte med kort utdanning som mener det er behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Av befolkningen er det også de med kort utdanning som i størst grad gir uttrykk for at de har behov for opplæring grunnleggende ferdigheter. Offentlig sektor skiller seg ut på ved å rapportere stort opplæringsbehov. Tilsvarende melder den om sterkt økende krav til kompetanse, og om store organisasjonsendringer. I hvilken grad dette er reelt eller et produkt av en kultur med høyere følsomhet overfor endringer vil en holdningsundersøkelse ikke kunne avgjøre. Svarene i Vox-barometeret tegner et bilde av en voksenbefolkning som i det alt overveiende er tilfreds med sitt arbeid og med sin mestring av arbeidsoppgaver. Respondentene opplever i meget liten grad kompetanseunderskudd i forhold til nåværende arbeid. Likevel mener de riktignok i varierende grad å ha behov for opplæring. Dette viser at det opplevde behovet for opplæring ikke springer ut av en følelse av utilstrekkelighet i nåværende arbeidssituasjon. Hvis man ønsker å spille på opplevde behov for å øke deltakelsen i opplæring, må man derfor rette oppmerksomheten mot andre faktorer. Befolkningen opplever i svært liten grad behov for opplæring i grunnleggende lese- og skriveferdigheter og regneferdigheter (4 prosent). Selv av dem med kortest utdanning er det en lav andel (6 prosent) som gir uttrykk for at de har behov opplæring i grunnleggende lesing og skriving.

55 Motivasjon Gjennom flere Vox-barometere er befolkningen stilt spørsmål i tilknytning til motivasjon. Ordet brukes her bevisst upresist som et samleord for ønsker, hindringer (det begrenser min deltakelse at ) og faktorer som styrker eller svekker ønsket om opplæring (økonomi, opplæringssted). Virksomhetene har ikke i samme omfang blitt spurt om dette. De er blitt spurt om faktorer som hindrer gjennomføring av ønskelige opplæringstiltak. 5.1 Motivasjonfaktorer i befolkningen Befolkningsbarometret 2007 viser at forhold knyttet til de yrkesaktives jobbutførelse skårer høyest som motivasjonsfaktor. Muligheten for å få ny jobb skårer lavt. Dette stemmer med den relativt høye tilfredsheten med egen jobb som vi så i kapittel 1. Jobbrelaterte motivasjonsfaktorer er viktigere for dem med lavest utdanning. Drøyt 60 prosent av dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning oppgir at «å beholde jobben jeg har i dag» og «å kunne møte krav fra virksomheten jeg jobber i» er viktige grunner til å delta i opplæring. I befolkningsbarometret 2008 så vi også at gruppen med universitet eller høyskole som høyeste fullførte utdanning skårer lavere enn gjennomsnittet på alle jobbrelaterte motivasjonsfaktorer bortsett fra én: «å møte økte kompetansekrav i min nåværende jobb». Befolkningsbarometret 2008 knyttet spørsmål om motivasjon til spørsmål om ønske om jobbskifte. Funn i dette barometeret tyder på at ønsket om å skifte jobb eller yrke motiverer for deltakelse i formell utdanning som varer i mer enn ett år. Totalt ønsket 38 prosent av de yrkesaktive å skifte jobb eller yrke. Av disse ønsket 47 prosent å delta i formell opplæring. Av dem som ikke ønsket endring i jobbsituasjonen, var det bare 17 prosent som kunne tenke seg å delta. Denne tendensen er spesielt tydelig for dem med grunnskole og allmennfaglig bakgrunn. Dette barometeret viste også at den enkeltes tilknytning til arbeidslivet har stor betydning for både ønske om og sannsynlighet for å ta utdanning. Motivasjon for utdanning øker ved en rekke arbeidslivsrelaterte faktorer: ønske om jobbskifte, lav tilfredshet med jobb og utdanning, lav inntekt, det å stå utenfor arbeidslivet, være midlertidig ansatt eller å jobbe deltid. Også de som i utgangspunket ikke ønsker å delta, ser ut til å knytte eventuell deltakelse i utdanning til arbeidsplassrelaterte faktorer, nemlig

holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter 11 arbeidsgivers tilrettelegging og krav. All annen tilknytning til arbeidslivet enn fast fulltidsjobb øker altså sannsynligheten for å ville ta mer utdanning. 5.2 Hindringer i virksomhetene I de fleste bransjer er mangel på tid den viktigste årsak til at ønskede opplæringstiltak ikke blir gjennomført. Det er i første rekke lederne i bransjer som hovedsakelig består av private virksomheter som påpekte at knapphet på tid begrenset omfanget av opplæringen. Åtte av ti ledere i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet og undervisning oppga denne årsaken, mot rundt halvparten i bransjene industri, varehandel og helse- og sosialtjenester. For høye kostnader ble oppgitt som hovedårsak av virksomhetslederne i offentlig sektor. Mange virksomheter opplevde også at det var vanskelig å finne passende opplæringstilbud. Særlig var dette et problem innenfor transportvirksomhet (59 prosent) og industri (50 prosent). Lederne i transportvirksomhet opplyste i større grad enn andre at de heller rekrutterte nye personer med den nødvendige kompetansen enn å lære opp allerede ansatte. Innen industri (30 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (33 prosent) og transportvirksomhet (28 prosent) ble det i større grad enn i andre bransjer vist til manglende interesse hos de ansatte. 5.3 Hindringer i befolkningen Befolkningsbarometret 2007 ber respondentene vurdere viktigheten av en del mulige hindringer. Her gjengis andelen som svarte «helt enig»: Arbeidspresset er så stort at det er vanskelig å sette av tid: 69 prosent Familieforpliktelser gjør at jeg ikke har tid: 45 prosent Det mangler økonomiske støtteordninger: 45 prosent Det er vanskelig å finne passende opplæringstilbud: 40 prosent Min nærmeste sjef legger ikke til rette for at jeg kan delta: 22 prosent Jeg trives ikke i opplæringssituasjoner: 12 prosent Jeg har negative opplevelser fra tidligere utdanning: 9 prosent Jeg leser eller skriver for dårlig til å delta i opplæring: 5 prosent 5.4 Viktige faktorer Når ønske møter hindring, er det grunn til å se etter faktorer som kan avgjøre utfallet. Vox-barometeret har flere ganger prøvd å kartlegge slike faktorer. Befolkningsbarometrene 2008 og 2009 stilte spørsmål om viktigheten av et utvalg av faktorer 7 som befolkningen mente kunne ha betydning for å komme i gang med eller fullføre opplæring eller utdanning. Den viktigste faktoren for at folk skal komme i gang med og gjennomføre utdanning, er at deres inntekt ikke reduseres. Fleksibilitet med hensyn til tid og sted samt informasjon om aktuelle opplæringstilbud er viktige faktorer. Hvorvidt opplæringen skjer på arbeidsplassen, er av underordnet betydning for de fleste. 8 Det er interessante forskjeller mellom utdanningsgruppene. Grunnskolegruppen er den som tillegger tilknytning til arbeidsoppgaver minst vekt (20 prosent), mens de med videregående yrkesfag tillegger den mer vekt enn de andre gruppene. Den siste gruppen er for øvrig den som skårer høyest på alle de kritiske faktorene. 9 Det er nærliggende å slutte at for denne gruppen skal mye være på plass for at ønsket om opplæring skal realiseres. 5.5 Profiler Befolkningsbarometeret 2007 grupperte respondentene i fire grupper: De ivrige (de som både deltar og ønsker å delta), de villige (de som ønsker å delta, men ikke gjør det), de motvillige (de som deltar uten å ha noe ønske om det) og de uinteresserte (de som verken deltar eller ønsker å gjøre det). Ved å gruppere respondentene slik ser man lettere hvordan ønske om opplæring, hindringer og medvirkende faktorer spiller sammen og fører til deltakelse eller ikke-deltakelse. Undersøkelsen ble gjennomført både for ikke-formell og formell opplæring. I det følgende gjengis hovedfunn når det gjelder ikke-formell opplæring. De ivrige (49 prosent) består i all hovedsak av voksne under 45 år. 69 prosent har høyskole eller universitetsutdanning, bare 3 prosent har grunnskolen som høyeste fullførte utdanning. Denne kategorien kjennetegnes ved at jobbrelaterte motivasjonsfaktorer er sterkere enn for hele befolkningen (for eksempel oppgir 78 prosent ønsket om å gjøre jobbe bedre som en motivasjonsfaktor mot 55 prosent av de uinteresserte). Denne gruppen opplever også begrensende faktorer, men aldri sterkere enn befolkningen som helhet. De villige (25 prosent) er yngre enn de ivrige. Mange har videregående utdanning som høyeste fullførte. En relativt stor del av disse står utenfor arbeidslivet eller jobber deltid. 7 Spørsmålet gjaldt følgende faktorer: Min nåværende inntekt må ikke bli vesentlig redusert; jeg må kunne velge selv når jeg skal lese eller studere; jeg må få informasjon om de aktuelle opplæringstilbud; opplæringsstedet må være i nærheten av der jeg ferdes til daglig; opplæringen må være knyttet til mine arbeidsoppgaver; opplæringen må være nødvendig for at jeg skal utføre nåværende og framtidige arbeidsoppgaver; opplæringen må gjennomføres i arbeidstiden; opplæringen må gjennomføres på arbeidsplassen. 8 Men viktigere for dem med videregående yrkesfag som høyeste fullførte utdanning enn for de andre utdanningsgruppene. (Spørsmålet må ikke forveksles med mer pedagogiske spørsmål om hvilken læringsarena som er mest egnet, effektiv etc.) 9 Unntatt én, som de skårer nest høyest.

12 BEHOV holdninger OG INTERESSE til kompetanse FOR KARRIEREVEILEDNING i befolkning og virksomheter Denne kategorien opplever hindringer i omtrent samme grad som de ivrige. Det som skiller dem fra de ivrige, er at arbeidslivets krav er en svakere motivasjonsfaktor. 64 prosent oppgir ønsket om å gjøre jobben bedre som en motivasjonsfaktor, mot 78 prosent av de ivrige. De later til å ha et mindre dynamisk forhold til arbeidsliv og jobb. Motivasjonen er til stede, men ikke sterk nok til å realisere ønsket om deltakelse. De motvillige (13 prosent) er menn, godt voksne, har stor andel med yrkesfaglig utdanning og er yrkesaktive. Når en slik kategori i det hele tatt har medlemmer, henger det sammen med krav fra arbeidsgiver. De motvillige ønsker ikke opplæring, men må delta for å oppfylle krav til sertifisering og lignende. Men det later til at opplæring som i utgangspunktet ikke er ønsket, også medfører læringsutbytte: Mens 25 prosent av de ivrige svarer at de lærer svært mye av å delta på kurs i regi av virksomheten, svarer 23 prosent av de motvillige det samme. utfordringen er at motivasjonen har de dårligste kår i grupper som er prioritert i kompetansepolitisk sammenheng. Det er grunn til å anta at en stor del av de uinteresserte er i målgruppen for programmer som BKA. Det viser hvilke utfordringer et slikt program står overfor. Mange i målgruppen vil helst være i fred for opplæring. Samtlige hindringer veier tyngre for denne gruppen enn for totalbefolkningen. Størst er utslaget på faktorene «sjefen legger ikke til rette», «trives ikke i opplæringssituasjoner», «negative opplevelse fra tidligere utdanning» og «leser og skriver for dårlig». Analysen gir ikke noe klart svar på hva som må til for at denne gruppen skal krysse linjen til deltakelse, men den antyder at sterkere engasjement fra arbeidsgiver vil være et vesentlig element. I tillegg vil det være nødvendig å utnytte maksimalt de motivasjonsfaktorer som er relativt sterke i utgangspunktet. I denne gruppen gjelder det for eksempel «å hjelpe barn med lekser» (62 prosent mot 51 i totalbefolkningen) 10. De uinteresserte (14 prosent) omfatter flere menn enn kvinner, er godt voksne og har et stort innslag av personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning (22 prosent mot 8 prosent blant respondentene totalt). Mange står utenfor arbeidslivet. Jobbrelaterte motivasjonsfaktorer skårer svakere i denne gruppen enn for befolkningen som helhet. Faktoren «hjelpe barn med lekser» skårer mye høyere. Hindringene oppleves sterkere i forhold til arbeidsplass: 19 prosent oppgir at sjefen ikke legger til rette, mot 9 prosent i hele materialet. I denne gruppen finnen vi også de klart største utslag på faktorer som gjelder personlige forutsetninger for læring: 12 prosent trives ikke i opplæringssituasjoner (mot 5 prosent i befolkningen), 8 prosent har negative opplevelser fra tidligere skolegang (mot 4 prosent i hele befolkningen) og 4 prosent mener de leser og skriver for dårlig (mot 2 prosent i hele befolkningen). Deltakerprofilene gir betydelige utslag når man ser på bransjetilknytning. Mens bransjer med hovedsakelig offentlig virksomhet har store innslag av ivrige (22 prosent i undervisning; 20 prosent i helse og sosial), er denne andelen lavere i bransjer i privat virksomhet (6 prosent i varehandel, 5 prosent i transport og 8 prosent i bygg og anlegg). Men disse tre bransjene har et innslag av villige som er på høyde med eller over den sysselsatte befolkningen som helhet. Man kan sannsynligvis tale om et uforløst potensial her. 5.6 Oppsummering/refleksjon Analysene av motivasjon for opplæring i den voksne befolkningen viser et meget sammensatt bilde. Motivasjon i betydningen ønske om mer opplæring står overraskende sterkt i voksenbefolkningen som helhet, særlig når vi husker på at det er en av verdens best utdannede befolkninger vi undersøker. Befolkningen som helhet er innforstått med livslang læring. Men motivasjonen er ulik og ulikt fordelt. Den overordnede 10 En slående kontrast til dette er et funn i rapporten Deltakelse og motivasjon. På spørsmål om motivasjon for å delta i opplæring de faktisk har detatt i, oppgir ingen «hjelpe barna mine med lekser». Vi kan her stå overfor et ønske fra viktige befolkningsgrupper som i svært begrenset grad møtes av noe tilbud. Se Gravdahl og Ianke: Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning. Vox 2010, s. 10.

66 Syn på ansvar for grunnleggende ferdigheter Synet på ansvar vil styre de initiativer man tar eller ikke tar i forhold til grunnleggende ferdigheter (ringe kommunen, spørre sjefen, løse problemet selv, ikke gjøre noe). Voxbarometeret har derfor på forskjellige måter stilt spørsmålet om virksomhetenes og medarbeidernes syn på ansvaret for slik opplæring. I Vox-barometeret 2009 ble både befolkningen og virksomhetene spurt om hvem de mente burde ha hovedansvaret for å styrke de ansattes grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene det ble spurt om, var grunnleggende data, grunnleggende lesing og skriving. Det følgende er eksempler på svar: Ansvaret for grunnleggende dataopplæring. I prosent. Befolkning Virksomheter Bare arbeidsgiver 18 24 Bare det offentlige 2 2 Bare arbeidstaker selv: 16 14 Ansvaret for grunnleggende lesing og skriving. I prosent. Befolkning Virksomheter Bare arbeidsgiver 4 8 Bare det offentlige 18 15 Bare arbeidstaker selv: 20 22 Det var mulig å svare at hovedansvaret er delt på flere: arbeidsgiver og arbeidstaker, arbeidsgiver og det offentlige, arbeidstaker og det offentlige eller alle tre. Samlet viser svarene meget klar forskjell ferdighetene imellom. Når det gjelder grunnleggende data, gir 74 prosent av virksomhetene og av befolkningen svar som gir arbeidsgiver ansvar eller medansvar, mens 38 prosent av virksomhetene og 37 prosent av befolkningen gir det offentlige ansvar eller medansvar. Når det gjelder lesing og skriving, gir 39 prosent av virksomhetene og 38 prosent av befolkningen arbeidsgiver ansvar eller medansvar, mens 56 prosent av virksomhetene og 67 prosent av befolkningen gir svar som legger ansvar på det offentlige.

14 BEHOV holdninger OG INTERESSE til kompetanse FOR KARRIEREVEILEDNING i befolkning og virksomheter Oppsummering/refleksjon Arbeidstakere og virksomheter har i stor grad lik vurdering av ansvarsdelingen. Hovedtyngden av ansvar/medansvar legges på arbeidsgiver når det gjelder grunnleggende dataopplæring. Omvendt legges hovedtyngden av ansvar/medansvar på det offentlige når det gjelder grunnleggende lesing og skrivning. Virksomhetenes prinsipielle syn er at de selv har et stort ansvar for ikt-ferdigheter. Samtidig har vi sett at det er på dette området virksomhetene i sterkest grad er interessert i offentlig støtte. 11 Dette understreker at opplæringsbehovet på dette området oppleves meget sterkt. 11 se kap. 3 Opplæringsbehov.

77 Kjennskap til offentlige ordninger En del av de opplæringsbehov som virksomheter og befolkning gir uttrykk for gjennom Vox-barometeret, kan tilfredsstilles gjennom offentlige ordninger. Dette forutsetter at kjennskapen til ordningene er til stede. Vox har hatt mange oppgaver i tilknytning til de sentrale ordninger for voksne som ble nedfelt med kompetansereformen: retten til videregående opplæring, til grunnskoleopplæring og til realkompetansevurdering. Vox har også hatt utredningsoppgaver i forhold til karriereveiledning. Det har derfor vært naturlig å kartlegge kjennskapen til disse ordningene. 7.1 Kjennskap i virksomhetene Virksomhetsbarometeret 2006 viste at voksnes rett til gratis grunnskoleopplæring var den best kjente rettigheten blant virksomhetslederne. 63 prosent kjenner til at voksne har rett til gratis grunnskoleopplæring. Andelen som visste at voksne hadde rett til videregående opplæring var betydelig lavere. 44 prosent oppga at voksne hadde rett til videregående opplæring, mens 41 prosent visste at voksne hadde rett til gratis individuelt tilpasset opplæring. 31 prosent av virksomhetslederne oppga feilaktig at voksne hadde rett til utdanningspermisjon med lønn. Det var overraskende at en av tre daglige ledere eller personalansvarlige i norske virksomheter trodde at deres ansatte har rett til studiepermisjon med lønn. Lederne i offentlig sektor trodde i større grad enn de øvrige lederne at ansatte har rett til lønnet utdanningspermisjon. Kjennskapen til voksnes rettigheter var klart høyest i bransjer dominert av offentlige virksomheter og som har en høy andel ansatte med universitets- og høyskoleutdanning. 7.2 Befolkning Vox-barometeret har stilt befolkningen spørsmål om kjennskap til fire sentrale ordninger blant annet i befolkningsbarometret 2009. De som mener å ha god eller noe kjennskap, fordeler seg slik: tilbud på videregående skoles nivå for voksne: 64 prosent

16 BEHOV holdninger OG INTERESSE til kompetanse FOR KARRIEREVEILEDNING i befolkning og virksomheter mulighet for kompetansebevis/avkortet opplæring: 54 prosent voksnes rett til grunnskoleopplæring: 47 prosent tilbud om karriereveiledning: 25 prosent Kjennskapen i befolkningen som helhet er imidlertid ikke noe godt mål på om informasjon om disse ordningene har nådd ut. Det er positivt at folk med universitets- og høyskoleutdanning har kjennskap til voksnes rett til videregående opplæring, men det har ingen konsekvenser for deres valg. Det vesentlige er kjennskapen blant potensielle brukere. Begge undersøkelsene viser at i gruppen hvor kjennskapen ideelt burde være god de med grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning ligger den omtrent på nivå med befolkningen som helhet. 7.3 Oppsummering/refleksjon Blant virksomhetslederne er ordningene lite kjent. Det er størst kjennskap til ordningene i bransjer hvor ansatte med høyere utdanning utgjør en stor andel. Ledernes kjennskap til ordningene er lav i bransjer hvor målgruppen for de enkelte ordninger er ansatt. Selv om ordningene er ganske godt kjent i befolkningen som helhet, gjenstår det et stort arbeid før målgruppene for de enkelte ordningene kan sies å treffe opplyste valg. Selv om målgrupperettet informasjon ikke i seg selv utløser økt deltakelse, er det en forutsetning for at ordningene faktisk brukes at målgruppen kjenner til eksistensen av tilbudene.

88 Allmenn oppsummering/refleksjon Både virksomhetslederne og befolkningen gir generelt uttrykk for tilfredshet med henholdsvis de ansattes og sin egen kompetanse. Arbeidsgivere og de ansatte har også sammenfallende oppfatninger om at kompetansen er dårligst innen fagområdene digital kompetanse og fremmedspråk. Det er i høy grad av sammenfall mellom virksomhetenes og befolkningens vurderinger av kompetanse og av ansvaret for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Både befolkningen og virksomhetene vurderer lesing og skriving vs digital kompetanse svært ulikt når det gjelder viktighet, finansieringsvilje, ansvarsforhold etc. Opplæring i grunnleggende dataferdigheter ansees i langt større grad som virksomhetenes ansvar enn grunnleggende lese- og skriveopplæring. Det er klare forskjeller mellom utdanningsgruppene. Gruppen med grunnskole eller videregående skole yrkesfag som høyeste fullførte utdanning har klare felles trekk. Det er klare forskjeller mellom bransjene. Bransjer som har flest sysselsatte med grunnskole eller videregående skole yrkesfag som høyeste fullførte utdanning, har klare felles trekk. Ut fra en målsetting om å heve kompetansen i samfunnet er det et en utfordring at de med lavest utdanning og virksomheter med en stor andel kort utdannede i minst grad opplever behov for opplæring. Disse faller i høy grad sammen med målgruppen til BKA-programmet. Av både virksomhetene og befolkningen er det en relativt liten andel som mener de grunnleggende leseog skriveferdigheter og regneferdigheter er for dårlige. Dette viser at ønsket om å bedre disse ferdighetene i første rekke er en kompetansepolitisk målsetting og ikke primært et ønske i befolkningen og virksomhetene. Når situasjonsforståelsen er såpass ulik, vil en tilskuddsordning som BKA trenge betydelige ressurser for å nå de mål som er fastsatt for programmet.

18 BEHOV holdninger OG INTERESSE til kompetanse FOR KARRIEREVEILEDNING i befolkning og virksomheter Det er høy tilfredshet i befolkningen med eget arbeid og kompetanse. Likevel er det utbredt motivasjon for mer opplæring. Spesielt ser det ut som ønske om skifte av jobb eller yrke utløser ønske om mer opplæring. Klarest er denne sammenhengen for dem med lavest utdanning. Befolkningens opplevde behov for å styrke grunnleggende ferdigheter er knyttet minst like mye til privatlivet som til arbeidslivet. Vox-barometeret bekrefter at kjennskapen til offentlige ordninger er for svak i de relevante målgruppene.

holdninger til kompetanse i befolkning og virksomheter 19 Referanser Dæhlen, Marianne og Torgeir Nyen (2009): Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra lærevilkårsmonitoren 2003 2008. Fafo Gravdahl, Berit og Pia Ianke (2010): Deltakelse og motivasjon opplæring blant voksne med kort utdanning. Vox Ianke, Pia og Kathrine Lønvik (2007): Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter. Vox Woolf, Alison et al (2008): Teaching and learning. Research Briefing from the Teaching & Learning Research Programme. October 2008. No 59 Vedlegg 1. Oversikt over Vox-barometre 2006 2009 Vox-barometeret befolkningen 2006: Grunnleggende ferdigheter i den norske voksenbefolkningen Vox-barometeret virksomheter 2006: Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Vox-barometeret befolkningen 2007: Befolkningens holdninger til opplæring og egen kompetanse Vox-barometeret virksomheter 2008: Kompetansekrav og opplæring i norske virksomheter Vox-barometeret befolkningen 2008: Befolkningens ønsker om opplæring, utdanning og veiledning Vox-barometeret virksomheter 2009: Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter Befolkningsbarometeret og virksomhetsbarometeret 2009: Statistikkbanken vox.no, www.vox.no/statistikkbank Vedlegg 2. Temaoversikt Vox-barometrene 2006 2009 Kompetansekrav: Virksomhetene: Kompetansegap, opplæringstiltak, behov og endringer: Behov for opplæring og hindringer knyttet til gjennomføring av ønsket opplæring (2008,2009) Bruk av opplæringstilbydere (2008) Endring i kravene til ansattes grunnleggende ferdigheter (2008) Endringer i kravene til ansattes kompetanse på viktige fagområder (2008) Opplæring i virksomhetene i løpet av de siste tolv månedene (2006, 2008, 2009) Opplæringstiltak i grunnleggende ferdigheter (2008) Strategier for å møte økte krav til de ansattes kompetanse (2008) Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft (2009) Tiltak for å øke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft (2009) Virksomheters opplæringsbehov (2008, 2009) Befolkningen: Kompetansegap, deltakelse, behov og endringer: Behov for opplæring (2009) Deltakelse i opplæring (2007, 2009) Opplevd kompetansegap (2007) Tilfredshet med egne grunnleggende ferdigheter i og utenom jobb (2006) Tilfredshet med jobb og utdanning (2008) Motivasjon, vilje og hindringer: Virksomheter finansierings- og tilretteleggingsvilje: Virksomheters finansierings- og tilretteleggingsvilje knyttet til opplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter (2006, 2008, 2009 Kompetanse og rekruttering i norske virksomheter, 2009) Befolkningens motivasjon og hindringer: Begrunnelser for å ønske mer opplæring og utdanning (2008) Faktorer som frammer jobb- og utdanningsønsker (2008, 2009) Hindringer for deltakelse (2007) Interesse for å delta i opplæring (2007, 2008) Læringsutbytte av ulike aktiviteter (2007) Motivasjon for deltakelse (2007) Sammenheng mellom faktisk deltakelse og ønske om å delta. Profiler (2007) Sammenheng mellom ønsker og sannsynlighet for å delta i opplæring. Profiler (2008) Sannsynlighet for å komme i gang med eller gjennomføre utdanning de neste to årene (2008) Ønske om skifte jobb/mer utdanning (2008)