Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

Transkript

1 Vox-barometeret Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten

2 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006

3 Forord Vox-barometeret er en halvårlig, kvantitativ spørreundersøkelse. Karl Bekkevold, Irene Hilleren og Lene Guthu har planlagt og gjennomført høstens undersøkelse og analyser. Rapporten presenterer resultatene fra Vox-barometeret høsten 2006, der ledere i norske virksomheter har blitt spurt om kartlegging av kompetanse, opplæring og kjennskap til voksnes rett til utdanning. Underdirektør Per Morten Jørgensen er faglig ansvarlig for rapporten. Karl Bekkevold har vært prosjektleder. Turid Kjølseth Direktør Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet ISBN Oslo, 2007 Opplag: 500 Forsidefoto: Henrik Sørensen/Scanpix Form: Jan Neste Design Trykk: Allkopi

4 Innhold Sammendrag 6 1 Innledning Kort om undersøkelsen Bakgrunn for høstens undersøkelse Utvalg og metode 8 2 Kompetansekartlegging Oversikt/bruk: Hvem kartlegger, og hvorfor? Bedriftsstørrelsen har mye å si for bruk av kompetansekartlegging Bransjeforskjeller i bruk av kartlegging Hvordan skjer kartleggingen? De største virksomhetene benytter seg av mer systematiske metoder Hensikten med å drive kompetansekartlegging Oppsummering 17 3 Kompetansegap Oversikt over kompetansegap Kompetanseunderskudd etter bransje Nærmere om kompetanseunderskudd i grunnleggende ferdigheter etter bransje Andre fag- eller kompetanseområder etter bransje Oppsummering 24 4 Ikt-bruk og kompetansegap Bruk av ikt i norske virksomheter Store bransjeforskjeller når det gjelder bruk av ikt-verktøy i jobben Ikt-bruken er størst i store virksomheter Kompetansegap knyttet til ikt Kompetanseunderskudd etter bransje Oppsummering 29 5 Bruk av opplæring Omfanget av opplæring Bruk av opplæringstilbydere Virksomheters behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter 6 Voksnes rett til grunnskole- og videregående opplæring og studiepermisjon Voksnes rett til gratis og individuelt tilpasset opplæring Kjennskap til innholdet i retten til grunnskole- og videregående opplæring Kjennskap til voksnes rett til opplæring og kjennskap til innholdet i retten Rett til utdanningspermisjon uten lønn Oppsummering 1 7 Arbeidsgivers betalingsvillighet og grunnleggende ferdigheter Betalingsvillighet for opplæring i grunnleggende ferdigheter 7.2 Betalingsvillighet og virksomhetsstørrelse 7.3 Betalingsvillighet og bransje Oppsummering 6 Fotnoter og referanser 7 Figurliste 4 8 Tabell-liste 4 9 5

5 Sammendrag Vox-barometeret høsten 2006 har undersøkt virksomhetsledernes: - holdninger til og bruk av kartlegging av ansattes kompetanse - tilfredshet med de ansattes kompetanse - bruk av opplæringstiltak for ansatte - kjennskap til voksnes rett til utdanning og studiepermisjon - holdninger til ansvaret for opplæring i grunnleggende ferdigheter 1000 virksomhetsledere er intervjuet. Her er noen hovedkonklusjoner: Under halvparten av virksomhetene kartlegger de ansattes kompetanse 44 prosent av virksomhetene kartlegger sine ansattes kompetanse. 25 prosent av de minste virksomhetene med færre enn sju ansatte kartlegger, og nesten 80 prosent av virksomhetene med flere enn 20 ansatte kartlegger. Kartlegging er mest utbredt innen undervisning, hvor 82 prosent av virksomhetene kartlegger de ansattes kompetanse. Minst vanlig er kartlegging i hotell- og restaurantvirksomhet, jord- og skogbruk og fiske, andre forretningsmessige tjenester og i varehandel hvor 33 prosent av virksomhetene kartlegger. Medarbeidersamtale er den vanligste måten å kartlegge de ansattes kompetanse på. Virksomhetenes behov viktigste grunn til å kartlegge ansattes kompetanse I seks av ti av de virksomhetene som kartlegger, gir lederne uttrykk for at det er svært viktig med kartlegging av de ansattes kompetanse for å utnytte arbeidskraften best mulig, og for å få oversikt over virksomhetens kompetansebeholdning og opplæringsbehov. Tre av ti mener kartlegging er svært viktig for å gi de ansatte en attest på det de kan. Størst kompetanseunderskudd i fremmedspråk To av ti virksomhetsledere gir uttrykk for at de ansattes kompetanse i fremmedspråk ligger under kravene som virksomheten stiller. En av ti virksomhetesledere mener at de ansattes ferdigheter i å bruke relevant dataverktøy ligger under kravene. På de øvrige kompetanse- eller fagområdene rapporterer lederne stort sett at de ansattes kompetanse enten tilsvarer kravene virksomheten stiller, eller at kompetansen ligger over kravene. Fire prosent av virksomhetene rapporterer at de ansattes grunnleggende lese-, skrive- eller regneferdigheter ligger under kravene. Store forskjeller i kompetansenivået i ulike bransjer Virksomhetslederne i andre forretningsmessige tjenester (som blant annet omfatter eiendomsdrift, databehandlingsvirksomhet og konsulentvirksomhet) gir i størst utstrekning uttrykk for at de ansatte fyller kravene til kompetanse på de ulike kompetanse- eller fagområder. Lederne i jord- og skogbruk og fiske, industri og bygg- og anleggsvirksomhet er i minst utstrekning tilfredse med de ansattes kompetanse. Store variasjoner mellom bransjer i bruk av data som arbeidsverktøy I tre av ti virksomheter bruker de ansatte sjelden eller aldri ikt som arbeidsverktøy. I fire av ti virksomheter bruker de ansatte hyppig ikt som arbeidsverktøy. I nesten alle virksomhetene innen finans- og forsikringsvirksomhet bruker de ansatte ikt hyppig. I hotell- og restaurantvirksomhet bruker de ansatte i tre av ti virksomheter data i tilsvarende grad. Virksomhetslederne er i stor grad tilfredse med de ansattes grunnleggende dataferdigheter Virksomhetslederne mener stort sett at de ansatte tilfredsstiller kravene virksomheten stiller til grunnleggende ikt-ferdigheter. Fem prosent av virksomhetene rapporterer at de ansattes kompetanse i bruk av enkle programmer som Office, og bruk av Internett og e-post ligger under de kravene som virksomheten stiller. Virksomhetslederne er i mindre utstrekning tilfredse med de ansattes spesialiserte ikt-ferdigheter. 16 prosent av virksomhetslederne mener de ansattes kompetanse ligger under de krav virksomheten stiller til kompetanse i å bruke spesialisert og virksomhetsspesifikk programvare. Innen undervisning og helse- og 6

6 sosialtjenester gir henholdsvis 30 og 25 prosent av virksomhetene uttrykk for at de ansattes spesialiserte ikt-ferdigheter ligger under kravene som virksomheten stiller. Innen andre forretningsmessige tjenester og transport- og kommunikasjonsvirksomhet rapporterer åtte prosent av virksomhetene at de ansattes spesialiserte ikt-ferdigheter er dårligere enn ønskelig. Intern opplæring og opplæring arrangert av kommersielle tilbydere benyttes av de fleste virksomheter Åtte av ti virksomheter har hatt ansatte på opplæringstiltak finansiert av virksomheten i løpet av det siste året. Av disse sier ni av ti virksomheter at de benyttet seg av opplæring internt eller av kommersielle opplæringstilbydere. Fem av ti virksomheter har benyttet seg av opplæring arrangert av offentlige tilbydere (videregående skole, offentlige voksenopplæringssentra, universiteter eller høyskoler). En av tre virksomheter mener at ansatte trenger dataopplæring på grunnskolenivå 32 prosent av virksomhetslederne uttrykker at ansatte i virksomheten har behov for opplæring i dataferdigheter på grunnskolenivå. Det opplevde behovet for opplæring i lesing, skriving og regning er mindre. Av de spurte virksomhetene er det syv prosent som sier at ansatte har behov for opplæring i lesing og skriving, og seks prosent gir uttrykk for at ansatte har behov for regneopplæring på grunnskolenivå. Virksomhetslederne har dårlig kjennskap til voksnes rettigheter til opplæring og studiepermisjon Virksomhetslederne ble spurt om sitt kjennskap til voksnes rettigheter til opplæring, og om hvem som bør finansiere opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Voksne har, etter nærmere retningslinjer, rett til gratis grunnskoleopplæring og videregående opplæring. De har imidlertid ikke rett til utdanningspermisjon med lønn. Seks av ti ledere svarte at voksne har rett til gratis grunnskoleopplæring. Fire av ti svarte at voksne har rett til gratis videregående opplæring. Tre av ti svarte at voksne har rett til utdanningspermisjon med lønn. Få ledere, seks prosent, sier de har god eller meget god kjennskap til innholdet i voksnes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Kjennskapen til rettighetene er mest utbredt blant virksomhetslederne i undervisning og offentlig forvaltning, hvor henholdsvis 29 prosent og 19 prosent sier de har god eller meget god kjennskap til disse rettighetene. 7 Virksomhetene er villige til å ta større ansvar for grunnleggende dataopplæring enn for annen grunnleggende opplæring Dersom en ansatt ikke har gode nok lese-, skrive- eller regneferdigheter, mener 70 prosent av virksomhetslederne at det offentlige har ansvaret for å finansiere opplæringen. Fem prosent av lederne mener finansieringen av opplæringen i disse ferdighetene er virksomhetens ansvar. 32 prosent av virksomhetene mener at finansieringen av opplæring i grunnleggende dataferdigheter er det offentliges ansvar. Litt færre, 29 prosent, mener finansiering av grunnleggende dataopplæring er virksomhetens ansvar. 7

7 1 Innledning 1.1 Kort om undersøkelsen Vox-barometeret er en halvårig undersøkelse som tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Høstens barometer undersøker norske virksomheters holdninger og erfaringer knyttet til kompetanse og opplæring. Formålet med barometeret er å kunne levere et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og for utvikling av tiltak. Vox-barometeret har i høst tatt utgangspunkt i et utvalg bestående av 1008 virksomhetsledere. Datainnsamlingen ble foretatt av ACNielsen/Norstat i oktober 2006, og intervjuene har skjedd per telefon. Utvalget er representativt i forhold til bransjer og antall ansatte, slik det framgår av avsnitt Bakgrunn for høstens undersøkelse Bakgrunnen for høstens barometer er i stor grad knyttet til Vox arbeid med å utforme tiltak for å bedre voksnes grunnleggende ferdigheter og arbeidet med å kartlegge voksnes kompetanse. Vox har utformet nasjonale mål for digital kompetanse. Utformingen skjedde i samarbeid med andre fagmiljøer. I løpet av 2006 skal Vox også ha utarbeidet nasjonale kompetansemål for voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving og i hverdagsmatematikk. Kompetansemålene skal blant annet danne grunnlaget for nasjonale kartlegginger, utredninger og kursutforming. Vox har også det faglige ansvaret for programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). 1 Dette programmet skal prøve ut en offentlig finansieringsordning som gjør det enklere og økonomisk mer attraktivt for bedrifter og offentlige virksomheter å iverksette opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, matematikk og ikt. I de senere årene har Vox vært involvert i flere prosjekter som tar opp ulike sider ved realkompetansevurdering, dokumentasjon og kartlegging av kompetanse. Vox har blant annet utviklet det elektroniske verktøyet Kompetanseattesten. 2 Vox har derfor i høstens barometer tatt opp følgende hovedproblemstillinger: I hvilken grad og hvorfor kartlegger virksomhetene de ansattes kompetanse? Hvordan kartlegger virksomhetene de ansattes kompetanse? I hvilken grad oppfyller de ansattes kompetanse på enkelte sentrale fag- eller kompetanseområder de kravene virksomheten stiller? I hvilken utstrekning bruker virksomhetene de ulike opplæringstilbudene? I hvilken grad kjenner virksomhetene til voksnes rett til grunnskoleutdanning, videregående opplæring og studiepermisjon? Hvem bør ha det finansielle ansvaret for opplæring i grunnleggende ferdigheter? 1.3 Utvalg og metode Spørreundersøkelsen er gjennomført ut i fra en forhåndsstratifisering basert på bransje og antall ansatte tilsvarende Statistisk sentralbyrås (SSB s) NACE-koder. De 1008 virksomhetene speiler derfor i rimelig grad bransjefordelingen og størrelsen på norske virksomheter. 8

8 Tabell 1 Antall respondenter etter bransje. (I antall og prosent) Antall virksomheter Virksomheter i prosent Jord-, skogbruk og fiske 44 4 Bergverk, olje, gass, kraft og vann 10 1 Industri 72 7 Bygg- og anleggsvirksomhet 88 9 Varehandel, reparasjon av motorvogner og husholdningsvarer Hotell- og restaurantvirksomhet 2 Transport, lagring og kommunikasjon 67 7 Finans og forsikring Andre forretningsmessige tjenester Offentlig forvaltning 2 Undervisning 8 Helse- og sosialtjenester Totalt På grunn av få respondenter i bergverk, olje, gass, kraft og vann, tas ikke denne bransjen med ved bransjesammenlikninger. Virksomhetene fordeler seg slik etter antall ansatte (virksomheter med to eller flere ansatte): Tabell 2 Antall virksomheter etter størrelse målt ved antall ansatte. (I antall og prosent) Antall virksomheter Virksomheter i prosent 2 6 ansatte ansatte ansatte Totalt Innen hver bransje fordeler virksomhetene seg slik etter størrelse: Tabell 3 Bransjevis fordeling av virksomheter etter størrelse målt ved antall ansatte. (I prosent) Antall ansatte: Sum Jord-, skogbruk og fiske (N=44) Industri (N=72) Bygg- og anleggsvirksomhet (N=88) Varehandel (N=248) Hotell- og restaurantvirksomhet (N=42) Transport, lagring, kommunikasjon (N=67) Finans- og forsikring (N=123) Andre forretningsmessige tjenester (N=120) Offentlig forvaltning (N=32) Undervisning (N=38) Helse- og sosialtjenester (N=124) Totalt (N=1008)

9 Utvalget på 1008 virksomheter er tilfeldig uttrukket. De største virksomhetene er noe overrepresentert i forhold til SSB s bedriftsstatistikk. Utvalget gjenspeiler i stor grad bransjesammensetningen slik den framgår av offisiell statistikk. I teksten vil vi i fortsettelsen omtale jord-, skogbruk og fiske som primærnæringene. 10

10 2 Kompetansekartlegging Tidligere undersøkelser har vist at virksomheter opplever en økning i kompetansebehovet (Hagen og Skule: 2004:81). Det er blant annet økte krav og utfordringer når det gjelder teknologisk utvikling, nyskapning og konkurranseevne som bidrar til at virksomhetene i større grad enn tidligere har økt fokus på kompetanse. Ved å kartlegge de ansattes kompetanse får virksomheten oversikt over, og muligheten til å dokumentere utad, hva de ansatte faktisk jobber med, hva de har lært og hva de kan utrette. Vox-barometeret høsten 2004 avdekket blant annet at virksomhetene hadde varierende kjennskap til eget kompetansebehov. Over 30 prosent av virksomhetslederne svarte at de ikke var kjent med eller ikke kunne svare på hva de ansatte trengte å kunne mer om. Dette har blitt fulgt opp i årets barometer, hvor vi har sett på i hvilken grad virksomhetene har oversikt over de ansattes kompetanse og hvordan denne oversikten anskaffes. Videre har vi sett på hvordan denne oversikten brukes internt i bedriftene, altså virksomhetens hensikt med å kartlegge de ansattes kompetanse. 2.1 Oversikt/bruk: Hvem kartlegger og hvorfor? 98 prosent av virksomhetene i utvalget rapporterer at de har oversikt over de ansattes kompetanse. 44 prosent av disse sier at de benytter seg av en eller annen form for kartlegging av de ansattes kompetanse. Det vil si at det er 56 prosent av virksomhetene som ikke kartlegger sine ansattes kompetanse, men som allikevel oppgir at de har oversikt over den kompetansen virksomheten besitter. På spørsmål om hvorfor de ikke kartlegger, svarer 55 prosent av virksomhetslederne at de har god nok oversikt over de ansattes kompetanse, og 42 prosent svarer at de ikke har behov for å gjøre dette. Det er også en liten andel av de største bedriftene som begrunner dette ut fra tids- og kostnadshensyn. Dette kan langt på vei forklares ut fra bedriftsstørrelsen i Norge. Over 70 prosent av norske bedrifter har færre enn ti ansatte (Torp: 2005). Derfor vil det for mange bedrifter virke unødvendig å gjennomføre en formell kartleggingsprosess for å skaffe til veie en slik oversikt. Den oppstår heller som et resultat av nært samarbeid mellom ansatte og ledelsen i de mindre bedriftene. Denne forklaringen finner støtte i våre data Bedriftsstørrelsen har mye å si for bruk av kompetansekartlegging Vi ønsker å undersøke nærmere den eventuelle sammenhengen mellom virksomhetsstørrelse og bruk av kompetansekartlegging. Nedenfor blir gjennomsnittlig antall ansatte i de virksomhetene som kartlegger de ansattes kompetanse sammenliknet med gjennomsnittlig antall ansatte i de virksomhetene som ikke gjør dette, men som likevel oppgir å ha oversikt over sine ansattes kompetanse. Tabell 4 Gjennomsnittlig antall ansatte i virksomheter som oppgir at de har oversikt over de ansattes kompetanse etter bruk av kompetansekartlegging N= Antall Virksomheter Gjennomsnittlig* virksomheter i prosent antall ansatte Kartlegger ikke Kartlegger 1 17 Totalt Respondentene svarte «ja», «nei» eller «vet ikke». De som svarte «vet ikke», er i tabellen slått sammen med de som svart nei. * På grunn av overrepresentasjon av store virksomheter i utvalget har vi valgt å benytte median som mål på sentraltendens. Medianen er verdien til enheten som deler en ordnet fordeling i to like store deler, og vil derfor i mindre grad enn gjennomsnittet være påvirket av enkelte ekstreme verdier i fordelingen. Vi velger allikevel av språklige hensyn å benytte uttrykket gjennomsnitt. I tabellen ovenfor ser vi at det er en klar forskjell i antall ansatte i de virksomhetene som benytter og de som ikke benytter seg av kompetansekartlegging. I gjennomsnitt har de som kartlegger 17 ansatte. De virksomhetene som oppgir at de har oversikt, men som ikke kartlegger, har i gjennomsnitt seks ansatte. 11

11 Figur 1 Oversikt over bruk av kompetansekartlegging etter bedriftsstørrelse. Spørsmålsformulering: Bruker dere noen former for kartlegging til å skaffe dere oversikt over ansattes kompetanse? Prosent. Total (N=981) Ja Nei 2 6 (N=420) (N=330) (N=125) (N=106) % Respondentene svarte «ja», «nei» eller «vet ikke». De som svarte «vet ikke», er i figuren slått sammen med de som svarte «nei». Det er de minste bedriftene som i minst grad benytter seg av kartlegging. Kun hver fjerde av de minste virksomhetene driver med kompetansekartlegging. I de mellomstore virksomhetene, med 7 til 20 ansatte, stiger bruken til å gjelde nesten halvparten av virksomhetene. I virksomhetene med flere enn 20 ansatte, benytter åtte av ti virksomheter seg av slik kartlegging. Altså er det en klar sammenheng mellom bedriftsstørrelse og bruken av kartlegging. Dette er i all hovedsak noe de største virksomhetene bedriver. Vi ser også en tendens til at virksomhetene som hadde gjennomgått vesentlige omorganiseringer i løpet av de siste to årene, hadde en større sannsynlighet for å benytte seg av kompetansekartlegging. Ut fra våre data kan vi ikke si noe om årsaksretningen, slik at vi kan ikke med sikkerhet si at bruk av kartlegging er et resultat av omorganisering. Derimot har vi en antagelse om at siden omorganiseringer som regel fører til omrokkeringer av ansatte, tydeliggjør dette behovet for en oversikt over de ansattes kompetanse. 12

12 2.1.2 Bransjeforskjeller i bruk av kartlegging Vi ønsket å se om det foreligger bransjeforskjeller når det gjelder bruk av kompetansekartlegging. I diagrammet er den totale bruken av kartlegging tegnet inn som en rød linje slik at man kan se bruken innenfor hver bransje i forhold til den totale bruken. Figur 2 Bruk av kartlegging fordelt på bransje. Spørsmålsformulering: Bruker dere noen former for kartlegging til å skaffe dere oversikt over ansattes kompetanse? Prosent. Jord-, skogbruk og fiske (N=43) Kartlegger Kartlegger ikke Industri (N=70) Bygg/anlegg (N=87) Varehandel (N=243) Hotell/restaurant (N=40) Transport/kommunikasjon (N=66) Finans og forsikring (N=122) Andre forretningsmessige tjenester (N=118) Offentlig forvaltning (N=27) Undervisning (N=38) Helse- og sosialtjenester (N=117) % Respondentene svarte «ja», «nei» eller «vet ikke». De som svarte «vet ikke», er i figuren slått sammen med de som svarte «nei». Den bransjevise fordelingen i figur 2 viser at kartlegging av kompetanse i størst grad brukes innen offentlig sektor. Blant annet kartlegger åtte av ti virksomheter innen undervisning, syv av ti innen offentlig forvaltning og seks av ti virksomheter innen helse- og sosialtjenester sine ansatte. Finans- og forsikringsvirksomhet scorer også høyt, syv av ti virksomheter i denne bransjen kartlegger sine ansattes kompetanse. De bransjene som benytter seg av dette i minst grad, er primærnæringene, varehandel, hotell/restaurant og andre forretningstjenester. Her kartlegger hver tredje bedrift de ansattes kompetanse. 13

13 2.2 Hvordan skjer kartleggingen? Selve kartleggingsprosessen kan gjennomføres etter ulike fremgangsmåter og metoder. Vi spurte virksomhetslederne i de virksomhetene som benytter seg av kartlegging, om hvilke metoder de bruker for å kartlegge de ansattes kompetanse. Vi fant at kartleggingen ute i virksomhetene hovedsakelig skjer etter tre metoder. Dette gjøres enten gjennom uformelle samtaler med de ansatte «kollega-til-kollega», eller litt mer formelt, gjennom medarbeidersamtaler med kompetansekartleggingen som et eget tema. Den siste metoden er mer strukturert, og går ut på at de ansattes kompetanse systematisk blir registrert i en database. Figur 3 Frekvenser over benyttede metoder for å kartlegge de ansattes kompetanse av de virksomheter som kartlegger. Spørsmålsformuleringen: På hvilke måter kartlegger dere de ansattes kompetanse? Prosent. N=431 Blir systematisk registrert i en database 32 % 23 % Uformelle samtaler med de ansatte 44 % Medarbeidersamtaler hvor kompetansekartlegging er et tema Figuren over viser at kompetansekartleggingen i virksomhetene i størst grad skjer i forbindelse med de ansattes medarbeidersamtaler. Den nest mest benyttede metoden er å registrere de ansattes kompetanse i en database. Kartlegging gjennom uformelle samtaler er den metoden som blir benyttet i minst grad. Det er liten forskjell i hvilke metoder de ulike bransjene benytter. Bygg og anlegg, industri og offentlig forvaltning er de bransjene som i størst grad benytter seg av systematisk kartlegging. 14

14 2.2.1 De største virksomhetene benytter seg av mer systematiske metoder Figur 4 Benyttede metoder for å kartlegge de ansattes kompetanse etter virksomhetsstørrelse. Spørsmålsformuleringen: På hvilke måter kartlegger dere de ansattes kompetanse? Prosent. Uformelle samtaler med de ansatte (kollega-til-kollega ) Medarbeidersamtaler hvor kompetansekartlegging er et tema Blir systematisk registrert i en database Total (N=431) (N=106) (N=146) (N=96) (N=83) % Figuren viser at medarbeidersamtaler er den mest brukte kartleggingsmetoden, uansett virksomhetsstørrelse. Derimot er det en klar forskjell i bruken av mer systematisk kartlegging når det gjelder virksomhetsstørrelse. I de minste bedriftene, med færre enn syv ansatte, er det kun ti prosent av virksomhetene som benytter seg av systematisk kartlegging. I virksomheter med 21 ansatte benyttes denne metoden av 38 prosent. I virksomheter med flere enn 50 ansatte benyttes metoden av 47 prosent av virksomhetene. Altså er det en tendens til at det er de større virksomhetene som benytter seg av mer systematisk kartlegging. De minste bedriftene, derimot, benytter seg i større grad av en mer uformell kartleggingsprosess. Dette kan forklare hvorfor virksomhetene innenfor offentlig forvaltning og industrien i størst grad benytter seg av systematiske kartleggingsverktøy. Disse bransjene domineres av store virksomheter. Derimot ser vi at bygg- og anleggsvirksomhet skiller seg ut ved at virksomhetene i stor grad benytter seg av systematiske kartleggingsverktøy selv om bransjen har en overvekt av små virksomheter (jf. tabell 3 i kap.1). 15

15 2.3 Hensikten med å drive kompetansekartlegging Vi ønsket å få svar på hvorfor virksomhetene benytter seg av kompetansekartlegging. Virksomhetslederne ble derfor spurt hvor viktig de mente det var å få en oversikt over de ansattes kompetanse ut fra en rekke påstander. I grafen opprettholdes det et skille mellom svarkategoriene viktig (4) og svært viktig (5). Figur 5 Viktigheten av å kompetansekartlegge de ansatte? Spørsmålsformulering: Hvor viktig er det å få oversikt over de ansattes kompetanse... Prosent. N=431 for å gi de ansatte en attest på hva de faktisk kan viktig 5 svært viktig for å kunne bruke denne oversikten til teamsammensetninger fordi de ansatte opplever det som nyttig og positivt for å gjøre bedriften mer omstillingsdyktig for å dokumentere virksomhetens kompetanse i forhold til lover, regler og faglært arbeidskraft for å få en oversikt over opplæringsbehovet for at bedriften skal kunne utnytte sin arbeidskraft best mulig for å få en oversikt over hva virksomheten besitter av kompetanse alt i alt, hvor viktig mener du det er å få kartlagt de ansattes kompetanse % Respondentene svarte på en skala fra en til fem, hvor 1 betyr «svært lite viktig» og 5 betyr «svært viktig». Figuren viser de som har svart 4 eller 5. Totalt oppgir 93 prosent av de virksomhetslederne som benytter seg av kompetansekartlegging, at gjennomføringen av en slik prosess er viktig for virksomheten. Det synes som om virksomhetene i første rekke kartlegger for å styrke virksomheten, med tanke på virksomhetens behov. Hensynet til de ansatte og deres opplevde nytte av kartleggingen ser ut til å komme i annen rekke. 16

16 Denne tendensen ser vi tydeligst ut fra andelen som oppgir disse grunnene som svært viktig. 59 prosent av virksomhetslederne svarer at kartlegging av kompetanse er svært viktig for å få oversikt over den kompetansen virksomheten besitter. 63 prosent svarer at kartlegging er svært viktig for at virksomheten skal kunne utnytte sin arbeidskraft best mulig. Færre virksomhetsledere gir uttrykk for at kartlegging er viktig eller svært viktig av hensyn til de ansatte. 35 prosent av virksomhetslederne svarer at kartlegging er svært viktig fordi de ansatte opplever det som nyttig og positivt. 31 prosent svarer at det er svært viktig med kartlegging for å kunne gi de ansatte attest på hva de faktisk kan. 2.4 Oppsummering Virksomhetene opplever at de har oversikt over de ansattes kompetanse, uavhengig av om de benytter seg av kompetansekartlegging eller ikke. Hovedtyngden av virksomhetene som kompetansekartlegger sine ansatte, gjør dette som et ledd i medarbeidersamtalen. Resultatene viser også en tendens til at de store virksomhetene i større grad også benytter seg av en formalisert kartleggingsprosess, hvor de ansattes kompetanse systematisk kartlegges i en database. Hovedmotivasjonen for å bedrive kompetansekartlegging syntes i all hovedsak å være for å styrke virksomheten. 17

17 3 Kompetansegap I denne undersøkelsen har virksomhetslederne blitt spurt om de opplever at de ansattes kompetanse sett under ett tilsvarer, ligger over eller ligger under virksomhetens krav til kompetanse på en del sentrale fageller kompetanseområder. Avviker de ansattes kompetanse fra kravene som virksomheten stiller, tolker vi dette som om virksomheten har et kompetansegap. Opplever lederne at de ansattes kompetanse ligger under kravene på et fag- eller kompetanseområde, definerer vi det som et kompetanseunderskudd på området. Gir virksomhetene utrykk for at de ansattes kompetanse ligger over kravene som stilles til de ansattes kompetanse på et fagområde, definerer vi det som et kompetanseoverskudd. 3.1 Oversikt over kompetansegap I denne undersøkelsen ble virksomhetslederne spurt om i hvilken utstrekning de opplever at de ansattes kompetanse sett under ett tilsvarer, ligger over eller ligger under virksomhetens krav til kompetanse på følgende fag- eller kompetanseområder: fagkompetanse knyttet til utføring av de ansattes primære arbeidsoppgaver (fagkompetanse) omstillingsevne i forhold til endring av arbeidsoppgaver kundebehandling/brukerorientering grunnleggende leseferdigheter, for eksempel lesing av jobbrelevant informasjon (grunnleggende lesing) å lese og tilegne seg sikkerhetsinstrukser grunnleggende regning og tallforståelse som er nødvendig i forbindelse med jobben (grunnleggende regning) grunnleggende skriveferdigheter, for eksempel skriving av beskjeder til kollegaer, logger eller enkle rapporter (grunnleggende skriving) bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk i jobbsammenheng (fremmedspråk) ferdigheter i samarbeid med kolleger bruk av relevante dataverktøy faglig oppdatering kompetanse totalt sett Resultatene for de enkelte kompetanseområdene oppsummeres i figur 6 på neste side. 18

18 Figur 6 Kompetansegap etter fag og kompetanseområde. Spørsmålsformulering: I hvilken grad opplever du at de ansatte oppfyller virksomhetens krav til Prosent. N=1008 fagkompetanse Kompetanseunderskudd Tilsvarer kravene Kompetanseoverskudd 8 omstillingsevne i forhold til endring av arbeidsoppgaver kundebehandling/ brukerorientering grunnleggende leseferdigheter, for eksempel lesing av jobbrelevant informasjon å lese og tilegne seg sikkerhetsinstrukser grunnleggende regning og tallforståelse som er nødvendig i forbindelse med jobben grunnleggende skriveferdigheter, for eksempel skriving av beskjeder til kollegaer, logger eller enkle rapporter bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk i jobbsammenheng ferdigheter i samarbeid med kolleger bruk av relevante dataverktøy faglig oppdatering kompetanse totalt sett % Respondentene svarte på en skala fra en til fem, hvor 1 betyr «langt under kravene», 2 betyr «under kravene», 3 betyr «tilsvarer kravene», 4 betyr «over kravene», 5 betyr «langt over kravene». I figuren er en og to slått sammen til kompetanseunderskudd. Fire og fem er slått sammen til kompetanseoverskudd. 19

19 Virksomhetene gir i svært stor grad uttrykk for at de ansattes kompetanse tilsvarer eller ligger over virksomhetenes krav til kompetanse. Langt flere virksomheter uttrykker at de har et kompetanseoverskudd enn de som rapporterer om kompetanseunderskudd. Bare to prosent av virksomhetene gir uttrykk for at de ansattes kompetanse totalt sett ligger under kravene som virksomheten stiller. Bruk av fremmedspråk og relevant dataverktøy skiller seg ut ved at henholdsvis 20 og 12 prosent av virksomhetslederne opplever at de ansatte har et kompetanseunderskudd på disse områdene. Lederne gir i stor grad uttrykk for at de ansatte tilfredsstiller virksomhetens krav til grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Av de andre kompetanseområdene er det flest virksomhetsledere som gir uttrykk for at virksomheten har et kompetanseunderskudd knyttet til omstillingsevne og faglig oppdatering. Henholdsvis åtte prosent og seks prosent rapporterer om at de ansattes kompetanse på disse to områdene ligger under virksomhetens krav. For fremmedspråk er det en klar sammenheng mellom virksomhetsstørrelse og kompetanseunderskudd. I de minste virksomhetene (2 6 ansatte) uttrykker 15 prosent av lederne at virksomheten har kompetanseunderskudd. I de største virksomhetene, med mer enn 50 ansatte, uttrykker 27 prosent det samme. Vi finner ingen klare sammenhenger mellom virksomhetsstørrelse og kompetanseunderskudd på de andre fag- eller kompetanseområdene Kompetanseunderskudd etter bransje I resten av dette kapitlet vil vi knytte drøftingen til kompetanseunderskudd. Nedenfor analyseres bransjemessige forskjeller i virksomhetsledernes oppfatning av de ansattes kompetanse. Vi tar utgangspunkt i følgende gruppering av kompetanseområdene i fire hovedområder: Grunnleggende ferdigheter: - grunnleggende leseferdigheter - grunnleggende regneferdigheter - grunnleggende skriveferdigheter - lesing og tilegnelse av sikkerhetsinstrukser Bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk Bruk av relevant dataverktøy Andre fag- eller arbeidsområder: - fagkompetanse - kundebehandling/brukerorientering - omstillingsevne - ferdigheter i samarbeid med kollegaer - faglig oppdatering Figur 7 viser hvor stort kompetanseunderskuddet er for hvert av de fire hovedområdene innen hver bransje. For hovedområdet grunnleggende ferdigheter har vi tatt gjennomsnittet for de fire fag- eller kompetanseområdene som inngår i hovedområdet. For andre fag- eller arbeidsområder har vi tatt gjennomsnittet for de fem kompetanseområdene som inngår i hovedområdet. 20

20 Figur 7 Kompetanseunderskudd på hovedområder etter bransje. Spørsmålsformulering: I hvilken grad opplever du at de ansatte oppfyller virksomhetens krav til Prosent. Helse- og sosialtjenester (N=124) Undervisning (N=38) bruk av engelsk eller et annet fremmedspråk i jobbsammenheng bruk av relevante dataverktøy grunnleggende ferdigheter andre fag eller abeidsområder Offentlig forvaltning (N=32) Andre forretningsmessige tjenester (N=120) Finans og forsikring (N=123) Transport/kommunikasjon (N=67) Hotell/resturant (N=42) Varehandel (N=248) Bygg/anlegg (N=88) Industri (N=72) Jord-, skogbruk og fiske (N=44) Total (N=1008) % Respondentene svarte på en skala fra en til fem, hvor 1 betyr «langt under kravene», 2 betyr «under kravene», 3 betyr «tilsvarer kravene», 4 betyr «over kravene», og 5 betyr «langt over kravene». Figuren viser gjennomsnittet av virksomheter i hver bransje som har svart en eller to på hvert fagområde innenfor hvert hovedområde. 21

21 Vi ser at primærnæringene og industri skiller seg ut ved at kompetanseunderskuddet på samtlige fire hovedområder er større enn gjennomsnittet (totalen) for alle bransjer. Også virksomhetslederne i byggog anleggsvirksomhet rapporterer i større grad enn gjennomsnittet om kompetanseunderskudd. Mest markant skiller disse tre bransjene seg ut i ledernes syn på de ansattes kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Av bransjene rapporterer virksomhetslederne i andre forretningsmessige tjenester og offentlig forvaltning i minst utstrekning om kompetanseunderskudd. I disse to bransjene er det to prosent som mener virksomheten har et kompetanseunderskudd i grunnleggende ferdigheter. Lederne innen transport- og kommunikasjonsvirksomhet gir også i liten grad uttrykk for at virksomheten har kompetanseunderskudd på de fire hovedområdene. Finans- og forsikringsvirksomhet har det største kompetanseunderskuddet i fremmedspråk. I denne bransjen gir tre av ti virksomhetsledere uttrykk for at virksomheten har et kompetanseunderskudd. På de andre hovedområdene er kompetanseunderskuddet lavere enn gjennomsnittet (totalen). Undervisning har det største kompetanseunderskuddet i bruk av relevant dataverktøy, hvor to av ti virksomhetsledere rapporterer om kompetanseunderskudd. Sammenlignet med andre har bransjen det laveste kompetanseunderskuddet, åtte prosent, knyttet til de ansattes kompetanse i fremmedspråk Nærmere om kompetanseunderskudd i grunnleggende ferdigheter etter bransje Vi vil nå drøfte nærmere forskjellene i kompetanseunderskudd mellom bransjene knyttet til hver av de fire grunnleggende ferdighetene. Tabellen nedenfor viser kompetanseunderskuddet i de ulike bransjer for hver av ferdighetene: Tabell 5 Kompetanseunderskudd i grunnleggende ferdigheter etter bransje. Prosent Kompetanse- Grunnleggende Lesing og Grunnleggende Grunnleggende Bransjeunderskudd i %: leseferdigheter tilegnelse av regning skriveferdigheter gjennomsikkerhets- snitt instrukser Grunnleggende ferdigheter Totalt (N=1008) Jord-, skogbruk og fiske (N=44) Industri (N=72) Bygg/anlegg (N=88) Varehandel (N=248) Hotell/restaurant (N=42) Transport/kommunikasjon (N=67) Finans og forsikring (N=123) Andre forretningsmessige tjenester (N=120) Offentlig forvaltning (N=32) Undervisning (N=38) Helse- og sosial tjenester (N=124)

22 Som det framgår av avsnitt 3.1.1, er det virksomhetslederne i primærnæringen, industri og bygg- og anleggsvirksomhet, som i størst utstrekning gir uttrykk for kompetanseunderskudd knyttet til de ansattes grunnleggende ferdigheter. Vi ser av tabell 5 at primærnæringen og bygg- og anleggsvirksomhet har større kompetanseunderskudd i skriving enn de andre bransjene. Foruten primærnæringen og bygg- og anleggsvirksomhet har også varehandel og transport- og kommunikasjonsvirksomhet sine største kompetanseunderskudd i skriving. Ifølge virksomhetslederne er de ansattes grunnleggende leseferdigheter også dårligere i disse tre bransjene enn i de andre bransjene. Vi merker oss for øvrig at lederne innen bygg- og anleggsvirksomhet og primærnæringen i liten grad rapporterer om kompetanseunderskudd i grunnleggende regning. I Vox-barometeret for høsten fant vi en klar sammenheng mellom de ansattes utdanningsnivå og virksomhetsledernes tilfredshet med de ansattes grunnleggende ferdigheter. Vi har i høstens undersøkelse ikke spurt lederne om de ansattes utdanningsbakgrunn. Vi vet imidlertid at det er store forskjeller på utdanningsnivået i de forskjellige bransjer. 5 I bygg- og anleggsvirksomhet, industri og primærnæringene har under 20 prosent av de ansatte høyere utdanning. I andre forretningsmessige tjenester har over 70 prosent av de ansatte høyere utdanning. Resultatene ovenfor bekrefter i stor grad sammenhengen mellom utdanningsnivå og nivået på grunnleggende ferdigheter. ALL-undersøkelsen måler voksnes lese-, regne- og ikt-ferdigheter (Egil Gabrielsen m.fl. 2005). En av konklusjonene i denne rapporten er at de som scorer dårligst, hovedsakelig er ansatte i næringer med reduksjon eller stagnasjon i antall sysselsatte i perioden Sysselsatte i primærnæringen og bygg- og anleggsvirksomhet scorer spesielt lavt i undersøkelsen. Derfor stemmer virksomhetsledernes oppfatning i stor grad med ALL-undersøkelsens konklusjoner Andre fag- eller kompetanseområder etter bransje Av andre fag- eller kompetanseområder skiller omstillingsevne og faglig oppdatering seg ut. Henholdsvis åtte og seks prosent av de spurte virksomhetslederne gir uttrykk for at virksomheten har et kompetanseunderskudd, se figur 6. Minst tilfredse med de ansattes omstillingsevne er virksomhetslederne i undervisning og industri. 13 prosent av virksomhetslederne i disse bransjene sier at virksomheten har et kompetanseunderskudd på dette området. Av virksomhetslederne i andre forretningsmessige tjenester er det to prosent som gir uttrykk for det samme. På området faglig oppdatering er det lederne innen hotell- og restaurantvirksomhet og industri som i størst utstrekning gir uttrykk for kompetanseunderskudd. Henholdsvis tolv og ti prosent av lederne i disse to bransjene mener at de ansattes kompetanse i faglig oppdatering ligger under de kravene som virksomheten stiller. Lederne i finans- og forsikringsvirksomhet er mest tilfredse med de ansattes omstillingsevne. På de andre kompetanseområdene er det få virksomhetsledere som mener at virksomheten har kompetanseunderskudd. Unntaket er primærnæringen. Der gir henholdsvis elleve og ni prosent av lederne uttrykk for at de ansattes kundeorientering og fagkompetanse ligger under de kravene som virksomhetene stiller på disse områdene. 23

23 3.2 Oppsummering De aller fleste virksomhetsledere gir uttrykk for at de ansattes kompetanse tilfredsstiller de kravene som virksomheten stiller til kompetanse. Fagområdene bruk av fremmedspråk og bruk av relevant dataverktøy skiller seg ut. En betydelig andel av lederne gir uttrykk for at de ansatte har et kompetanseunderskudd på disse to fagområdene. Virksomhetsledernes syn på de ansattes dataferdigheter kommer vi nærmere tilbake til i neste kapittel. De aller fleste virksomhetslederne mener at de ansattes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning tilsvarer eller ligger over de krav som virksomheten stiller. Dette er i samsvar med resultatene i Vox-barometeret høsten Innenfor de grunnleggende ferdighetene er kompetanseunderskuddet størst i grunnleggende lesing og skriving. Det er også på disse to fagområdene forskjellene mellom bransjene er størst. Av bransjene skiller primærnæringene seg ut ved at lederne gir uttrykk for at de ansattes kompetanse ligger under de krav virksomheten stiller på en rekke fag- eller kompetanseområder. Virksomhetslederne i bygg- og anleggsvirksomhet og primærnæringen uttrykker i størst omfang at virksomheten har et kompetanseunderskudd i lesing og skriving. 24

24 4 Ikt-bruk og kompetansegap I dette kapitlet skal vi drøfte nærmere virksomhetsledernes holdninger til de ansattes dataferdigheter. Først skal vi kartlegge bruken av data som arbeidsverktøy i virksomhetene. Deretter drøftes virksomhetsledernes oppfatning av de ansattes ferdigheter i henholdsvis grunnleggende og mer spesialisert ikt-bruk. 4.1 Bruk av ikt i norske virksomheter I intervjuene ble virksomhetslederne bedt om å oppgi i hvilken grad de ansatte benytter seg av dataverktøy i gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver. Begrepet data ble bevisst valgt fremfor ikt i spørsmålsstillingen, siden ikt er et forholdsvis nytt begrep som i all hovedsak benyttes innen offentlig sektor. I vår videre diskusjon vil imidlertid begrepet ikt bli brukt. Figur 8 Bruk av ikt som arbeidsverktøy. Spørsmålsformulering: I hvor stor grad benytter de ansatte dataverktøy for å utføre sine arbeidsoppgaver? Prosent. N=1008 Bruker aldri 13 % Bruker sjeldent 23 % 64 % Bruker hyppig Totalt (N=1008) Respondentene fikk oppgitt følgende svaralternativer: «bruker i svært stor grad», «i stor grad», «i liten grad», «i svært liten grad» eller «bruker aldri». Vi har valgt å slå sammen kategoriene «bruker i svært liten grad» og «i liten grad» til «bruker sjeldent», og kategoriene «bruker i stor grad» og «bruker i svært stor grad» til «bruker hyppig». 64 prosent av virksomhetene har ansatte som er hyppige brukere av ikt-verktøy i jobben. 23 prosent av virksomhetene oppgir at deres ansatte benytter ikt i liten eller i svært liten grad. Det vil si at totalt benytter de ansatte i 87 prosent av virksomhetene ikt som arbeidsverktøy Store bransjeforskjeller når det gjelder bruk av ikt-verktøy i jobben Den største andelen av hyppige ikt-brukere finner vi innenfor bransjene finans/forsikring, andre forretningsmessige tjenester og offentlig sektor. Henholdsvis 98 prosent innen finans/forsikring, 91 prosent innen andre forretningsmessige tjenester og 77 prosent av virksomhetene innen offentlig sektor (undervisning og offentlig forvaltning) oppgir at deres ansatte er hyppige brukere av ikt-verktøy. Bransjene hvor de ansatte i minst grad benytter seg av ikt-verktøy, er bygg og anlegg, hotell/restaurant, og industrien. Spesielt utmerker hotell/restaurant og bygg- og anleggsvirksomhet seg. Der oppgir mer enn 30 prosent av virksomhetene at de ansatte aldri benytter seg av ikt-verktøy i jobben. 25

25 4.1.2 Ikt- bruken er størst i store virksomheter I virksomheter med flere enn 20 ansatte oppgir hele 75 prosent av virksomhetene at deres ansatte er hyppige ikt-brukere. Det er liten forskjell mellom de minste (2 6 ansatte) og de mellomstore (7 20 ansatte) virksomhetene. Av virksomhetene på disse størrelsene oppgir 60 prosent at deres ansatte er hyppige databrukere. Det er innenfor de minste virksomhetene at vi finner den største andelen av «ikke-brukere». Her oppgir en av seks virksomhetsledere at deres ansatte ikke bruker ikt-verktøy i jobbsammenheng. 4.2 Kompetansegap knyttet til ikt Kravene til ikt-ferdigheter har økt de siste årene (Vox-barometeret høsten 2005: 22). Som et resultat av dette har dataopplæring høy prioritet ute i bedriftene. I Vox-barometeret høsten 2005 (s. 29) kan vi lese at to av tre virksomheter har gjennomført tiltak i løpet av de to siste årene for å bedre de ansattes data- og ikt-ferdigheter. Den samme tendensen ser vi i årets BKA-program 7, hvor størsteparten av virksomhetene i programmet skal gjennomføre dataopplæring av sine ansatte. Vi ønsket å slå fast hvorvidt virksomhetslederne opplever problemer knyttet til de ansattes grunnleggende ikt-ferdigheter, eller om det er de mer spesialiserte, virksomhetsspesifikke ikt-ferdighetene som oppleves som mangelfulle. Virksomhetslederne ble derfor spurt om i hvilken utstrekning de opplever at de ansattes kompetanse sett under ett tilsvarer, ligger over eller ligger under virksomhetens krav til ikt-kompetanse. Denne kompetansen grupperes i følgende to hovedområder: Grunnleggende ikt-ferdigheter: grunnleggende bruk og forståelse av skjerm, mus og tastatur å bruke e-post og Internett for å få tilgang til arbeidsrelatert informasjon grunnleggende bruk av enkle programmer, som for eksempel office Spesialiserte ikt-ferdigheter: bruk av jobb- og virksomhetsspesifikke programmer, som for eksempel arkiv, journal og økonomisystemer å bruke spesialisert programvare, som for eksempel design- og statistikkprogrammer Spørsmålene ble stilt til de 877 virksomhetene med ansatte som benytter seg av ikt som arbeidsverktøy. Det vil si at 131 virksomheter er utelatt fra den videre analysen. Dersom vi går ut fra at virksomhetene som ikke benytter ikt-verktøy heller ikke har noen problemer på området, ville det vært liten forskjell i det opplevde kompetanseunderskuddet om samtlige virksomheter hadde vært inkludert i analysen. Dette er en naturlig konsekvens av at det i de fleste virksomheter benyttes ikt samarbeidsverktøy. 26

26 Figur 9 Kompetansegap etter ikt-område. Spørsmålsformulering: I hvilken grad opplever du at de ansatte oppfyller virksomhetens krav til Prosent. N=877 grunnleggende bruk og forståelse av skjerm, tastatur og mus Kompetanseoverskudd Tilsvarer kravene Kompetanseunderskudd grunnleggende bruk av enkle programmer, som for eksempel office å bruke e-post og Internett til å få tilgang til arbeidsrelatert informasjon bruk av jobb- og virksomhetsspesifikke programmer, som for eksempel arkiv, journal og økonomisystemer å bruke spesialisert programvare, som for eksempel designog statistikkprogrammer % Respondentene svarte på en skala fra en til fem, hvor 1 betyr «langt under kravene», 2 betyr «under kravene», 3 betyr «tilsvarer kravene», 4 betyr «over kravene» og 5 betyr «langt over kravene». I figuren er en og to slått sammen til kompetanseunderskudd. Fire og fem er slått sammen til kompetanseoverskudd. Kompetanseunderskuddet i virksomhetene når det gjelder grunnleggende ikt-ferdigheter er vesentlig mindre enn på de mer spesialiserte virksomhetsspesifikke ikt-områdene. Over 90 prosent av virksomhetene oppgir at deres ansatte tilfredsstiller kravene som virksomheten stiller på de grunnleggende områdene. Åtte prosent av virksomhetene oppgir at deres ansatte ikke tilfredsstiller kravene til bruk av enkle programmer, mens seks og tre prosent rapporterer om kompetanseunderskudd når det gjelder de ansattes bruk av e-post, Internett og bruk og forståelse av skjerm, tastatur og mus. Når det gjelder de mer spesialiserte og virksomhetsspesifikke ikt-ferdighetene, blir bildet litt annerledes. Her stiger kompetanseunderskuddet til å gjelde henholdsvis 11 og 21 prosent av virksomhetene. Resultatene indikerer at problemene knyttet til de ansattes ikt-ferdigheter i hovedsak ikke gjelder de grunnleggende iktferdighetene. Problemene virksomhetene opplever i forhold til de ansattes ikt-ferdigheter virker i større grad knyttet til manglende ferdigheter innen mer spesialisert og virksomhetsspesifikk ikt-kunnskap. 27

27 4.2.1 Kompetanseunderskudd etter bransje Siden resultatene viser klare forskjeller mellom virksomhetsledernes oppfatning av de ansattes grunnleggende og spesifikke ikt-ferdigheter, har vi slått sammen de ulike indikatorene som forsøker å fange opp de to typene av ferdigheter. Dette er gjort ved å beregne gjennomsnittet på de ulike kompetanseområdene innenfor hvert hovedområde. Ved å gjøre dette kan vi lettere få en oversikt over opplevde kompetanseunderskudd på grunnleggende og spesialiserte ikt-ferdigheter innenfor de ulike bransjene. Figur 10 Kompetansegap på hovedområder etter bransje. Spørsmålsformulering: I hvilken grad opplever du at de ansatte oppfyller virksomhetens krav til Prosent. N=877 Total (N=877) 5 16 grunnleggende ikt-ferdigheter spesialiserte ikt-ferdigheter Jord-, skogbruk og fiske (N=33) 8 18 Industri (N=60) 4 19 Bygg/anlegg (N=56) 9 14 Varehandel (N=214) 6 18 Hotell/restaurant (N=24) 7 15 Transport/kommunikasjon (N=57) 8 5 Finans og forsikring (N=57) 2 11 Andre forretningsmessige tjenester (N=118) 2 8 Offentlig forvaltning (N=30) 7 15 Undervisning (N=38) 5 30 Helse- og sosialtjenester (N=114) % Respondentene svarte på en skala fra en til fem, hvor 1 betyr «langt under kravene», 2 betyr «under kravene», 3 betyr «tilsvarer kravene», 4 betyr «over kravene» og 5 betyr «langt over kravene». Figuren viser gjennomsnittet av virksomheter i hver bransje som har svart en eller to på hvert ikt-område innenfor hvert hovedområde. Virksomhetene med størst kompetanseunderskudd når det gjelder grunnleggende ikt-ferdigheter finner vi 28

28 innenfor bransjene helse- og sosialtjenester, bygg- og anleggsvirksomhet og innenfor primærnæringene. De to sistnevnte er også de bransjene som i minst grad benytter seg av ikt-verktøy i jobben. Helse- og sosialtjenester er derfor en bransje som skiller seg ut ved at over halvparten av virksomhetene er hyppige brukere samtidig som dette er en av bransjene som i størst grad rapporterer om et kompetanseunderskudd. Sammen med undervisning er også dette en av bransjene som i størst grad oppgir å ha et kompetanseunderskudd på spesialiserte ikt-ferdigheter. 4.3 Oppsummering De fleste norske virksomheter har ansatte som benytter ikt-verktøy i jobben. Men det er stor variasjon i hyppigheten på bruken. Spesielt innenfor produksjonsvirksomhetene benyttes i ikt-verktøy i liten grad. Det er også slik at brukshyppigheten er størst innenfor de største virksomhetene. Kompetanseunderskudd er størst i de bransjene med mindre hyppig bruk av ikt-verktøy i jobben. Det er også en klar tendens til at ikt-problemene i større grad er knyttet til mer spesialiserte, virksomhetsspesifikke ikt-ferdigheter enn til grunnleggende ikt-ferdigheter. 29