STYRETS BERETNING 2011. - Elefantene vender tilbake

1 OLF Oljeindustriens Landsforening STYRETS BERETNING 2011 - Elefantene vender tilbake

2 FORORD For norsk olje- og gassindustri skulle 2011 vise seg å bli et langt mer innholdsrikt år enn de fleste kunne drømt om. Etter en årrekke med tidvis mager fangst var det nok enkelte som hadde konkludert med at elefantenes tidsalder var forbi. Det begynte å bli lenge siden 1997, året da det siste store funnet, Ormen Lange, ble gjort på norsk sokkel. Brått kommer de gode nyhetene om Skrugard-funnet. Deretter blir det blink på Norvarg. Aldous Major/Avaldsnes tegner i skrivende stund til å bli det største funnet som er gjort i hele verden i 2011. For en stund, ingen vet hvor lenge, har elefantene vendt tilbake. De er hjertelig velkomne når fremtidens energiutfordringer skal løses. Etter syv års venting ankom også en etterlengtet petroleumsmelding med den klingende tittelen En næring for framtida. Meldingen hadde mer enn en flott overskrift. Den inneholdt også et forhøyet ambisjonsnivå for produksjon fra norsk sokkel og dermed et fornyet mandat til petroleumsnæringen. Regjeringens produksjonsmål vil i praksis bety stadig nye funn i modne områder, økt utvinning fra eksisterende felt og snarlig åpning av nye leteområder. Videreføring av over 40 års vellykket ressursforvaltning vil kreve stor og ikke minst koordinert innsats fra myndighetene og olje- og gassnæringen.

3 AKTIVITETSNIVÅ 2011 vil gå over i historien som et godt år for petroleumsnæringen. Et høyt aktivitetsnivå, fortsatt høye energipriser og nye betydelige funn gjør at næringen preges av stor fremtidsoptimisme. Skal vi opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel vil imidlertid dette kreve en koordinert innsats fra industrien og myndighetene. Utviklingen gjennom 2011 peker i retning av at det fortsatt kan være betydelige ressurser å hente både i modne og, så langt, umodne deler av norsk sokkel. For første gang siden Ormen Lange ble funnet i 1997 har vi i 2011 allerede gjort større funn enn antatt årsproduksjon på sokkelen. Næringen støtter myndighetenes syn presentert i Meld. St.28 (2010-2011) «En næring for framtida om petroleumsvirksomheten» om at utfordringene om å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel må møtes på flere fronter. Vi trenger både økt utvinning fra eksisterende felt, nye store og små funn i modne og umodne områder, og åpning av nye områder. Må gjøre flere funn Funnene knyttet til Avaldsnes/Aldus Major i Nordsjøen, Skrugard og Norvarg i Barentshavet er alle viktige og sporer til ny innsats. De er imidlertid ikke store nok til å hindre fallende produksjon etter 2020. Regjeringens forslag om å starte åpningsprosesser for Jan Mayen og Barentshavet Sørøst er ikke nok. På veien nordover trenger næringen også tilgang til de forventede ressursene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I forbindelse med behandlingen av Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten i vår mente vi det var grunnlag for å starte en konsekvensutredning av disse havområdene, men verdsetter den strategien regjeringen har valgt med kunnskapsinnhenting. Den vil gjøre Stortinget i stand til raskt å kunne gjennomføre konsekvensutredning og eventuell åpning. Vi anser muligheten for å gjøre betydelige funn i disse områdene som stor, og en åpning for petroleumsvirksomhet vil ytterligere kunne legge grunnlag for økonomisk aktivitet i Nord-Norge samt styrke Norges rolle som stabil energileverandør til verdensmarkedet. Økende leteaktivitet Leteaktiviteten på norsk sokkel har økte betydelig de siste årene. Fra et historisk lavnivå rundt midten av forrige tiår, nådde aktiviteten en topp på 72 ferdigstilte letebrønner i 2009. I fjor ble 41 letebrønner ferdigstilt, mens leteaktiviteten i 2011 igjen har tatt seg opp. Ved utgangen av september var det ferdigstilt 40 letebrønner, mens 9 var under boring. På årsbasis kan antallet ferdigstilte brønner på sokkelen nå opp i mellom 55 og 60. Økt utvinning Med dagens vedtatte planer er den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje 46 prosent, mens den for gass er på 70 prosent. Til sammenlikning er den globale utvinningsgraden for olje om lag 22 prosent. Næringen er innforstått med at utfordringen om å opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel må møtes både med tiltak for økt utvinning og mer leting. På mange felt gjøres det i dag investeringer med det formål å øke ressursuttaket. Et godt eksempel på dette er Ekofisk, hvor produksjonstiden på feltet med bakgrunn i betydelige investeringer er økt til hele 80 år. 21. konsesjonsrunde og økende interesse for TFO. Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) har siden etableringen av ordningen i 2003 vært et viktig redskap for å sikre høy utvinningsgrad og at ressurser ikke går tapt i de modne områdene av norsk sokkel. I petroleumsmeldingen ble det bestemt at ordningen vil videreføres. Interessen for TFO-ordningen har vært økende over tid, og må særlig ses på som et godt tilbud til de mange nye og små selskapene med ønske om ny eller utvidet aktivitet på norsk sokkel. Til årets TFO-runde ble det foretatt en utvidelse av det forhåndsdefinerte området med totalt 62 blokker eller deler av blokker sammenliknet med området i TFO 2010. I den 21. konsesjonsrunden var vi tilfreds med at det er en økning i antall utvinningstillatelser, og at en valgte tildele flere blokker i den vestlige delen av Barentshavet. Det er likevel verdt å merke seg at det er få såkalte faste brønner i utvinningstillatelsenes arbeidsforpliktelser denne gangen. Det vil si letebrønner som selskapene forplikter seg til å bore med den kunnskapen de allerede har om områdene. Dette er tydelige tegn på en stadig modnere sokkel, hvor industriens forventninger til de områdene som er tildelt er begrenset.

4 HELSE, ARBEIDSMILJØ, SIKKERHET OG DRIFT Risikonivået på norsk sokkel er blitt redusert de siste ti årene. Fra OLFs side er det likevel sentralt at industrien alltid fortsetter arbeidet med å redusere risikoen for storulykker og med å redusere risikoen for at ansatte skader seg på jobb. Petroleumstilsynets årlige gjennomgang av HMS-tilstanden på norsk sokkel, Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), gjør at både industrien, myndighetene og fagforbundene har et felles virkelighetsbilde av HMSutviklingen i næringen. I Stortingsmelding 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv slår regjeringen fast at sikkerheten i olje- og gassindustrien i hovedsak er høy. Regjeringens satsingsområder innen HMS i næringen sammenfaller med funnene i RNNP. OLFs rolle er å bidra til å erfaringsoverføring og læring på tvers i industrien og å arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser som muliggjør sikker og effektiv drift. Arbeidet foregår i OLFs utvalg, nettverk og arbeidsgrupper, samt i fellesprosjekter medlemsbedriftene har bedt OLF om å lede. Reduksjon av storulykkerisiko Arbeidet med å forhindre storulykkerisiko har høyest prioritert blant aktørene i næringen. Deepwater Horizonulykken i Mecixogulfen 20. april 2010 aktualiserte dette arbeidet. I 2011 er arbeidet med å få ned antall gasslekkasjer intensivert. I perioden 2002 2008 var det en markert nedgang i antall lekkasjer på norsk sokkel. Utflatingen de siste tre årene er verken myndigheter eller industrien fornøyd med. Den nye fasen av prosjektet går systematisk gjennom tidligere lekkasjer slik at en samlet næring kan lære for å bli bedre, bidrar til erfaringsoverføring mellom selskapene og undersøker forskjeller mellom Norge og andre land i utviklingen av lekkasjer. Aktiviteten og engasjementet i OLFs Drilling Managers Forum (DMF) og underliggende nettverk er et viktig bidrag for å stoppe den negative utviklingen i antall brønnhendelser. Det er blant annet arbeidet fram flere presentasjoner med erfaringsoverføring fra tidligere hendelser. Presentasjonene er spredt til installasjonene på sokkelen for å bidra til at de som arbeider med boring og brønn til daglig også lærer av hendelser på andre installasjoner enn den de selv arbeider for. DMF har i tillegg initiert revidering av flere standarder og retningslinjer innen boring og brønn. Deepwater Horizon-oppfølging OLFs Deepwater Horizon-prosjekt har vært i aktivitet hele 2011. Prosjektgruppen har gått gjennom de mest sentrale granskningsrapportene i kjølvannet av ulykken i Mexicogulfen for å identifisere læringspunkter for norsk olje- og gassindustri. Arbeidet har foregått i tett dialog med myndigheter og fagforbund for å sikre en så bred tilnærming og fellesforståelse av problemstillinger som mulig. Prosjektet har i tillegg koordinert arbeidet med internasjonale aktiviteter, ikke minst gjennom International Association of Oil and Gas Producers (OGP) og Oil and Gas UK. Resultatene fra arbeidet er blant annet blitt presentert på et fellesseminar med Petroleumstilsynet og fagforbundene. Alle sluttrapporter/konklusjoner fra arbeidet vil bli delt og formidlet med næringen for å bidra til best mulig læring og erfaringsoverføring. Helsemessige langtidseffekter Prosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien har også i 2011 hatt høy aktivitet og levert i henhold til plan. I 2011 er det også startet opp et trepartsprosjekt om støyeksponering. Støyskader er blitt framhevet i RNNPrapportene som en utfordring, og prosjektet vil være en viktig del av arbeidet med å få redusert langtidsskader som følge av støyeksponering.

5 Trepartssamarbeidet OLF mener at trepartssamarbeidet er en sentral del av HMS-arbeidet i olje- og gassindustrien. Aktiv deltakelse i arenaene Sikkerhetsforum, Regelverksforum, Samarbeid for Sikkerhet og Regelverkkompetanse for petroleumsnæringen (RVK) er blitt prioritert også i 2011. I tillegg legger OLF til rette for trepartssamarbeid i flere prosjekter som blir drevet gjennom OLF. Rammebetingelser Forutsigbare og stabile rammebetingelser er en forutsetning for sikker og effektiv drift. 1. januar 2011 trådte nytt HMSregelverk i kraft. OLF har i høringsuttalelser og i andre fora lagt vekt på at et funksjonelt regelverk er en viktig forutsetning for å videreutvikle og forbedre HMS-nivået i næringen. Standardisering er et viktig element i det funksjonelle regelverksregime. OLF har også i 2011 tatt på seg en ledende rolle i sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge. EU og HMS OLF har arbeidet opp mot EU og EU-kommisjonens forslag til nytt EU-regelverk om HMS i olje- og gassindustrien offshore. Fra norsk side er det sentralt at HMS-regelverket for norsk sokkel er robust og at en felles regulering fra EU ikke vil bidra til å øke HMS-nivået i norsk olje- og gassindustri. OLF samkjører det videre arbeidet med OGP, Oil and Gas UK og andre relevante nasjonale og internasjonale medspillere.

6 MILJØ Gjennom målrettet arbeid og detaljert rapportering har norsk olje- og gassvirksomhet inntatt en klar miljørolle blant verdens petroleumsprovinser en posisjon næringen har ambisjoner om å videreføre og styrke ytterligere. Det siste året er CO 2 -reduksjonsforpliktelsene beskrevet i KonKraft-rapport 5 om Petroleumsnæringen og klimaspørsmål fulgt opp. Petroleumssektoren ligger godt an til å levere tidligere indikerte bidrag til nasjonale utslippskutt. Videre er identifiserte fremtidige reduksjonsmuligheter i CO 2 -utslippene blitt vurdert. Gjennomgangen dokumenterer at potensialet for utslippsreduksjoner i offshoresektoren sammenfaller med myndighetenes egen, i henhold til forventningene nedfelt i Klimakurrapporten. Arbeidet med å få på plass et klimatiltaksfond som effektivt virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner av klimagasser er ytterligere intensivert. Sammen med NHO og Norsk Industri er det dannet en felles plattform for et slikt fond, og mulighetene knyttet til dette er presentert bredt for relevante departementer, stortingskomiteer og andre interessenter. Målet er blant annet å bidra til utformingen av den bebudede klimameldingen, som er ventet i første kvartal 2012. Hvilke klimatiltak Norge som nasjon skal gjennomføre i årene fremover må vurderes ut fra et helhetlig perspektiv med vekt på kostnadseffektivitet. Petroleumsnæringen har gjennomført utslippsreduserende tiltak i flere tiår allerede, noe som har spart samfunnet for store mengder CO 2. I dag betaler olje- og gassindustrien, som eneste næring, både CO 2 -avgift og kvoter for alle utslipp. Fremtidige nasjonale tiltak må gi mest mulig miljø for pengene. I et slikt perspektiv kan klimatiltaksfond være effektivt. Viderefører NO x -fondet Etter en vellykket første periode med NO x -fondet, har vi i samarbeid med de andre deltagende organisasjonene fremforhandlet en sju års forlengelse av avtalen med myndighetene. En lengre tidshorisont borger for videre utslippskutt samt større rom for fokus på utvikling av teknologi i et bærekraftperspektiv. Det er positivt å kunne registrere en økende bruk av NO x -fondet innen olje- og gassektoren, og med betydelige tildelinger til utslippsreduserende tiltak i den petroleumsrelaterte verdikjeden, som for eksempel til supplybåter. Havmiljøet ivaretas Petroleumsvirksomheten har stort fokus på å minimere sine utslipp til sjø og effektene av disse. Dette blir blant annet gjort ved substitusjon av kjemikalier og ved tekniske løsninger som reduserer utslippene til havet. Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofotenden var en viktig milepæl i 2011, da de særskilte forutsetningene for aktivitet og utslipp i nordområdene falt bort og utslippsregimet ble det samme over hele sokkelen. På denne bakgrunn er det viktig å kunne dokumentere og følge opp miljøsituasjonen i områder med petroleumsaktivitet. Dette gjøres blant annet ved overvåking og forskning. Miljøovervåkingen har konkludert med at det ikke er sannsynlig at det er effekter av utslipp av produsert vann. Overvåkingen viser heller ingen signifikante effekter fra utslippene på torsk og sei. Bildet for hyse er noe uklart og skal søkes klargjort ved et utvidet prøveprogram. Olje- og gassindustrien har over mange år støttet forskningsprogrammet PROOF-PROOFNY i Havet og kysten hos Forskningsrådet. Resultatene fra prosjektet skal summeres opp i en vitenskapelig artikkel, men foreløpige funn viser at det er usannsynlig med effekter av produsert vann utslipp på fiskebestandene i havet. I 2011 har det ikke vært større akutte oljeutslipp på norsk sokkel. Dermed fortsetter trenden fra tidligere år, med redusert antall akutte utslipp større enn 50 liter. Denne trenden er bekreftet i en mer detaljert analyse gjennomført av Petroleumstilsynet og publisert i oktober 2011. Dette viser effekten av forebyggende tiltak i industrien. I etterkant av Macondo-hendelsen opprettet OLF en egen prosjektgruppe. Denne har anbefalt en del tiltak som vil bli implementert som en ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet. I tillegg vurderes også ulike tiltak innen oljevernberedskapen.

7 ARBEIDSLIV OG KOMPETANSE Med et aktivitetsnivå på topp, rekordhøye investeringer og flere interessante funn på norsk sokkel den siste tiden, ser fremtiden lys ut for olje- og gassindustrien. Optimismen regjerer og ordrebøkene er fylt opp. Samtidig er knapphet på kompetent arbeidskraft en realitet for mange av OLFs medlemsbedrifter. Bildet har endret seg mye på relativt kort tid. Bedriftene har tilpasset seg situasjonen og mange bruker nå betydelige ressurser på å få tak kvalifisert arbeidskraft. For to år siden befant leverandørbedriftene seg i en situasjon hvor fremtiden var preget av usikkerhet. Mot slutten av 2011 er den samme gruppen bedrifter heller usikre på om de får tak i de nødvendige hoder og hender for å utføre de oppdragene som venter de neste årene. Ingeniørmangel NAV estimerer i 2011 at det mangler rundt 8000 ingeniører i Norge. Likevel er vi ikke nede på det nivået vi befant oss på før finanskrisen traff landet. Ungdom i Norge og andre vestlige land er ikke spesielt interessert i naturfag og matematikk. Verdiskapende arbeidsplasser står heller ikke øverst på ønskelisten. Konsekvensene blir at olje- og gassindustrien i perioder med høykonjunktur blir nødt til å tenke alternativt for å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det er spesielt geologer, geofysikere, ingeniører og da spesielt boreingeniører med 10-15 års erfaring fra norsk sokkel som er de mest attraktive på arbeidsmarkedet. OLFs satsing mot ungdom OLF jobber kontinuerlig med tiltak som skal gjøre industrien mer kjent blant folk flest og spesielt unge som står foran utdanningsvalg. I tillegg jobber vi for at flere skal velge teknologi- og realfag, i videregående skole og deretter i høyere utdanning. Søknadsmassen til disse fagene på universitet og høyskoler har stått på stedet hvil de siste årene. En annen problemstilling vi ser med bekymring på, er at frafallet på ingeniørstudier er spesielt høyt. Få ønsker seg inn på ingeniørstudier, og av de som starter slutter rundt halvparten før endt utdanning. OLF har tiltak rettet mot elever i 10. klasse og på videregående skole, studenter, foreldre og skolerådgivere. Dette gjør vi ofte med samarbeidspartnere, som NHO, bransjeforeninger, offentlige etater, medlemsbedrifter, universiteter og lignende. Fra 2011 har vi økt fokus på Østlandet og Nord- Norge i dette arbeidet. Rollemodeller og praksis OLF har tro på at økt kunnskap gir økt interesse. Vi jobber utfra noen prinsipper, som f eks bruk av rollemodeller og å vise hva noe er i praksis. Vi bruker rollemodeller da vi vet at når ungdom velger et yrke eller en utdanning velger de samtidig en identitet. Ønsket image og livsstil må passe inn i utdanningsvalgene ungdommene gjør, derfor bruker vi ofte unge representanter fra næringen i møte med ungdom. Ungdommer står overfor et vell av muligheter både i Norge og internasjonalt når de skal velge fagområde og karriere. Derfor har vi fokus på å legge igjen et inntrykk av hvordan det kan være å jobbe i bransjen, i praksis, gjennom enkle eksempler. Attraktiv bransje for unge ansatte De ferskeste i bransjen har ofte høy utdanning og er attraktive på arbeidsmarkedet. Denne gruppen er tilnærmelig til å skifte arbeidsgiver langt oftere enn generasjonen før dem. Det er viktig å beholde de unge i bransjen, for å stimulere til dette har OLF i samarbeid med NPF laget møteplassen Ung Energi. Lønnsoppgjøret 2011 Tariffopppgjøret 2011 var et mellomoppgjør. NHO og LO/YS forhandlet frem en ramme på 3,65 prosent i årslønnsvekst. Tradisjonelt sett er økonomi eneste tema ved et mellomoppgjør, det ble det ikke i år. Blant annet ble satsene til opplysnings- og utviklingsfond økt med to kroner per måned. I tillegg vil LO satse mer på kompetanseheving og henvender seg til utdanningsmyndighetene for å styrke satsing på kompetanse og verdiskaping. OLF har i år forhandlet om reviderte avtaler for Sokkelavtalene og Oljeserviceavtalen. Industri Energi er part i begge avtalene. I tillegg er SAFE og Lederne part i Sokkelavtalene. På Sokkelavtalen fikk vi i havn et oppgjør i tråd med det som var avtalt mellom NHO og LO/YS. Oljeserviceområdet fikk også et tilbud med samme ramme som ble gitt i sokkeloppgjøret, men der klarte man dessverre ikke å komme til enighet. Da dette var et mellomoppgjør ble det ikke arbeidskonflikt som følge av uenigheten.

8 Kostnadsutfordringer Internasjonal økonomisk nedgang har sammen med flere andre faktorer forsterket kostnadsutfordringen i Norge. Kostnadsnivået i Norge ligger 50 prosent høyere enn våre handelspartnere. Utviklingen i kostnadsnivået er også noe som behandles i petroleumsmeldingen, og som det påpekes der kan det være en trussel mot økt utvinningsgrad. Dette er noe næringen må ta med seg inn i debatten knyttet til kampen om de kloke hodene, så vel som fremtidige lønnsoppgjør. Generelle arbeidslivsspørsmål En rekke forhold knyttet til arbeidslivsområdet er i endring, nytt pensjonsregelverk, ny AFP-ordning og ny IA-avtale for å nevne noe. Dette er noen av de forhold som det arbeides med, og ikke minst for å tilrettelegge og tilpasse endringene mot offshorevirksomheten.

9 SAMFUNNSKONTAKT OLFs samfunnskontaktarbeid skal bidra til forståelse for norsk oljeindustris rolle i et energi-, klima- og verdiskapingsperspektiv. Legitimitet og aksept fra samfunnspolitiske aktører er avgjørende for at Norge i fremtiden skal kunne nyte godt av en bærekraftig olje- og gassindustri. Kontakten og dialogen mellom næringen og samfunnspolitiske aktører er også betydningsfull i det næringspolitiske arbeidet med konkrete saker og saksfelt i energipolitikken. I løpet av 2011 har det vært flere nasjonale politiske prosesser av høy viktighet for oljeindustrien. I tillegg til at det har vært gjennomført kommune- og fylkestingsvalg. Begge deler har gitt mange muligheter og utfordringer for samfunnskontaktarbeidet. Økt satsning Gjennom økt satsing og delvis omstrukturering av samfunnskontaktarbeidet har OLF i 2011 både videt ut kontakten med nasjonale politikere og samfunnsaktører, samtidig som dialogen med lokale og regionale politikere og samfunnsaktører i hele Norge også har økt. Spesielt har det vært mer kontakt mellom: OLF og stortingsaktører OLF og politiske aktører i fylker og kommuner med mye petroleumsrelatert næringsliv OLF og samfunnspolitiske aktører i de tre nordligste fylkene Representanter fra OLF har i løpet av året holdt foredrag på en rekke introduksjonskurs for nyansatte i industrien og på skoler og universiteter. Hensikten har vært å vise nyansatte og studenter mangfoldet i næringen, karrieremulighetene i olje- og gassindustrien, samt å gi informasjon om utviklingen i petroleumssektoren. OLFs årskonferanse En viktig arena for dialog og nettverksbygging er OLFs årskonferanse som de siste årene har blitt avholdt på Oslo Plaza i oktober måned. Konferansen samler ledere fra olje- og gassindustrien, politikere, presse og en rekke andre aktører fra norsk samfunnsliv. Temaet for årets konferanse var Verden trenger energi gi gass og tok for seg to av de største ufordringene verdenssamfunnet står overfor energiknapphet og klimaendringer. I tillegg ble naturgass og fordelene med denne energikilden, blant annet som erstatning for kull i kraftproduksjon og som bro til fornybarsamfunnet, belyst fra ulike ståsteder. Gjennom året har samfunnskontaktarbeidet også rettet seg inn mot å øke samvirket mellom: OLF og NHOs regionforeninger: for bedre å nå ut til lokale og regionale samfunnspolitiske aktører OLF og Norsk Industri: for å øke bevisstheten om norsk leverandørindustris betydning OLF og aktørene i KonKraft-samarbeidet: fordi det i dette samarbeidet ligger en mulighet til å skape bred enighet og forståelse, som igjen bidrar til økt gjennomslag.

10 OLFs STYRE 2011 Steinar Våge, ConocoPhillips (styreleder) Arne Westeng, Bayerngas Terje Overvik, GDF Suez E&P Norge AS Øystein Michelsen, Statoil ASA Rebecca Wiles, BP Norge AS Knut Bø, Technip Norge AS Therese Log Bergjord, ESS Norge Rolf M. Leknes, Weatherford Norge AS Jorunn Sætre, Halliburton AS (styremedlem frem til august 2011)

11 OLF Oljeindustriens Landsforening HOVEDKONTOR OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065, 4068 Stavanger Besøksadresse: Vassbotnen 1, 4313 Sandnes Telefon 51 84 65 00. Telefaks 51 84 65 01 KONTOR OSLO OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 5481, Majorstuen, 0305 Oslo Besøksadresse: Næringslivets hus, Middelthunsgate 27, OSLO Telefon 51 84 65 00. Telefaks 51 84 65 91 firmapost@olf.no www.olf.no OLF er en landsforening i NHO