Folkehelsearbeid - videreført samarbeid med kommunene

Journalpost:17/73347 Arkivsak: 16/5059-8 Saksnummer Utvalg/komite Dato 335/2017 Fylkesrådet 31.10.2017 173/2017 Fylkestinget 04.12.2017 Komite for kultur, miljø og folkehelse 04.12.2017 Folkehelsearbeid - videreført samarbeid med kommunene Sammendrag Fylkeskommunens samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid er regulert gjennom folkehelseloven og gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Gjeldende avtaleperiode går ut inneværende år. Som grunnlag for revisjon av avtalene foreligger både ekstern og egne evalueringer. Kommunene opplever at avtalene med fylkeskommunen har bidratt til videreutvikling, sterkere forankring, bedre målretting og mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene. Kommunene uttrykker samtidig at igangsatte satsinger og tiltak må sikres videreføring gjennom revisjon og inngåelse av nye samarbeidsavtaler. Fylkesrådet tilrår at nye forpliktende avtaler inngås for perioden 2018-2021. Bakgrunn I fylkeskommunens folkehelsearbeid er samarbeidet med kommunene gitt høyeste prioritet. Folk lever og former sine liv lokalt. Fra tidlig barndom og i de nære relasjoner legges grunnlaget for livsstil og vegvalg som i sterk grad vil påvirke den enkeltes helse og folkehelsa generelt. Kommunene anses som det viktigste operative nivå i folkehelsearbeidet. De er følgelig gjennom folkehelseloven gjeldende fra 2012 gitt det største og mest omfattende ansvar i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Kommunenes evne til å ta dette ansvaret varierer. Mindre kommuner har ofte begrenset med både kapasitet og kompetanse. Kommunestrukturen i Nordland gjør at den regionale støtten blir ekstra viktig her. Fylkeskommunene er gitt ansvaret som regional pådriver og koordinator i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven gir samtidig fylkeskommunene ansvar med å understøtte det kommunale arbeidet. Status i samarbeidet med kommunene Nordland fylkeskommune har over en periode på 15 år utviklet et godt og nært folkehelsesamarbeid med kommunene. Arbeidet har etter hvert utviklet seg til å bli mer strukturert, målrettet og forpliktende for begge parter. Alle 44 kommuner har nå samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med fylkeskommunen. Gjeldende avtaler, opprinnelig utformet for perioden 2014-2016, ble prolongert ut 2017 og går dermed ut inneværende år. 1

Avtalene har en likelydende generell del (del I) der lovkrav, ulike forutsetninger for godt folkehelsearbeid og godt samarbeid er beskrevet. Avtalenes del II er skreddersydd hver enkelt kommunes utfordringer og egne prioriteringer. To resultatområder har vært obligatoriske for alle kommunene: Helsefremmende barnehager og skoler og kunnskapsgrunnlaget. Sistnevnte tema er et lovkrav kommunene har og innebærer utarbeiding av et eget oversiktsdokument over kommunens helsestatus, helseutfordringer og faktorer som påvirker helsen i kommunen. Fylkeskommunen har gitt kommunene både faglig og økonomisk støtte for å følge opp avtalene. Hver kommune er i perioden 2014-2017 støttet med i gjennomsnitt kr. 275.000,- pr. år, hvorav kr. 100.000,- til avtalens del I og ca. kr. 175.000,- til avtalens del II. Nedtrekket i fylkeskommunens økonomi har bidratt til en betydelig reduksjon i budsjettposten for kommunesamarbeidet. Gjeldende budsjettforslag for 2018 vil gi en reduksjon på ca. 35% i det kommunale tilskudd fra kr. 275.000,- til kr. 180.000,- pr. kommune pr. år. Ekstern evaluering av samarbeidet For å få et bedre beslutningsgrunnlag i vurderingen om å inngå nye reviderte samarbeidsavtaler som grunnlag for videreført samarbeid med kommunene, er det gjennomført en omfattende ekstern evaluering av gjeldende avtaleperiode. Evaluator har vært konsulentfirmaet PwC (PricewaterhouseCoopers AS). Sluttrapport ble overlevert fylkeskommunen i september 2017 (Evaluering av samarbeidsavtaler om folkehelsearbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommunene). Hovedfunn, konklusjoner og tilrådninger er som følger: Nordland fylkeskommune er en viktig støttespiller for kommunene i folkehelsearbeidet Nordland fylkeskommune har en viktig posisjon som støttespiller for kommunene i folkehelsearbeidet. Gjennom bevisst arbeid over flere år har fylkeskommunen bidratt til å styrke kommunene i deres eget folkehelsearbeid. Samarbeidsavtalene er viktige for kommunenes satsning på folkehelse Avtalene har hatt en viktig funksjon for det kommunale folkehelsearbeidet. Den politiske forankringen i kommunestyrene har forpliktet kommunene til å etterleve kravene i avtalen og prioritere folkehelse. Avtalene har gjort arbeidet mer målrettet i kommunene. Det økonomiske tilskuddet fra fylkeskommunen har både bidratt til å sikre stillinger som folkehelsekoordinatorer og vært med på at det gjennomføres mange gode folkehelsetiltak i kommunene. Kommunene har mer å gå på når det gjelder systematikk i folkehelsearbeidet Evalueringen etterlyser enda bedre kunnskap om utfordringene i egen kommune. Arbeidet bør gjøres enda mer langsiktig og systematisk, og det etterlyses fortløpende evaluering av det arbeidet som gjøres. Folkehelsekoordinatoerene er nøkkelpersoner Et av de viktigste suksesskriteriene for at en kommune skal lykkes med 2

folkehelsearbeidet slik det drives i de fleste kommunene i Nordland i dag, er å ha en dyktig og engasjert folkehelsekoordinator. Folkehelsekoordinatorene har en avgjørende rolle i folkehelsearbeidet ved at de samler kunnskap om utfordringer i kommunen, koordinerer planarbeid og er navet i det nødvendige helhetlige, tverrsektorielle arbeidet. De dyktige folkehelsekoordinatorene inspirerer og engasjerer i sine kommuner! Rådmannens forståelse og engasjement for arbeidet er også avgjørende for omfanget og nivået på kommunens folkehelsearbeid. Fylkeskommunens egenevaluering Fylkeskommunen har selv innhentet og sammenstilt en del data om kommunenes folkehelsearbeid. Dataene er hentet fra kommunenes årlige rapporteringer i forhold til oppfølging av avtalen og fra en egen Easyfact-analyse. Kommunene opplever at avtalene med fylkeskommunen har bidratt til videreutvikling, sterkere forankring, bedre målretting og mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunene. To av tre kommuner oppgir at de har fått til bedre tverrfaglig samarbeid om folkehelsearbeidet som følge av avtalen Viktig at avtalen er skreddersydd for den enkelte kommune Kommunene mener avtaletilskuddet er avgjørende for videreføring av koordinatorstillingene De fleste kommunene er fornøyde med fylkeskommunens rolle som kunnskapsformidler, selv om flere skulle ønske at fylkeskommunen i større grad oppsøkte kommunene aktivt. PwC s tilrådninger til fylkeskommunen: Fortsett det gode arbeidet for folkehelsa i Nordland Nordland fylkeskommune gjør et godt og viktig arbeid for folkehelsa og er en viktig og relevant støttespiller for kommunene i folkehelsearbeidet. Inngå nye avtaler med klare forpliktelser for kommunene Samtidig må avtalene ha kommunalt handlingsrom. Avtalene bør ivareta både de kommunen som «klarer seg» alene, og de som bør ha tydelige krav fra fylkeskommunen. Fortsett ordningen med delt tilskudd Fordi basistilskuddet sikrer koordinatorstillingene og tilskudd til tiltak bidrar til mye godt folkehelsearbeid i fylket. Sørge for at kommunene får nok tid i prosessen med inngåelse av nye avtaler Det vil sikre at avtalen gjenspeiler kommunens utfordringer basert på eget 3

kunnskapsgrunnlag og egne mål. Det vil også sikre tilstrekkelig politisk og administrativ forankring Bidra til at alle folkehelsenettverk fungerer Det vil kreve innsats fra fylkeskommunen, men PwC tror det vil vises godt på folkehelsearbeidet. I større grad bidra til opplæring av nytilsatte folkehelsekoordinatorer Disse er nøkkelpersoner for å sikre kontinuitet og kvalitet i folkehelsearbeidet. Bedre og forenklet rapporteringer til fylkeskommunen Problemstilling Det bør utvikles nye, felles maler for rapportering. Prosessen med revisorgodkjenning av regnskap bør forenkles. Gjeldende samarbeidsavtaler om folkehelsearbeidet går ut inneværende år. Fylkeskommunen må vurdere hvordan man ønsker å videreføre samarbeidet med kommunene. Kommunene må samtidig vurdere egne ønsker i forhold til samarbeidsområder og på hvilke måter samarbeidet skal skje. Vurderinger Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt. I tillegg gir folkehelseloven s 20 fylkeskommunen det regionale koordinerings- og pådriveransvar: Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Fylkesmannen har tilsynsrollen ovenfor kommuner og fylkeskommuner også innenfor folkehelseområdet med grunnlag i folkehelselovens bestemmelser. Fylkeskommunen har uten tvil vært med på å løfte det kommunale folkehelsearbeidet i Nordland. Evalueringsrapporten er klar på dette punkt. Samtidig gis det uttrykk for, ikke minst fra kommunene, at et videreført samarbeid er avgjørende for å få fulgt opp de initierte strategier og tiltak som også fylkeskommunen har igangsatt / tatt initiativ til. Frafallet i videregående skoler begynner ikke der det begynner i barnehage og grunnskole. Derfor er det så viktig at fylkeskommunen og kommunene samarbeider om hele oppvekstforløpet til barn og unge. Oppfølging av regional folkehelseplan og oppfølging av fylkestingssaken om fylkeskommunale tiltak for å redusere sosiale helseforskjeller baseres likeldes på et nært samarbeid med kommunene i folkehelsearbeidet. Så bør det etter hvert vurderes om ikke kommunene selv etter denne avtaleperioden i større grad bør overta ansvaret for eget folkehelsearbeid. Eventuelle større felles satsinger vil da kunne utvikles gjennom å organisere opp egne prosjekter eller programsatsinger. Når Nordland fylkeskommune har valgt å gi samarbeidet med kommunene så vidt høy prioritet, gjør dette at vi bruker en større andel av vårt folkehelsebudsjett til å støtte kommunene enn det som er vanlig i andre fylker. Slik prioritering er viktig og riktig ut fra 4

flere forhold. Vi er fylket med flest kommuner og med flest små distriktskommuner der kompetanse og kapasitet naturlig nok er begrenset innen det nye arbeidsområdet folkehelsearbeid. Vår spredte bosetning og mange mindre lokalsamfunn har samtidig gitt oss stor forståelse for hva nærmiljøene betyr for folks liv, trivsel og helse. Folk lever sine liv lokalt og det er her de sunne valg må gjøres til enkle og naturlige valg. Hertil vet vi at folkehelsen er dårligere jo lengre nord i landet vi kommer og at den gjennomgående er dårligere i distriktene enn i byene på grunn av sosioøkonomiske forskjeller. Gjennom den erfaring fylkeskommunen har fått med sitt 15 årige kommunesamarbeid og gjennom de evalueringer som er foretatt og redegjort for i saken, er grunnlaget godt for å vurdere framtidig samarbeidsform med kommunene. Foretatte evalueringer viser at både kommunene og fylkeskommunen i all hovedsak er fornøyd med innretning og forpliktelser i gjeldende avtaler. Avtalene har vært med på å bygge det kommunale folkehelsearbeidet der både den kommunale forankringen, målretting og forpliktelsene i folkehelsearbeidet er styrket. I tråd med anbefalingene i evalueringene bør kommunesamarbeidet videreføres gjennom målrettede og gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Det synes også formålstjenlig å videreføre dagens todelte avtaler. Del I bør fortsatt være en likelydende og felles del der roller, grunnlaget for samarbeid og måter å samarbeide på, er beskrevet. Del II presiserer de resultatområder og de resultatmål som avtalen skal omfatte. Del II i gjeldende avtaler er skreddersydd og tilpasset hver enkelt kommunes utfordringer, ønsker og prioriteringer. Denne prosessen var svært ressurs- og tidkrevende. Dette kan løses ved å utforme også første del av del II med et felles likelydende innhold for alle kommuner. Her tenkes videreføringene av de felles satsinger man har på gang i Nordland og som kommunene allerede arbeider med. Her tenkes også inkludert nødvendige oppfølginger av prioriterte resultatområder i ny regional folkehelseplan. Så vil kommunale prioriteringer ut over dette kunne nedfelles i en kommunespesifikk utvidelse av del II. Dette vil sikre oppfølging av det kommunale kunnskapsgrunnlaget og sikre det nødvendige eierforhold til avtalene som også kommunene sterkt vektlegger. Avtalene vil således gjenspeile egne utfordringer og eget kunnskapsgrunnlag. Denne kommunespesifikke del av avtalene må kommunene stå ansvarlig for angående utforming og innhold. Noen av resultatområdene som har vært gitt prioritet er fortsatt like aktuelle å arbeide med, f. eks. helsefremmende barnehager og skoler. Det arbeides meget godt med utfordringene ute i kommunene, i barnehagene og i skolene, men mye gjenstår før alle kan erklæres for helsefremmende enheter. Arbeidet med å utvikle to av våre aller viktigste helsefremmende arenaer for barn og unge bør følges opp i det kommende folkehelsesamarbeidet. Slik oppfølging er i tråd med den prioritet resultatområdet barn og ungdom er gitt i utkast til Regional plan for folkehelsearbeidet i Nordland (2018-2025)- Det vil være naturlig at samarbeidsavtalene også følger opp de øvrige prioriterte arbeidsområder i regional folkehelseplan. Således tilrås at både bo- og nærmiljø, voksenlivet, alderdom og et inkluderende og likeverdig samfunn inngår som prioriterte resultatområder i de nye avtalene. Gode og attraktive bo- og nærmiljø betyr svært mye i et spredt befolket fylke som Nordland. Her vil sosiale møteplasser formes, her vil det kunne tilbys fysiske aktivitetsmuligheter for alle grupper og her vil engasjement og deltakelse sikre inkludering og medvirkning. 5

Mange av våre distriktskommuner har høy gjennomsnittsalder og stor andel eldre. Eldre er en bredt sammensatt gruppe med mange ulike behov. Det er viktig at vi møter disse utfordringer med gode tiltak - også i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. På for mange områder har vi et delt samfunn bl.a. i arbeidslivet, i organisasjonslivet og i den offentlige debatt. Ulik funksjons- og arbeidsevne, ulikt sosioøkonomisk grunnlag og ulik kulturtilhørighet bidrar til dette. Resultatområdet et inkluderende og likeverdig samfunn må ta tak i disse utfordringer. Hvilke grupperinger i kommunene skal gis ekstra støtte og motivasjon for mer aktiv deltakelse og medvirkning i samfunnsutviklingen? Så må vi samtidig på bred basis forsterke arbeidet med å redusere de sosialt og kulturelt betingede helseforskjeller. I fylkestingssak 064/2017 Fylkeskommunale tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse ønsker fylkestinget at dette utfordringsområdet skal innarbeides som viktig og obligatorisk del av de nye samarbeidsavtalene med kommunene. Dette foreslås nedfelt i avtalene som et gjennomgående perspektiv i det totale arbeid avtalene skal omfatte. På denne måten danner et slikt gjennomgående perspektiv det nødvendige bakteppet for de konkrete resultatområder som blir gitt prioritet og nedfelt i avtalene. Et annet forhold er at de før nevnte felles resultatområder som foreslås inn i avtalene fra fylkeskommunens side, alle gir sterke bidrag til nettopp arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Styrking av psykisk helse er et tema som på tilsvarende måte og med tilsvarende formål foreslås innarbeidet i avtalene som et gjennomgående perspektiv. Også dette tema vil stå helt sentralt i arbeidet med å følge opp nevnte anbefalte prioriterte resultatområder. Reultatområdene forankring og samarbeid i utkastet til regional folkehelseplan vil bli fulgt opp gjennom del I av avtalene. I PwC s evaluering anbefales fylkeskommunen å forenkle kommunenes rapporteringsrutiner. Gjeldende rapporteringsrutiner er utarbeidet i samarbeid med fylkesrevisjonen. Sammen med kommunene og fylksrevisjonen må det på nytt vurderes hvordan rapporteringene kan standardiseres og forenkles. PwC s anbefaler at fylkeskommunen bør assistere i opplæring av nye kommunale folkehelsekoordinatorer og i utarbeiding av evalueringsopplegg for kommunale tiltak. Dette er gode anbefalinger og må følges opp i det videreførte samarbeid med kommunene. Det fortløpende arbeidet med forankring av folkehelsearbeidet og med tverrsektoriell involvering må gis prioritet. Det samme må arbeidet med å gjøre folkehelsearbeidet mer langsiktig, systematisk og strukturelt. Det fylkeskommunale økonomiske grunnlaget for samarbeidet med kommunene vil bli klarert gjennom ordinære behandlinger av årsbudsjett og økonomiplan. Konsekvenser Arbeidsområdet vil økonomisk baseres på til en hver tid gjeldende budsjett og økonomiplan. Gjennom å innarbeide arbeidsområdet Et inkluderende og likeverdig samfunn i samarbeidsavtalene, vil det videreførte samarbeidet med kommunene gi positive effekter for 6

likestilling, inkludering og universell utforming. Økt satsing på bruk av nærmiljøene vil gi bidrag inn i arbeidet med miljø/ klima og vårt helhetlige samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid forventes å gi betydelige bidrag til folkehelsa i fylket. Vedtakskompetanse Det vises til FT-sak 52-2016 Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget, kap. 3.5 Lov om folkehelsearbeid. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Nordland fylkeskommune anser kommunene for å være det viktigste operative nivå i folkehelsearbeidet. Med bakgrunn i fylkeskommunens gode erfaringer med samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid, og fylkeskommunens ansvar i henhold til folkehelseloven, inviteres kommunene med i et videreført og forpliktende samarbeid. 2. Samarbeidet følges opp gjennom revidering av gjeldende samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtalene gjøres handlingsrettet, målrettet og politisk forpliktende. Dagens todeling av avtalene tilrås videreført. Det samme gjelder arbeidet med å utvikle helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler. I tillegg må øvrige prioriterte arbeidsområder i utkast til Regional folkehelseplan (2018-2015) forankres i avtalene. Kommunene må gis tid og anledning til å integrere egne prioriterte resultatområder basert på kommunenes egne kunnskapsgrunnlag og egne utfordringer. 3. Fylkeskommunens forpliktelser i oppfølging av avtalen skal bl.a. omfatte faglig støtte til den enkelte kommune, nettverksbygging, kunnskapsformidling, igangsetting av utviklingsrettede tiltak og økonomisk støtte. 4. I henhold til anbefalinger presentert i PwC s evaluering av gjeldende avtaleperiode, vil samarbeidet i perioden 2018-2022 også vektlegge: a. Å bistå kommunene i deres evaluering av kommunale prosjekt og tiltak. b. Å bidra i opplæring av nye kommunale folkehelsekoordinatorer c. Avklare partenes deltakelse og funksjon i ulike nettverk d. Forenkling av rapporteringsrutiner 5. Folkehelsearbeid må drives langsiktig og systematisk. Dette er perspektiv som også må prege det videreførte samarbeid. Å arbeide med ulike forankringsstrategier for folkehelsearbeidet og utvikle gode tverrsektorielle samarbeid i både egne organisasjoner og mellom partene, blir viktig for å lykkes med dette. 6. Samarbeidsavtalene følges opp gjennom budsjett og økonomiplan. Bodø den 31.10.2017 Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Aase Refsnes fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign 7

31.10.2017 Fylkesrådet Votering i Fylkesrådet Innstilling fra Fylkesrådet Innstilingen enstemmig vedtatt 04.12.2017 Fylkestinget Innstillinga fra komite for kultur, miljø og folkehelse ble lagt fram av komiteleder Berhild Nilsen Rønning, Frp: 1. Nordland fylkeskommune anser kommunene for å være det viktigste operative nivå i folkehelsearbeidet. Med bakgrunn i fylkeskommunens gode erfaringer med samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid, og fylkeskommunens ansvar i henhold til folkehelseloven, inviteres kommunene med i et videreført og forpliktende samarbeid. 2. Samarbeidet følges opp gjennom revidering av gjeldende samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtalene gjøres handlingsrettet, målrettet og politisk forpliktende. Dagens todeling av avtalene tilrås videreført. Det samme gjelder arbeidet med å utvikle helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler. I tillegg må øvrige prioriterte arbeidsområder i utkast til Regional folkehelseplan (2018-2015) forankres i avtalene. Kommunene må gis tid og anledning til å integrere egne prioriterte resultatområder basert på kommunenes egne kunnskapsgrunnlag og egne utfordringer. 3. Fylkeskommunens forpliktelser i oppfølging av avtalen skal bl.a. omfatte faglig støtte til den enkelte kommune, nettverksbygging, kunnskapsformidling, igangsetting av utviklingsrettede tiltak og økonomisk støtte. 4. I henhold til anbefalinger presentert i PwC s evaluering av gjeldende avtaleperiode, vil samarbeidet i perioden 2018-2022 også vektlegge: a. Å bistå kommunene i deres evaluering av kommunale prosjekt og tiltak. b. Å bidra i opplæring av nye kommunale folkehelsekoordinatorer c. Avklare partenes deltakelse og funksjon i ulike nettverk d. Forenkling av rapporteringsrutiner 5. Folkehelsearbeid må drives langsiktig og systematisk. Dette er perspektiv som også må prege det videreførte samarbeid. Å arbeide med ulike forankringsstrategier for folkehelsearbeidet og utvikle gode tverrsektorielle samarbeid i både egne organisasjoner og mellom partene, blir viktig for å lykkes med dette. 6. Samarbeidsavtalene følges opp gjennom budsjett og økonomiplan. Votering i plenum Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt med 41 stemmer (2SV, 1Frp og 1KrF var ikke i salen under voteringen). FT 173/2017 Vedtak 8

1. Nordland fylkeskommune anser kommunene for å være det viktigste operative nivå i folkehelsearbeidet. Med bakgrunn i fylkeskommunens gode erfaringer med samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid, og fylkeskommunens ansvar i henhold til folkehelseloven, inviteres kommunene med i et videreført og forpliktende samarbeid. 2. Samarbeidet følges opp gjennom revidering av gjeldende samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtalene gjøres handlingsrettet, målrettet og politisk forpliktende. Dagens todeling av avtalene tilrås videreført. Det samme gjelder arbeidet med å utvikle helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler. I tillegg må øvrige prioriterte arbeidsområder i utkast til Regional folkehelseplan (2018-2015) forankres i avtalene. Kommunene må gis tid og anledning til å integrere egne prioriterte resultatområder basert på kommunenes egne kunnskapsgrunnlag og egne utfordringer. 3. Fylkeskommunens forpliktelser i oppfølging av avtalen skal bl.a. omfatte faglig støtte til den enkelte kommune, nettverksbygging, kunnskapsformidling, igangsetting av utviklingsrettede tiltak og økonomisk støtte. 4. I henhold til anbefalinger presentert i PwC s evaluering av gjeldende avtaleperiode, vil samarbeidet i perioden 2018-2022 også vektlegge: a. Å bistå kommunene i deres evaluering av kommunale prosjekt og tiltak. b. Å bidra i opplæring av nye kommunale folkehelsekoordinatorer c. Avklare partenes deltakelse og funksjon i ulike nettverk d. Forenkling av rapporteringsrutiner 5. Folkehelsearbeid må drives langsiktig og systematisk. Dette er perspektiv som også må prege det videreførte samarbeid. Å arbeide med ulike forankringsstrategier for folkehelsearbeidet og utvikle gode tverrsektorielle samarbeid i både egne organisasjoner og mellom partene, blir viktig for å lykkes med dette. 6. Samarbeidsavtalene følges opp gjennom budsjett og økonomiplan. Vedlegg Tittel DokID PWC rapporten - Evaluering av samarbeidsavtaler om 928898 folkehelsearbeid mellom Nordland fylkeskommune og kommunene Eldrerådets innstilling til FT-sak 173-2017 Folkehelsearbeid - 949807 videreført samarbeid med kommunene. UFRs kommentar i FT-sak 173 949913 9