DET PSYKOLOGISKE FAKULTET. En empirisk studie av sammenhenger mellom mindfulness og depresjonssymptomer i et norsk studentutvalg

DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ En empirisk studie av sammenhenger mellom mindfulness og depresjonssymptomer i et norsk studentutvalg HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet i psykologi Renate Scholz Vår 2010

MINDFULNESS OG DEPRESJON 2 Forord Det har vært lærerikt og spennende å gjennomføre hvert trinn i prosessen som har ledet frem til denne oppgaven; klargjøring av spørreskjemapakker, selve datainnsamlingen, litteratursøk, fordypning i og gjennomlesning av masse god litteratur og forskning på temaet, valg av hypotese og underproblemstillinger, selve analyseringen av dataene, og sist men ikke minst skriveprosessen. Tusen takk til Ingrid Dundas for god veiledning, gode innspill, støtte og oppmuntring. Hjertelig takk også til mine tre skjønne, tålmodige jenter som har oppmuntret, klemt og kost masse på en tidvis sliten og fraværende mamma (med hodet fullt av oppgave), og til min greie mann som har holdt husholdningshjulene i gang de siste månedene. Til slutt - et dikt av Hans Børli - til ettertanke: Ett er nødvendig Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimlause Å TA BOLIG I DEG SELV Gå inn i mørket og puss sotet av lampen Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne Veileder: Ingrid Dundas

MINDFULNESS OG DEPRESJON 3 Abstract Research has shown that mindful attention and awareness can help people to cope with depression and other types of emotional suffering. The present study aimed to investigate the relationship between naturally occurring mindfulness and symptoms of depression in a student population. We hypotesized that people with high levels of naturally occurring mindfulness would show less depressive symptoms. Threehundred and twentyeight first year psychology students completed measures of mindfulness (the mindfulness questionnaires Five Facet Mindfulness Questionnaire (FFMQ) and Mindful Attention Awareness Scale (MAAS) and either the Beck Depression Inventory II (BDI- II) (n= 245) or the Symptom Checklist (revised) (SCL-90-R) (n=64) during a pause in their lectures. The results showed the expected correlations between the two mindfulness scales (r=-.559, p<.001), and each of the mindfulness scales and the depression scales (FFMQ/BDI-II r=-.46, FFMQ/SCL-90-R r=-.65, MAAS/BDI-II r=.42, and MAAS/SCL-90-R r=.45, p<.001). A regression analyses looking for unique contribution in depression from each FFMQ dimension showed that only four of the five dimensions in FFMQ independently predicted depression in our mainly nonmeditating sample. This replicated earlier findings by Baer et al., (2006, 2008), that the observe subscale does not predict depression in participants that do not have meditation experience. We concluded that these findings, if replicated in other populations, suggest that mindfulness might be useful not only in clinical settings, but also as a preventive method for vulnerable individuals and the general population.

MINDFULNESS OG DEPRESJON 4 Sammendrag Tidligere forskning har funnet at mindful oppmerksomhet og bevisst tilstedeværelse kan være til hjelp for mennesker i forhold til å håndtere depresjon og andre former for emosjonell lidelse. Formålet med denne studien var å undersøke forholdet mellom naturlig forekommende mindfulness og symptomer på depresjon i en normalpopulasjon. Hypotesen som ble testet var at individer med høyere nivå av naturlig forekommende mindfulness vil vise færre symptomer på depresjon. Trehundreogtjueåtte førsteårs psykologistudenter fylte ut mål på mindfulness (mindfulnesspørreskjemaene Five Facet Mindfulness Questionnaire (FFMQ) og Mindfulness Attention Awareness Scale (MAAS)) og enten Beck Depression Inventory II (BDI-II) (n= 245) eller Symptom Checklist (revised) (SCL-90-R) (n= 64) i en pause mellom to forelesninger. Resultatet viste som forventet signifikante korrelasjoner mellom mindfulness-skalaene (r=-.61, p<.001) og hver av mindfulness-skalaene og depresjonsskalaene (FFMQ/BDI-II r=-.46, FFMQ/SCL-90-R r=-.65, MAAS/BDI-II r=.42, og MAAS/SCL-90-R r=.45, p<.001). En regresjonsanalyse som undersøkte det unike bidraget til depresjonsskåren fra hver FFMQ dimensjon, viste at bare fire av de fem dimensjonene uavhengig predikerte depresjon i vårt hovedsakelig ikke-mediterende utvalg. Dette replikerte tidligere funn av Baer et al., (2006, 2008), som fant at observasjonssubskalaen ikke predikerer depresjon hos deltakere som ikke har meditasjonserfaring. Vi konkluderte med at disse funnene, dersom de replikeres i andre utvalg, foreslår at mindfulness kan være nyttig, ikke bare i kliniske sammenhenger, men også i forhold til forebyggende tiltak for sårbare individer og populasjonen generelt.

MINDFULNESS OG DEPRESJON 5 Innholdsfortegnelse Innledning... 8 Mindfulness... 9 Depresjon... 10 Sammenhengen mellom mindfulness og depresjon... 11 Virksomme mekanismer... 13 Mindfulness som disposisjon... 19 Operasjonalisering av mindfulnessbegrepet... 21 Opptrening av mindfulnessegenskaper meditasjon... 22 Mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBKT)... 24 Kontekst for denne studien... 25 Metode... 26 Utvalg... 26 Prosedyre... 26 Instrumenter... 27 Etikk... 32 Statistiske analyser... 32 Resultater... 33 Deltakelse... 33 Manglende data... 33 Kjennskap til mindfulness... 33 Beskrivende statistikk... 33 Korrelasjon mellom FFMQ og MAAS... 34 Sammenhenger mellom de ulike dimensjonene i FFMQ... 34

MINDFULNESS OG DEPRESJON 6 Korrelasjoner mellom mindfulnessmål og depresjonsmål... 35 Korrelasjon mellom de ulike mindfulnessdimensjonene i FFMQ og depresjon... 36 Regresjonsanalyse... 36 Faktorinndeling av BDI-II... 37 Diskusjon... 37 Begrensninger ved studien... 41 Konklusjon... 42 Referanser... 43 Tabeller... 49 Tabell 1... 49 Utvalgets (N=328) kjennskap til mindfulness... 49 Tabell 2... 50 Gjennomsnitt, standardavvik, Cronbach s alfa, skjevhet og kurtosis for alle variablene... 50 Tabell 3... 51 Korrelasjon mellom mindfulness-spørreskjemaene FFMQ og MAAS... 51 Tabell 4... 52 Interkorrelasjoner mellom de ulike mindfulnessdimensjonene i FFMQ... 52 Tabell 5... 53 Korrelasjoner mellom mindfulness målt med MAAS og FFMQ og depresjon målt med BDI-II og SCL-90-R... 53 Tabell 6... 54 Korrelasjoner mellom de ulike mindfulnessdimensjonene i FFMQ og depresjon... 54

MINDFULNESS OG DEPRESJON 7 Tabell 7... 55 Regresjonsanalyse som viser mindfulnessdimensjonenens prediksjon av depresjonssymptomer målt med BDI-II... 55 Tabell 8... 56 Regresjonsanalyse som viser mindfulnessdimensjonenens prediksjon av depresjonssymptomer målt med SCL-90-R... 56 Tabell 9... 57 Korrelasjoner mellom FFMQ, MAAS og BDI delt i to faktorer... 57 Tabell 10... 58 Korrelasjoner mellom FFMQ, MAAS og BDI-II delt i tre faktorer... 58 Appendixer... 59 Appendix A... 59 Brev fre Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest).59 Appendix B... 61 Informasjon om prosjektet:... 61 Appendix C... 62 Bakgrunnsopplysninger:... 62 Appendix D... 63 FFMQ Five Factor Mindfulness Questionnaire, norsk versjon... 63 Appendix E... 65 Mindfulness Attention Awareness Scale (MAAS)... 65 Appendix F... 66 Symptom Checklist (SCL-90-R) depresjonssubskala, norsk versjon... 66

MINDFULNESS OG DEPRESJON 8 Innledning Mindfulness 1 er en relativt ny og raskt voksende retning innenfor vestlig psykologi som har vist lovende egenskaper i forhold til å fremme psykisk helse og velvære (Germer, Siegel, & Fulton, 2005; Kabat-Zinn, 1991, 2003, 2005). Mindfulness er blitt integrert i en rekke behandlingsformer for ulike psykiske lidelser. Det et er flere undersøkelser som tyder på at mindfulness bidrar blant annet til å øke fungering betydelig i mange kliniske populasjoner, inkludert for mennesker som lider av depresjon (Coffman, Dimidjian, & Baer, 2006; Germer, et al., 2005; Kumar, Feldman, & Hayes, 2008; Linehan, 1993a; M. Williams, Teasdale, Segal, & Kabat-Zinn, 2007). Denne studien hadde som formål å undersøke om det er sammenheng mellom mindfulness og depresjon i et studentutvalg, ut fra en forventning om at også i et normalutvalg vil mennesker som skårer høyt på tilstedeværelse av naturlige mindfulness-egenskaper fremvise lavere grad av depresjonssymptomer. Studien er et ledd i et større forskningsprosjekt som har som formål å validere en norsk oversettelse av et spørreskjema som måler mindfulness. Jeg vil innledningsvis i denne artikkelen utdype hva mindfulness er og deretter komme noe inne på beskrivelser av forekomst og symptomer på depresjon. Jeg vil se på tidligere forskning som sier noe om sammenhengen mellom mindfulness og depresjon og ulike virkningsmekanismer som er foreslått å mediere dette forholdet. Jeg vil deretter si noe om diskusjonen omkring hvorvidt mindfulnessegenskaper kan betraktes som en disposisjon eller en lært egenskap, og videre hvordan mindfulness foreslås 1 Det engelske begrepet mindfulness oversettes ofte til oppmerksomt nærvær på norsk. Jeg velger imidlertid å bruke det engelske begrepet i denne teksten av hensyn til språklig flyt.

MINDFULNESS OG DEPRESJON 9 operasjonalisert for at alle aspektene ved begrepet skal ivaretas. Jeg vil også si noe om hvordan mindfulnessegenskaper kultiveres. Mindfulness Mindfulness, som har sitt opphav i 2500 år gammel Buddhistisk lære og meditasjonspraksis, er en form for bevisst, våken tilstedeværelse her og nå i øyeblikket, i tanken, i følelsen, i sansningen eller i den opplevelsen eller handlingen som utspiller seg akkurat nå (Kabat-Zinn, 1991). Mindfulness innebærer også et valg om å akseptere det som befinner seg i bevissthetsstømmen til enhver tid med en holdning av toleranse, omtanke, nysgjerrighet og undring, uten at det tas stilling til innholdet, ønskbarheten eller ubehaget som eventuelt medfølger, eller at det bedømmes som bra eller dårlig, sant eller usant (Kabat-Zinn, 2005). En tilstand av mindful tilstedeværelse og oppmerksomhet kan i følge denne tradisjonen oppnås gjennom meditasjon. Et grunnprinsipp i mindfulnessmeditasjon er å forankre oppmerksomheten i pusten og å øve opp oppmerksomheten til alltid å vende tilbake til pusten når følelser oppstår og tankene automatisk vandrer. Det tenkes at mennesker på denne måten kan lære seg å stoppe opp og unnlate å forfølge tanker og følelser som er forankret i fremtid eller fortid, og heller innhente oppmerksomheten til å konsentrere seg om her og nå. Dette betraktes som et hjelpemiddel som kan lære mennesker at tanker eller følelser som til enhver tid oppstår i bevissthetsstrømmen ikke nødvendigvis er sanne refleksjoner av virkeligheten, men rett og slett bare tanker og følelser som man fritt kan velge om man vil forholde seg til der og da eller ikke, eller om en bare vil registrere at de er der og velge å ikke utdype dem nærmere, bedømme dem eller evaluere dem (Kabat-Zinn, 1991, 2003, 2005). Mindfulness er ikke er en øvelse i fortrening eller undertrykkelse av tanker, men med en gang tanken eller hendelsen er observert og tilkjennegitt flyttes

MINDFULNESS OG DEPRESJON 10 oppmerksomheten tilbake til pusten. Dette tenkes å virke hemmende på videre utdypende prosessering av tankene, følelsene eller sanseopplevelsen, noe som igjen kan føre til at det frigis ressurser som kan brukes til å bearbeide relevant informasjon knyttet til her og nå (M. Williams, et al., 2007). Det tenkes også at denne økte tilgangen til informasjon, som ellers gjerne ville forblitt utenfor oppmerksomheten, kan resultere i at vi kan se en hendelse ut fra et bredere perspektiv, og dernest observere direkte de ulike objektene som om det var første gangen. Denne egenskapen betegnes ofte som beginner s mind (Bishop, et al., 2004). Direkte observasjon innebærer observasjon uten å se tankene, følelsene eller sanseopplevelsen gjennom det finmaskede filteret som gjerne består av våre tidlige erfaringer og referanser, våre fordommer, antagelser, forventninger eller ønsker (M. Williams, et al., 2007). Depresjon Mindfulness er blitt integrert innenfor mange områder i vår tids psykologi, og er også foreslått som en felles faktor innenfor psykoterapi på tvers av alle skoleretninger (Berge, 2007; Martin, 1997; Shapiro, Carlson, Astin, & Freedman, 2006). Noen undersøkelser har foreslått at mindful oppmerksomhet og bevisst tilstedeværelse 2 kan være til hjelp for mennesker i forhold til å håndtere de mentale prosessene som ofte bidrar til emosjonell lidelse og ødeleggende atferd (Bishop, et al., 2004; Germer, et al., 2005; Kabat-Zinn, 1991; Linehan, 1993a). Mindfulness er blitt inkorporert i psykoterapier for en rekke ulike psykiatriske lidelser, inkludert alvorlig depresjon (Kumar, et al., 2008; M. Williams, et al., 2007). 2 Bevisst tilstedeværelse er min oversettelse av det engelske ordet awareness. Denne oversettelsen brukes gjennomgående i teksten.

MINDFULNESS OG DEPRESJON 11 I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er depresjon den ledende årsaken til funksjonstap på verdensbasis og den andre største bidragsyteren til den globale sykdomsforekomsten for aldersgruppen 15-44 år for begge kjønn kombinert. WHO anslår at dette vil gjelde for alle aldersgrupper innen år 2020 (WHO, 2010). I Norge er forekomsten av lettere depresjoner økende, og prevalensen er høyest i urbane strøk. Rundt 20 % av kvinnene og 10 % av mennene i Norge vil ha depressive episoder i løpet av livet mens omtrent 5 % vil ha kroniske, milde depressive plager. Til enhver tid vil omtrent 5 % av befolkningen ha depressive plager som med fordel kan behandles (Norsk Legemiddelhåndbok, 2007; Sosial- og Helsedirektoratet, 2008).Vanlige symptomer ved depressive episoder er senket stemningsleie, nedstemthet, redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er ofte nedsatt, og tretthet, forstyrret søvn og redusert eller økt appetitt er vanlig. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag og varierer ikke med omstendighetene. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig (Helsedirektoratet, 2009). Coffmann et al. (2006) påpeker at et viktig moment i behandlingen av depresjon er den høye risikoen for å få nye depresjonsepisoder. Minst 60% av de som har opplevd en enkelt episode med alvorlig depresjon vil sannsynligvis få en ny episode, og denne risikoen øker for antall tidligere episoder. De med tre tidligere episoder har en 90% sjanse for å få en fjerde episode (Coffman, et al., 2006). Sammenhengen mellom mindfulness og depresjon Det er mange grunner til å forvente at mindfulness er assosiert med depresjon og relaterte problemer. Både mindfulness som naturlig forekommende egenskap eller

MINDFULNESS OG DEPRESJON 12 disposisjon (i det følgende kalt naturlig forekommende mindfulness), og økt mindfulness som en følge av mindfulness-baserte intervensjoner, er funnet å være assosiert med mindre psykologisk lidelse (Coffey & Hartman, 2008). Frewen et al. (2008) fant i et normalutvalg støtte for at mindfulness som disposisjon var assosiert med lavere frekvens av depressive, bekymrings- og sosialangstrelaterte kognisjoner, og en økt evne til å slippe taket i negative tanker (Frewen, Evans, Maraj, Dozois, & Partridge, 2008) og Zvolensky et al. (2006) fant i et utvalg som ikke hadde vært gjennom en mindfulness intervensjon eller trening på forhånd, at mindfulness-basert oppmerksomhet var signifikant negativt assosiert med anhedoniske depresjonssymptomer og aktivering av angst (Zvolensky, et al., 2006). Studier i forbindelse med utforming av instrumenter som skal kunne måle mindfulness har funnet at mennesker med høyere naturlig nivå av mindfulness (dvs. uten tidligere meditasjonstrening), rapporterer å føle seg mindre stresset, engstelig og deprimert, og mer glad, inspirert, takknemlig, håpefull, tilfreds, vital og fornøyd med livet (Baer, Smith, Hopkins, Krietemeyer, & Toney, 2006; Brown & Ryan, 2003; Greeson, 2009). Studiene rapportere videre at mennesker med høyere nivåer av naturlig forekommende mindfulness er flinkere til å korrigere og reparere ubehagelige følelsesmessige tilstander ved hjelp av større emosjonell tilstedeværelse, forståelse og aksept (Baer, et al., 2008). Brown og Ryan (2003) fant i et studentutvalg at naturlig forekommende mindfulness var negativt korrelert med nevrotisisme, angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, negativ affektivitet og impulsivitet. Naturlig forekommende mindfulness var også positivt korrelert med følelsen av autonomi, kompetanse, vitalitet, positiv affektivitet, selvfølelse, selvtillit, selvrealisering, optimisme og positive relasjoner med andre.

MINDFULNESS OG DEPRESJON 13 Naturlig forekommende mindfulness var negativt relatert til intensiteten og frekvensen av negative affektsymptomer (Brown & Ryan, 2003). Kumar et al. (2008) fant i et utvalg som var behandlingssøkende på grunn av alvorlig depressiv episode, at endringer i mindfulness som følge av mindfulness-basert klinisk intervensjon var assosiert med signifikant reduksjon i depresjonssymptomer og mistilpassende emosjonsreguleringsstrategier (Kumar, et al., 2008). Segal et al. (1995) fant at mindfulness-basert kognitiv terapi reduserte risikoen for tilbakefall av depresjon hos individer med to eller flere tidligere episoder (Segal, Williams, & Teasdale, 2002). Mindfulness kan med andre ord sees på som en adaptiv måte å regulere emosjoner på (Morgan, 2005). Greeson (2009) hevder mer generelt at evnen til å regulere ens indre emosjonelle opplevelser på en god måte i det nåværende øyeblikket kan oversettes til god mental helse på lang sikt (Greeson, 2009). Samlet sett gir ovenstående funn og påstander grunnlag for å tenke at forståelse av mindfulness er lovende i forhold til å forstå psykologisk sårbarhet og resiliens i forhold til depresjon. Virksomme mekanismer I følge Williams (2008) befinner vi oss ofte i det han betegner som en handlende diskrepansbasert sinnstilstand (doing mode). Han mener at mindfulness kan brukes som et verktøy til å bringe oppmerksomheten mot denne tilstanden. Williams betegner denne prosessen som desentrering (J. M. G. Williams, 2008). I handlingstilstanden vil både vår nåværende tilstand, og de målene vi ønsker å oppnå (eller det vi ønsker å unngå), være uttrykt som representasjoner eller forestillingsbilder. I det handlingstilstanden er aktivert, og vi bruker de ideene som er i omløp, vil tilstanden i seg selv bringe frem alle de prosessene som er tilgjengelige: analysering,

MINDFULNESS OG DEPRESJON 14 minner, antakelser, sammenligninger, bedømmelser osv. Hvis tankene og følelsene er negative og de blir tatt for å fremstille sannheten, vil unngåelse eller grubling erfaringsmessig følge (J. M. G. Williams, 2008). Grubling (f. eks. hva er galt med meg, hva skal jeg gjøre for å få vekk disse tankene, hvorfor skjer dette med meg ) kan kalles en type handlingstilstand, fordi personen forsøker å løse problemet ved å tvinge seg selv til endring. Dette kan også kalles en diskrepansbasert tilstand, fordi personen ikke kan akseptere diskrepansen mellom hvordan ting er, og hvordan personen mener de burde være. Gjennom praktisering av mindfulness kan en lære seg og øve opp evnene til å frigjøre seg fra handlingstilstanden, som ofte betraktes som en vanemessig tilstand, ved å skifte til en mer effektiv tilstedeværelse i øyeblikket, det William kaller "være" tilstanden (being mode). Videre kan en lære å legge merke til tegn som sier noe om hvilken prosesseringsmodus som opererer på ethvert gitt tidspunkt, (handle eller være), og trene opp oppmerksomheten rundt disse tendensene (J. M. G. Williams, 2008; M. Williams, et al., 2007). Williams presiserer at de vanemessige tankene og følelsene ikke skal undertrykkes eller fortrenges, men at målet er å øve opp evnene til å se klart når de er nyttige og når de ikke er det (J. M. G. Williams, 2008). Med andre ord er ikke de depressive tankene og følelsene problemet i seg selv, til tross for deres negative innhold. Problemet er, i følge Williams, at vi ofte reagerer på dem på en måte som får dem til å vedvare og intensiveres, og gi grobunn til følelsen av at de er ukontrollerbare (J. M. G. Williams, 2008). For mennesker med risiko for emosjonelle problemer vil målet i praksis være å lære å legge merke til når det er den diskrepansbaserte tilstanden som opererer på de tidspunktene der dette hemmer god tilpasning eller adaptiv selvregulering. Disse tegnene kan observeres på fire områder: i ens tenkning, følelser, handlingstendenser og i

MINDFULNESS OG DEPRESJON 15 fysiske fornemmelser i kroppen. Tegnene inkluderer grubling, unngåelse, å ta ideer, tanker og forestillingsbilder som nødvendigvis sanne refleksjoner av virkeligheten, gjenoppleving av fortiden eller forhåndsleving av fremtiden, streben etter mål, autopilot uoppmerksomhet, og fysiske fornemmelser i kroppen av å være anspent og stresset. Alle disse tilstandene oppstår ofte som følge av å være i en konstant handlingstilstand (J. M. G. Williams, 2008; M. Williams, et al., 2007). Å gå inn i en mindful prosesseringstilstand på et slikt tidspunkt tenkes å muliggjøre frigjøring fra de automatiske egenskapene til den diskrepansbaserte tilstanden (J. M. G. Williams, 2008). Langtidssårbarhet for depresjon kan ifølge Crane et al., (2006) også være relatert til en opplevd diskrepans mellom faktisk selv og idealselv. De beskriver selvdiskrepans som en av de viktigste psykologiske prosessene i forhold til opprettholdelse av depresjon, og også at selvdiskrepans er en av de få variablene som endres ved psykoterapi, men ikke med medikamenter (Crane, et al., 2008). En av mekanismene som tenkes å gjøre individet sårbar for nye depresjonsepisoder er i hvilken utstrekning stressende livshendelser eller små endringer i stemning og humør fører til denne opplevelsen av diskrepans mellom faktisk selv og idealselv. Diskrepansen kan virke inn på tendensen til å gruble fordi personene vil bruke mye tanker og krefter på å forsøke å komme opp med en løsning som fører ham eller henne nærmere idealtilstanden. Dette vil kunne føre til det motsatte utfallet, nemlig at den opplevde selvdiskrepansen blir enda større fordi personene opplever å ikke klare å gjøre avstanden mellom faktisk-selv og idealselv mindre (Crane, et al., 2008; M. Williams, et al., 2007). Mennesker grubler fordi de tror at de vil komme opp med en løsning på problemet hvis de bare tenker lenge og grundig nok, og at å ikke forsøke å løse problemet på denne måten vil gjøre depresjonene verre. Forskning viser imidlertid at evnen til å løse problemer blir markert

MINDFULNESS OG DEPRESJON 16 dårligere som følge av grubling (M. Williams, et al., 2007). Som Williams et al. (2007) poengterer: Grubling er en del av problemet, ikke en del av løsningen. Crane et al. (2008) undersøkte effekten av mindfulness-basert kognitiv terapi (MBKT) på opplevd selvdiskrepans hos pasienter som var i bedring etter affektiv lidelse med suicidale tanker og atferd. De fant at det var sterk sammenheng mellom bedring i depresjon og opplevelsen av at faktisk selv og idealselv var sammenfallende, og at pasientene i gruppen som fikk MBKT brukte mer adaptive selvreguleringsstrategier etter behandlingen (Crane, et al., 2008). Shapiro et al. (2006) trekker frem selvobservasjon og selvregulering som viktige mekanismer i forholdet mellom mindfulness og bedre mental helse (Shapiro, et al., 2006). Ved å trene på ikke-bedømmende oppmerksomhet mener de at man skaper en forbindelse mellom en tidligere hendelse og vår nåværende tolkning av den. Det å ta en opplevelse, erfaring eller følelse opp til revurdering (dvs. se på nytt eller se en gang til, på engelsk reperceiving), beskrives av Shapiro et al. som kapasiteten til å omsorgsfullt observere eller være vitne til innholdet i ens bevissthet, noe de mener setter personen i stand til å oppleve selv veldig sterke følelser med større objektivitet og mindre reaktivitet. Denne kapasiteten fungerer som en motpol til den vanemessige tendensen til å unngå eller fornekte vanskelige emosjonelle tilstander, og øker således eksponeringen til slike tilstander (Shapiro, et al., 2006). Gjennom å stå i følelsen og utsette seg for eksponering av den, lærer personen at følelser, tanker eller kroppsfornemmelser ikke er så overveldende og skremmende som han eller hun i utgangspunktet frykter. Gjennom en slik mindful oppmerksomhet mot emosjonelle tilstander lærer en erfaringsmessig og fenomenologisk at slike emosjoner ikke trenger å fryktes eller unngås og at de etter hvert går over (Shapiro, et al., 2006). Denne

MINDFULNESS OG DEPRESJON 17 erfaringen fører etter hvert til utslettelse av den unngåelsesatferden eller fryktresponsen som tidligere ble utløst av disse stimuliene (Segal, et al., 2002). Shapiro et al. hevder at vi gjennom denne se på nytt eller ta en ny kikk ( reperceiving ) prosessen klarer å vende oppmerksomheten mot den informasjonen som hvert øyeblikk inneholder. På den måten mener de at vi får tilgang til mer data, og gjerne også den informasjonen og de opplevelsene som kanskje tidligere har vært ukomfortable å gå inn i. Tankeunngåelse ( thought aviodance ) og opplevelsesunngåelse ( experiental avoidance ) blir mindre automatisk og mindre nødvendig, og således kan dysregulering og påfølgende sykdom unngås. I tillegg forstyrrer denne se på nytt prosessen automatiske mistilpassende vaner. Vi blir mindre kontrollert av tanker og følelser som oppstår, og som en følge av dette også mindre tilbøyelig til å automatisk følge dem med habituelle reaktive mønstre. For eksempel, i stedet for å reagere på angst med å identifisere oss med den ( jeg er en engstelig person ), og å forsøke å regulere den med unngåelsesatferd i en eller annen form, kan en ta et steg tilbake fra angsten og se den klart som rett og slett en emosjonell tilstand som oppstår og stiger, og som med tiden vil dempes og gå over (Shapiro et al., (2006). Kunnskapen om flyktigheten til alle mentale fenomener kan gjøre toleransenivået for ubehagelige indre tilstander høyere, og på den måten være med å frigjøre oss fra automatiske atferdsmessige mønstre. Gjennom å se på nytt er vi ikke lenger kontrollert av tilstander som for eksempel angst eller frykt, men blir i stedet i stand til å bruke dem som informasjon. Vi blir i stand til å henvende oss mot og være oppmerksom på følelsen, og velge å regulere oss selv på en måte som fremmer bedre helse og velvære. Gjennom bevisst å bringe oppmerksomhet og aksept mot opplevelsen her og nå, vil vi, i følge denne teorien, være bedre i stand til å bruke et bredere og mer adaptivt mestringsrepertoar (Shapiro, et al., 2006). I samsvar med denne teorien fant

MINDFULNESS OG DEPRESJON 18 Brown og Ryan (2003) at mennesker som skårer høyt på mindfulnessmål rapporterte betydelig større selvregulering i emosjoner og atferd enn de som skårer lavt på mindfulnessmål (Brown & Ryan, 2003). Shapiro et al. hevder videre at en slik se på nytt prosess også kan hjelpe mennesker å erkjenne hva som betyr noe for dem og hva de faktisk verdsetter. De hevder at verdier ofte er definert av familie, kultur og samfunn slik av vi ikke alltid er klar over hvem sine verdier og forventninger som driver våre valg i livet. De mener at dette kan tenkes å gi grobunn for opplevelsen av selvdiskrepans fordi personen følger andres drømmer, ønsker og mål istedenfor sine egne. Automatisk prosessering begrenser ofte vurderingene vi gjør, og hvilke sider som tas i betraktning ved valg og muligheter, og vil således også begrense oss i forhold til å ta valg som er kongruente med våre behov og verdier. Shapiro et al. sier videre at se på nytt prosessen kan fremme en mer adaptiv og fleksibel respons til miljøet, i kontrast til et mer rigid refleksivt mønster av reaktivitet som de mener er et resultat av å være overidentifisert med ens nåværende erfaring. Videre sier de at eksisterende forventinger eller tro kan forvrenge prosesseringen av ny informasjon. Hvis vi derimot evner å se situasjonen og vår egen indre opplevelse til den med større klarhet, vil vi som en følge bli i stand til å respondere med større valgfrihet, og på en mindre automatisk måte (Shapiro, et al., 2006). Teasdales differensiel aktiveringshypotese (DAH) (Lau, Segal, & Williams, 2004) er blitt foreslått som en forklaring på l kognitiv sårbarhet for depresjon. Denne modellen hevder at viktige faktorer som avgjør hvorvidt ens begynnende depresjon blir mer alvorlig eller motstandsdyktig, er graden av aktivering og innhold av negative

MINDFULNESS OG DEPRESJON 19 tankemønstre som blir tilgjengelig i en depressiv tilstand. Dette fenomenet refereres til som kognitiv reaktivitet eller differensiell aktivering (Lau, et al., 2004). Mer konkret refererer kognitiv reaktivitet/differensiell aktivering til en hypotese om at det ved tidligere depresjonsepisoder er blitt etablert en assosiasjon mellom negative tankemønstre og trist sinnsstemning, og at en ny depressiv sinnstemning kan reaktivere disse negative tankemønstrene. I følge denne modellen henger ikke sårbarhet så mye sammen med det presise innholdet i tankene, men heller med prosessen av tanke- og affekt sykluser som blir reaktivert på tidspunkter med synkende sinnsstemning (Lau, et al., 2004). Mindfulnessbasert kognitiv terapi (MBKT) for depresjon er direkte rettet mot denne mekanismen (Raes, Dewulf, Heeringen, & Williams, 2008). Raes et al. (2008) fant at forholdet mellom naturlig forekommende nivåer av mindfulness var signifikant negativt korrelert med kognitiv reaktivitet. Dette gjaldt selv når det ble kontrollert for pågående depressive symptomer og tidligere depresjonshistorie. Videre fant de at individer som hadde gjennomgått MBKT, sammenlignet med en matchende kontrollgruppe, hadde signifikant mindre kognitiv reaktivitet, og at denne effekten var mediert av en positiv endring i mindfulness egenskaper (Raes, et al., 2008). Mindfulness som disposisjon Brown og Ryan (2004) mener at mindfulness er en medfødt, naturlig kapasitet som den menneskelige organismen har, noe de betegner som en type ufabrikert mindfulness. Vi har her kalt det en naturlig mindfulness. Brown and Ryan (2004) hevder at deres forskning har vist at individer i den generelle populasjonen, der de fleste ikke har formell meditasjonspraksis, helt klart er forskjellige i tilbøyeligheten til å være mindful, både målt som en disposisjonell egenskap og fra dag til dag, og videre at disse naturlige forskjellene har signifikante konsekvenser for selvregulering og psykologisk

MINDFULNESS OG DEPRESJON 20 velbefinnende (Brown & Ryan, 2004). Brown og Ryan (2003) fant i et stort normalutvalg bestående av studenter og et tilfeldig utvalg fra normalbefolkningen, et gjennomgående mønster som viste at de som skårer høyere på mindfulness har tendens til å være mer oppmerksom på, og mottakelig for, både indre og ytre opplevelser. De viste også at de er mer i kontakt med sine emosjonelle tilstander og i stand til å endre dem. De finner at det er større sannsynlighet for at disse individene klarer å oppfylle sine grunnleggende psykologiske behov, og videre at disse individene i mindre grad var selvbevisste, sosialt engstelige og grublende enn de som skåret lavt på mindfulness. Disse individene viste imidlertid ikke tilbøyelighet til å være mer reflekterte eller å være mer opptatt av selvransakelse, men syntes å verdsette intellektuelle mål noe høyere enn lavtskårere. Brown og Ryan fant videre i samme utvalg at mindfulness korrelerte på et moderat nivå med personlighetsegenskapene emosjonell intelligens og åpenhet for erfaring, og at mindfulness var spesielt relatert til de verdiene på subskalaene i personlighetstesten som målte følelser, handlinger, ideer og verdier som reflekterer oppmerksomhet mot og mottakelighet for erfaringer og atferd (Brown & Ryan, 2003). Brown og Ryan ser med andre ord mindfulness som en disposisjon, kapasitet eller trekk. Bishop et al. (2004) ser mindfulness mer som en tilstand enn som et trekk. De begrunner dette med at mindfulness fremkalles og opprettholdes gjennom en regulering av oppmerksomheten og åpenhet mot opplevelsen. Oppmerksomheten og åpenheten skifter fra øyeblikk til øyeblikk. Så lenge oppmerksomhet med hensikt bringes mot opplevelsen på den måten som er blitt beskrevet, vil mindfulness opprettholdes og når oppmerksomheten ikke lenger reguleres på denne måten vil mindfulness opphøre (Bishop et al., 2004). Bishop et al. hevder at mindfulness er en evne eller egenskap som kan utvikles ved praktisering, men samtidig at en tilstand av oppmerksom