Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Like dokumenter
Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30

Innhold. Forord... 11

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 11

Motivasjon for skolearbeid

Plan for presentasjonen. MOTIVASJON AV LÆRERE -skoleleders rolle. Hva er motivasjon?

Motivasjon og selvforståelse

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Klasseledelse som motivasjonsfaktor

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Sensurveiledning. Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU51012 Semester: høst. Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 trinn og 5-10 trinn

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Innhold. Innledning... 11

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST Gjør rede for følgende teorier:

En forskningsbasert modell

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Innhold. Innledning... 13

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

Hvordan opplever barn å delta i gruppe med intensiv opplæring?

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Forord. Trondheim, januar Ida Mariann Ohlsson

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar


Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Læreres forståelse av motivasjon

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

«Jeg gruer meg til gymtimene hver eneste uke»

LYST TIL Å LÆRE! VILDE STABEL RUDOLF STEINERHØYSKOLEN I OSLO MOTIVASJON I STEINERSKOLENS UNGDOMSTRINN PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP 4

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Pedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Elever som lærere. Siri Hernes Jacobsen. En casestudie av tre elever i prosjektet GrØnske. Oktober 2016

Gjennom analysene av datamaterialet kommer det videre frem at lærerne føler at de har kompetanse i det helsefremmende arbeidet, men ikke alltid får

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Motivasjon. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet i Bergen

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Motivasjon og mestring i matematikk

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Skaar (signatur forfatter)

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brannfjell skole

God opplæring for alle

Forord. Trondheim, oktober 2015 Therese Gjerme Kringen

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Sensurveiledning. Del 1 kortsvar: Emnekode: LGU11001, LGU51001, LGU 11010, LGU Svar på 4 av 6 kortsvarsoppgaver.

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

«Å strekke seg etter ordene»

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

[Skriv inn tekst] FORORD

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Motiverte elever har lyst til å lære En kvalitativ studie av fire matematikklæreres opplevelse av motivasjon

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Psykisk helse i skolen

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg oppvekst og kultur tar saken til orientering.

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Forord til 3. reviderte utgave... 13

Motivasjon og mestring i matematikk

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Strategisk plan for Fridalen skole

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Tilpasset opplæring forskning og praksis

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19

Barn er motiverte HØGSKOLEN I HEDMARK. Matematikk og motivasjon PETTER SENSTAD. Bacheloroppgave ved avdeling Luna

Transkript:

Innholdsfortegnelse Forord... 15 Innledning... 17 Disponering og oppbygging av boka... 18 Kapittel 1 Læring... 21 Innledning... 21 Læring på skolen og i hverdagslivet............................. 23 Hva elevene lærer i skolen... 26 Faglige kunnskaper og ferdigheter... 26 Kunnskap om samfunnet og kulturelle forskjeller... 28 Atferd, kommunikasjon og sosiale ferdigheter... 28 Emosjoner... 29 Selvoppfatning og motivasjon... 29 Læringsstrategier... 30 Forsvarsstrategier... 30 Teorier om læring... 30 Behavioristiske teorier læring ved betinging... 32 Klassisk betinging........................................ 33 Operant betinging... 35 Prinsippet om reinforcement... 36 Systematisk bruk av behavioristisk teori i skolen... 41 Programmer som har som til hensikt å endre atferd... 42 Programmer som har til hensikt å fremme læring av kunnskaper og ferdigheter... 44 Kognitiv innflytelse på behavioristisk teori... 45

8 Innholdsfortegnelse Sosial læringsteori modell-læring... 46 Betingelser for modell-læring... 47 Hva er det som læres gjennom modell-læring?... 48 Hvem kan fungere som modeller?... 49 Sosial kognitiv teori... 50 Læring og atferd... 51 Læring gjennom erfaring og observasjon... 51 Triadisk gjensidighet... 52 Agent i eget liv... 54 Mestringsforventning som forutsetning for å bli agent i eget liv... 56 Andre kognitive teorier om læring... 57 Informasjonsprosessering... 59 Konstruktivistiske teorier... 63 Piagets induktive perspektiv... 63 Ausubels deduktive metode... 67 Sosiokulturell teori... 70 Den nærmeste utviklingssonen... 70 Veiledning og støtte... 72 Læring som praksisfellesskap... 74 Vurdering av læring i sosiokulturell teori... 77 Bearbeiding av kunnskap i skolen... 78 Overflatekunnskap og dybdekunnskap... 79 Dybdelæring... 81 Fremkalling av etablert kunnskap fra langtidsminnet... 81 Fordyping i lærestoffet over tid... 82 Elevaktive arbeidsformer... 82 Bruk av prøver og tester som krever forståelse og problemløsning.. 82 Vis elevene verdien av læringsstoffet og aktivitetene... 83 Hjelp elevene til å strukturere lærestoffet... 83 Lær elevene selvregulerende ferdigheter... 83 Teorier om kognitiv dissonans og konsonans læring av holdninger... 84 Reduksjon av kognitiv dissonans... 87 Avgjørelser og valg kan følges av dissonans... 88 Erklæringer virker bindende egen atferd krever rettferdiggjøring. 89 Kognitiv dissonans i skolesammenheng... 90 Avslutning... 91 Drøftingsoppgaver... 93

Innholdsfortegnelse 9 Kapittel 2 Selvoppfatning... 94 Innledning... 94 Selvoppfatning og selvpresentasjon... 96 Selvverd, skolefaglig selvvurdering og mestringsforventning... 97 Selvverd... 98 Betydningen av selvverd... 99 Kilder til selvverd... 101 Egne ambisjoner... 101 Psykologisk sentralitet... 102 Andres forventninger... 103 Anerkjennelse og sosial støtte... 104 Skolefaglig selvvurdering... 106 En flerdimensjonal og hierarkisk oppbygd selvvurdering... 107 Betydningen av skolefaglig selvvurdering... 109 Kilder til skolefaglig selvvurdering... 111 Andres vurderinger... 111 Sosial sammenligning... 115 Selvattribusjon... 119 Mestringsforventning... 122 Betydningen av mestringsforventning... 124 Kilder til mestringsforventning... 125 Mestringserfaringer... 125 Andres eksempler... 130 Verbal overtalelse... 131 Fysiologiske og emosjonelle reaksjoner... 132 Avslutning... 133 Likheter og forskjeller mellom faglig selvvurdering og mestringsforventning... 133 Noen likhetstrekk... 134 Noen sentrale forskjeller... 134 Drøftingsoppgaver... 136 Kapittel 3 Motivasjon... 137 Innledning: Kan motivasjon observeres?... 138 Teori om forsterking... 140

10 Innholdsfortegnelse Pedagogiske implikasjoner av teori om forsterking... 142 Teorier om behov... 143 Maslows behovshierarki... 144 Et hierarki av behov... 144 Pedagogiske implikasjoner av Maslows teori... 147 Deci og Ryans teori om selvbestemmelse og indre motivasjon... 148 Innledning... 148 Grunnleggende psykologiske behov... 148 Indre og ytre motivasjon... 151 Pedagogiske implikasjoner av selvbestemmelsesteorien... 152 Teorier om motivasjon og selvoppfatning... 155 Forventning om mestring... 155 Atkinsons teori om prestasjonsmotivasjon.... 155 Banduras teori om «self-efficacy»... 158 Pedagogiske implikasjoner av teori om mestringsforventning... 160 Motivasjon og selvverd... 161 Selvverdsmotivet... 161 Rosenbergs teori om psykologisk selektivitet... 162 Kaplans teori om avvikende atferd som selvbeskyttelse... 166 Covingtons teori om selvverd... 168 Selvpresentasjon, selvvalgte handikap og hjelpsøkende atferd... 172 Teori om lært hjelpeløshet... 174 Pedagogiske implikasjoner av motivasjonsteorier som tar utgangspunkt i selvoppfatning... 177 Teori om mål og verdier... 178 Teori om målorientering... 178 Oppgaveorientering versus egoorientering... 179 Andre målorienteringer?... 184 Pedagogiske implikasjoner av teori om målorientering... 185 Eccles «expectancy-value»-teori... 186 Pedagogiske implikasjoner av Eccles teori... 188 Avslutning... 189 Motivasjon og atferd... 189 Behovet for selvbeskyttelse kan utløse ulike former for atferd... 191 Lav innsats mangel på involvering... 191 Usynliggjøring... 192 Sosial tilbaketrekking... 192

Innholdsfortegnelse 11 Skulk... 193 Bråk... 193 Drøftingsoppgaver... 194 Kapittel 4 Læringsmiljø... 195 Innledning... 195 Tilpassing av undervisningen til elevenes forutsetninger... 197 Betydningen av tilpassing... 198 Dybdelæring... 198 Opplevd og forventet mestring... 198 Skolefagenes verdi... 199 Oppgaveorientering... 199 Attribusjon til innsats og strategi... 200 Positiv utvikling av elevenes selvverd... 200 Tilpassing har positive ringvirkninger... 201 Tilpassing i praksis... 202 Tilpassing av undervisningen og arbeidsoppgavene på skolen... 203 Skolens målstruktur og grad av sosial sammenligning... 207 Vurdering... 211 Formativ vurdering vurdering for læring... 211 Summativ vurdering og sluttvurdering... 214 Vurdering og valg av oppgaver... 216 Vurdering, sosial sammenligning og kriterier for mestring... 217 Vurdering og attribusjon... 218 Forholdet mellom formativ og summativ vurdering... 218 Vurdering av motivasjon, innsats, holdninger og samarbeid... 219 Elevaktivitet, medbestemmelse og autonomistøtte... 221 Analyse av elevrollen... 222 Læreren som formidler og veileder... 224 Medansvar for egen læring?... 227 Struktur og oversikt... 228 Elevenes forhold til læreren... 230 Det sosiale miljøet blant elevene... 232 Sosial status... 234 Elevsamarbeid... 236 Mobbing... 238

12 Innholdsfortegnelse Definisjon og registrering av mobbing... 239 Omfanget av mobbing... 240 Hva gjør skolen med mobbing?... 241 Avslutning... 241 Drøftingsoppgaver... 242 Kapittel 5 Læringsstrategier og selvregulert læring... 244 Innledning... 244 Studieteknikker og læringsstrategier... 245 Studieteknikker... 245 Fremkalling av relevante forkunnskaper... 245 Finne fokus og strukturere fagstoffet... 247 Læringsstrategier... 249 Sette seg mål og vurdere seg selv... 249 Tilrettelegging, organisering og bruk av miljøet... 250 Metakognisjon... 251 Selvregulert læring... 252 Planleggingsfasen... 256 Handlingsfasen... 257 Selvrefleksjonsfasen... 258 Når selvreguleringen svikter... 259 Fasene og elementene i selvregulering er avhengige av hverandre.. 260 Læringsmiljøets betydning for selvregulerende atferd... 261 TIL-modellen: en didaktisk modell for selvregulering og tilpasset opplæring... 263 Prinsipper som modellen bygger på... 263 Struktur og oversikt... 263 Elevaktivitet... 263 Avveksling og hvile... 264 Læringsorientert målstruktur og reduksjon av sosial sammenligning. 264 Elevsamarbeid... 264 Formativ vurdering og sosial støtte... 264 Tilpassing og mestring... 265 Oppøving i selvregulering... 265 Informasjon og samarbeid mellom skole og hjem... 265 Visuell utforming av modellen (arbeidsplanen)... 266

Innholdsfortegnelse 13 Faglig innhold... 269 Prosess... 270 Planleggingsfasen... 270 Gjennomføringsfasen... 271 Vurderingsfasen... 272 Oppsummering: Hvordan ivaretar TIL-modellen sentrale pedagogiske prinsipper?... 272 Drøftingsoppgaver... 275 Kapittel 6 Klasseledelse... 276 Innledning... 276 Strategier for klasseledelse... 279 Få, klare og enkle regler... 279 Ros eller belønning av ønsket atferd... 280 Sanksjonering av uønsket atferd... 280 Klare forventninger, struktur og oversikt... 281 Fysiske forhold og gruppering i klasserommet... 282 En utvidet forståelse av klasseledelse... 283 God klasseledelse krever lærere med engasjement og overskudd... 285 Hva viser forskningen når det gjelder trivsel og stress i læreryrket?... 287 Lærerne trives... 287 Utfordringer og stress... 287 Årsaker til stress i læreryrket... 289 Ivaretaking av lærerne... 290 Reduksjon av tidspresset... 291 Kollektiv kultur... 291 Autonomi... 291 Læringsorientert målstruktur... 292 Drøftingsoppgaver... 293 Referanser... 294 Register... 325