Hva vet vi om helse hos voksne med Rett syndrom? Mari Wold Henriksen Lege/stipendiat Nevrologisk avdeling VVHF/Drammen sykehus

Like dokumenter
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Epilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø

Ernæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Cøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Ny ILAE klassifikasjon av anfall

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned

Last ned Kroppen til toppen - Anne-Karine Strøm. Last ned

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Innkomst og årskontroll i sykehjem

Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Graviditet og nevrologiske sykdommer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse?

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose. Problem. Disposisjon

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Last ned Vondt i magen? - Bente Krane Kvenshagen. Last ned

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Fragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

«Praktiske aspekter» Epilepsikurs Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Bør personer med epilepsi oppmuntres til fysisk aktivitet?

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Aldring, helse og funksjon i et folkehelseperspektiv

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Vålerenga football foundation

Sjømat og helse hos eldre

Angelmans syndrom (AS)

CP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo

Psykiske helseproblemer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Sunne tenner - hele livet

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Velkommen til CP fagdag i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7


Bruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO

Transkript:

Hva vet vi om helse hos voksne med Rett syndrom? Mari Wold Henriksen Lege/stipendiat Nevrologisk avdeling VVHF/Drammen sykehus

Rett syndrom en nasjonal klinisk kartleggingsundersøkelse Hovedmålsetting: Beskrive den fenotypiske variasjonen i den norske Rett Syndrom populasjonen, og hvordan kliniske symptomer utvikler seg gjennom livet Stipendiater: Hilde Breck, Mari Wold Henriksen Hovedveiledere: Ola H. Skjeldal, Stephen von Tetzchner

Number 8 7 6 5 4 3 2 1 N 160 93 0 10 20 30 40 50 60 Age Intervju Klinisk undersøkelse Genetisk utredning Journalgjennomgang Epilepsi hos voksne Generell helse hos voksne Genetikk og diagnostikk

% overlevelse Overlevelse ved Rett syndrom 100 80 60 40 1966-kohorten* USA 2015 20 0 Alder Fødsel 10 år 20 år 30år 40 år 50 år *Freilinger et al., Survival with Rett syndrome: comparing Rett's original sample with data from the Australian Rett Syndrome Database. DevelopmentalMedicine& ChildNeurology 2010, 52: 962 965 Tarquinio et al., The changing face of survival in Rett syndrome and MECP2related disorders. Pediatr Neurol. 2015 November ; 53(5): 402 411

Epilepsi Fordøyelsesbesvær Lungebetennelser Benskjørhet

Prevalens 70-90% Første anfall ved 3-5 års alder Mange anfallstyper Epilepsi ved Remisjon og tilbakefall? Rett Syndrom Bedre ved økende alder?

Prevalens av aktiv epilepsi 100 % 90 % 2 3 80 % 4 70 % 60 % 2 4 4 Aldri anfall 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 7 5 12 10 14 1-10 år 11-20 år 21-30 år >30 år n=12 n=18 n=16 n=21 Anfallsfri i minst fem år Aktiv epilepsi

Prevalens av aktiv epilepsi 100 % 90 % 2 3 80 % 4 70 % 60 % 2 4 4 Never seizures 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 7 5 12 10 14 1-10 years n=17 11-20 years n=18 21-30 years n=16 > 30 years n=21 Seizure free last five years Active epilepsy

Anfallshyppighet 100 % 90 % 2 80 % 70 % 3 60 % < monthly 50 % 40 % 6 2 2 5 < weekly, monthly 30 % weekly 20 % 10 % 0 % 4 5 7 11-20 years n=12 21-30 years n=10 >30 years n=14

Anfallstyper 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 5 3 5 50 % 40 % 30 % Andre anfall GTK 20 % 10 % 0 % 7 7 9 11-20 år n=12 21-30 år n=10 >30 år n=14

>30 år

Aldri hatt anfall >30 år

Anfallsfri i minst 5 år >30 år

Aktiv epilepsi >30 år

Mange har fortsatt epilepsi i voksen alder God oppfølging, helst av nevrolog

Lungebetennelse Noe økende risiko med økende alder Vanligste dødsårsak

Hvorfor? Hva kan vi gjøre? Genfeil Svelgvansker/ tyggevansker Tilleggssykdommer: Refluks Epilepsi Skoliose Lite aktivitet Fokus på spisesituasjon. Fortykning? PEG? Annet? Lege: Best mulig epilepsibehandling Utrede og evnt behandle refluks Øke fysisk aktivitet!

Fordøyelse Gallestein, galleblærebetennelse Refluks Forstoppelse

REFLUKS: - Hos ca 40% - Bedre med alderen Hva kan vi gjøre? - Huske på det, utrede ved behov - Ro rundt spising, små hyppige måltider - Evnt medisinsk behandling

GALLEVEISPROBLEMATIKK - Ikke veldig vanlig, men økt risiko ved Rett syndrom - Husk på det! Sjekk ved nyoppstått smertetilstand

FORSTOPPELSE - Et problem hos 80-90% med Rett syndrom - Ganske likt hos barn og voksne Hvorfor? - Autonom dysfunksjon - Lite væske/lite fiber - Medisiner - Lite aktivitet Hva kan vi gjøre? - Gode rutiner - Øke fiber i kosten og prøve å få i nok drikke - Medisiner(?) - Øke fysisk aktivitet

Benskjørhet og brudd Økt forekomst av benskjørhet fra før 10-års alder Økende risiko med økende alder

Hvorfor? Type genfeil (R168X, R255X, R270X, T158M) Lav BMI, ensidig kosthold Redusert aktivitet Epilepsi og anti-epileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, valproat) Hva kan vi gjøre? Følge med på vekt, være bevisst inntak av kalsium og vitamin D (sol) Øke fysisk aktivitet (fysioterapeut) Lege: Bevissthet rundt valg av medisiner Måle VitD og kalsium Vurdere DXA-scan Uforklarte smerter, kan det være brudd?

Oppsummering: Epilepsi God medisinsk oppfølging Lungebetennelser Obs aspirasjon Fokus på aktivitet God behandling av komorbiditet Fordøyelsesproblematikk Husk på det! Fokus på aktivitet Benskjørhet & brudd Fokus på aktivitet Fokus på ernæring Husk på det!

Gangfunksjon 34% 28% 38%

NÅ: 34% 28% 38% PÅ SITT BESTE: 58% 13% 29%

Gangfunksjon som barn I løpet av barne- og ungdomstid Etter fylte 20 år 11 6 6 3 4 3 5 2 0 1 3 1

I. Ha trua! Fysisk aktivitet

Michelle Stahlhut Health-enhancing participation in girls and women with Rett syndrome - a balancing act. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Aktivitet Stillesittende tid 30 % 20 % 10 % 0 % <16,5 år 16,5-33,5 år >33,5 år Michelle Stahlhut et al (2017): Patterns of sedentary time and ambulatory physical activity in a Danish population of girls and women with Rett syndrome, Disability and Rehabilitation,

Tilretteleggere Barrierer The girl/woman engaging in activity Finne meningsfulle motivatorer Komorbiditet Using aids and the indoor and outdoor environment Enkel tilgang til hjelpemidler og utstyr Byråkrati Creating possibilities within organizational structures Legge fysisk aktivitet inn I dagsprogrammet Begrenset personell Together we provide the best possible daily life Samarbeid Dårlig tilgang på fysioterapeut Our knowledge, motivation, attitude and beliefs have an impact Positiv innstilling Usikkerhet og mangel på kunnskap Modifisert figur fra: Facilitators and Barriers of Participation in "Uptime" Activities in Girls and Women With Rett Syndrome: Perspectives From Parents and Professionals Stahlhut M et al. Qual Health Res. 2019 Mar;29(4):609-619.

Fysisk aktivitet I. Ha trua! II. Legg til rette

Målinger Målinger Intervensjon Personlig tilrettelagt aktivitetsprogram (12 uker) Michelle Stahlhut et al (2017): Patterns of sedentary time and ambulatory physical activity in a Danish population of girls and women with Rett syndrome, Disability and Rehabilitation,

Resultater 100 5000 120 100 90 80 4500 4000 100 90 80 70 3500 80 70 60 3000 60 Før Etter 50 40 30 2500 2000 1500 60 40 50 40 30 20 1000 20 20 10 500 10 0 Stillesittende tid 0 Antall skritt 0 2 min. gangtest 0 QI-disability (livskvalitet) Michelle Stahlhut et al (2017): Patterns of sedentary time and ambulatory physical activity in a Danish population of girls and women with Rett syndrome, Disability and Rehabilitation,

Fysisk aktivitet I. Ha trua! II. Legg tilrette III. Trening gjør mester

Oppsummering: Epilepsi God medisinsk oppfølging Lungebetennelser Obs aspirasjon Fokus på aktivitet God behandling av komorbiditet Fordøyelsesproblematikk Husk på det! Fokus på aktivitet Benskjørhet & brudd Fokus på aktivitet Fokus på ernæring Husk på det!

Fysisk aktivitet I. Ha trua! II. III. IV. Legg til rette Trening gjør mester Økt aktivitet gir helsegevinst

TAKE HOME MESSAGE: Sørg for god medisinsk oppfølging Legg til rette for økt fysisk aktivitet Spørsmål?