Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid
Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer og menneskesyn i sosialt arbeid. Nordisk Sosialt Arbeid (2003) nr. 2. 2. Foster Children's Sense of Sibling Belonging: The Significance for Biological and Social Ties. Sage Open, (2014). 3. Barnet som aktør og kunnskapsbærer -en utfordring for barnevernets profesjonelle ekspertise. (2010):Tidsskriftet Norges Barnevern, Nr. 3. 4. Hvordan skapes og opprettholdes tvang? en analyse av barns flyttinger til fosterhjem og hjem igjen. Barn (2011) Nr. 1. 5. Children and Explorations of Self-Perception: Life Stories Related to Moves Between Home and Foster Home. Social Work and Society (2013) Vol 11. Issue 1. 6. Kurs til foreldre med barn i fosterhjem - en selvstyring av foreldre? Tidsskriftet Norges Barnevern (2011), Nr. 3. 7. Barns selvoppfatningsarbeid. Livshistorier om flyttinger mellom hjem og fosterhjem. Barn (2012) Nr. 3. 8. Miljøterapeutteam som skreddersøm i barneverntjenesten? Norges Barnevern, (2013) Volum 90. (4). Angel, Bjørn Øystein; Grønningsæter, Arne Backer. 9. Client self-management: Promoting self-help for parents of children in foster care. In press: British Journal of Social Work, (2014?). 10. Placement characteristics and placement stability: A longitudinal analysis of Norwegian children in foster homes. In press: Journal of European Social Work., (2014/15). Bjørn Øystein Angel and Morten Blekesaune 2
Noe av siste års forskning på fosterhjemsområdet
Barnevern 1955-2003 Kilde SSB
Barnevernstall for 2012 1: 53200 barn som fikk hjelp i løpet av 2012 2: 34600 undersøkelser startet i 2012 3: 36700 undersøkelser avsluttet i 2012 4: 14700 nye barn med barneverntiltak i 2012 5: 16500 barn plassert i plassert ut av hjemmet. Ca 80% av de som ikke bor hjemme bor i fosterhjem
Kostra Kommune/Statrapportering Skjema nr 15
Litt mer om barnevernstall og sånt Antall barn som mottok hjelp fra barnevernet økte med 51% fra 2002 til og med 2011. Antall barn plassert i fosterhjem økte med 45% i samme periode. Kilde SSB 2003-2012
Enda litt mer om barnevernstall og sånt Antall barn i forsterkede fosterhjem økte med 120% i perioden 2002 til og med 2011. Kilde SSB 2003-2012 Antall barn i institusjon har gått ned. En villet politikk.
Fører forsterkede fosterhjem til færre replasseringer av barn i fosterhjem? Fra 2013
Klientkarrierer forløpsanalyser av barn i barnevernet i Norge
1 2003 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2002-2011 2 3 4 5 6 7 8 9 10 --- --- 16.109
Litteraturstudie: Inklusjons- og søkekriterier Oversikter skal inkludere studer som: Handler om barn i alderen 0-18 år som omfattes av «barnevernstiltak» (childwelfare/ child protection og tilsvarende parallell begreper). Det har vært en utfordring å avgrense barneverntiltak fordi ulike land har ulike systemer for oppfølging av barn som ikke bor hjemme. Avgrenses til å gjelde fosterhjemsbaserte tiltak. Det vil si at vi utelukker oversikter som har inkludert barnevernsinstitusjoner, ungdomsfengsel, fengsel ol. Omhandler flytting eller replassering av barn. Sammenliknet barn som har blitt omfattet av tiltaket (forsterkede tiltak under plassering) med relevant sammenligningsgruppe (plassering uten forsterkede tiltak). Korrigere for andre faktorer som påvirker utfallet ved hjelp av tilfeldig trekking (randomisering), matching, statistisk korreksjon, eller ved å sammenligne kohorter av barn.
Forsøk på å avgrense fosterbarn er gjort med stikkordene: foster child looked-after children Forsøk på å avgrense fosterhjem er gjort med stikkordene: foster home residential care foster kinship care out of home Forsøk på å avgrense flyttinger/ replasseringer er gjort med stikkordene: instability placement stability breakdown disruption permanence unintended move Forsøk på å avgrense forsterket fosterhjem er gjort med stikkordene: paid more enhanced fee care professional care
Databaser/ kilder det er søkt i Litteratur er søkt etter i følgende databaser: Sociological Abstracts PsycINFO EBSCO Host Social Science Abstracts
Registerstudien Vår Hypotese Forsterkede fosterhjem fører til færre replasseringer av barn som er under barnevernets fosterhjemstiltak.
SSB anvender følgende kategorier i sin barnevernsstatistikk: a) Fosterhjem utenom familien, b) Fosterhjem familieplassering, c) Forsterket fosterhjem utenom familien d) Forsterket fosterhjem familieplassering
Sentrale forklarende variabel: Andre forklarende variabler: Ordinært fosterhjem (uten forsterkning) Forsterket fosterhjem Kjønn Alder Omsorgsovertakelse Familieplassering Plassering foregående år og de to-tre årene før det foregående året
Tabell 1. Bevegelser mellom ordinære (ikke forsterket) og forsterkede fosterhjem i løpet av hvert år (2007 2011), antall observasjoner og prosenter. Tabell 2. Bevegelser mellom ordinære (ikke forsterket) og forsterkede fosterhjem i løpet av hvert år (2007-2011) blant barn med en replassering i det aktuelle året, antall observasjon og prosenter. Ved Ved utgangen av året Ved Ved utgangen av året inngangen til året Ordinært fosterhjem Forsterket fosterhjem Totalt inngangen til året Ordinært fosterhjem Forsterket fosterhjem Totalt Ordinært fosterhjem 17.612 52,6 % 2.040 6,1 % 19.652 58,7 % Ordinært fosterhjem 469 45 % 155 15 % 624 60 % Forsterket 1.473 12.327 13.800 Forsterket 124 294 418 foster- 4,4 % 36,8 % 41,3 % fosterhjem 12 % 28 % 40 % hjem Totalt 19.085 57,1 % 14.367 42,9 % 33.452 100,0 % Totalt 593 57 % 449 43 % 1.042 100 %
Sammenhenger mellom barnevernstiltak og replassering mellom kommuner (tverrsnittanalyse). 2002 årlige observasjoner for 418 kommuner. Regresjonskoeffisienter vektet for antall barn. 1 2 3 4 Forsterket tiltak 0,006 0,001-0,005-0,001 Familieplassering -0,079 Ɨ -0,081 Ɨ -0,084* Omsorgsovertakelse -0,011-0,007 0,010 År 2008-0,056 Ɨ -0,055 Ɨ År 2009-0,026-0,026 År 2010 0,006 0,005 År 2011 0,006 0,007 Plassert foreg. år Plassert 2-3 år - 0,077** s. 0,005 Konstant 0,070** 0,097** 0,111** 0,155** Sammenhenger mellom endring i barnevernstiltak og endring i replassering av barn innenfor kommunene (longitudinell analyse). 2002 årlige observasjoner for 418 kommuner. Regresjonskoeffisienter vektet for antallet barn. 1 2 3 4 Forsterket tiltak 0,053 0,058 0,034 0,038 Ɨ Familieplassering -0,129 Ɨ -0,131* -0,149* Omsorgsovertakelse -0,130* -0,119** -0,080* År 2008-0,055-0,053 År 2009-0,027-0,026 År 2010 0,004 0,004 År 2011 0,004 0,006 Plassert foreg. år -0,111** Plassert 2-3 år s. -0,013 Konstant 0,051** 0,169** 0,185** 0,266**
Svar på hypotesen Hypotesen ble ikke bekreftet. Det betyr at det er ingen indikasjoner på at forsterkede fosterhjem gir færre replasseringer av barn. men vi fant mye annet spennende
Men, vi fant ut noe annet 1 alder har betydning---relativt få barn blir plassert i ung alder, men antalle øker jevnt (linjært) Alder barna fyller hvert observasjonsår (2007 2011, N=48.464). 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 0 1000 2000 3000 4000 5000
Men, vi fant ut noe annet 2 alder har betydning---det er de yngste barna som har flest flyttinger/replasseringer Antall flyttinger per 100 barn etter alder (fyller i løpet av året, 2007 2011, N=48.464). 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 0 10 20 30 40
Men, vi fant ut noe annet 3 Tabell 4: Sammenhenger mellom barnevernstiltak og replassering (0-4). Marginale effekter i prosentpoeng fra fire Poisson regresjonsmodeller. 48.464 årlige observasjoner for 16.109 barn. 1 2 3 4 * familieplasseringer (versus ordinære fosterhjem) synes å redusere antallet replasseringer Jente 1,04** 0,87** 0,81** 0,29 Ɨ Alder/10-3,97** -3,62** -3,37** -0,42** Alder^2 0,41** 0,42** 0,39** 0,06** Alder^3-0,01** -0,01** -0,01** 0,00** Forsterket tiltak -0,83** -0,05-0,17 0,26 Familieplassering -2,75** -2,59** -1,67** Omsorgsovertak * omsorgsovertakelser (versus hjelpetiltak) synes å redusere replasseringer else -8,63** -8,10** -0,78* År 2007 (ref.) 0,00 0,00 År 2008-7,42** -5,09** År 2009-2,58** -1,79** År 2010 0,27 0,12 År 2011 0,06 0,07 Plassert foreg. år -8,04** Plassert 2-3 år s. -2,09*
Flyttinger i barnevernet risikofaktorer, erfaringer og forklaringer Fra 2014
Tidligere forskning på flyttinger Norske studier: Christiansen, Ø., Havik, T., & Anderssen, N. (2010). Arranging stability for children in long-term out-of-home care. Children and Youth Services Review, 32(7), 913-921. Angel, B. Ø and Blekesaune M. (2014/15). In press: Placement characteristics and placement stability: A longitudinal analysis of Norwegian children in foster homes. Journal of European Social Work. Angel, B. Ø., & Blekesaune, M. (2014). Flyttinger i barnevernet - risikofaktorer, erfaringer og forklaringer. Skriftserien nr 167 (pp. 102). Kristiansand: Universitetet i Agder.
Tidligere forskning på flyttinger Utenlandske studier, vi har studier av: Hvorfor bekymre seg for ustabile plasseringer Omfang av ustabilitet Årsaker til ustabilitet Virkningene av ustabilitet Hvordan skape stabilitet
Flyttinger i barnevernet risikofaktorer, erfaringer og forklaringer En registerstudie av Oda-data (nå Birk). (Bufetats klientdatabase) En intervjuundersøkelse, ungdommer og saksbehandlere
Antall flyttinger i det statlige barnevernet fra 2000 til 2013 Antall flyttinger 2000 1600 1200 800 400 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall barn som var plassert i statlig barnevern hvert år fra 2000 til 2013. Flyttinger per 100 barn plassert i statlig barnevern fra 2000 til 2013 12000 Antall barn 20 Flyttinger per 100 barn 10000 16 8000 12 6000 8 4000 2000 4 0 20002001200220032004200520062007200820092010201120122013 0
Hovedtyper plasseringer i statlig barnevern, 2000-2013 Prosent av Prosent av Prosent av Type plassering #plasseringer #dager barna Ordinære fosterhjem 22,7 57,6 38,8 Fosterhjem med statlig refusjon 2,8 2,4 5,0 Private fosterhjem 8,0 15,6 14,2 Familiehjem/ungdomsfamilier 5,5 5,7 8,2 Statlige beredskapshjem 15,6 3,3 25,9 Statlige institusjoner 13,9 7,8 19,1 Private institusjoner 31,0 7,4 37,6 Annet 0,5 0,2 1,0 Sum 100,0 100,0 149,7 N= 62 433 35 250 471 31 954
Prosentandeler av plasseringer som ender med flytting etter hovedtype av plassering Prosentandeler som flyttes 0 5 10 15 20 25 30 35 Ordinære fosterhjem Fosterhjem med statl. refusjon Private fosterhjem St.familiehjem/ungdomsfamilier Statlige beredskapshjem Statlige institusjoner Private institusjoner Annet
Regresjonsanalysen (Weibull-fordeling) av sannsynligheten for å flytte etter kjennetegn ved barnet og plasseringen, hasardrater. Hasardrate St.feil Sig. Jente (1,0) 0,96 (,02),03 Alder per 1.1. 0,62 (,03),00 Alder^2 1,06 (,00),00 Alder^3 1,00 (,00),00 Ordinære fosterhjem (ref.) 1,00 Fosterhjem med statlig refusjon 1,29 (,06),00 Private fosterhjem 2,72 (,17),00 Familiehjem/ungdomsfamilier 2,58 (,12),00 Statlige beredskapshjem 18,51 (,60),00 Statlige institusjoner 14,60 (,46),00 Private institusjoner 5,12 (,19),00 Annet 7,16 (,89),00 År 2000 2013 (se figur 8) ikke vist Venstresensurert 0,79 (,01),00 p 1,11 (,07)
Hva betyr dette da? Barn i ordinære fosterhjem hadde den laveste sannsynligheten for å bli flyttet. Barn i fosterhjem med statlig refusjon hadde 29 % høyere sannsynlighet til å bli flyttet enn barn i ordinære fosterhjem. Barn i private fosterhjem hadde 172 % høyere sannsynlighet for å bli flyttet enn barn i ordinære fosterhjem.
Hva betyr dette da?..forts Barn plassert i private fosterhjem hadde omtrent samme sannsynlighet for å bli flyttet som barn i statlig familiehjem eller ungdomsfamilier. Barn plassert i institusjon hadde den høyeste sannsynligheten for å bli flyttet. Aller høyest var sannsynligheten for å bli flyttet fra statlig beredskapshjem, tett fulgt av statlige institusjoner.
Hva betyr dette da?..forts Barn i statlige beredskapshjem hadde 27% høyere sannsynlighet for å bli flyttet enn barn i statlige institusjoner. Barn plassert i private institusjoner kan sies å være i en mellomposisjon. De hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli flyttet som barn i private fosterhjem eller ungdomsfamilier, men kun en tredjedel så høy sannsynlighet for å bli flyttet som barn i statlige institusjoner og beredskapshjem.
Flyttinger etter alder. Estimert antall barn som ble flyttet i løpet av året, alder ved arets inngang 2500 Flyttinger etter alder 2000 1500 1000 500 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18
Ungdom Beredskap s-hjem Intervjuundersøkelsen Plasseringstype, rekkefølge på plasseringene og ungdommenes alder på intervjutidspunktet. Akuttinstitusjon Ordinært fosterhjem Sykehus Langtidsinstitusjon 1. 17år 1 4 2 3 * 5 Familie -hjem Fosterhjem i slekt 2. 17 år 1 og 4 3 og 5 6 2 3. 16 år 3 4 2 1 4. 16 år 1 og 3 2 4 Hjem Alder på ungdommene første gang de ble plassert, og når flyttingene inntraff. Ungdom 1. flytting 2. flytting 3. flytting 4. flytting 5. flytting 6. flytting 1. 13 år 1 år 8 mnd. 1 mnd. 3 mnd. 1 år 2. 15 år 8 mnd. 2 mnd. 5 mnd. 2 uker 4 mnd. 1 år 9 mnd. 3. 12 år 2 mnd. 1,5 år 8 mnd. 7 mnd. 4. 12 år 3 mnd. 1,5 år 7 mnd. 3 mnd.
Funn Opplevelser av flyttingene Relasjonen til barneverntjenesten Relasjoner til andre ungdommer Hvordan redusere flyttinger
Rapportene kan hentes ned elektronisk her: Fører forsterkede fosterhjem til færre replasseringer av barn i fosterhjem? http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/112 50/135099/1/164e.pdf Flyttinger i barnevernet risikofaktorer, erfaringer og forklaringer http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11 250/196817/1/167e.pdf
Godt fosterhjems-og barnevernsarbeid til barns beste er avhengig av samarbeid og entusiasme! Det handler om å spille hverandre gode Det var det! Takk for meg og lykke til videre