Sammenslutning til NLR Innlandet

Medlemsskriv nr 4 - desember 2015 - Årgang 15 Innhald Årets grovfôrkvalitet... s 2 Kunnskap gir vekst... s 4 Surfôrtolken - for bedre fôrvurdering... s 5 Såkorn for sesongen 2016... s 6 God tilgang på fôrfrø til 2016... s 7 Bestill handelsgjødsel i god tid... s 8 Autorisasjonskurs i plantevern 2016... s 8 Kva vi oppnår med drenering... s 9 Bjørns tanker... s 10 Mandelpotet - resultat fra forsøk...s 11 Heilgrøde - aktuelt i Gudbrandsdalen... s 15 Vårsådd haustrug til beite... s 16 Hvor mister vi grovfôravlinga?... s 17 Informasjon frå NLR Gudbrandsdalen... s 18 Sammenslutning til NLR Innlandet Prosessen med ny struktur i Norsk Landbruksrådgiving har vært omtalt i begge de to foregående medlemsskriva, men nå nærmer det seg avgjørelse. I skrivende stund er innkalling til ekstraordinært årsmøte i NLR Gudbrandsdalen inne i Postens system. I høst har det vært møte i interimsstyret med drøfting av og vedtak om blant anna sammenslutnings-avtale, medlemsdemokrati og kontingentsystem og -satser. På sentralt hold har det vært avholdt ekstraordinært årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving med blant anna vedtak om hovedavtale som regulerer forholdet mellom sentral-ledd og regionene, og vedtak om grunnkontingent som skal være lik i alle regioner (1000 kroner). Interimsstyret vedtok også å lyse ut stillinga som daglig leder for den nye enheten, slik at denne kan komme på plass så tidlig som råd. Søknadsfristen gikk ut 19.11., og vi har fått flere interessante og vel kvalifiserte søkere. Sammenslutningsavtale, forslag til vedtekter og kontingent skal tas opp på årsmøter/ ekstraordinære årsmøter i foreningene som vil slå seg sammen til NLR Innlandet. Disse dokumentene blir lagt ut på våre hjemmesider i forbindelse med innkallinga. NLR Oppland starta runden med ekstraordinært årsmøte 18.11. Når det gjelder medlemsdemokratiet, går interimsstyret inn for at det blir utsendingsårsmøte i NLR Innlandet, basert på medlemstall i involverte kommuner. Det vil være behov for overgangsordninger, blant anna fordi de ulike deltakerne vil slutte seg til den nye enheten på ulike tidspunkt gjennom 2016. NLR Innlandet vil etter planen omfatte hele Hedmark og Oppland i løpet av 2016, med unntak av sørfylket i Hedmark. Styret i Solør-Odal Landbruksrådgiving har gått inn for sammenslutning med NLR-enhetene i Akershus og Østfold. Første trinn av sammenslutninga til NLR Innlandet, dvs. de som vil være klare til oppstart 1.1.2016, består av NLR Nord-Østerdal, Hedmark LR, Frukt- og bærrådgivingen Mjøsen og NLR Oppland i tillegg til oss i Gudbrandsdalen. Det er en del forskjell i tjenestetilbud og prising mellom enhetene som slår seg sammen, og interimsstyret har diskutert hva som skal dekkes gjennom

arealkontingenten og hva som blir betalte tilleggstjenester. Grovt sagt blir typisk «individuelle» tjenester som gjødslingsplan, driftsplan, diverse prøvetaking og særskilte kurs bli betalte tjenester, mens skriftlig rådgiving, grupperådgiving og et gardsbesøk (på tilkalling) vil ligge i kontingenten. I praksis ganske likt det som har vært opplegget i Gudbrandsdalen de siste åra, men vi håper å kunne utvide grupperådgivinga i vekstsesongen og slik gi enda bedre tilbud innafor kontingenten. Oddbjørn Kval-Engstad Årets grovfôrkvalitet Analyser av årets surfôrprøver fra Gudbrandsdalen viser om lag samme kvalitet i 1.slått som 2014, men klart bedre 2.slått enn 2014. Gjennomsnittsresultatene viser praktisk talt lik kvalitet i 1. og 2.slått i 2015, men det er analysert drøyt 2,5 ganger så mange prøver av 1.slått. Gudbrandsdalen skiller seg litt ut fra landet for øvrig både når det gjelder årets fôrkvalitet og forskjell fra fjoråret. Mens mange ellers har registrert lågere proteininnhold og høgere sukkerinnhold i 1.slått, er det her om lag samme proteininnhold og lågere sukkerinnhold i gjennomsnittsresultatene. Tabellene viser utdrag fra fôranalysestatistikken pr 17.11.2015 og en måned seinere for 2014. Gjennomsnitt skjuler sjølsagt stor variasjon, så det er viktig at hver enkelt skaffer egne analyser og i det minste vurderer egne avlingsresultater mot tidligere erfaring. Relativt kald vår ga gode buskingsforhold og grunnlag for tett eng og gode avlinger. Samtidig gir låge temperaturer seinere frigjøring av nitrogen fra husdyrgjødsla, og sammen med «fortynning» pga. gode avlinger forventa vi større effekt på proteininnholdet. Kanskje ble avlingene i gjennomsnitt mer på det jevne? Energiverdi og fordøyelighet i 1.slått er ørlite bedre i 2015 enn 2014, men et lite knepp lågere enn ellers i fylket og landet. Sukkerinnholdet er lågere i 2015, og det skyldes nok delvis litt svakere fortørking med kraftigere fermentering som resultat (mer mjølkesyre, eddiksyre og ammoniakk). 2 Rundballeveging hos Olav Røssum på Kvam. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad 2.slått Utover sommeren ble det en del forskjell i nedbørsmengdene, også temmelig lokalt. Mens noen opplevde tørke-tendenser og vekststagnasjon, fikk andre litt over «normalen» med regn og god vekst. Varmen kom først fra midten av august, og mye 2.slått ble tatt i godt vær innover på september. Litt av utfordringa for de som opplevde «sturing» er at plantene eldes sjøl om de utvikles og vokser lite. Dermed blir fôrkvaliteten lågere enn forventa på kortvokst gras. I 2014 var mange skuffa over fôringsresultatet av 2.slåtten, og analysene viste mye ufordøyelig fiber (indf), låg fordøyelighet (OMD) og låg energiverdi. Dette slo også til i Gudbrandsdalen, sjøl om tabellen nedafor viser mer normal andel ufordøyelig fiber. Det må i den sammenheng nevnes at det ble skifta analyseutstyr høsten 2014, som trolig ikke var helt rett kalibrert i starten og ga lågere indf-resultat. Siden prøver fra 2.slått kommer inn seinere på sesongen, har det nok påvirka gjennomsnittsresultat pr 20.12.2014. Årets kvalitet er markert bedre, og faktisk på linje med 1.slått i Gudbrandsdalen. Proteininnholdet er litt høgere enn 2014 og årets 1.slått. Det er atskillig færre prøver fra 2.slått foreløpig, og vi må anta at det er relativt tidlig høsta 2.slått som er analysert så langt. Det bør gå minst 6 uker fra slått til prøveuttak om vi skal være sikker på at fermenteringa er ferdig. Sukkerinnhold og gjæringskvalitet er om lag på linje med fjorårets resultat, og resultatene så langt viser litt høgere sukkerinnhold i 2.slått enn

Tabell 1. Fôranalysestatistikk 1.slått 2015 og 2014. 1.slått Område (antall prøver) Landet (3681) Oppland (479) Gudbrandsdal (258) Gudbrandsdal 20.12.2014 (304) Tørrstoff-% 29.9 35.5 35.5 41.0 FEm/kg ts 0.86 0.86 0.85 0.84 NEL 20, MJ 6.08 6.05 5.99 5.94 Protein, g/kg ts 144 153 156 161 NDF, g/kg ts 540 536 544 528 indf, g/kg NDF 171 174 182 183 OMD i % 71.9 71.7 70.6 70.1 Sukker, g/kg ts 46 48 45 65 Mjølkesyre, g/kg ts 43 35 33 28 Eddiksyre, g/kg ts 16 17 18 15 NH 3 -N, g pr kg N 75 72 72 57 Tabell 2. Fôranalysestatistikk 2.slått 2015 og 2014. 2.slått Område (antall prøver) Landet (1800) Oppland (228) Gudbrandsdal (93) Gudbrandsdal 20.12.2014 (209) Tørrstoff-% 33.9 36.2 37.9 36.2 FEm/kg ts 0.85 0.86 0.85 0.81 NEL 20, MJ 6.04 6.06 5.99 5.75 Protein, g/kg ts 159 162 167 156 NDF, g/kg ts 510 506 512 540 indf, g/kg NDF 184 181 187 179 OMD i % 71.4 71.7 70.8 68.1 Sukker, g/kg ts 57 59 60 67 Mjølkesyre, g/kg ts 44 39 33 31 Eddiksyre, g/kg ts 15 16 17 15 NH 3 -N, g pr kg N 70 70 69 60 i 1.slått. Her ser vi store forskjeller i praksis, med alt fra helt renska for sukker til over 150 gram pr kg tørrstoff. Hadde vi sammenligna resultat fra 1. og 2.slått hos samme produsent kunne bildet gjerne vært omvendt. Lokale prøver I tillegg til disse gjennomsnittsresultatene vil vi nevne resultater fra tre naboer i Nord-Fron som alle har sendt prøver fra 1.slått, 2.slått og fjellfôr. De har produsert grovfôr til litt ulike formål, og det er litt sprik i oppnådd kvalitet. Fjellfôret skiller seg likevel ut, og det er ikke uventa med én halvsein til sein slått. Det kan også se ut til at det blir mer moderat gjødsla, med lågere protein- og mineralinnhold. Energiverdien er også lågere, og noe av det skyldes gjennomgående klart høgere andel ufordøyelig fiber enn fôret dyrka i bygda. Sukkerinnhold og gjæringskvalitet var stort sett minst like bra i fjellfôret som øvrig fôr. Inntrykket i Ottadalen er at kvaliteten på førstelåtten er bedre enn i 2014 for de fleste, og andre- slåtten betydelig bedre (men så var jo også 2014 et meget spesielt grasår). To gardbrukere i Lom som begge har fullfôrvogn, skal bli interessant å presentere i fagmøter framover. Den ene høsta 1.slåtten 9. juli ca 450 m.o.h. Det ga 0,70 FEm/kg ts i plansilo - da er det bra med fullfôrblander for å tilpasse en bedre grovfòrrasjon til mjølkekyr. Den andre høsta 9 dager før og har prøvene hos Eurofins i skrivende stund. Vi har også gode data fra ei samdrift i Skjåk hvor prøveuttaket er skikkelig gjort. Der går det an å sammenligne med fjoråret og lenger tilbake. For denne samdrifta var 2014 et skrøpelig år med gjennomsnittlig FEm/kg ts på 0,83 i 1.slått og 0,76 i 2.slått. INDF, NDF og OMD stod absolutt ikke i samsvar med et normalår heller, og det ble vanskelig å forklare mange av parameterne. INDF var mye høgere i 1.slått enn i 2.slått i 2014. I år er gjennomsnitt av 50 rundballer fra 1.slått 0,87 FEm/kg ts. Andreslåtten i år er fortsatt hos Eurofins. Oddbjørn Kval-Engstad og Jan-Erik Mæhlum

Kunnskap gir vekst Deltakerne i Avlingskampen 2014 viste med all tydelighet at det er mulig å ta store grasavlinger i Norge. Vi har tatt en prat med fjorårets deltakere for å finne ut hvordan årets sesong har gått. Forfatter: Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge Østen Tande, Øyer, Oppland: Godt fornøyd med grovfôravlingene Østen Tande driver gården sin på 500 meters høyde over havet ved Tretten i Gudbrandsdalen. Han er svært fornøyd med årets avlinger. Som mange andre, opplevde Østen mye nedbør i perioden rundt 1. slått og han kom derfor i gang litt senere enn han hadde tenkt. Når han først kom i gang med slåtten, fikk han god fortørking og rundballene ble godt konservert. 1. slåtten ble gjort unna på en intensiv uke og fôrprøver som ble tatt ut, viser en helt ok kvalitet. Fôrprøvene er selve grunnlaget for fôrplanen, forteller Østen. Fra 2. slåtten ønsker Østen å ta ut fôrprøve med mineralanalyse i tillegg. Erfaringene fra avlingskampen i 2014 er at dette hjalp han til å korrigere gjødslingsplanen for hva slags mineralgjødsel han skulle bruke, og behovet for justering av fôret med mineralblandinger. Sjelden har insemineringa gått greiere enn siste sesongen, sier en fornøyd Østen. Han har også fokus på god mineralbalanse på beitene og bruker den selenholdige gjødseltypen Opti NK 22-0-12 i kombinasjon med en fosforrik gjødsel. Østen har også erfart at tre slåtter, slik han gjorde i avlingskampen, går hardt ut over avlingen i neste års 1.slått. Det skal svært gode grunner til for at jeg skal ta tre slåtter i dette høydelaget, til tross for lang og varm vekstsesong, slik det var i 2014, forteller Østen. Det røyner for hardt på engbestanden og produksjonspotensialet over vinteren. Guttorm Ingberg, Ringsaker, Hedmark: Gode avlinger av topp kvalitet Guttorm Ingberg på Hedmarken var denne sesongen svært fornøyd med avlingene, som var høyere enn i 2014. Med en fôrenhetskonsentrasjon på 0,91 og 30 % tørrstoff i rundballene på 1. slåtten, har han all grunn til å være fornøyd! Med jevn kalving hele året, er det viktig å utnytte beitene best mulig. Guttorm tilleggsfôrer med en blanding av alle tre slåtter og opprettholder dermed et godt grovfôropptak gjennom hele beitesesongen. Han satser på et intensivt omløp av enga og har skifter med både hundegras og flerårig raigras. Planen er også her å ta ut fôrprøver med mineralanalyser for å tilpasse mineralgjødsla til plantenes og dyras behov. Østen Tande bruker fôrprøvene med mineralanalyse til å korrigere gjødslingsplanen for hva slags mineralgjødsel han skulle bruke, og behovet for justering av fôret med mineralblandinger. Foto: Rand Jarstad 4 Artikkelen er vårt utklipp av Svoldals artikkel i Gjødselaktuelt nr. 2, 2015, og på http://www. yara.no/gjodsel/. I bladet og på nettsidene kan du også lese årets erfaringer fra de 4 andre deltakerne i Avlingskampen 2014.

Surfôrtolken for bedre fôrvurdering Med Surfôrtolken henter vi ut de viktigste resultatene fra fôranalysebeviset, får en praktisk kommentar til hvert resultat og gir ei helhetsvurdering av fôrkvaliteten. Alt dette får plass på ett A4-ark pr fôrprøve. Omfattende analysebevis Surfôrtolken forenkler Dagens fôrplanleggingsverktøy krever måltall for mange faktorer, særlig til mjølkeproduksjon, og det har medført at analysebeviset har blitt temmelig omfattende. Noen resultater er mer vesentlige enn andre, og det er disse vi har plukka ut i Surfôrtolken. Sjøl om vi vurderer både fôrverdi, gjæringsresultat og gjødsling, får tilbakemeldinga plass på ett A4-ark, med ei oppsummering av helhetsinntrykket for hver prøve. Utvida analysepakke for økt verdi For full utnyttelse av Surfôrtolken anbefaler vi utvida analysepakke: Norfôr-pakke, gjæringskvalitet og vanlige mineraler. Dermed kan du få tilbakemelding fra oss både om dyrkingsstrategi, gjødsling og ensileringsarbeid, med evt forslag til endringer/ forbedringer. Ei slik samla pakke får du både hos Eurofins i Moss og hos FKRA/Blgg i Rogaland. For å få fullgod vurdering av gjæringskvalitet må du bestille tilleggspakka hos Eurofins, ikke bare Nor- Fôrpakka. Prissettinga er ulik på forskjellige pakker hos de to laboratoriene, så ta gjerne kontakt for valg av analysepakke. Tilbudet fra NLR Gudbrandsdalen Vi tilbyr uttak av fôrprøve etter samme prinsipp som jordprøver: grunnpris + stk.pris. Vi kan også veie rundballer, og det er smart å ordne veging og prøver i samme vendinga. Ved et tilfelle i høst hadde samme bonde henholdsvis 110 og 250 fôrenheter pr ball i to ulike partier, så vegejobben er svært nyttig. Skriftlig tilbakemelding om analyseresultat på eget skjema via Surfôrtolken betales med vanlig timepris for medlemmer (400 kr/time), og tar normalt ca en halv time pr prøve, alt etter analyseomfang og resultat. Det er best å ta ut fôrprøver med egna bor, men du kan f.eks. ta ut delprøver i løpet av ei ukes fôring som du fryser ned etter hvert. Om du tar prøver sjøl eller lar f.eks. TINE-rådgiveren gjøre det for deg, så husk å merke av for kopi til oss: gudbrandsdalen@nlr.no eller oke@nlr.no. Tar du ut prøva sjøl, så pass på at det blir minst 500 gram surfôr så laboratoriet får nok å analysere på. Prøver til NIR-analyse blir tørka, så det er ikke mulig å etterbestille f.eks. gjæringskvalitet om du glemmer å krysse av ved innsending. Priser og bestillingsskjema finner du via henholdsvis www.eurofins.no og www.fkra.no. Du får vurdering med Surfôrtolken uansett om du sjøl, vi eller andre rådgivere har tatt ut fôrprøva. Dataverktøyet er i dagens versjon best tilpassa næringskrav i mjølkeproduksjon, men vi kan gi vurdering også til andre drøvtyggere. Utgangspunkt for videre rådgiving På en grovfôrgard er mengde og kvalitet på grovfôret av helt avgjørende betydning for å oppnå godt økonomisk resultat. En utvidet prøve av surfôret, med næringsinnhold, gjæringskvalitet og mineralinnhold gir et veldig godt utgangspunkt for videre rådgiving. F.eks. er mineralanalyse et fint supplement til jordprøver ved gjødslingsplanlegging. Når du vet du har varierende grovfôrkvalitet, bør du ta mer enn ei prøve pr slått. Videre kan resultatene brukes til økonomiske vurderinger, der dagens drift kan settes opp mot forskjellige alternativer for ønsket drift i framtida. Oddbjørn Kval-Engstad 5

Såkorn for sesongen 2016 Det er ikkje store endringar i kornsortimentet frå 2015. Hos oss har vi hatt gode resultat med 6-radssorten Brage og 2-radssortane Helium og Fairytale. Med god pleie hevdar Tyra seg fortsatt bra. Nedanfor er det gjort kort omtale av dei enkelte sortane. Viktigaste kornhandlarane er Felleskjøpet og Strand Unikorn. 6-radssortar Tiril er tidlegaste 6-rads-byggsorten på marknaden. Han har veksetid på 102 dagar og er relativt yterik. Sorten har mista resistensen mot grå augeflekk og har elles dårleg stråkvalitet, og er derfor utsatt for stråknekk, men brukbar stråstyrke. Tiril er mottakeleg av dei fleste bladflekksjukdomane. Sorten er særleg interessant i yttergrensene for byggdyrking og egner seg godt der ein vil hauste tidleg og få i gang ein ny vekst om hausten, t.d. haustkveite. Heder er ein 6-radssort med 1 dag lengre veksttid enn Tiril. Sorten er svært stråstiv og har beste stråkvalitet av 6-radssortane. Sorten er sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk, men mottakeleg mot spragleflekk. Heder har store korn og høg hektolitervekt. Proteininnhaldet er middels. Brage er ein 6-radssort med høg og god avling over fleire år. Sorten er 2 dagar seinare enn Tiril og 4 dagar tidlegare enn Tyra og Edel. Brage er relativt strek mot sopp, men har litt dårlegare stråstyrke og stråkvalitet enn Heder. Har gitt større avling enn Heder. Edel er den seinaste 6-radssorten med veksttid som Tyra. Når Edel får full behandling mot sopp og blir vekstregulert, har sorten høgt avlingspotensial. På grunn av dårleg stråkvalitet bør Edel treskast tidleg, elles er det stor fare for strå- og aksknekk med stort avlings tap som følge. Proteininnhaldet er lågt. 2-radssortar Tyra er gamal god 2-radssort som har vore spådd å bli trekt ut av marknaden i fleire år, men Tyra gir fortsatt god avling under gode forhold og er fortsatt populær. Den er svært lett å treske og har god stråstyrke og stråkvalitet. Nå er resistensen mot sjukdomar moderat, men med godt stell på god jord, gir den fortsatt store avlingar. Proteininnhaldet er høgast for byggsortane våre. Veksttida er 108 dagar. Salome har ikkje vore med i norsk verdiprøving, så omtala under er basert på svenske forsøk og praktisk dyrking i Noreg. Salome har veksttid på 109 dagar, har høgt avlingspotensiale og har god stråstyrke og stråkvalitet. Sorten er resistent mot mjøldogg og sterk mot bladflekksjukdommar. Marigold har veksttid på 110 dagar og har konkurrert i toppsjiktet av avling blant 2-radssortane. Sorten har god stråstyrke og stråkvalitet. Marigold er resistent mot mjøldogg og er sterk mot byggbrunflekk og grå augeflekk. Helium gjer det godt på god jord i vårt distrikt. Sorten har veksttid på 112 dagar og har god stråstyrke og stråkvalitet. Helium er resistent mot mjøldogg og havrecystenematode. Dei siste åra har sorten fått ein del angrep av bygg-brunflekk. Fairytale er også svært yterik og har veksttid som Helium. Fairytale har god stråstyrke og stråkvalitet og har enda ikkje fått brote ned resistensen mot sjukdom. Han er derfor sterk mot mjøldogg og grå augeflekk. Tabell 1. Dyrkingseigenskaper bygg etter norsk verdiprøving. Sort Veksttid Stråstyrke Stråkvalit. Mjøldogg Grå augefl. Byggbrunfl. Hlvekt Prot.- innh. Treskeeigens. Tiril -6 7 3 2 4 3 3 7 9 Heder -5 8 5 9 4-5 6 8 Brage -4 7 4 7 7 7 5 5 8 Edel 0 6 2 10 5-5 3 8 Tyra 0 8 7 5 5 5 8 8 9 Marigold +2 6 6 10 7 7 6 4 4 Helium +4 8 8 10 6 5 6 5 6 Fairytale +4 8 8 9 7 7 6 3 6 Skalaen går frå 1-10, der 1 er dårlegaste og 10 beste karakter. Veksttida er gradert med - der sorten er tidlegare og + der sorten er seinare enn Tyra/ Edel.

Tabell 2. Resultat etter byggforsøk på usprøyta felt i åra 2011-2014. 6-radssortar, Kg/daa Heile Austlandet Nord- Austlandet Tiril 482 478 Heder 506 478 Edel 496 478 Brage 530 501 2-radssortar, Kg/daa Heile Austlandet Nord- Austlandet Tyra 501 469 Helium 536 515 Fairytale 556 530 Havre Ringsaker er den tidlegaste havresorten og har bra stråstyrke, lågt skalinnhald og høg hl-vekt. Ulempa med sorten er at på Austlandet har han vore utsatt for fusariumangrep. Veksttida er på 108 dagar eller det same som Tyra bygg. På Nord-Austlandet har Ringsaker gitt 550 kg/daa i tida 2012-2014 på 30 felt. Haga er ein dag seinare enn Ringsaker og kan vere aktuell hos oss. Stråstyrka er god, men denne kan også angripast av fusarium. Denne har gitt 589 kg/daa i same seriane som nemnt ovanfor. Kveite Bjarne er den mest aktuelle sorten her i området. Bjarne har høgt avlingspotensial og det er lønsamt med god soppbekjemping. Sorten blir lett angripe av mjøldogg og septoria (Kveiteaksprikk). Sorten er stråstiv og falltalet held seg godt. Bakekvaliteten er god og er klasse 2 kveite. I forsøka 2011-2014 har Bjarne gitt 467 kg/daa utan sopphandsaming på Nord-Austlandet. Veksttida er på 120 dagar. Vektlegging av dyrkingseigenskapane I vårt område vil stråstyrke og stråkvalitet vere viktige dyrkingseigenskapar for å unngå legde og korntap når hausten blir lang og fuktig med sein tresking. Da er det også viktig at spiretregheita er god. Resistens mot sjukdom er viktig da dette minkar kravet til sprøyting. At ein sort har gode treskeeigenskapar gir lett tresking med reint korn! Eivind Bergseth God tilgang på fôrfrø til 2016 Både Felleskjøpet og Strand Unikorn melder om god tilgang på frø av engvekstene for neste sesong, sjøl om ikke alt er rensa og analysert enda. Det ligger også an til litt lågere pris på raigrasfrø enn sist vinter. Vi har to relativt gode frøsesonger bak oss, og sist vår var det heller ikke større arealer med vinterskader. Tilgangen på norsk frø er dermed god, og vi kan forvente å få kjøpt frøblandinger slik de er tenkt å være. God tilgang betyr også at firmaene vil ha tilgjengelig reinfrø av mange sorter, for den som har bestemte ønsker om egen/justert frøblanding. Strand Unikorn nevner blant anna at de trolig vil ha nok strandrør, en art som tidligere har vært fullstendig fraværende enkelte år. Kløverfrø Kløverfrø har vært et problem flere år, men nå melder begge leverandørene at de greit når andelen på 10 % norsk rødkløver i konvensjonelle frøblandinger. Hos FK er den nye sorten Yngve på vei inn i flere frøblandinger med krav til vinterstyrke. Kvitkløver er fortsatt en litt større utfordring, så der fortsetter vi nok med noe svensk frø fra begge leverandører. Raigrasfrø Sist vinter fikk vi stor prisøkning på raigrasfrø pga dyre tollkvoter. I haust ble prisene på tollkvoter mer normale, så vi kan forvente en viss prisnedgang for raigras. Du bør uansett sørge for nok frø av grønnfôrraigras, ikke minst hvis du vil unngå kjemisk ugraskamp. Uten anna innblanding betyr det som regel 4 kg/daa. Sjøl med 30 kr/kg utgjør én kg under 10 fôrenheter innkjøpt kraftfôr! Vi kommer tilbake med råd om valg av frøblandinger og sorter i våronnblad utpå nyåret. Oddbjørn Kval-Engstad

Bestill handelsgjødsel i god tid Mange har dei seinare åra opplevd å ikkje få tak i rett gjødselslag ved seint innkjøp. Dette kan bli ei dyr affære, dersom ein til dømes må ty til dyr fullgjødsel i staden for OPTI-NS. I tillegg kjem prisstigning i sesongen, termintillegg og lang forskotering av MVA. Summert kan dette bli tusenvis av kroner for kjøparen. Yara produserer på bestilling frå omsettingsledda. Omsettingsledda legg inn prognoser hjå Yara ved nyttårstider. Da er det viktig at dei veit kva marknaden ønskjer, slik at den enkelte brukar får den type gjødsel han skal ha. For gjødselslag produsert i Norge, går dette stort sett bra. Utfordringane er i følgje omsettingsledda OPTI-NS, som blir produsert i utlandet. Dette er ei viktig gjødsel for husdyrområda, der fosfor- og kaliumbehovet oftast blir dekt med husdyrgjødsel. Går det tomt for denne vara i sesongen, kan det ta tid å få ny forsyning ut i marknaden. OPTI-NS skal skipast inn, skip skal lossast og vara pakkast og transporterast langs veg til forbrukar. Ekstrakostnad Eit reknestykke på ekstrakostnader (tal frå sesong 2014-2015) ved ikkje å få tak OPTI-NS kan sjå slik ut: Kostnad 10 tonn OPTI-NS april 2015 var 33.000 kroner. Måtte ein erstatta dette med 25-2-6 og same antal kg nitrogen, ville det koste 43.600 kroner. Reknestykket blir sjølvsagt verre di dyrare gjødsel ein må erstatte OPTI-NS med. Innkjøpt i august 2014, ville 10 tonn OPTI-NS kosta 25.500 kroner, 18.100 kroner mindre enn 25-2-6 kjøpt i april året etter. Desse tala må sjølvsagt justerast for rentetap/inntekt og MVA-fordeler/ulemper, eigen likviditet m.m., men uansett er det ein klar økonomisk og ikkje minst agronomisk fordel å gjødsle korrekt med rett gjødselslag. Sigurd Eggen Autorisasjonskurs i plantevern 2016 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen vil som vanleg halde kurs i plantevern vinteren 2016. Det blir kurs både for dei som skal fornye autorisasjonsbevis, og dei som skal ha bevis for første gong. Kurset går over to teorikveldar pluss ein praksisdag. Pr dato veit vi ikkje meir om nettbasert fornying av autorisasjonsbevis. Dersom ein ønskjer, er det mogleg å sjekke på www.mattilsynet.no. Påska kjem tidleg i 2016, så det er mest sannsynleg med kursstart i februar. Kursa vil gå både i Ottadalen, Norddalen og Midtdalen. Vi kan ordne med kursmateriell, men det rimelegaste er å bestille direkte frå www.haugenbok.no. Det trengs to bøker: Handtering og bruk av plantevernmidler GRUNN- BOK og Handtering og bruk av plantevernmidler ARBEIDSBOK, 501 kr til saman. Det er og mogleg å bruke eldre bøker, som du anten har sjølv, eller låner. Endringane dei siste 10 åra er ikkje større enn at vi kan løyse det. Dei som skal fornye, får vanlegvis brev frå FMLA. Det er dei som administrerer ordninga. I 2016 er det mange som skal fornye bevis, så vi reknar med at det blir kurs fleire stader. Vi kjem attende med opplysningar om både kursstader og datoar når vi får oversikt over påmelding. Sigurd Eggen Autorisasjonsbevis plantevern Ta kontakt med: Eivind tlf 952 00 352, epost eivind.bergseth@nlr.no Sigurd tlf 922 41 345, epost sigurd.eggen@nlr.no Oddbjørn tlf 995 46 503, epost oddbjørn.kval-engstad@nlr.no Funksjonstest Har dykk behov for funksjonstest av åkersprøyta, ta kontakt med Eivind eller Sigurd.

Kva vi oppnår med drenering Å drive god agronomi er ein føresetnad for god plantevekst og avling. Føresetnaden for at god agronomi skal verke, er at vasshushaldet i jorda er i orden, ikkje for vått og ikkje for tørt. Med drenering meiner vi fjerning av overflødig vatn frå eit areal ved å lede bort overflatevatn eller vatn i jordprofilet. Senking av grunnvatnet Ved grøfting vil grunnvatnet bli senka ned til det nivået drensrøret ligg på, så sant det er utlaup for vatnet. Eit jorde som er systematisk grøfta vil få eit grunnvassnivå ned til drensrøra i grøftene, men som stig i bogeform mellom grøftene. Når grunnvatnet blir senka vil porevolumet i jorda bli tilgjengeleg for luft, mikroorganismar og planterøt. Jordarten har mykje å seie for korleis grunnvasspegelen stiller seg i jordprofilet. Under grunnvasspegelen er jorda vassmetta. Snøggare opptørking Etter at grunnvasspegelen er senka og vatnet har fått utlaup, vil jorda tørke fortare opp etter snøsmeltinga om våren og regnver om sommaren. Dette fordi at nå blir ikkje vatnet ståande i jordprofilet. Vatnet søkk ned frå overflata som sigevatn og drenerast ut med drensrøra og ut i utlaupet. Betre luftveksling Med senka grunnvatn vil dei tome porene og sprekkane i jorda bli fylt med luft som verkar til at røtene får puste i profilet og kan strekke seg lengre nedover. Røtene får eit større jordvolum å arbeide i og vil ta opp meir næringsstoff frå jorda. Dette er også positivt med omsyn til minska utvasking av næringsemne. Vassdammar forsvinn Ei jord der vatnet vil sige i gjennom, vil også med grøfting oppnå at vassdammar på overflata etter regnver forsvinn. På tette siltjorder og leirjorder er beste metoden å planere eller profilere jorda slik at søkkar blir borte og vatnet kan renne av på overflata som overflatevatn. Større lagringsevne for regnvatn Ettersom grunnvatnet er senka ved grøfting, vil regnvatn søkke ned og fylle opp porevolumet før det forsvinn ut med drensvatnet. Større lagringskapasitet i jordprofilet vil gjere at overflata er raskare tørr og kjørbar etter regnver. Betre bæreevne Når det overflødige vatnet er borte i den øvre delen av jordprofilet, vil friksjonen mellom jordaggregata og styrken i dei vere mykje større enn i vassmetta tilstand. Det betyr at jorda får større bæreevne og tåler kjøring med maskiner betre. Mindre strukturskade Som ein følgje av betre bereevne blir også strukturskadane mindre ved kjøring. Jordaggregata blir ikkje knust og jorda beheld porevolumet og vil fortsatt ha god gjennomtrenging av både luft og vatn. Mindre ugras På vassmetta jord vil mange ugrasartar trivast betre God jordkultur er grunnleggande for god vekst og bra avlinger. Foto: Jan-Erik Mæhlum.

enn kulturplantane. Særleg gjeld dette tunrapp og knebøygd reverumpe. Desse plantene elskar fuktige forhold, god gjødseltilgang og mykje ljos. Rotsystemet held seg mest på overflata og konkurrerer ut dei plantane vi ønsker skal vekse. Andre ugras som trivest godt under slike forhold er soleie, vassarve, og sølvbunke. Ved å grøfte vil kulturplantane konkurrere ut mye ugras. Tidlegare våronn Med god drenering vil jorda tørke raskare opp og bli tidlegare lagleg for jordarbeiding og vekst. Drenering fører også til at jorda tidlegare blir varm fordi sollyset vil bruke energien på å varme opp jorda i staden for å fordampe vatn. Tidleg våronn og vekst gir større avling. Mindre utsatt haustetid Slik det er nemnt tidlegare, vil god drenering føre til raskare avrenning av vatn etter regn og opptørkingstida blir kortare. Det vil seie at ein kjem fortare utpå jordet etter regnver og moglegheita for å få hauste avlinga til rett tid blir større. Ny vekst kjem også fortare i gang att. Mindre erosjon Ei jord som er godt drenert, vil ikkje vere så utsatt for erosjon som ei jord som står vassmetta når det kjem styrtregn. Ei drenert jord vil ta i mot regnvatnet og tåle mykje meir før ho flyt ut enn ei udrenert og vassmetta jord der profilet har liten indre vedheng og fort kjem i sig under slike verforhold. Drenering er eit godt klimatiltak Pakka og vassmetta jord er ein klimaversting. I jorda lever mange ulike bakteriar som kan utføre denitrifikasjon ved mangel på oksygen. Bakteriane vil redusere nitrat først og fremst til nitrogen som går tilbake til atmosfæren, men også nitrogenoksider som lystgass i tillegg til ammoniakk. Lystgass er kjent som ein svært aktiv drivhusgass. Viktigaste tiltak mot denitrifikasjon er ei godt drenert jord. Betre vekst Alt i alt har god drenering ei mengd positive effektar og er grunnlaget for å halde jorda i god hevd og at plantane trivst. Viktige prosessar i jorda som omdanning og frigjering av f.eks. nitrogen, er heilt avhengig av ei godt drenert jord med god oksygentilgang. Når kulturplantane får gode vilkår, har vi utsikter til å få gode avlinger, og det blir meir moro å vere bonde. Eivind Bergseth og Jan-Erik Mæhlum Bjørns tanker Mer kunnskapsbasert grovfôrproduksjon! Ved korn- og potetproduksjon har mange ganske god oversikt over avlingsnivået i snitt for hele garden. Avlingene kan variere svært mye fra år til år og fra skifte til skifte. Variasjonen mellom garder kan også være store. Her kan det være mye å lære. Ved grovforproduksjon er kunnskapen om avlingsnivået dårligere enn ved produksjon av korn og poteter. Ofte vet vi ikke om vi høster 400 FEm eller 800 FEm pr dekar. Særlig ved ekspropriering (Eksempel: tap av jord til ny E6), kjøp eller salg av jord og gjødselplanlegging, hadde dette vært fint å ha på skiftenivå. Ved å telle antall rundballer for hver slått pr skifte og veie og ta ut fôrprøver av ballene, kan en få ei god oversikt. Variasjonene fra år til år vil sikkert bli store. Nedbør, temperatur, alder på enga osv kan 10 sikkert kunne forklare hvorfor avlingene svinger. Kanskje gjødsler vi den dårligste grasmarka for mye og den gode grasmarka for lite? I det siste har forsking og forsøk innen produksjon av grovfôr nesten stoppet opp. Hvorfor blir ikke det å produsere mat prioritert høyere? For 30-40 år siden var landet relativt fattig, men da ble det produsert mye god lokal kunnskap gjennom forskning og forsøk. Vi savner kunnskap om hvordan en kan produsere grovfôr til en rimelig pris. Mange kjenner ikke til hvor mye det koster å produsere en «fôrenhet». Hvis grovfôret kan produseres til halv pris i forhold til kraftfôret gjennom økte avlinger eller reduserte kostnader, kan inntjeninga økes. Lang transportavstand til de ulike skiftene kan redusere lønnsomheten. Grovfôret kan bli dyrere enn kraftfôret. Kanskje er kraftfôret blitt for billig? Som veileder hadde det vært fint å få kartlagt protein- og mineralinnholdet i grovfôret. Dette gjelder både makronæringsstoffene nitrogen, fosfor, kalium og svovel, men også selen og andre mikronæringsstoff. Siste Gjødselaktuelt fra Yara viser at

innholdet av noen viktige næringsstoff er lågere enn ønskelig. Innholdet kan også være for høyt. Kalium i gras er et slikt eksempel. Ei slik kartlegging vil være et godt supplement ved legging av gjødselplan. Noen kan kanskje redusere gjødselutgiftene. Andre kan øke avlingene. Kanskje kan vi også få et sunnere fôr til dyra våre? Redusert næringstap til vassdrag og grunnvatn kan bli en annen bonus. Mer forskning innen produksjon av grovfôr bør være en stor oppgave for landet. Nye grassorter bør f.eks. prøves i hele landet før de selges. Lokal utprøving av f.eks. «Laban» hundegras i 800-900 meter over havet, viste sist vinter at sorten ikke passer i denne høyda. Bjørn Lilleeng Mandelpotet - Resultater fra feltforsøk og storskalaforsøk NLG Gudbrandsdalen og NLR Nord- Østerdal har også i år hatt forsøk med klon 1 og klon 6 av mandelpotet. Her er det testet ut hvordan ulike faktorer påvirker skallmisfarging og blåfarging. Settinga i alle fire feltene ble sein pga. lav jordtemperatur. Våren og forsommeren var prega av vedvarende kjølig og tørr nordavind. Det førte til relativt Bakgrunn En av de største sortssvakhetene med mandelpotet er skallmisfarging og blåfarging i kjøttet. Dette er særlig fremtredende i år med liten varmesum og dårlig modning. Mange dyrkere som leverer til grossist opplever svært stor utsortering pga. skallmisfarging og ytre defekter. Alle tiltak som kan medføre bedre ytre og indre kvalitet etterspørres, men det er en sammensatt og kompleks årsakssammenheng til problemene. Strenge krav til skallkvalitet og skallmisfarging har etter hvert blitt en stor utfordring for mandeldyrkere i fjellbygdene. Utsatt settetid pga. flomfare de siste årene, har gjort dette vanskeligere. For å undersøke noen av de antatt viktigste årsakene til skallmisfarging og blåfarging er det lagt ut fire forsøksfelt og flere storskalautprøvinger i 2014 og 2015. To forsøksfelt ble satt på Selsvollene i Gudbrandsdalen (Haagane og Øygarden) og to i Tynset i Nord-Østerdal (Westum og Fonnås). I hvert felt er det 24 ruter og det er med følgende tre behandlinger: 1) Klon 1 og klon 6 2) lysgroing kontra varmebehandling 3) 5 kg N og 10 kg N i 12-4-18 (u/startgjødsel) sein oppspiring i alle felta. Settepotetene var statskontrollerte settepoteter i fjor og i år. I 2014 var det lik vekt på settepotetene i hver klon. I 2015 var settepotetene av klon 6 jevnt over noe større enn klon 1. Klon 1 spirte litt raskere og kom litt raskere fram til blomstring enn klon 6 i 2014. I 2015 var det liten forskjell mellom klonene, men klon 6 spirte vel så raskt som klon 1. Settepotetstørrelsen påvirker både spirehastigheten og avlingen. De lysgrodde settepotetene hadde fine og kraftige groer ved setting. De varmebehandla fikk etter hvert også groer på grunn av sein setting. De lysgrodde spirte allikevel mye raskere enn de varmebehandla i år som i fjor, se bildet på neste side. Salgbar avling i 2015 før kvalitetstest Tabell 2 viser salgbar avling i 2015. Kommentarer til de ulike feltene: Haagane: ved svakeste gjødsling var klon 1 noe bedre enn klon 6, mens klon 6 ga høyere avling enn klon 1 ved 10 kg N. Øygarden: klonene var temmelig jevne, med en svak tendens til at klon 6 ga litt høyere avling. Westum: klon 1 ga størst salgbar avling i alle ledd bortsett fra svakeste gjødsling der lysgrodd klon 6 ga størst avling. Fonnås: lysgrodd klon 6 ga større avling enn klon 1 ved svakeste gjødsling, ellers var det relativt små forskjeller mellom klonene. Det er foreløpig ikke beregna om alle forskjellene er statistisk sikre. Kvalitetsanalyser Fra hvert felt ble 8 stk. 10 kg`s prøver undersøkt for indre og ytre kvalitet på Hvebergsmoen 28 okt. Se tabell 3,4,5 og 6. Lysgroing har økt tørrstoffinnholdet i alle felt sammenligna med varmebehandla. I 2014 ga klon 1 høyere tørrstoff-innhold enn klon 6 i alle felt. I 2015 11

Klon 6 Varmebehandla Klon 1 Varmebehandla Klon 6 Lysgrodd Klon 1 Lysgrodd Det var stor forskjell mellom lysgrodde og varmebehandla settepoteter 14. juli 2015. Foto: J-E Mæhlum er bildet mer sammensatt og det er relativt jevnt mellom klon 1 og klon 6 i alle felt. Kommentar til tolkning av kvalitetsanalysene; under posten «grønnfarging» skjuler det seg også noe skallmisfarging. I tillegg er «stygg sårheling» en egen post på feltene i Gudbrandsdalen, for å skille de fra annen skallmisfarging. Det var minst skallmisfarging og feilenheter totalt fra feltet i Øygarden på Selsvollene i 2015 (som i 2014). Med noen få unntak var det betydelig mindre feilenheter i klon 1 enn i klon 6 uansett forbehandling av settepotetene. Grønne knoller hadde svært ofte også indre Tabell 1. Feltopplysninger. Nord-Østerdal Gudbrandsdalen Feltopplysninger Westum Fonnås Haagane Øygarden Jordart Sandig silt Sandig silt Silt Sandig silt Gjødsling, dato 5 juni 5 juni 4 juni 26 mai Setting 5 juni 5 juni 4 juni 26 mai Vekstavslutning Riskutting (Reglone) Riskutting Riskutting Vekstavslutning 22 sept. 18 sept. 16 sept. 14 sept. Høstedato 2 oktober 2 oktober 5 oktober 1 oktober Tabell 2. Salgbar avling i 2015 (30-150 gram) i kg/daa. 5 kg N 10 kg N klon 1 klon 6 klon 1 klon 6 lys varme lys varme lys varme lys varme Haagane 3212 2555 3120 2393 2999 2753 3682 2955 Øygarden 2742 2817 2784 2982 2901 3156 2971 3176 Westum 3567 3356 4219 2863 4648 3567 4537 3167 Fonnås 3037 2874 4140 2796 3893 2837 3870 3059 Middel 3140 2901 3566 2759 3610 3078 3765 3089 blåfarging i begge felt i Nord-Østerdal i 2014. I 2015 var det fortsatt mye grønt, men betydelig mindre indre blåfarging. I Gudbrandsdalen var det mest grønne knoller på den tyngste jorda i denne serien (Haagane), men her var det lite indre blåfarging (tabell 4). En medvirkende årsak til stor andel grønne poteter på siltjorda i Haagane, kan være vanskeligere jordflytning ved hypping etter all tråkking i forbindelse med setting. Kvalitetsanalyser fra flere storskalafelt på andre skifter på Selsvollene viste betydelig mindre grønnfarging enn i feltforsøka i Øygarden og Haagane, men i storskalafeltene var det derimot mye mer skallmisfarging. Klon 1 har gitt mindre kvalitetsfeil (skallmisfarging og feilenheter totalt) enn klon 6 i alle felt. Lysgroing har jevnt over gitt mindre feilenheter enn varmebehandla i begge gjødselstyrker i alle felt. Det var generelt lite skurv i Nord-Østerdal, men noe mer i Sel. Det var knusktørt og kjølig omkring setting og spiring. I kvalitetstabellene er «skurv» stort sett svartskurv (pluss litt flatskurv) på den tyngste jorda i Haagan. I Øygarden-feltet var det mindre svartskurv og mer flatskurv. I 2014 var det ingen klar sammenheng mellom spiringshastighet og svartskurvangrep på knolloverflata. I 2015 er det mer svartskurv i de varmebehandla ledda som spirte seinest (se tabell 4, Haagane). 12

Salgbar avling og gjødslingsstyrke Det var i 2014 ikke noen klar sammenheng mellom antall feilenheter og gjødselstyrke. Dette gjentar seg i 2015. I 2014 var det lite avlingsutslag på å øke fra 5 til 10 kg N uansett klon og forbehandling. Figur 1 viser at forskjellene er større i 2015. I 2014 var eng forgrøde i begge felta i Tynset. I 2015 hadde ingen felt eng som forgrøde, og de høye avlingstallene der det er brukt 5 kg N viser at det fremdeles er betydelige næringsreserver i jorda. I Haagane ga lysgrodde ruter størst salgbar avling i begge gjødselstyrker, mens i det andre feltet i Sel (Øygarden) ga varmebehandla ruter like stor eller større avling enn lysgrodde. I Øygarden visna de lysgrodde rutene ned tidligere enn de varmebehandla og mista dager med fotosyntese og produksjon på slutten av sesongen. En grunn til tidlig nedvisning i lysgrodde ruter kan være høy fysiologisk alder på settepotetene i de lysgrodde rutene, men det er vanskelig å forklare at dette skulle få spesielt stort utslag med settedato 26. mai og risknusing 14. september. Lysgroing ga betydelig større avling enn varmebehandling i begge felta i Tynset. I begge for- Tabell 3. Kvalitetsfeil 2015 Øygarden, Sel. 5 kg N (42 kg 12-4-18) 10 kg N(83 kg 12-4-18) Kvalitetsfeil klon1 klon 6 klon1 klon 6 2015 Lys varme Lys varme Lys varme Lys varme % tørrstoff 22,4 22,1 22,2 21,6 21,4 21 21,7 21 Grønne poteter 6,42 5,26 10,66 25,24 12,3 14,58 11,12 12,46 Andre indre defekter 0,48 Dårlig sårheling 1,18 1,83 1,3 1,26 3,73 1,36 2,62 Skurv 6,53 9,07 5,27 6,26 5,38 5,1 4,19 12,74 Skallmisfarg./avflassing 2,46 1,58 2,59 4,76 4,31 2,48 8,97 8,29 SUM 15,4 17,1 20,4 37,6 23,3 25,9 26,1 36,1 Tabell 4. Kvalitetsfeil 2015 Haagane, Sel. 5 kg N (42 kg 12-4-18) 10 kg N(83 kg 12-4-18) Kvalitetsfeil klon1 klon 6 klon1 klon 6 2015 Lys varme Lys varme Lys varme Lys varme % tørrstoff 23,9 23,1 24,2 23,2 23 22,5 24,2 22,7 Grønne poteter 28,92 25,86 27,2 39,84 24,32 31,02 25,92 39,94 Andre indre defekter 0,41 0,68 1,28 0,97 1,81 1,89 Dårlig sårheling 1,94 1,46 5,49 1,19 2,05 Mek. Skader, svake 0,67 0,46 0,84 Skurv 6,05 9,05 8,27 9,24 3,28 8,55 4,62 9,13 Skallmisfarg./avflassing 3,05 1,92 6,94 4,78 4,42 1,67 5,51 4,6 Overflateskurv 0,58 SUM 38,7 39,2 43,9 60 33,8 43,4 39,3 57,6 Tabell 5. Kvalitetsfeil 2015 Westum, Tynset. 5 kg N (42 kg 12-4-18) 10 kg N (83 kg 12-4-18) Kvalitetsfeil klon 1 klon 6 klon 1 klon 6 2015 Lys varme Lys varme Lys varme Lys varme % tørrstoff 23,6 23,0 23,9 22,4 22,2 21,6 22,5 21,8 Grønne poteter 29,10 20,54 46,46 31,86 36,30 26,98 38,68 17,82 Andre indre defekter 0,82 2,84 0,36 3,99 1,07 4,19 2,47 Avflassing 1,89 6,14 2,48 10,27 6,17 5,27 4,91 9,34 Misformede poteter 0,96 0,77 1,32 1,45 Mek. Skader, svake 2,44 Skurv 0,48 1,17 0,55 0,48 1,53 Skallmissfarging 7,74 7,20 10,45 17,59 6,83 12,55 22,27 22,35 SUM 40,5 38,0 63,4 64,3 51,7 46,3 70,5 53,5 13

Tabell 6. Kvalitetsfeil 2015 Fonnås, Tynset. 5 kg N (42 kg 12-4-18) 10 kg N (83 kg 12-4-18) Kvalitetsfeil klon 1 klon 6 klon 1 klon 6 2015 Lys varme Lys varme Lys varme Lys varme % tørrstoff 22,8 21,8 22,8 21,6 22,2 21,3 21,7 21,5 Grønne poteter 14,18 19,74 24,44 7,98 10,86 8,90 16,54 9,00 Andre indre defekter 0,43 1,50 1,15 1,74 1,23 Avflassing 6,97 6,69 6,38 11,33 2,70 5,85 7,34 14,61 Misformede poteter 0,41 1,33 Skurv 0,55 Skallmissfarging 7,81 5,57 9,96 16,08 14,71 9,67 14,03 15,09 Overflateskurv 0,73 SUM 29,4 32,0 42,3 35,4 30,4 25,2 41,0 39,9 søksfelta er det målt salgbare avlinger på over 4 tonn pr daa. I gjennomsnitt ga lysgrodd klon 6 større avling enn klon 1 i 2015. I de varmebehandla ledda var det ingen sikre forskjeller. Klon 1 hadde mindre skallmisfarging og mindre kvalitetsfeil enn klon 6 i 2015 Salgbar avling Salgbar avling 30-150 gram er oppgitt i kg/daa før vasking og kvalitetsbedømming. Mange feilenheter og en skallkvalitet som ikke er perfekt fører i praksis til mye utsortering og dårlig økonomi for mandeldyrkeren. For potetdyrkere generelt er det viktig med god ytre kvalitet på potetene, men det blir ekstra viktig med god skallkvalitet og utseende dersom mandelpotetene skal vaskes og ligge i gjennomsiktige plastposer i butikk. En kan faktisk godta en betydelig lavere avling med god skallkvalitet framfor stor avling og dårlig skallkvalitet, når potetene skal vaskes og ligge eksponert for lys og varme. Figur 1 viser salgbar avling 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Salgbar avling lys varme lys varme lys varme lys varme 5 kg N klon 1 5 kg N klon 6 10 kg N klon 1 10 kg N klon 6 2014 2015 Begge år Figur 1. Salgbar avling (30-150 gram) målt i kg/daa i 2014 og 2015, og gjennomsnitt for begge åra. 70 60 50 40 30 20 10 0 før vasking og kvalitetsbedømmelse i 2014, 2015 og gjennomsnitt for begge åra. Varmebehandla klon 1 har i gjennomsnitt for de 8 forsøksfeltene gitt noe høyere salgbar avling enn klon 6 ved begge gjødselnivåer. Lysgrodd klon 1 og klon 6 har i gjennomsnitt for begge åra gitt lik salgbar avling ved 10 kg N. Ved laveste gjødselnivå Feilenheter lys varme lys varme lys varme lys varme 5 kg N klon 1 5 kg N klon 6 10 kg N klon 1 10 kg N klon 6 2014 2015 Begge år Figur 2. Antall feilenheter i 2014 og 2015, og gjennomsnitt for begge åra. er klon 6 et lite hakk over, men det er foreløpig ikke sjekka om forskjellen er statistisk sikker. Klon 1 hadde klart mindre kvalitetsfeil enn klon 6 i 2014 og 2015, figur 2. En økning fra 5 til 10 kg N har ikke gitt mer feilenheter i noen av klonene. Jan-Erik Mæhlum 14

Heilgrøde aktuelt i Gudbrandsdalen Gode erfaringar med rundballeensilering gjer at fleire kan og bør vurdere heilgrøde som ein del av grovfôret. Det er ein god plass å nytte husdyrgjødsla, er ein fin dekkvekst ved rett arts- og sortsval, men høver ikkje like godt i alle fôrrasjonar. Heilgrøde, ofte kalla heilsæd, har jamleg vore eit tema i fôrdyrkinga, utan heilt å få feste. Inntil dei seinaste åra har det vore mest for dei som kan dyrke «dansk», med finsnittar, plansilo og fullfôrmiksar. Nyare forsøk har gjeve gode resultat med ensilering i rundballar i Trøndelag, og no er interessa aukande i område der ein elles ikkje dyrkar korn. Ikkje minst har fleire prøvd vårkveite, og dei fleste med attlegg. Det er hausta heilgrøde i Ringebu i sommar, og fleire bør vurdere dette før neste sesong. Kva er heilgrøde? Heilgrøde er halm og aks, hausta sams når kornet vert mata og modna. Både med tanke på kvalitet, utbytte og fôringsresultat reknar vi hausting ved deigmodning som beste haustetid. Ved deigmodning er kjernen deigaktig som (fast) brøddeig. Du skal, «med litt besvær», kunne klemme kornet flatt mellom to fingrar. Til vanleg er strået grønleg på øvre tredel og gult på nedre to tredeler. Kjenneteikna gjeld i åkeren, då korna mjuknar ganske raskt i silo/rundball. I praksis spriker haustetid ein god del, frå mjølkemodning til gulmodning. Ofte vert alt omtala som heilgrøde, òg i artiklar i fagpressa, medan resultat i fôringa vil variere mykje. Ved mjølkemodning finn vi lite stivelse, og fôret er i fyrste rekke strukturrikt. Gulmodning er passe haustetid for krossing av korn, dvs. kornet må valsast/klemmast for at vi skal få god utnytting i fôringa. Til rundballeensilering er det for seint, medan finsnittar med tilleggsutstyr kan greie jobben. Om lag 10-14 dagar før gulmodning og 3-4 veker før normal skurtresking, alt etter kornart og klima, er avlinga på heilgrøde-stadiet. Mykje av stivelsen er da på plass, slik at vi kan få kraftfôreffekten vi er ute etter. Fôrverdi Heilgrøde har relativt lågt sukker- og proteininnhald, lågare innhald av NDF (fiber) med høgare andel ufordøyeleg NDF enn grassurfôr, og kan ha bra med stivelse hausta på rett tid. Sidan halmen utgjer ein vesentleg del, vil energiverdien verte rekna lågare enn seint hausta gras. Det er kanskje ein tilnærma Du skal kunne klemme ut ei kvise frå kornet ved hausting til heilgrøde. På biletet er det på grensa til å verte vel seint. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad rett verdi om heilgrøde vert fôra åleine eller i lag med grovfôr med tilsvarande låg verdi, men saman med godt grovfôr har heilgrøde gunstig verknad i vomma. Stivelsen i kornet vert ikkje brote ned i ensileringa slik som sukker, samstundes som stivelsen vert spalta under ensilering og lagring og vert meir tilgjengeleg for vommikrobane. Mikrobane får dermed raskt tilgjengeleg energi, som trengst for å utnytte høgt proteininnhald i godt gras-/kløversurfôr. Halmen gjev både trege karbohydrat (NDF) og stimulerer aktiviteten i vomma. På grunn av betre energi-/proteinbalanse og auka mikrobeaktivitet, vil heilgrøde i ein fôrrasjon med mykje tidleg hausta gras ofte gje høgare fôropptak, betre fôrutnytting og auka feitt-prosent i mjølka. Det kan sjå ut som kveite gjev oss litt spelerom i haustetid med omsyn til fôrkvalitet. Fleire artiklar i bladet Buskap med erfaringar frå søre Austlandet tyder på at dei har hausta relativt seint, nærare gulmodning, medan fleire svenske forsøk legg vekt på hausting ved tidleg deigmodning. Fôringsresultata er likevel ganske like. Utfôring og andel Kveitehalm er mindre attraktiv for dyra enn bygghalm, så det er ekstra viktig å få blanda den godt med anna grovfôr om du ønsker høgt grovfôropptak. Snittinga i rundballepressa er for grov til at dyra ikkje får sortert fôret, så det er ein fordel om du kan snitte ekstra før utfôring, t.d. i fôrmiksar. Ved å blande med moderat fortørka grassurfôr i miksaren, vil den relativt tørre heilgrøden klistre seg litt til graset og være vanskelegare å sortere ut for dyra. På grunn av mykje fiber, lite protein og god strukturverknad, høver heilgrøde best saman med tidleg hausta gras-/kløversurfôr. Det er då vi får størst glede av den balanserande verknaden i vom- 15

være aktuelt også i andre produksjonar der vi delar av tida bruker kraftfôr. I Sverige er det gjort forsøk med ungdyr av storfe, og erfaringane med ønska kvalitet er som for mjølkeproduksjon. Ungdyra var flinke til å sortere, og reagerte meir på snerp (frå byggheilgrøde) enn eldre dyr. Men vi vil òg nemne at det frå praksis er meldt om bra appetitt på godt ensilert, seint hausta grønfôr dyra må berre ikkje ha godt grassurfôr i vente i ei anna fôring. Det same har vorte sagt om grønfôr til sau. Heilgrøde av kveite med raigras-gjenlegg, frå Averøya 2014. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad ma. Med seint hausta grovfôr har vi allereie nok fiber og struktur, på same tid som proteininnhaldet normalt er nede på eller under ønska nivå. Heilgrøde kan fôrast åleine, men det er tørt og kan væra stikkande/irriterande, så vi må rekne med lågare/tregare fôropptak enn med bra grassurfôr. Ofte vert ein heilgrøde-andel på 30-40 % av grovfôret til mjølkeku omtala som et gunstig nivå, der vi kan vente auka fôropptak på 1-1,5 kg tørrstoff. Her må vi òg ta omsyn til kvaliteten på det andre grovfôret, og ikkje minst andelen stivelse i totalrasjonen til dyra, i praksis kraftfôrandelen. Med høg kraftfôrandel, bør ikkje dyra få heilgrøde med mykje stivelse. Berre i mjølkeproduksjon? Det har vore mest fokus på heilgrøde i mjølkeproduksjon, truleg fordi dei har gått lengst i tidleg hausting av grassurfôr. Presset mot høgt fôropptak og utnytting og høg yting er òg størst der. Men sidan det er snakk om delvis kraftfôrverknad, kan det Arts- og sortsval Kveite har vore særleg «i vinden» i dei siste åras forsøk. Det har vore sagt at fiberkvaliteten er god og at «stikk-verknaden» i vomma (høveleg irriterande til å stimulere god vomaktivitet) er betre av kveitehalm enn halm frå andre kornartar. Mange forsøk har vist at kveita er den beste dekkveksten, når ein kan hauste den i høveleg tid og utan skade på attlegget. Ver merksam på at modninga i kveite stoppar opp når temperaturen vert for låg (går ikkje sakte fram som i bygg og havre), så kjøp Bjarne om du vil prøve. Vi har høyrt om brukbare resultat i avling og fôring også med bygg og havre. Skal du ha kornet som dekkvekst, så ta i fyrste rekke omsyn til det, og vel stråstive og rimeleg tidlege sortar. Utan attlegg under, kan du prioritere avling, og lesa Eivind sin artikkel om sortsval i korn til modning. Til slutt vil vi gjere særskilt merksam på problem med soppangrep i korn til heilgrøde. Soppangrep forbruker sukker og reduserer effektiv bladoverflate til matinga. Vi kan difor ikkje sjå vekk frå at angrep skulle vore bekjempa, men lang behandlingsfrist gjer kjemisk bekjemping lite aktuelt. Sortane sin resistens kan dermed vera særs viktig for sortsvalet. Oddbjørn Kval-Engstad Artikkelen er omarbeidd versjon av artikkel som sto i Ringreven i 2014. Vårsådd haustrug til beite Ein ny variant av korn som grovfôr har dukka opp her til lands siste 1-2 åra: haustrug brukt som beite, gjerne sådd om våren. Erfaringane har vore gode, og i blanding med italiensk raigras kan vi få ein lang og god beitesesong. Idéen med haustrug til beite kjem frå Danmark, der dei særleg nytter dette i økologisk drift. Det er ikkje 16 uvanleg at dei slit med «kløvertretthet», dvs kløveren går ut grunna nematodar og råtesopp. Med rug kan ein få eit kløverfritt saneringsår med gode avlingar, sidan rugen ikkje er kravstor samstundes som han er god til å nytte næringa frå nedpløgd kløvereng eller frå husdyrgjødsel. Rugen utviklar eit godt rotsystem og tåler tørkeperiodar betre enn vårkornartane. Erfaringane med godt fôropptak og låge gjødselkostnadar tilseier at dette er interessant også i konvensjonell drift.

Intensiv beiting I høve til vårkorn har haustrug ei føremon når han vert sådd om våren: han set ikkje så raskt strå, og er difor lettare å halde på beitestadiet. Vi har ofte tilrådd å så med nokre kg vårkorn til raigras for å få litt meir avling fyrst på sommaren, men det kan lett bli mykje korngrønfôr og lite raigras. Haustrugen må ha ein kaldperiode for å sette rikeleg med strå og aks, og set difor mindre strå når han vert sådd om våren. Men han vil setje strå, så han høver best med intensiv beiting sommaren gjennom. Haustrug spirer raskt, busker seg godt og gir eit godt plantedekke som konkurrerer godt med ugras. Dyra skal sleppast på beitet fyrste gong når rugen er 12-15 cm høg, og då kravst rask beiting før arealet får kvile fram til neste runde. Ein normalt god vår/sommar kan du starte allereie ein månad etter spiring, men frå Eidsvoll melder ei økologisk mjølkesamdrift at det var lite å beite før to månader etter såing no i 2015. Drivarane fortel elles at kua beita 1-2 dagar på rugen før dei vart flytta, og at dyra kom attende på same skiftet etter ei veke. Totalt vart rugareala beita om lag 14 gonger, med siste beitedag 12. september. I denne samdrifta nytta dei blanding av rug og raigras, og det meiner vi dei som vil prøve i Gudbrandsdalen også skal gjere. Rugen kan stoppe opp litt på ettersommaren, og då vil gjødsla raigras halde tilveksten oppe utover i september. I samdrifta på Eidsvoll strekar dei òg under at det er viktig å halde rugen på bladstadiet heile sesongen, og dei pussa beitet 2-3 gonger i sesongen. - Går plantene i strå, vert dei vraka med ein gong, fortel dei. Dei la også merke til at dyra ikkje ville legge seg i område der rugen hadde skote, og trur det skuldast at dyra mista oversikten innimellom dei høge plantene. Dyra i denne samdrifta får tilgang både til grovfôr innadørs og til beitet, slik at dei sjølve kan velje fôr og få regulere vomma. Tilgang til fôr med noko struktur er særs viktig for alle som driv intensivt beite. Val av såvare Tilrådd såmengde er om lag 9-10 kg rug/daa, om han vert sådd åleine. Vi rår deg til å så om lag 8 kg rug og 3 kg italiensk raigras, som då kan såast i lag på 2-3 cm sådjup. Du treng ikkje relativt dyre hybridrugsortar, og til dette formålet er kanskje «gamaldagse» rugsortar vel så interessante. Det vert sagt at svedjerug høver godt til beitebruk. Korn til modning har bestemt såvaretilgangen hittil, og både Felleskjøpet og Strand Unikorn melder at dei har att noko hybridrug i storsekk. Sidan vårsådd haustrug må seiast å vera «utanom sesong» kan det verta snautt med såvare om interessa skulle bråauke. Strand melder at dei gjerne vil ha tidleg beskjed om nokon er særskilt interessert i ubeisa såvare eller populasjonsrug («gamaldags» rug). Oddbjørn Kval-Engstad Kjelda til denne artikkelen er særleg Maren Holthe i Romerike Landbruksrådgiving. Du finn meir om emnet frå henne og andre NLR-rådgivarar i fleire utgåver av bladet Økologisk Landbruk. Hvor mister vi grovfôravlinga? Det er stor forskjell på avlingspotensialet i norske fôrvekster og det som er resultatet etter fôring. Underveis er det mange mulige tapsposter, og flere har du gode muligheter til å påvirke. De fleste gardbrukere vil ha nytte av å gå gjennom egen dyrking og ikke minst høstelinje for å øke netto utbytte pr dekar. Alternativet er oftest det som har skjedd de siste åra: stadig flere kjører stadig lengre for å få sanka fôret de trenger, samt spre husdyrgjødsla som blir produsert. NIBIO (tidligere Bioforsk) sluttførte i 2014 et oppdrag for Landbruksdirektoratet med å sette opp forslag til normalavlinger i eng til vinterfôr, som utgangspunkt for ny ordning med erstatning for avlingsskade. De starta da med potensielle avlinger som jord og klima legger til rette for i et normalår, med forutsetning om at hele vekstsesongen ble utnytta og at jord- og engkondisjonen var svært god. Deretter ble avlingene justert ned til nettoavlinger, med fratrekk fra bl.a. tap i gjenleggsår, høg engalder, svinn under høsting og ensilering og det som ble kalt «nedsatt engkondisjon i praksisdrift». Den siste ble den største, og dekker blant anna drenering, kalking og gjødsling samt kjøre- og pakkeskader. Både avlingsnivå og årsaker til redusert netto avling varierer naturligvis mye mellom områder, garder og gardbrukere imellom. Figur 1 viser et eksempel fra Stjørdal - der vi ser at netto avling kan bli under det halve av potensialet! Både eldre og nyere avlingsregistreringer, f.eks. i forbindelse med E6-utbygginga, har vist at det kan være ganske store avlingsforskjeller mellom gardbrukere som driver under tilnærma like jord- og 17

Figur 1. Eksempel på avlingstap fra Stjørdal. Figur utarbeidd av Anne Kjersti Bakken, NIBIO Kvithamar. klimaforhold, så her finnes noe å gå på også i den grunnleggende jord- og plantekulturen. Har du sluppet ph ned på 5,0, kan en ikke forvente at timotei og kløver vokser godt, siden røttene er skadd. Tap av tørrstoff i høste- og lagringslinja Deler av tørrstoffavlinga går tapt undervegs i høstelinja; under slått og fortørking, ved pressing og snitting, i ensileringsprosessen, ved åpning av siloen og ved håndtering av surfôret før fôring. Dette er vel kjent, og vi ser at det i Danmark er stort fokus på god styring og redusert svinn i høste- og lagringslinja. Vi har altså både et reint avlingstap og et kvalitetstap som gir redusert utnytting av fôret. Tap på jordet starter med åndingstap når graset ligger i streng til fortørking, med forbruk av sukker. Åndingstapet øker med økende temperatur, og er mindre jo tørrere fôret er. Det er derfor viktig med rask fortørking, der breispredning er et effektivt tiltak. Kommer det regn på nedslått gras, kan både næring og små plantedeler vaskes ut. Tørrstofftapet pga. regn har imidlertid vist seg å være (uventa) lite, men øker med tida. Kvalitetstap og dårligere fermentering kan imidlertid bli en verre konsekvens. Mekanisk tap i høstinga er lettest å se når fôrhøsteren bommer på lessevogna, eller vi ser det drysser fra rundballepressa. Det er ikke alltid like lett å se tap pga. feil stubbehøgde, skjemme kniver eller feilstilt stengelbehandling. Disse tapene kan bli vel så store da de ofte påvirker mesteparten av avlinga i motsetning til en sjelden bom med fôrhøstertuten. I fasen med innlegging og lagring har raskt pakka rundballer en fordel, da det blir lite anledning til ånding og varmgang. Med rett kombinasjon av tørrstoffprosent, ensileringsmiddel og innpakking blir det lite svinn når ballen står ferdig lagra på flatsida. 18 I silolegginga er det viktig å få til rask innlegging, god komprimering og rask tildekking, men av og til går ikke dette i hop. Noen av de største svinn-andelene fra praksis finner vi med ensilering i plansilo, når kapasiteten i de ulike ledda ikke passer sammen. Ofte går det ut over trakkinga i siloen, med både varmgang og mugg som resultat. Når vi skal starte på vinterfôret, har igjen rund- ballene en fordel siden vi slipper problemet med lufttilgang til ei stor overflate, gjerne kombinert med relativt høg temperatur. Med silo er det viktig å ha godt tilpassa uttak, slik at fôret ikke står lenge utsatt for varmgang. Reinskåret snittflate og rask og grundig tildekking av overflata kan hjelpe mye mot problemet. Rett fortørking er viktig i flere ledd i høstinga, og de fleste beregninger viser at en plass rundt 30 % tørrstoff er gunstig. Får du til rask fortørking uten mye handtering, kan du gjerne gå opp til 35 % tørrstoff. Med mange rundballepresser får du enda flere fôrenheter i ballen om du går opp til 40 % tørrstoff, men da er det en fare for at du har tapt noe på jordet før du kommer så langt. Vi hører også ofte at dyra har best appetitt på fôret om det er litt fuktighet og syresmak i det. Flere med plansilo har sagt at de heller legger seg på 30 enn over 35 % tørrstoff, fordi innlegginga blir mer utfordrende. Oddbjørn Kval-Engstad Denne artikkelen bygger hovedsakelig på artikler i Gjødselaktuelt 2-2014 og Buskap 3-2015, skrevet av Åshild Randby ved NMBU på Ås, Anne Kjersti Bakken og Håvard Steinshamn i NIBIO (tidligere Bioforsk) og Sverre Heggset i Landbruk Nordvest. Artikkelen i Buskap er atskillig grundigere, med breiere omtale av taps-prosenter og variasjon. Bladet er tilgjengelig via www.geno.no. Vil du beregne egne tørrstofftap Hans Hedström, Hushållningsselskapet i Sverige, har laga et regneark for beregning av totale tørrstoff-tap. Dette finner du på internett: http://www.grovfoderverktyget.se/?p=31115. Følg lenken og prøv både egen og andre aktuelle høstelinjer.

Informasjon frå Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Telefon: 975 51 501 E-post: gudbrandsdalen@nlr.no Heimeside: http://gudbrandsdalen.nlr.no Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Ingebjørg Ekre; 416 44 625 konstituert dagleg leiar ingebjorg.ekre@nlr.no Eivind Bergseth; 952 00 352 korn, teknikk eivind.bergseth@nlr.no Oddbjørn Kval-Engstad; 995 46 503 grovfôr, gjødslingsplanlegging oddbjorn.kval-engstad@nlr.no Leif Martin Svisdal; 917 84 188 grovfôr, vånd leif.martin.svisdal@nlr.no Jan-Erik Mæhlum; 975 51 501 potet, grovfôr, økologisk landbruk jem@nlr.no Sigurd Eggen; 922 41 345 gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL, hest sigurd.eggen@nlr.no Gudbrand Hyrve; 909 14 142 økonomi gudbrand.hyrve@nlr.no Bjørn Lilleeng; 975 68 008 pensjonist, innleigd på timebasis bjorn.lilleeng@nlr.no Rønnaug Mona; 954 06 419 permisjon, innleigd på timebasis ronnaug.mona@nlr.no LANDBRUK Spør oss om forsikring Vi har konkurransedyktige priser og gode rådgivere Er du landbrukskunde? Bli forsikret og fornøyd du også! Kontakt oss på 61 21 90 00, bankpost@sb1ls.no, eller les mer på våre hjemmesider www.sb1ls.no Redaktør/layout: Rønnaug Mona 19

Thermoseed 210x297:Layout 1 11.12.13 10.23 Side 1 Retur og utgjevaradresse: NLR Gudbrandsdalen, Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk SPIRE Thermoseed behandlet såkorn Verdens reneste! Frøoverførte sjukdommer bekjempes effektivt med ren, varm damp. Hvert såkornparti får spesialtilpasset resept. Virker minst like godt som beis Gir godt arbeidsmiljø, ingen kjemikaliehåndtering Er helt ufarlig for mennesker og dyr Såkornet renner bedre i såmaskinen Opphever spiretreghet Spirer raskt Gir gode avlinger Se mer om ThermoSeed på Youtube Tlf: 03520 www.felleskjopet.no