Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Like dokumenter
Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde

Omstilling til lavutslippssamfunnet Institusjonalisering og samarbeidsdrevet innovasjon

Det grønne skiftet gjennomføres lokalt Kommunalkonferansen Kristin Halvorsen

Det grønne skiftet gjennomføres lokalt KS Strategikonferanse Vestfold og Telemark Kristin Halvorsen

Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Kjetil Bjørklund Bøseter 26.april

Klimaet i Telemark er i endring Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Kjetil Bjørklund Bø i Telemark 18.

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?

Hvordan få utslippsreduksjon i eget land, kommune eller virksomhet, og samtidig redusere vårt globale utslippsbidrag? Eivind Selvig, Civitas

Omstilling til lavutslippskommunen. Presentasjon Halden Hege Westskog

Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren?

Omstilling til et lavutslippssamfunn utfordringer og muligheter. Kjetil Bjørklund Lier kommune, 15 februar

Omstilling til et lavutslippssamfunn Hva kan Hemsedal kommune gjøre? Kjetil Bjørklund Hemsedal kommune, 20 mars

Klimagassutslipp og bygninger

Hvordan lykkes med klimaarbeid i kommunesektoren? [Fra plan til handling gjennomføring av miljøpolitikken i praksis] Eivind Selvig, Civitas

Klimautfordringen - kommunalt handlingsrom, dilemmaer og lokale synergieffekter

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Potensial og barrierer for lokal klimaomstilling

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Pågående klimaforskning - som kan være både nyttig og viktig at saksbehandlere og lokalt folkevalgte er kjent med

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Beregning av byers klimafotavtrykk

Klimaledelse - Hvordan integrere klimaarbeidet i kommunens øvrige arbeid. Kjetil Bjørklund KS,

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

1.5 C rapporten fra Paris til Katowice

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Hvor står vi nå, og hvordan skal vi i kommunesektoren omstille oss til et lavutslippssamfunn? Kjetil Bjørklund KS, 25 oktober 2018

Revisjon av regional klimaplan

Globale utslipp av klimagasser

Klimaarbeidet i kommunane, status, fokus og verktøy. Kjetil Bjørklund KS,

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Varmforsinking AS

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Sli.do Kode#: Censes

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Klimaledelse - Hvordan integrere arbeidet for reduserte klimagassutslipp i kommunen? Kjetil Bjørklund KS

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Energi & klimaregnskap 2018

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss;

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppa 7. september 2017

KLIMA- REGNSKAP 2017

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Energi & klimaregnskap 2018

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Energi & klimaregnskap 2013

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Transkript:

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Klimautfordringene omfatter alt og alle Parisavtalen: Holde temperaturøkningen innenfor +1,5 o C globalt Alle forvaltningsnivåer viktige Alle skal arbeide etter sin høyeste ambisjon for utslippskutt Innmeldte utslippskutt under Parisavtalen gir ca +3 o C globalt Norge og EU har meldt inn mål om 40 % innen 2030 Karbonnøytralitet i 2050 = Lavutslippssamfunn Katowice-oppfølging forsterker kontroll og regelverk' FNs klimapanel i sin oppfølgingsrapport i 2018: Forsterket innsats er nødvendig: Halvering i 2030, Null i 2050 Presset vil øke for mer tiltaksgjennomføring utenfor kvotepliktig sektor her er kommunesektoren sentral!

Ref.: FNs klimapanel / NorwaysFair Share of meeting the Paris agreement. NNV m.fl. 2018 Hva er forventet utslippsutvikling med innmeldte reduksjoner under Parisavtalen? => NDC Range

Global oppvarmingen ikke mer enn 1,5 oc IPCC, 2018: Global Warming of 1.5 C, an IPCC special report on the impacts of global warming of 1.5 C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty.

CO 2 utslippene har økte med 24-25 prosent i perioden. Andre gasser (PFK og SF6) er betydelig redusert, derfor er samlet utslipp økt med 3 prosent siden 1990.

Forbruksbaserte utslipp - Norge Klimagassutslipp innen Norges geografiske grenser versus klimafotavtrykket - direkte og indirekte klimagassutslipp - fra sluttkonsum i Norge (Aall mfl, 2016) 7

Illustrasjon av systemavgrensningen for beregning av det produksjons og forbruksbaserte utslipp karbonfotavtrykk/livssyklusperspektiv. (Kilde: Hogne Nersund Larsen)

Utfordringen i Norge Figur 3-2: Utslippsfordeling på sektorer for Norge, i dag og med to utslippsnivåer i 2050 som tilsvarer henholdsvis 2 og 1 tonn CO2-ekv. per innbygger. Dvs. nivået definert som Lavutslippssamfunnet.

Forbruksbaserte utslipp

1,5-2 o C = netto nullutslippssamfunnet betyr: 1-1,5 tonn per person globalt + opptak og binding. Dagens nivå - Norge: Tonn per person Direkte utslipp (innenfor Norges grenser, 2017) viser ca 8,4 tonn per person. Det er samme nivå som i 1990.

Det krever omstilling men hva betyr det? En prosess som endrer de fundamentale egenskapene til et system, inkludert strukturer og institusjoner, infrastruktur, regelverk, finansielle regimer, samt holdninger og praksiser, livsstil, politikk og maktforhold. (FNs klimapanel)

Og det innebærer Nivå I: Effektivisering innenfor dagens strukturer og system Nivå II: Utvikling i måten å utføre aktivitetene og løse oppgavene, moderat systemendring Nivå III: Omstilling/reduksjon, forebygging og systemendring

Eksempler på tiltak tre nivåer NIVÅ I BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i bygg. Mer drivstoffgjerrige motorer. Redusert svinn i verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). NIVÅ II Bruk av fornybare energikilder. Infrastruktur og kjøretøy med mindre økologisk fotavtrykk. Lokal dyrking som gir redusert energi- og ressursbehov. NIVÅ III Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, arbeid mv uten transportbehov. Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

Systemendring? DNT - delingshytter Har man egen hytte? Erstatter det reiser med fly? Forbruk/rebound Bygge og vedlikeholde en hytte (75m2): 25 tonn CO2-ekvivalenter i livsløpet på 60 år Familie på 4 => 0,1 tonn/person i året. DNT-hytte - bygge og vedlikeholde en hytte (75m2): 30 tonn CO2-ekvivalenter i livsløpet på 60 år 400 besøkende => 0,0013 tonn/person i året. Oslo Garn Canaria tur retur: 1,2 tonn CO2-ekvivalenter. DNT-hytta Velleseter med Vellesæterhornet bak 15

Bygg og klimagassutslipp Enebolig ca 275 m 2 BTA: 7-11 tonn CO 2 e / år, 1,75-2,75 tonn CO 2 e / person * år 24-39 kg CO 2 e / m 2 * år Prosent fordeling

Klimagassutslipp transport lokalisering 40-60% utslippsreduksjon - Lavere bilandel - Høyere gang/sykkelandel - Kortere reiselengde Begge beregninger forutsetter samme teknologiforbedring i bilparken de kommende 60 år.

Mat i Norge tiltak Produksjonsomstilling: Dersom norsk produksjon legges om fra rødt kjøtt til kornproduksjon, kan utslippet reduseres med opp til 50 prosent. Stoppe nydyrking av myr kan gi utslippsreduksjoner på 4-7 prosent per år Bruk av husdyrgjødsel til produksjon av biogass (til bruk i transport og bygg) Forbruksomstilling: Spise mer grønnsaker og mindre rødt kjøtt Spise etter norske årstider - reduksjon i utslipp til lagring, transport og bearbeiding Bruke grønnsaker som er produsert på friland framfor i drivhus Mindre kasting av mat kan redusere utslippet med kanskje så mye som 30%? Kilde: Fredrikstad kommune Vinn vinn? - JA: Omlegging av kosthold bedrer folkehelsen - redusere forbruk av rødt kjøtt. Småskala urban matproduksjon kan øke grøntarealer i by (for eksempel på tak), og dermed redusere effekter av intens nedbør i by

Kommunenes muligheter Potensiell utslippsreduksjon for kommunene: Estimert til 10-15 mill. tonn CO 2 -ekv. per år fra dagens fotavtrykksnivå Kommunenes påvirkningskraft : BOLIG: Stor grad av påvirkning MAT: Liten til moderat påvirkningskraft TRANSPORT - små: Stor påvirkningskraft TRANSPORT - store: Liten påvirkningskraft (dvs. i første rekke flyreiser) Referanse: Cicero, Civitas, Vestlandsforskning, 2018. 19

Høy livskvalitet i et godt lokalsamfunn Nettverk for kortreist kvalitet!