Status for behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet i Helse Sør- Øst

Status for behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet i Helse Sør- Øst Hamar, 1.august 2014 Masterversjon

3

Innhold 1. Innledende del... 6 1.1 Bakgrunn, formål og datagrunnlag... 6 1.2 Mandat... 6 1.3 Organisering... 6 1.4 Kort sammendrag og hovedfunn/- konklusjoner... 7 2 Bakgrunn nasjonale og regionale krav og føringer... 8 2.1 Nasjonale føringer... 8 2.1.1 Opptrappingsplan psykisk helsevern (1998-2008)... 8 2.1.2 Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2012)... 9 2.2 Samhandlingsreformen... 10 2.3 Nasjonalt strategiarbeid... 10 2.3.1 Statsbudsjett og Oppdragsdokument... 11 2.4 Regionale føringer... 11 2.4.1 Sak 108-2008 Hovedstadsprossen... 11 2.4.2 Styresak 061-2010 Regionale utviklingsområder psykisk helsevern... 12 2.4.3 Sak 046-2010 Regionale utviklingsområder TSB... 16 2.5 Regionale områdeplaner- status pr sykehusområde... 17 2.5.1 Status... 18 2.5.2 Oppfølging... 19 2.6 Inntektsmodell og behovsindekser... 20 2.6.1 Ressursbruk pr tjenesteområde i Helse Sør-Øst... 21 3 Nærmere om psykisk helsevern... 28 3.1 Fordeling av ressurser i kraft av årsverk... 28 3.2 Kapasitet VOP i de ulike sykehusområdene... 32 3.3 Ventetider psykisk helsevern voksne... 41 3.4 Fristbrudd psykisk helsevern voksne... 43 3.5 Andre kvalitetsmål... 44 3.6 Bruk av tvang og antall tvangsinnleggelser... 46 3.7 Psykisk helsevern for barn og ungdom... 49 3.7.1 Polikliniske tiltak... 52 3.7.2 Utvikling av tjenestene overgang fra døgnbehandling til polikliniske tjenester... 55 3.7.3 Dekningsgrad og ventetider BUP... 56 3.7.4 Fristbrudd BUP... 57 3.8 Behandlingskapasitet hos private avtaleparter... 58 3.9 Særlige forhold innen psykisk helsevern... 60 3.9.1 Sikkerhetspsykiatri- statusgjennomgang og styrking i budsjett... 60 3.9.2 Nasjonal utvidelse av koordineringsenhet for dom til behandling jfr Oppdragsdokumentet 2012... 63 3.9.3 Spiseforstyrrelser... 63 4 Kapasitetsutvikling innen TSB... 64 4.1 Oversikt over antallet døgnplasser innen TSB på helseforetakene... 64 4.2 Innsøkning langtid... 68 4.3 Innsøkning korttid... 69 5 Ventetider og fristbrudd TSB... 70 5.1 Ventetider... 70 5.2 Fristbrudd... 70 6 Polikliniske konsultasjoner TSB... 73 7 Anskaffelsen av behandlingstilbud TSB hos private avtaleparter i 2012... 75 8 Oppsummering og vurdering... 77 Avslutning... 80 4

5

1. Innledende del 1.1 Bakgrunn, formål og datagrunnlag Ledergruppen i Helse Sør- Øst RHF har bedt om en gjennomgang av hvordan Helse Sør-Øst RHF fyller sørge- for ansvaret med bakgrunn i de kravene som ligger i styringsdokumenter innen fagområdene psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Ledergruppen ønsket herunder avklart om utviklingen er i tråd med nasjonale/ regionale føringer innen fagområdene både når det gjelder ressursbruk, ressursfordeling og struktur på tjenestene. Bakgrunnsmateriale for gjennomgangen har vært Opptrappingsplanen for psykisk helsevern (1999 2008) og opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2012). Disse planene har blitt fulgt opp nasjonalt via: Veiledere Retningslinjer Nasjonale strategier Det er videre tatt utgangspunkt i aktuelle styresaker i Helse Sør- Øst. Styret i Helse Sør- Øst RHF la i styresak 08/2008 2010 Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 Hovedstadsprosessen de overordnede føringene for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Helse Sør- Øst. Videre behandlet styret i 2010 styresak 061/2010 - Regionale utviklingsområder psykisk helsevern, samt styresak 046/2010 Regionale utviklingsområder TSB som ga de strategiske føringen for utviklingen av de to fagfeltene i et fire års perspektiv. Det er i tillegg sett på nasjonale styringssignal gjennom blant annet Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og på øvrige regionale styrevedtak. 1.2 Mandat Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med oppdrag å foreta analysen av status for psykisk helsevern og TSB for regionen samlet og for hvert sykehusområde. Arbeidsgruppen skulle kun foreta en analyse basert på eksisterende data, og gjøre en vurdering av dette. Arbeidsgruppen skulle ikke komme med forslag til tiltak. Det ble derfor ikke ansett nødvendig med medvirkning av tillitsvalgte i dette arbeidet. 1.3 Organisering Arbeidet har vært organisert gjennom en arbeidsgruppe med følgende deltakere: Arbeidsgruppen har bestått av: Frode Bie leder Anne Aasen Ulrik Sverdrup Stein-Are Agledal Erik Hanssen Lars Rønning Arbeidsgruppen kunne ved behov utvides, og den hadde fullmakt til å be om data fra alle avdelinger. 6

Arbeidsgruppen har i sine analyser hentet tall fra SAMDATA og fra økonomi- og aktivitetsrapportene til styret fra Helse Sør- Øst. 1.4 Kort sammendrag og hovedfunn/- konklusjoner Målsettingen med denne rapporten er å beskrive status for behandlingstilbudene innen psykisk helsevern og TSB i Helse Sør- Øst. Rapporten beskriver først bakgrunnen for at arbeidet ble igangsatt, mandatet samt organisering av arbeidet. Det foretas deretter en gjennomgang av nasjonale styringsdokument og føringer samt vedtak fra styret i Helse Sør- Øst. Det gjøres så en analyse av struktur og ressursbruk, kapasitet og produktivitet, tilgjengelighet og kvalitet på tjenestetilbudet. Kvaliteten på datagrunnlaget innen de tre fagområdene er varierende. Den har likevel bedret seg de siste par årene særlig innen psykisk helsevern. Datagrunnlaget gjør det imidlertid ikke mulig å skille ut de regionale funksjonene og områdesykehusfunksjonene ved Oslo universitetssykehus HF. Dette vanskeliggjør detaljerte analyser/sammenligninger på noen områder. Manglene i datagrunnlaget og det at rapporten omfatter tre fagområder og 10 helseforetak/sykehus gjør det dessuten krevende å gi presise bilder av den samlede utviklingen i kapasitet og ressursfordeling på det enkelte helseforetak. Rapporten viser at helseforetakene har fulgt opp nasjonale og regionale føringene om å vektlegge en styrking av lokalsykehusrollen og de desentraliserte behandlingstilbudene. Det er imidlertid store forskjeller helseforetakene i mellom både når det gjelder struktur på behandlingstilbudene, samlet kapasitet, ressursfordeling nivåene i mellom og profil på behandlingstilbudene. Tall fra Samdata viser at Helse Sør- Øst RHF bruker mer ressurser enn landsgjennomsnittet både på psykisk helsevern og TSB. Forskjellen er imidlertid minskende. Utviklingen i de samlede aktivitetstallene, i antallet ansatte innen psykisk helsevern samt aktivitetstallene for 2013 innen TSB, indikerer at disse fagområdene har blitt lavere prioritert i slutten av perioden. Inntektsmodellen i Helse Sør-Øst innebærer omfordelinger i ressurstilgangen helseforetakene i mellom, noe som krever at Helse Sør- Øst RHF har oppmerksomhet mot kapasiteten på behandlingstilbudene både på enkelthelseforetak og samlet sett på de ulike fagområdene. Psykisk helsevern for voksne Analysen viser at det har skjedd en omstilling av behandlingstilbudene innen psykisk helsevern for voksne med større vekt på poliklinisk behandling og ambulant virksomhet. Antallet behandlede pasienter er økt totalt sett noe som er oppnådd gjennom reduserte liggetider. Ventetiden for rettighetspasientene er under styringskravet og antallet fristbrudd er betydelig redusert. Det er imidlertid betydelig forskjell helseforetakene i mellom både når det gjelder ressursfordeling mellom nivåene, og når det gjelder faglig profil på behandlingstilbudene. Det er ikke etablert tilstrekkelig faglig robuste distriktspsykiatriske sentre (DPS) ved alle helseforetak. Det er et begrenset antall kvalitetsparametre innen psykisk helsevern. Tallene viser samlet sett en positiv utvikling i perioden selv om det spriker til dels betydelig helseforetakene i mellom på enkeltparametre. Det er i dag i svært få korridorpasienter innen psykisk helsevern, en økning i andel epikriser som sendes ut innen en uke, en nedgang i antallet reinnleggelser og en reduksjon i antallet tvangsinnleggelser i perioden. 7

Psykisk helsevern for barn og unge Det var en betydelig utbygging av psykisk helsevern for barn og unge i regi av opptrappingsplanen selv om flere helseforetak ikke har nådd målsettingen om at 20 % av de samlede ressursene innen psykisk helsevern skal gå til barn og unge. Det er imidlertid meget stor forskjell helseforetakene i mellom når det gjelder omfanget av både døgnbehandling, ambulant og polikliniske virksomhet. Antallet utskrevne pasienter har imidlertid holdt seg stabilt for foretaksgruppen noe som skyldes at den gjennomsnittelige liggetiden er redusert. På tross av at det er store forskjeller mellom ressurstilgang, fordelingen mellom døgn og poliklinisk behandling, har foretakene med ett unntak oppnådd målsettingen i opptrappingsplanen om at de i løpet av et år gir tjenester til minst 5 % av sin befolkning under 18 år. Det synes som ventet å være sammenheng mellom poliklinisk kapasitet og ventetider til behandling. Alle foretakene ligger dog under styringskravet og antallet fristbrudd har vært stabilt i 2012. Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Helse Sør-Øst RHF har siden rusreformen brukt betydelige midler på å øke kapasiteten og kvaliteten på både de offentlige og de private behandlingstilbudene. Dette har lagt forholdene til rette for at det i dag behandles flere pasienter både ved helseforetakene og hos de private avtalepartene noe som har bidratt til kortere ventetider og færre fristbrudd innen TSB. Det har imidlertid skjedd en betydelig nedbygging av døgnbehandlingskapasiteten ved helseforetakene som ikke fullt ut er kompensert med en oppbygging av den polikliniske kapasiteten. Det er fortsatt mange pasienter som venter på behandling, særlig langtidsbehandling ved noen av de private avtalepartene som behandler pasienter med omfattende tilleggslidelser. De private avtalepartene står for langt større andel av behandlingskapasiteten enn de øvrige fagområdene i spesialisthelsetjenesten. Den videre oppbygging av behandlingstilbudene innen TSB bør derfor foregå ved helseforetakene for å muliggjøre målsettingene om lokalbaserte behandlingstilbud. 2 Bakgrunn nasjonale og regionale krav og føringer 2.1 Nasjonale føringer Stortinget har innen begge fagfeltene vedtatt opptrappingsplaner med siktemål å øke kapasiteten og kvaliteten på behandlingstilbudene. Opptrappingsplanene omhandler både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. 2.1.1 Opptrappingsplan psykisk helsevern (1998-2008) Opptrappingsplanen for psykisk helse bygget på St meld 25 (1996-97) som beskrev et fagfelt med store utfordringer. Stortingsmeldingen ble fulgt opp av Stortinget gjennom St.prp. nr. 63 (1997-98). Proposisjonen ga klare føringer for omstilling og utvikling av fagfeltet og foreslo betydelige investerings- og driftsmidler til disposisjon både for kommunene og for spesialisthelsetjenesten. Stortinget bevilget med bakgrunn i proposisjonen i opptrappingsperioden 6.2 milliarder kroner i investeringsmidler hvorav 4.6 milliarder kroner gikk til spesialisthelsetjenesten. Driftsnivået ble økt med til sammen 4.2 milliarder hvorav 2.1 milliarder til spesialisthelsetjenesten. 8

Den overordnede målsettingen for opptrappingsplanen var å sikre både en kvalitativ og kvantitativ bedre tjeneste for mennesker med psykiske lidelser. I følge opptrappingsplanens verdigrunnlag skal målet med tjenestetilbudet være å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Det ble også lagt vekt på en reduksjon av tvangsbruk og det å forebygge selvmord. Følgende hovedgrupper av tiltak inngikk: Brukerstyring og informasjon Styrking av tilbudet i kommunene Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne Utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom Stimulering av utdanning og forskning Styrking av tilbudet om arbeid og sysselsettingstiltak Det ble for psykisk helsevern for voksne lagt vekt på etablering av et større og bedre tilbud på lokalsykehusnivå i form av DPS-er med både døgn- og dagtilbud og polikliniske og ambulerende tjenester. Det skulle utvikles mer differensierte tilbud innen øyeblikkelig hjelp/akuttfunksjoner og spesialiserte sykehusfunksjoner. Innen psykisk helsevern og barn og unge så man behov for en generell utbygging av behandlingstilbudene. I statsbudsjettet for 2009 ble de akkumulerte opptrappingsmidlene innarbeidet i basisrammene til de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst sin andel utgjorde 1,283 mrd. kroner. 2.1.2 Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2012) Gjennom rusreformen i 2004 ble tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet etablert som et eget fagområde, likestilt med somatikk og psykisk helsevern. Ordet tverrfaglig ble valgt både for å understreke viktigheten av tett samhandling med øvrig spesialisthelsetjeneste, og for å tydeliggjøre det sosialfaglige aspektet ved behandlingen. Målene for rusreformen var å: styrke behandlingsapparatet og bedre kvaliteten og behandlingsresultatene klargjøre ansvar, bedre ressursutnyttelsen og styrke den tverrfaglige innsatsen og samarbeidet skape et helhetlig tiltaksapparat som fanger opp brukernes individuelle behov og som har mangfold og bredde i sitt tilbud sikre alle pasienter et sted å henvende seg uansett om problemet er rus, psykisk lidelse eller somatikk. En viktig del av begrunnelsen for rusreformen var at personer med rusmiddelavhengighet ikke fikk ivaretatt sitt behov for helsetjenester. Dette til tross for at mange med rusmiddelavhengighet er storforbrukere av helsetjenester, bl.a. i form av øyeblikkelig hjelpinnleggelser og innleggelser i forbindelse med fysiske sykdommer eller skader. For mange er allmenntilstanden svært dårlig og en god del går over lang tid med ubehandlede alvorlige sykdommer. Det var derfor ifølge Helseog omsorgsdepartementet viktig at behandlingstilbudene innen TSB har personell med kompetanse innen medisin og psykologi/psykiatri som kan stille diagnoser, samt iverksette og følge opp med adekvat medisinsk, psykososial og psykoterapeutisk behandling. Da tjenestene ble en del av spesialisthelsetjenesten fra 01.01.04, fikk brukerne de individuelle rettighetene som er nedfelt i lov om pasientrettigheter. Dette innebar at det var pasientenes behov som skulle ligge til grunn for omfanget og innretningen på tilbudet. 9

Stortinget vedtok i 2007 en opptrappingsplan for rusfeltet. Planen har som mål å gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv og å sikre mer tilgjengelige tjenester. Planen legger opp til et faglig løft, både innenfor forebygging, behandling og oppfølging og inneholder tiltak for å bedre samhandlingen da dette er en av de største utfordringene rusfeltet står overfor. Videre er økt brukerinnflytelse et sentralt perspektiv. Det legges også vekt på at pårørende skal bli bedre ivaretatt. I perioden 2008-2011 ble det bevilget i alt 131 mill. kroner til Helse Sør-Øst over opptrappingsplanen. Opptrappingsplanen for rusfeltet inneholdt ikke egne investeringsmidler. 2.2 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som ble vedtatt i 2011 vektlegger økt kommunalt ansvar og et tettere samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det legges vekt på forebygging framfor reparasjon og flytting av tjenester nærmere der folk bor. Det er innført kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av både døgnbehandling og poliklinisk behandling for medisinske pasienter. Det skal videre etableres kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud senest fra 2016. Det vurderes innført kommunal medfinansiering også innen psykisk helsevern og TSB, men det er ikke avklart tidspunkt eller hvordan delbetalingen kan utformes. 2.3 Nasjonalt strategiarbeid Helse- og omsorgsdepartementet igangsatte i 2004 i samarbeid med de regionale helseforetakene, et nasjonalt prosjektarbeid innen psykisk helsevern. Arbeidet ble ledet av Helse Øst RHF og Nasjonal strategi for psykisk helsevern ble ferdigstilt i 2006. Strategigruppen la til grunn at tjenestene ved DPS-ene og sentralsykehusene i hovedsak stiller like store krav til kompetanse, men at alvorlighetsgrad og hvor sjeldne lidelsene er må være viktig for om tjenesten skal organiseres i DPS eller sentralsykehus: Strategigruppen mente videre at en faglig god tjeneste og høyere effektivitet, produktivitet og kvalitet, betinget at det skjedde endringer vedrørende beslutning, ressursfordeling og samhandling. Målet er å gi brukere en god nok omsorgs- og bosituasjon med tilstrekkelig oppfølging. Dette forutsetter rett dimensjonering av tjenester i forhold til hverandre, og rett dimensjonering innad i spesialisthelsetjenesten. Å endre fordelingen på de økonomiske og personellmessige rammene ble ansett å være det mest effektive virkemiddel for å sikre en riktig utvikling av tjenestetilbudet. Det ble derfor foreslått som mål at ressursfordelingen mellom sykehusavdelingene og DPS-ene ble om lag 50 % til hver. Behandlingstilbud på sentralsykehusnivå skal i følge Nasjonal strategi være forbeholdt pasienter som trenger lukket akuttpsykiatrisk tilbud eller behandling på sikkerhetsavdeling. Andre pasientgrupper vil være pasienter med lidelser og kombinasjoner av sykdommer som krever spesiell kompetanse på utredning og behandling slik som kompliserte spiseforstyrrelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlig dobbeltdiagnoseproblematikk, eldre med omfattende utrednings- og behandlingsbehov og unge med nydiagnostisert alvorlig sinnslidelse. Det ble understreket at DPS- funksjonen bør har høy grad av tilgjengelighet for brukerne og samarbeidspartnerne på kommunalt nivå og høy kompetanse på behandling og hjelp overfor de mest utbredte lidelsene. Alle DPS-ene bør ha døgnplasser for korttidsopphold og for avlastningsog kriseopphold, med og uten mulighet for tvangsbehandling og varierte former for polikliniske 10

samtaler og dagbehandling. Det ble videre understreket viktigheten av ambulante tjenester og iverksetting av forebyggende aktiviteter. Nasjonal strategigruppe II De regionale helseforetakene besluttet i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet i 2008 å videreføre det nasjonale strategiarbeidet under ledelse av Helse Midt-Norge. Strategiarbeidet skulle også omfatte TSB. Man valgte i denne strategigruppen en mer operasjonell arbeidsform hvor det i to ulike perioder ble nedsatt til sammen 8 arbeidsgrupper som skulle komme med tilrådinger i form av 5 anbefalinger ift konkrete tema. Tilrådingene fra arbeidsgruppene ble presentert på to nasjonale konferanser (2010 og 2012) som hadde fokus på implementering. Den nasjonale strategigruppen utarbeidet rapporter fra de 8 arbeidsgruppene med følgende tema: Riktigere og redusert bruk av tvang i behandlingen Arbeidsfordelingen DPS og sykehus Implementering av kunnskapsbaserte metoder på universitet, høgskoler og i klinikken Brukermedvirkning og opplæring Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Ressursbruk og oppgavefordeling innen psykisk helsevern for barn og unge Pårørende som ressurs Utvikling av kvalitetsindikatorer. 2.3.1 Statsbudsjett og Oppdragsdokument Helse- og omsorgsdepartementet gir i de årlige Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene blant annet føringer for hvilke forhold som skal vektlegges ved utviklingen av de ulike fagområdene. Føringene var i de første årene etter helsereformen meget detaljerte for psykisk helsevern og TSB. Det ble da lagt til grunn at disse fagområdene skulle prioriteres både ressurs- og aktivitetsmessig. Styringssignalene er etter hvert gjort noe mer generelle ved at det legges større vekt på generelle parametre som aktivitet, ventetider og fristbrudd. De framgår likevel av styringsdokumentet fra 2012 at det fortsatt vil være behov for økning innen psykisk helsevern og TSB samtidig med styrking av samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet følges alltid opp i de årlige Oppdrag- og bestillerdokumentene overfor helseforetakene. 2.4 Regionale føringer 2.4.1 Sak 108-2008 Hovedstadsprossen Styret la gjennom vedtaket i sak 108-2008 Omstillingsprogrammet. Innsatsområde 1 Hovedstadsprosessen følgende føringer for organisering og utvikling av psykisk helsevern i Helse Sør Øst basert på Rapport fra arbeidsgruppe psykisk helsevern Tilbudet innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst videreutvikles i tråd med prinsippene som ble lagt til grunn i opptrappingsplanen for psykisk helsevern 1999-2008. Den framtidige organisering og prioritering innen psykisk helsevern skal sikre et mer likeverdig tilbud mellom sykehusområdene. Det skal sikres en enhetlig ledelse av DPS- og institusjonstilbudet innen psykisk helsevern innen hvert sykehusområde. 11

Når gode desentraliserte tilbud er etablert, forutsettes det at overflødige arealer realiseres eller benyttes til annet formål innen spesialisthelsetjenesten. Det utarbeides en plan for utvikling av psykisk helsevern i Helse Sør-Øst på strategisk nivå. Planen legges frem til styrebehandling i Helse Sør-Øst RHF i løpet av annet halvår 2009. Sykehusområdene skal utforme områdevise planer i samarbeid med kommunene for hvordan tilbudet innen psykisk helsevern i sykehusområdet skal utvikles og styrkes slik at enhetlige behandlingsforløp ivaretas. Det framgikk videre av samme styresake at følgende prinsipper skulle legges til grunn for utviklingen av behandlingstilbudene innen TSB: Tilbudet innen TSB skal styrkes i tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Framtidig organisering og prioriteringer legger til rette for å sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen TSB for å oppnå mer desentraliserte tilbud og mindre variasjon i tilbud og ressursforbruk mellom helseforetakene. Som en del av lokalsykehusfunksjonen skal det utvikles helhetlige tilbud innen TSB, dvs. både ambulante og polikliniske tjenester, samt dag- og døgnbehandling. Det skal sikres en helhetlig ledelse av TSB innen hvert sykehusområde. Det gjennomføres en regional utredningsprosess for å avklare hvilke langtids døgntilbud som skal være regionale funksjoner innen TSB, og hvilke som bør integreres i sykehusområdene. Det utarbeides en regional strategi for rusfeltet i Helse Sør-Øst. Planen legges fram for styrebehandling i Helse Sør-Øst HF i løpet av andre halvår 2009. Sykehusområdene skal innen 31.12. 2009 utforme områdevise planer for hvordan tilbudet innen TSB i sykehusområdet skal utvikles og styrkes slik at enhetlige behandlingsforløp ivaretas. Formålet med denne organiseringen er å styrke behandlingstilbudet innen TSB i sykehusområdene, og å sikre mer likeverdighet og tilgjengelighet innen TSB ved mindre variasjon i tilbud og ressursforbruk mellom helseforetakene. Samling av enkelte regionale funksjoner skal også bidra til styrking av fagfelt og sikre videre fagutvikling, forskning og utdanning. 2.4.2 Styresak 061-2010 Regionale utviklingsområder psykisk helsevern Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok i sak 108/08 at det skulle utarbeides både regionale strategiplaner og områdeplaner for det enkelte sykehusområde innen rehabilitering, habilitering, psykisk helsevern og TSB. De fire styresakene hadde felles utforming og besto av tre hovedområder. Det ble først gitt en del overordnede føringer for utviklingen av fagfeltet. Det ble deretter presisert hvilke forhold som skulle følges opp i områdeplanene til sykehusområdene, og til slutt redegjort for det videre utviklingsarbeidet innen fagfeltet. Fagrådet innen psykisk helsevern fikk i oppdrag å lage innspill til regional strategiplan for Helse Sør-Øst RHF. Innspillet ble etter en bred høringsrunde brukt som grunnlag for utarbeidelse av egen styresak om regionale utviklingsområder psykisk helsevern. Styrsaken ble vedtatt i september 2010. 12

Mål og vedtak I styresak 061/2010 ble det som strategisk hovedmål lagt til grunn at: Helse Sør- Øst skal ha et samhandlende psykisk helsevern preget av åpenhet, kvalitet og tillit, tuftet på Opptrappingsplanens mål og verdier med integrert brukerkunnskap i alle ledd av tjenesten og med hovedutviklingsområder i forhold til: Brukerperspektiv og brukerkunnskap o med åpenhet og økt frivillighet i all behandling i tråd med nasjonale føringer Fag, forskning, kvalitet og likeverdige tjenester Tilgjengelighet og ressurser Behandling og organisering i sykehusområdene Samhandling og helhetlige pasientforløp Selve vedtakene i styresaken legger premisser for noe av det som skal svares opp: Styrets vedtok følgende enstemmig: 1 Psykisk helsevern er et prioritert satsingsområde i Helse Sør-Øst. Opptrappingsplanens intensjoner, verdier og føringer skal legges til grunn for utviklingen av behandlingstilbudene i Helse Sør-Øst, samt plan for strategisk utvikling og vedtak i styresak 108-2008. 2 Ressursene skal fordeles 50/50 % mellom sykehusene og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS- ene), og psykisk helsevern for barn og unge skal sikres 20 % av de samlede ressursene til psykisk helsevern. 3 Sykehusområdene skal videreutvikle DPS- ene og de desentraliserte behandlingstilbudene til barn og unge, og sikre robuste tilbud med god faglig kvalitet og god tilgjengelighet. 4 Alle sykehusområder skal ha et faglig godt tilbud med tilstrekkelig kapasitet på sykehusfunksjoner i psykisk helsevern. 5 Det skal være regionale behandlingstilbud innen sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, samt for pasienter med både psykisk lidelse og sterkt nedsatt hørsel/døve 6 Sykehusområdene skal sikre god samhandling med kommunal helse- og sosialtjeneste, avtalespesialistene og private tilbydere av helsetjenester. Økt samhandling skal legge til rette for god ressursutnyttelse, differensiering av tjenestetilbudet, økt brukermedvirkning og pasientens frie valg mellom behandlingstilbudene. Arbeidet med økt tilgjengelighet hos avtalespesialister i de enkelte sykehusområder skal realiseres basert på de vedtatte føringer i Helse Sør-Øst og samhandlingsmodellen skal videreutvikles 7 Det skal utarbeides områdeplaner innen psykisk helsevern basert på de regionale utviklingsområdene og som en del av sykehusområdets overordnede områdeplan. Som en del av en helhetlig områdeplan for sykehusområdet skal det: Vurderes om en ytterligere spesialisering innen utredning og behandling av særskilte tilstander og en differensiering og fordeling av tilbud innenfor sykehusområdet, kan øke kvaliteten og tilgjengeligheten til tjenesten Det skal også være fysisk tilgjengelighet og tilgjengelighet for pasienter med ulik kulturell og språklig bakgrunn Brukerstyrte plasser utvikles og prøves ut i alle sykehusområder for pasientgrupper med langvarig og/eller tilbakevendende alvorlige sykdomsutbrudd Datakvalitet, registrering og rapportering er et lederansvar på alle nivåer og skal forbedres. Kvaliteten på pasientdata for bruk av tvang innen psykisk helsevern skal ha et særskilt fokus Som et ledd i å sikre likeverdig behandling skal det innen alle sykehusområder utarbeides og implementeres kunnskapsbaserte behandlingslinjer for utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging for flere fagområder og særskilt sårbare pasientgrupper 13

Myndighetstilsyn skal følges opp og erfaringer fra brukere skal tas særskilt hensyn til i det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet Det skal sikres særskilt fokus på oppfølging av: pasienter som har behov for akuttpsykiatriske tjenester og behandling innen sikkerhetspsykiatrien pasienter med selvmordsproblematikk, spiseforstyrrelser, sammensatte lidelser og dobbeltdiagnoser tidlig intervensjon av ny- syke med psykoseproblematikk, samt sikre gode tilbud for langtidsrettet schizofreni -behandling pasientgrupper med behov for langvarig poliklinisk behandling pasientgrupper med ekstra sårbarhet relatert til alder, lidelse eller bakgrunn Helse Sør- Østs 13 prinsipper for brukermedvirkning og styrke de pårørendes rolle legges til grunn 8 Videre utviklingsarbeid i Helse Sør- Øst Det gjennomføres et regionalt arbeid for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang Forskning og faglig utviklingsarbeid skal styrkes i hele fagfeltet Vurderinger gjort i styresak 061/2010 Opptrappingsplanen(1999-2008) for psykisk helsevern har gitt et nasjonalt og regionalt løft for fagfeltet og nasjonale styringssignaler har ligget til grunn for alt regionalt planarbeid. Administrerende direktør vurderer derfor grunnlaget for å utvikle fagfeltet videre og fortsatt omstille psykisk helsevern i tråd med planarbeid og nasjonale føringer som svært godt i Helse Sør Øst. Evalueringen av Opptrappingsplanen har vist at man vet for lite om innholdet i tjenestene. Det er eksempelvis mangelfull kunnskap om behandlingstilbudet til pasienter med lettere psykiske lidelser. Videre har landsomfattende tilsyn avdekket at det ikke i tilstrekkelig grad sikres forsvarlig utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykiske lidelser. Administrerende direktør vurderer det som avgjørende å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten i tråd med anbefaleringene i de regionale utviklingsområdene. Administrerende direktør vurderer at aktiv medvirkning i forskning kan være et av flere virkemiddel til å øke faglig kompetanse innen psykisk helsevern. Det er et mål at forskning, utvikling og evaluering skal være en del av klinisk praksis og det bør derfor legges til rette for prosjekter i en desentralisert modell for å utvikle kompetanse lokalt på utøvende, klinisk tjenestenivå. Videre bør det innenfor de ulike sykehusområder defineres kompetansemiljøer for særlig kompliserte og eller sjeldne/alvorlige tilstander, der klinikere kan henvende seg for bistand. Brukermedvirkningen må økes både på individ- og systemnivå. Videre vil brukerstyrte plasser kunne være et tiltak for hindre tilbakefall, redusere selvmordsfare og skape økt frivillighet i behandling. Administrerende direktør vurderer at det er behov for at man innenfor alle sykehusområder sikrer fokus på oppfølging av særskilt sårbare pasientgrupper basert på forløpstenkning. Dette kan være pasientgrupper med ekstra sårbarhet relatert til alder, lidelse eller bakgrunn. Det er relativt få regionale og landsdekkende funksjoner innen psykisk helsevern. Det er imidlertid viktig at regionale funksjoner med egne etablerte behandlingstilbud for særskilte pasientgrupper, sikres tilstrekkelig kapasitet, og kompetanse, i tett samspill med det lokale behandlingstilbudet på sykehus og DPS-nivå. Evalueringen har også vist også at noen store pasientgrupper har et mangelfullt behandlingstilbud og derfor krever særskilt fokus. Dette gjelder særlig eldre. 14

Ressursmessige rammer er en nøkkelfaktor for hvordan tilbudet til befolkningen kan utformes. Med ressurser menes i denne sammenheng både økonomiske ressurser, kompetansemessige ressurser og brukerressurser. Det er ulik ressurstilgang innenfor foretaksgruppen som til dels er historisk betinget fra tiden før foretaksreformen i 2001. Administrerende direktør er opptatt av at ressursfordelingen mellom sykehusområdene skal baseres på objektive kriterier for å sikre økt tilgjengelighet, likeverdige tjenester og rettferdig fordeling. Konsekvens og risikovurdering i styresak 061/2010 Likeverdige tjenester er et overordnet mål Den store variasjonen i innrapporterte tvangstall, antallet selvmordsforsøk og suicid, manglende tilgjengelighet og enkelte brukeres beskrivelser av opplevd krenkelse som for eksempel transport og bruk av politi ved innleggelser i sykehus, er alvorlige signaler som krever innsats Likeverdighet er også en utfordring overfor en økende flerkulturell befolkning, pårørende som gruppe som ikke opplever seg tilstrekkelig ivaretatt og overfor barn av psykisk syke. Administrerende direktør er bekymret over denne informasjonen og vil se nærmere på behovene for forbedringer. Styringsdata og datakvalitet Det stilles ofte spørsmål ved selve tallgrunnlaget under datarapporteringer. Dersom dataene ikke er representative vil det kunne gi feil grunnlag for valg av tiltak. Rapportering, registrering og kvalitetsforbedring av pasientdata er et viktig regionalt satsningsområde slik at Helse Sør Øst har god og sikker styringsinformasjon Forbedret datakvalitet på bruk av tvang skal ha et særskilt fokus Etter Opptrappingsplanperioden er over Risiko for at sektoren svekkes ressursmessig. Administrerende direktør vil følge den samlede ressurssituasjonen særskilt og anbefaler at de vedtatte målsettingene om ressursfordeling videreføres. DPS-ene skal ha 50 % av ressursene innen psykisk helsevern for voksne, og psykisk helsevern for barn og unge skal ha 20 % av de samlede ressursene til psykisk helsevern, noe som ikke er helt oppfylt innen alle sykehusområder i dag Administrerende direktør følger tett opp kapasiteten innen akuttpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien gjennom egne kvalitetsindikatorer og gjennom styring av pasientstrømmen med de vedtatte instrukser for inntak i Regional sikkerhetsavdeling (RSA) og for overføring av behandlingsforløp fra RSA til lokalt helseforetak. Utarbeiding av behandlingslinjer er et eget prosjekt innen Helse Sør-Øst. En ny nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene skal etableres i 2010. Helse og omsorgsdepartementet stiller i den forbindelse skjerpede krav og ber om utarbeidelse av regionale og lokale handlingsplaner for reduksjon i bruk av tvang, med klare resultatkrav allerede i årlig melding for 2010 Andre risikoområder: Å sikre tilstrekkelig kapasitet knyttet til akuttilbud, sikkerhetspsykiatri og regionale funksjoner Mangelfull samhandling systemene i mellom For liten anvendelse av faglige retningslinjer og for sen implementering av nye veiledere og kunnskapsbaserte behandlingsforløp For lite fokus på brukerkunnskap og brukermedvirkning i alle deler av tjenesten. Mangelfulle insitament i finansieringsformen av ambulante og polikliniske tjenester som kan bidra til ønsket vridning av behandlingsaktivitet 15

2.4.3 Sak 046-2010 Regionale utviklingsområder TSB Fagrådet for TSB fikk også i oppdrag å lage et utkast til regionale strategiplan for Helse Sør-Øst RHF. Utkastet ble etter en høringsrunde brukt som grunnlag for en sak til styret for Helse Sør- Øst RHF som i juni 2010 fattet følgende vedtak: 1. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er et prioritert regionalt satsningsområde noe som skal gjenspeiles både i utviklingen av behandlingstilbudene, i driftsavtalene med helseforetakene og i forskningsstrategien for regionen. 2. Behandlingskapasiteten skal økes med særlig fokus på utbygging av den polikliniske og ambulante kapasiteten og økt kapasitet på akuttbehandling og avrusning. Den samlede kapasitetsutfordringen skal også møtes med bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet, herunder mer intensivert døgnbehandling og kortere liggetider der det er faglig riktig. 3. Det regionaliserte tilbudet bør i fremtiden være spesialisert døgnbehandling hovedsaklig etter bestemmelsene om tvungen tilbakeholdelse i sosialtjenesteloven, behandling av gravide pasienter samt familiebehandling. Det øvrige tilbudet innen TSB skal være en del av det lokalbaserte tilbudet i det enkelte sykehusområde. 4. Forankringen for spesialistbehandling av rus og avhengighetslidelser skal være poliklinisk behandling i samarbeid med de kommunale tjenestene der pasienten bor, for å gi mulighet for tidlig intervensjon og tilbud til pasienter med risikobruk av rusmidler før de utvikler en alvorlig avhengighet. Poliklinisk behandling representerer også den langsiktige oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten av pasienter med kronisk lidelse og risiko for tilbakefall. 5. Det skal utarbeides områdeplaner for tverrfaglig spesialisert behandling som en del av én helhetlig områdeplan for sykehusområdet. Alle sykehusområdene må: etablere tilbud om spesialisthelsetjeneste til pasienter med risikobruk - og/eller avhengighet av alle typer rusmidler (legale, illegale og legemidler) samt spilleavhengige. Ungdom og pasienter med behov for legemiddelassistert rehabilitering samt innsatte i fengsel må ha et særlig fokus utvikle behandlingslinjer og forløpsbeskrivelser innen TSB som omfatter hele behandlingsforløpet og alle relevante aktører. Det skal ikke tilkomme uønskede avbrudd i behandlingen. sikre samhandlingen med de kommunale helse- og velferdstjenester gjennom samarbeidsavtaler, kommunal deltakelse i sykehusområdendes utarbeidelse av områdeplaner og ved bruk av individuell plan Helse Sør- Øst RHF 13 prinsipper for brukermedvirkning må tas aktivt i bruk gjennom involvering av både brukere og pårørende i utvikling av fagfeltet samt i utformingen av tjenestene. 6. Oslo universitetssykehus HF sin rådgivnings- og analysefunksjon for Helse Sør- Øst RHF videreføres. 7. Videre utviklingsarbeid i Helse Sør- Øst: Helse Sør- Øst skal sikre tilstrekkelig kapasitet innen TSB for å møte pasientenes behov. Det skal legges frem en flerårig plan for kapasitetsbehov som ledd i den økonomiske langtidsplanen på basis av sykehusområdenes områdeplaner og regionens samlede sørge-for ansvar. Planen skal ha et spesielt fokus på forholdet mellom døgnplasser og poliklinisk tilbud. Som et ledd i dette arbeidet må det avklares behovet for regionale kompetansesentre innen TSB. Redegjørelsen skal ta utgangspunkt i sykehusområdenes vurderinger konkretisert i områdeplanene og skal foreligge innen utgangen av første halvår 2011. 16

Utrede etablering av en informasjons- og veiviserfunksjon for å gjøre informasjon om tjenetester innen habilitering, rehabilitering, TSB og psykisk helsevern mer tilgjengelig for pasienter, pårørende og helsepersonell. Styret ber om at de private aktørene i større grad integreres i behandlingsforløpet gjennom at kravene til kvalitet og innhold i tjenestene harmoniseres mellom offentlige og private tjenesteytere. Vurderinger gjort i styresaken Helse Sør- Øst har hatt et sterkt fokus på behandlingstilbudet innen TSB. Det har vært arbeidet målrettet gjennom egne styrevedtatte handlingsplaner i de to tidligere regionene. Hovedmålsettingen fra rusreformen i 2004 og fram til i dag har vært å øke behandlingstilbudet både ved helseforetakene og ved de private avtalepartene. Helse Sør- Øst har i stor grad maktet å prioritere ressurstilgang til rusfeltet. Dette har ført til økt kapasitet både på døgnbehandling og på poliklinisk og ambulant virksomhet samt en kvalitetshevning av behandlingstilbudene i form av økt personell. Utfordringene er allikevel mange. Behandlingstilbudene innen TSB i Helse Sør- Øst er forskjellig fra sykehusområde til sykehusområde. Noen sykehusområder har mange døgnplasser på helseforetaksnivå, mens andre er avhengig av kapasiteten hos de private avtalepartene. Noen sykehusområder har mange private institusjoner i opptaksområdet og andre få eller ingen. Lærings- og mestringstilbudene varierer. Selv om det er blitt en bedring de senere årene er forutsigbarhet, synlighet og tilgjengelighet fremdeles en utfordring. Det er til tross for en betydelig styrking av fagfeltet siden rusreformen fortsatt store ulikheter i forbruksmønstre sykehusområdene i mellom, mange fristbrudd og manglende bruk av individuell plan. Det er videre manglende kunnskap om effekten av de ulike behandlingstilnærmingene noe som bør møtes gjennom en økt innsats på forskning og fagutvikling. Oppsummering av nasjonale og regionale føringer innen psykisk helsevern og TSB Det er både nasjonale og regionale vedtak og føringer som tilsier at psykisk helsevern og TSB skal prioriteres. Det legges for begge fagområdene stor vekt på brukermedvirkning, forløpstenking, helhetlige pasientforløp og på samarbeidet med kommunene. Det er innen TSB en målsetting om økt behandlingskapasitet, bedre kvalitet på behandlingstilbudene og et tettere samarbeid med øvrig spesialisthelsetjeneste og de private avtalepartene. 2.5 Regionale områdeplaner- status pr sykehusområde Kravet i styresak 108/08 om å utvikle områdeplaner ble fulgt opp i foretaksmøtene med helseforetakene i juni 2010. Planen skulle utarbeides i samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. Status på arbeidet skulle rapporteres i årlig melding. Videre har fagråd habilitering, rehabilitering, psykisk helseverrn og TSB med bakgrunn i styresakene, fått konkrete oppdrag relatert til utviklingsarbeid innen hvert av de fire fagområdene. Basert på kravene til områdeplaner slik de framgikk av styresak 108/08 og de regionale strategiplanene, erfaringer og innspill fra helseforetakene/sykehusene, kommunene og brukerne utarbeidet Helse Sør-Øst RHF en generell mal for områdeplaner som blant annet skulle: Beskrive geografiske og demografiske forhold i området. Angi forventet utvikling av befolkningstall. 17

Angi behov for spesialisthelsetjeneste innen området. Angi planer for rekruttering og utdanning. Synliggjøre hvilken struktur og funksjonsfordeling som velges for å trygge kapasitetsbehov og oppnåelse av gode og likeverdige helsetjenester. Beskrive hvordan tjenesten planlegges utviklet for å oppfylle kvalitetskrav og andre krav i plan for strategisk utvikling (jf også styresak 108/2008, styrevedtatte utviklingsområder, nasjonale opptrappingsplaner, veiledere og retningslinjer). Ivareta følgende: Brukermedvirkning Samhandling med kommunene i sykehusområdet Kvalitet og pasientsikkerhet Hensynet til likeverd, kvalitet i tjenesten og samhandling med andre tjenestenivå skal være førende Pasientforløp og behandlingslinjer Standardisering for å redusere ulikhet Beskrivelse av utviklingen av ambulerende virksomhet og kompetanseutveksling mellom tjenestenivåene Forskning og utvikling Disponering og utnyttelse av tilgjengelig bygningsmasse og planer for framtidig arealbehov for å dekke kapasitetsbehovet Styresak 061/2010 PHV inneholdt i tillegg detaljerte krav til områdeplanarbeidet som skal sikre videreføring av Opptrappingsplanen i Helse Sør- Øst. Forholdet til samarbeid og inkludering av private avtalepartnere De som allerede hadde utarbeidet områdeplaner, ble i brev av 15.7.2011 bedt om å sjekke at alle momenter i malen var ivaretatt. Videre het det at Helse Sør- Øst RHF ved behov vil supplere malen med konkrete momenter som bør inngå i områdeplanene. 2.5.1 Status Det framgår av de årlige meldingene fra helseforetakene fra 2011samt supplerende forespørsler følgende framdrift for ferdigstillelse av områdeplanene innen psykisk helsevern og TSB: Figur 1 Helseforetak Psykisk helsevern TSB Sykehuset Innlandet HF 2013/2014 2013 Oslo universitetssykehus HF 2011 2011 Akershus universitetssykehus HF 2012 2012 Sykehuset Østfold HF Inkluderes i Utsatt strategiarbeid 2015 Vestre Viken HF 2013/2014 2013/2014 Sykehuset Telemark HF/Sykehus i 2010 2010 Vestfold HF Sørlandet sykehus HF 2012 2012 Som det framgår av tabellen har sykehusområdene med ett unntak utarbeidet områdeplaner. Det er for tidlig å gi noen endelig samlet vurdering av planarbeidet da mange av planene er av relativt ny dato. 18

Gjennomgang av områdeplanene psykisk helsevern viser: Innen psykisk helsevern skulle områdeplanarbeidet i alle sykehusområder svare opp styresaken om Regionale utviklingsområder og føringer gitt i eget vedtakspunkt i styresak 61/2010. Områdeplan Oslo inkluderer Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet Sykehus, samt Lovisenberg Diakonale sykehus AS. Planen svarer opp i hovedsak det som etterspørres for områdeplanarbeidet og er basert på styresak 061/2010. Områdeplanen er et godt arbeid og egnet for videre planlegging av feltet. Dette gjelder også områdeplanen til Sørlandet Sykehus HF. Akershus universitetssykehus HF ferdigstilte sin områdeplan i 2012. Den tar på en god måte opp føringene fra Helse Sør- Øst RHF samt utfordringene med oppbygging av behandlingstilbudene relatert til det økte opptaksområdet. Områdeplan Sykehuset Telemark HF og Psykiatrien i Vestfold HF (nå sykehuset Vestfold HF) er fra 2010 og har følgelig ikke inkludert alt fra styresak 061/2010. Planen omfatter VOP/BUP og TSB. Den er god og gjennomarbeidet, men kan med fordel rulleres og oppdateres kort i forhold til føringer og vedtak i de to styresakene om regionale utviklingsområder henholdsvis PHV og TSB siden dette ikke i tilstrekkelig grad er gjort. Sykehuset Østfold HF inkluderer planarbeidet i strategiarbeid 2015. Sykehuset Østfold HF har valgt å ikke lage en egen områdeplan for psykisk helsevern, men isteden og integrere dette uviklingsarbeidet i det generelle planarbeidet knyttet til det nye sykehuset som er under arbeid. Helseforetaket oppgir at dette planarbeidet vil omfatte de elementene som er forutsatt omtalt i områdeplanene. Vestre Viken HF har arbeidet systematisk med etableringen og organiseringen av tjenestene i det nye helseforetaket og prioriterte derfor først en egen strategiplan for virksomheten. Det er basert på denne, blitt ferdigstilt en områdeplan for psykisk helsevern i løpet av 2013/2014. Innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet skulle områdeplanarbeidet i alle sykehusområder svare opp styresaken og føringer gitt i eget vedtakspunkt i styresak 46/2010. Både sykehusområdet Telemark og Vestfold, Akershus universitetssykehus HF og Oslo sykehusområde svarer opp hovedtrekkene i oppdraget selv om planen til Oslo sykehusområde synes å mangle noe konkretisering. Områdeplanen til Sørlandet sykehus HF svarer likeledes på oppdraget, de viktigste anbefalingene er dessuten innbakt i planen for psykisk helsevern. Sykehuset Innlandet HF har ferdigstilt planarbeidet i 2013/2014. Sykehuset Østfold HF har ennå ikke har startet planarbeidet, men oppgir å jobbe med de problemstillingene om omfattes av områdeplanene. Helseforetaket oppgir som begrunnelse for å avvente et tradisjonelt planarbeid usikkerhet om effektene av det nye inntektssystemet innen TSB. Det er for øvrig en utfordring for sykehusområdene å gi en samlet framstilling av behandlingstilbudene innen TSB da 60 % av døgnbehandlingen gis av private avtaleparter uten at disse er knyttet opp mot noe bestemt sykehusområde. 2.5.2 Oppfølging Områdeplanene skal etter styrebehandlingen på helseforetakene inngå som en integrert del av helseforetakets samlede strategiske planverk. Områdeplanene oversendes i etterkant av styrebehandlingen til Helse Sør- Øst RHF til orientering. Helse Sør- Øst RHF vil bruke 19

områdeplanene som en del av grunnlagsmaterialet både i pågående og kommende plan- og utviklingsprosesser slik som strategisk fokus, i anskaffelsesprosessene, i oppfølgingsmøtene med helseforetakene og som grunnlag for oppdrag til de ulike fagrådene. Vedtaket om at det skulle utarbeides områdeplanene ble fattet i forkant av Samhandlingsreformen. Innholdet i områdeplanene omhandler likevel mange av de utfordringene og temaene som adresseres i Samhandlingsreformen og vurderes derfor som gode virkemidler for den videre utvikling av behandlingstilbudene på helseforetakene. 2.6 Inntektsmodell og behovsindekser Helse Sør- Øst sin inntektsmodell fordeler basisrammer innen de ulike tjenesteområdene i hovedsak, om lag 95 % på bakgrunn av en vekting av behovskriterier. De resterende ca 5 % fordeles på bakgrunn av at kostnadsbildet er ulikt i sykehusområdene. Behovskriteriene er dels knyttet til befolkningens alderssammensetning, dels til sosiale indikatorer. Tabellen under viser andelen av de budsjettmidler som fordeles ut ifra behovsberegningene (behovskomponenten i inntektsmodellen) for psykisk helsevern og TSB. Tallene gjelder 2013. Figur 2 Som det framgår av tabellen er det samsvar mellom kriteriene i behovskomponentene for fagområdene psykisk helsevern og TSB. Det utarbeides videre såkalte behovsindekser for hvert sykehusområde, som gir uttrykk for det relative behovet for tjenester i hvert sykehusområde i forhold til regionen som helhet. Dette er beregnet ved å benytte andeler av behovskomponenten i tabellen over i forhold til andel befolkning. Disse andelene og indeksene utarbeides årlig i forbindelse med Økonomisk langtidsplan, hvor det legges til grunn fremskrivning av befolkningsdata. Det er derfor mulig å se disse over tid: 20

Figur 3 Figur 4 Tall over 100 % indikerer at behovet i et sykehusområde innen et av tjenesteområdene ligger over det gjennomsnittlige behovet for alle sykehusområdene. Tabellen indikerer et overordnet bilde av behovssituasjonen hvor det relative behovet for henholdsvis tjenester innen psykisk helsevern og TSB er nokså likt for hvert av sykehusområdene med to unntak. Oslo sykehusområde skiller seg ut med et behov som ligger vesentlig over gjennomsnittet mens Vestre Viken sykehusområde har et relativt sett lavere behov. Det relative behovet innen psykisk helsevern er stabilt for de fleste sykehusområder, men med en reduksjon i Oslo sykehusområde fra 124% til 122,9% i perioden 2013-2017. Også for TSB viser tallene en relativ nedgang i behovet for Oslo: Ved å benytte de nye fordelingskriteriene i inntektsmodellen på de historiske basisrammene medførte omfordelinger mellom sykehusområdene. Innen psykisk helsevern er det særlig hovedstadsregionen og Sykehuset Innlandet HF som mister ressurser, mens Sørlandet sykehus HF får tilført ressurser. Innen TSB er vil det være ressursnedgang for Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Østfold HF. Helseforetak forventes likevel å disponere den samlede basisrammen slik at aktivitets- og prioriteringskravene fra Helse Sør-Øst RHF innen de ulike tjenesteområdene blir oppfylt. 2.6.1 Ressursbruk pr tjenesteområde i Helse Sør-Øst I budsjettet for 2013 er det i alt fordelt 12,0 milliarder kroner til tjenesteområdene psykisk helsevern og TSB samlet, jfr følgende tabell: 21

Figur 5 Ressursbruk pr tjenesteområde Andelen private innen psykisk helsevern inkluderer avtalespesialistene. Det er likevel en vesentlig større andel av private aktører innen TSB enn psykisk helsevern: Figur 6 Samdata 2012 Samdata 2012 inneholder både informasjon om utviklingen i perioden 2008-2012 for hele spesialisthelsetjenesten og tall som viser endringen fra 2011-2012. Det framgår av Samdata 2012 at de regionale forskjellene i bruk av spesialisthelsetjenester er langt større innen psykisk helsevern og TSB enn i somatisk sektor. Forskjellene er særlig store i det psykiske helsevernet for barn og unge og for polikliniske konsultasjoner innen TSB. For innleggelser innen TSB har forskjellene mellom regionene blitt redusert i perioden. Dette skyldes at den regionen som hadde det høyeste nivået av innleggelser innen TSB (Helse Sør-Øst) har redusert nivået noe de to siste årene, mens regionen med det laveste nivået av slike innleggelser har hatt en betydelig vekst siste år (Helse Nord). For polikliniske konsultasjoner innen TSB kan forskjellene knyttes til at én region har et betydelig lavere nivå enn de andre regionene (Helse Nord), mens to andre regioner har et betydelig høyere nivå (Helse Sør-Øst og Helse Vest). Liggedager i spesialisthelsetjenesten I femårsperioden 2008 2012 var nedgangen i liggedager/oppholdsdøgn per 1000 innbygger 17 prosent i psykisk helsevern, 14 prosent innen somatikk og 4 prosent innen TSB. Selv om nedgangen i liggetid er en langsiktig trend som har vedvart i flere tiår, har Samhandlingsreformen bidratt til å eskalere denne trenden innen somatikk. Det er imidlertid interessant å merke seg at den prosentvise nedgangen i oppholdsdøgn per 1000 innbygger var større i psykisk helsevern for voksne enn i somatikk i 2012, selv om forskriften for kommunal betaling av utskrivningsklare pasienter ikke gjaldt psykisk helsevern. Innen psykisk helsevern for voksne har gjennomsnittlig varighet på oppholdene blitt halvert fra 2002 til 2012 (fra 46 til 23 dager). Kostnader I 2012 utgjorde kostnader til psykisk helsevern og TSB totalt 23,8 mrd kroner. Kostnader til psykisk helsevern for voksne økte ikke i femårsperioden, men kostnadsveksten for TSB og 22

psykisk helsevern for barn (PHBU) og unge har vært betydelig. I siste femårsperiode var det en vekst på henholdsvis 17 og 11 prosent korrigert for pris- og befolkningsvekst for disse tjenesteområdene. Veksten var størst tidlig i perioden og avtar fra 2010. Siste års utvikling viser også reduserte TSB-kostnader per innbygger i to av regionene (Helse Midt-Norge og Helse Nord). Sammenlignet med situasjonen i 2008 er de regionale forskjellene i kostnader til TSB redusert. For Helse Sør-Øst og Helse Midt Norge kan utviklingen siste år se ut til å ha sammenheng med henholdsvis økning og reduksjon i kjøp fra private. Gjestepasientkorrigerte driftskostnader til spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst i 2012, angitt i millioner kroner og fordelt etter formål. Formål Mill kr 2012 Prosent realendring 2008-2012 Prosent realendring 2011-2012 Somatikk 42 982 3.9 0,2 Psykisk helsevern 11 201 5.0 0,7 TSB 2 325 21.1 6.6 Kapital 2 411 18.2 6.9 Total driftskostnader 62 650 4.2 0,3 inklusiv kapital Totale driftsutgifter eksklusiv kapital 60 238 5.3 0,6 Kostnadene til psykisk helsevern økte med 5 prosent for Helse Sør-Øst i femårsperioden og utgjorde 11,2 mrd kr i 2012. De polikliniske inntektene økte samtidig med nær 13 prosent eller 70 mill kr. Det var det psykiske helsevernet for barn og unge som hadde den sterkeste veksten i polikliniske refusjoner, med en økning på drøyt 40 mill kr mot i underkant av 30 mill kr for voksne. Siste år i perioden var det derimot en nedgang på nær 5 prosent i de polikliniske refusjonene. I Helse Sør-Øst finansierte polikliniske refusjoner 5 prosent av kostnadene til psykisk helsevern i 2012. Kostnadene til TSB var 2,3 mrd kr i 2012, en realøkning på 21 prosent fra 2008. Døgnplasser Over 15-årsperioden 1998 2012 har antall døgnplasser i det psykiske helsevernet for voksne blitt redusert med 31 prosent. Korrigert for vekst i befolkningen var nedgangen 42 prosent. For barn og unge var det rundt 300 døgnplasser gjennom hele perioden. Fra 2011 til 2012 ble antall døgnplasser i tjenestene redusert med 3,8 prosent for barn og unge og 4,5 prosent for voksne. For voksne var nedgangen størst i Helse Sør-Øst og Helse Nord, mens Helse Nord hadde størst nedgang for barn og unge. Det er fortsatt store regionale forskjeller, spesielt i tjenestene for barn og unge. Fra 2011 til 2012 ble plasstallet redusert med 3,8 prosent for barn og unge og 4,4 prosent for voksne. Helse Nord disponerer 67 prosent flere døgnplasser enn Helse Vest. Innen tjenestene til voksne er forskjellene mindre. Helse Nord disponerer likevel 25 prosent flere plasser enn Helse Midt- Norge. På tross av nedgang i antall døgnplasser er beleggsprosenten ved døgnavdelingene for voksne redusert fra rundt 90 prosent på slutten av 1990-tallet til 84 prosent i 2012. Gjennomsnittlig oppholdstid reduseres og antall utskrivninger per årsverk har dermed likevel steget jevnt i samme periode, fra 2,6 i 1998 til 4,1 i 2012. Kostnad per utskrivning i det psykiske helsevernet for voksne utgjorde i 2012 i gjennomsnitt 241 000 kroner, mens gjennomsnittlig kostnad per oppholdsdøgn utgjorde 9 800 kroner. Utviklingen fra 2011 viser 3 prosent reduksjon i kostnad 23

per utskrivning og 3 prosent vekst i kostnad per oppholdsdøgn. Veksten i kostnad per oppholdsdøgn er drevet av utviklingen i Helse Sør-Øst. De økte døgnkostnadene fra 2011 til 2012 gjelder sykehusene som i 2012 kommer ut med en gjennomsnittlig kostnad per oppholdsdøgn på 11 800 kroner. Gjennomsnittlig døgnkostnad i DPSene utgjorde 7 100 kroner som er 60 prosent av døgnkostnaden i sykehus. Som i 2011 var kostnadsnivået per oppholdsdøgn lavest i Helse Midt-Norge med 92 prosent av landsgjennomsnittet mens kostnadsnivået per utskrivning var lavest i Helse Nord med 76 prosent av gjennomsnittlig kostnadsnivå. Helse Sør-Øst hadde høyeste kostnadsnivå for begge indikatorene henholdsvis 5 og 10 prosent høyere enn gjennomsnittlig kostnadsnivå i 2012. Utskrivninger Innen psykisk helsevern for voksne stoppet den mangeårige veksten i utskrivningsratene opp i 2011 og var noe lavere enn befolkningsveksten for voksne i 2012. Innleggelsesratene innen TSB viser i hovedsak stabilitet i perioden fra 2008 til 2012, men også noe nedgang fra 2011 til 2012. I 2012 hadde 35,6 prosent av befolkningen minst én kontakt med den somatiske spesialisthelsetjenesten og 4,4 prosent av den voksne befolkningen hadde kontakt med det spesialiserte psykiske helsevernet. 5,1 prosent av alle barn og unge hadde en eller flere kontakter med det psykiske helsevernet. Helse Sør-Øst har det laveste nivået av utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne i 2012. Regionen hadde også en nedgang i utskrivningene fra 2010 til 2012 (1,2 prosent siste år) og bidro dermed betydelig til at utskrivningsratene i psykisk helsevern for voksne flatet ut fra 2011. Det lave nivået av utskrivninger kan knyttes til at oppholdene har lengre gjennomsnittlig varighet i denne regionen. Poliklinikk Både siste år og i siste femårsperiode har det vært økt bruk av poliklinikkene. Det har vært en jevn vekst i polikliniske konsultasjoner de senere årene. Veksten har vært sterkere innen psykisk helsevern (11 prosent) og TSB (67 prosent) enn i somatikk, men også ved somatiske sykehus har konsultasjonene økt (7 prosent). Polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge har økt i perioden(13 prosent), men veksten har flatet ut fra 2011. I somatiske sykehus har gjennomsnittlig antall polikliniske konsultasjoner per pasient på poliklinikkene økt fra 3,13 til 3,28 konsultasjoner per pasient fra 2009 til 2012. I det psykiske helsevernet for voksne ser vi tilsvarende tendens med en økning fra 10,5 til 11,0 konsultasjoner per pasient i samme periode. Personellinnsats Under Opptrappingsplanen for psykisk helse var det en betydelig vekst i personellinnsatsen både i tjenestene for voksne og særlig i tjenestene for barn og unge. De siste årene har denne utviklingen stoppet opp, og personellinnsatsen har i beste fall holdt seg stabil. Innen tjenestene for barn og unge har det siden 1998 vært en stabil vekst i den polikliniske virksomheten. De siste årene har en i tillegg fått en betydelig vekst i den ambulante virksomheten. Innen tjenestene for voksne økte personellinnsatsen i poliklinikkene fram til 2008, den har senere blitt svakt redusert. Dette kompenseres imidlertid gjennom en betydelig økning i den ambulante virksomheten. Både i tjenestene for barn og unge og for voksne har det de siste årene vært en nedgang i personellinnsatsen i døgn- og dagavdelinger. Både innen tjenestene for voksne og i tjenestene for barn og unge har det fra 2011 til 2012 vært en nedgang i antall årsverk. Ettersom befolkningen i samme periode har økt, har ratene blitt tilsvarende redusert, med anslagsvis en prosent i tjenestene for voksne, og tre prosent i tjenestene for barn og unge 24

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Det er om lag 950 årsverk som arbeider innen poliklinisk virksomhet i TSB i 2012. Økningen i polikliniske årsverk i løpet av siste år var på 9 prosent. Økningen gjelder både helsefaglig og sosialfaglig personell. Det er betydelige regionale forskjeller i dekningsraten for poliklinisk personell. Utdanningsprofilen blant årsverkene i poliklinisk virksomhet er kjennetegnet ved en høyere andel helsefaglige årsverk og en større andel årsverk med spesialisering og videreutdanning sammenlignet med årsverk forøvrig i TSB. Veksten i det polikliniske tilbudet i TSB har ført til større regionale variasjoner. Dekningsraten i Helse Sør-Øst og Vest ligger på samme nivå, mens Helse Midt-Norge og Nord ligger betydelig lavere enn de andre regionene. Når det gjelder det polikliniske tilbudet i TSB er det større regionale forskjeller i 2012 sammenlignet med 2007. Det har vært en sterk vekst i Sør-Øst og Vest som vi ikke finner igjen i Midt-Norge og Nord. Både i Sør-Øst og Vest er ruspoliklinisk virksomhet fra psykisk helsevern overført til TSB. Når vi ser på alle årsverk i TSB, har andel årsverk med helsefaglige kompetanse økt fra 39 til 45 prosent i perioden 2009 2012. Andel årsverk med spesialisering har økt fra 26 til 31 prosent i den samme perioden, mens andel sosialfaglige årsverk er uendret. Denne trenden gjelder både ved offentlige og private institusjoner. Antall døgnplasser har økt fra 2008 til 2011, mens kapasiteten ble redusert fra 2011 til 2012. Det offentlige tilbudet er utvidet gjennom perioden, mens det private avtalte døgnplasstilbudet, målt i antall døgnplasser, er på nivå med 2008. Disse endringene har ført til at de regionale forskjellene er blitt mindre i løpet av perioden. Andel private døgnplasser utgjør 56 prosent av den planlagte døgnplasskapasiteten 2012. I Helse Sør-Øst var reduksjonen i 2011 i døgnplasser knyttet til både offentlige og private plasser. Regionen hadde imidlertid en betydelig høyere dekningsrate enn de øvrige regionene i 2008. De regionale forskjellene i innleggelsesrater er blitt mindre i løpet av perioden fra 2008 til 2012. Dette har skjedd ved at Helse Sør-Øst, som lå høyt i starten av perioden, har hatt en reduksjon i dekningsgraden. Også når det gjelder dekningsraten for oppholdsdøgn, er forskjellene mellom regionene mindre i 2012 sammenlignet med starten av perioden. Det er særlig reduksjonen i Helse Sør-Øst som bidrar til å redusere variasjonen mellom regionene. Aktivitetsdata for 2013 Sintef har i mai 2014 publisert aktivitetsdata for 2013 i rapporten Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk 2013. Det framkommer av denne rapporten at 33 prosent av døgnopphold og i overkant av 20 prosent av dagopphold/polikliniske konsultasjoner der pasientens hovedtilstand er rusrelatert, finner sted i PHV- sektoren. Rapporten beskriver følgende nasjonale utvikling innen psykisk helsevern for voksne: Antall pasienter øker Antall utskrivninger reduseres Antall oppholdsdøgn reduseres (større prosentvis nedgang enn tidligere) Dagbehandling reduseres mye Poliklinisk behandling fortsetter å øke Tabellen viser at om lag 136 000 personer fikk helsehjelp innen psykisk helsevern for voksne i 2013. Antall pasienter økte i alle helseregionene, og på landsbasis var 25

økningen 4,6 prosent. Økningen var størst i Helse Sør-Øst og i Helse Vest selv om reduksjonen i antallet liggedøgn var klart størst i Helse Sør-Øst. Det var i Helse Sør-Øst en nedgang i antallet utskrivninger på 4.7 prosent, en nedgang i antallet døgnopphold på 11.2 prosent, en økning i antall behandlede pasienter på 5.6 prosent og en økning i antall polikliniske konsultasjoner på 9.5 prosent. Det er innen TSB følgende nasjonale utvikling: Antall pasienter reduseres Antall utskrivninger reduseres Antall oppholdsdøgn reduseres Poliklinisk behandling reduseres Dagbehandling øker svært mye Om lag 27 300 personer mottok behandling innen TSB. Dette innebærer en nedgang på 4 prosent fra 2012 i antallet behandlede pasienter. Reduksjonen er som i 2012 størst i Helse Sør- Øst. Dagbehandlingen øker med 35 prosent og poliklinisk behandling reduseres, men indirekte poliklinisk kontakt øker. Det var i Helse Sør-Øst en nedgang i antallet utskrivninger på 10.6 prosent, en nedgang i antallet døgnopphold på 2.2 prosent, en nedgang i antall behandlede pasienter på 7.4 prosent og en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner på 7 prosent. 26

Driftskostnader hentet fra SSB Driftskostnader eksklusive pensjon og kapital, løpende priser, mill. kroner VOP 2009 2010 2011 2012 Akershus universitetssykehus 604 667 1 187 1 172 Oslo universitetssykehus 1 529 1 636 1 351 1 334 Sykehuset Innlandet 946 995 1 071 1 075 Sykehuset i Vestfold 486 504 543 588 Sykehuset Telemark 409 419 431 444 Sykehuset Østfold 544 554 594 612 Sørlandet sykehus 544 580 616 650 Vestre Viken 871 961 981 1 019 I alt 5 933 6 316 6 774 6 894 BUP 2 009 2 010 2 011 2 012 Akershus universitetssykehus 165 164 274 275 Oslo universitetssykehus 345 388 321 299 Sykehuset Innlandet 168 180 188 198 Sykehuset i Vestfold 126 141 148 157 Sykehuset Telemark 84 89 88 90 Sykehuset Østfold 137 143 152 164 Sørlandet sykehus 132 142 152 164 Vestre Viken 202 225 244 263 I alt 1 359 1 472 1 567 1 610 TSB 2 009 2 010 2 011 2 012 Akershus universitetssykehus 82 91 115 160 Oslo universitetssykehus 383 436 402 350 Sykehuset Innlandet 144 151 179 181 Sykehuset i Vestfold 102 119 125 165 Sykehuset Telemark 28 39 42 40 Sykehuset Østfold 112 116 138 146 Sørlandet sykehus 127 140 145 164 Vestre Viken 140 171 188 191 I alt 1 118 1 263 1 334 1 397 Kilde: Statistikkbanken, Statistisk sentralbyrå 27

3 Nærmere om psykisk helsevern 3.1 Fordeling av ressurser i kraft av årsverk I henhold til Nasjonal strategigruppe I og Regional utviklingsplan for psykisk helsevern i Helse Sør- Øst, er det krav om at ressursene skal fordeles 50 % til sykehusfunksjoner og 50 % til DPS, samt henholdsvis 20 % og /80 % mellom psykisk helsevern barne- og unge og psykisk helsevern voksne. Det har ikke vært mulig å skille ut de regionale funksjonene ved Oslo universitetssykehus HF innen spiseforstyrrelser, sikkerhetspsykiatri og psykisk helse og hørsel. Dette gjør at tallene for dette helseforetaket vil avvike både mht kapasitet, ressursfordeling og bemanning sammenlignet med de andre helseforetakene. Det har av tekniske årsaker vært vanskelig å framstille tall for økonomisk fordeling mellom sykehusfunksjonene og DPS-ene i hele perioden, men siden ca 80 % av driftsutgiftene i psykisk helsevern er knyttet til lønn, er det rimelig å anta at fordeling av årsverk vil vise fordelingen: Fig 7 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel årsverk i DPS i forhold til årsverk i sykehus 2008 2009 2010 2011 2012 Krav Som tabellen viser er det kun Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF/Psykiatrien i Vestfold og Sykehuset Telemark HF som har oppnådd denne målsettingen for perioden 2008 2012. Oslo universitetssykehus HF har store regionale funksjoner og tallene blir derfor misvisende, men det var pr 2012 fortsatt krav til omstilling for flere hf/ sykehus. For å gi et ytterligere bilde vises også fordelingen av psykiatere mellom sykehusfunksjoner og DPS. Det er ikke et krav om tilsvarende fordeling av ressurser når det gjelder psykiatere, men fordelingen kan gi en indikasjon på hvorvidt man fordeler ressursene etter intensjonen, og dermed gjør DPS ene til aktive behandlingsenheter. 28

Figur 8 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Andel psykiatere i DPS i forhold til psykiatere i sykehus 2008 2009 2010 2011 2012 Her er det Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet og Oslo universitetssykehus HF blant helseforetakene som fortsatt i 2012 ligger under 50 % fordeling Oslo universitetssykehus HF har store regionale sykehusfunksjoner noe som forklarer disse tallene. Sykehuset Innlandet HF beskriver videre at man i budsjett 2014 sannsynligvis har nådd målet med 50 % fordeling av resurser. Personelloversikten viser mye av det samme bildet som oversikten over utviklingen i antallet døgnplasser. Det er flest ansatte på sykehusnivå med unntak av Akershus universitetssykehus HF, Sykehuset Vestfold HF/Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF som har litt flere ansatte på DPS-ene. Det har i perioden 2009-2012 samlet sett i begrenset grad skjedd en overføring av personell fra sykehusene til DPS -nivået. (Situasjonen er forbedret de to siste år 2012-2013). Helseforetakene og sykehusene i Oslo har klart flere psykiatere ansatt på sykehusnivå enn de øvrige helseforetakene, mens de er på gjennomsnittet når det gjelder psykiatere på DPSnivå.(Oslo universitetssykehus HF har store regionale funksjoner innen psykisk helsevern.) Noen helseforetak som Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset Innlandet HF har økt andelen psykiatere på DPS- nivå, mens andre har opprettholdt fordelingen eller økt på sykehusnivå. Oslo universitetssykehus HF har og langt flere psykologer på sykehusnivå enn de andre helseforetakene/sykehusene, helseforetaket har og sammen med Lovisenberg Diakonale Sykehus AS relativt mange psykologer på DPS- nivå. Helse Sør- Øst RHF har som målsetting en 20%80% fordeling av ressurser mellom psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne. På samme måte har vi her brukt årsverk som indikator på om foretakene oppfyller kravet. 29

Figur 9 Tabellen tyder på at alle foretakene bortsett fra Sykehuset Telemark HF har oppnådd målsettingen om at 20 % av ressursene skal gå til psykisk helevern for barn og unge. Tall for 2012 viser at Sykehuset Innlandet HF også ligger under kravet. Lik fordeling av ressursene iht. sørge-for med årsverk som indikasjon: Figur 10 80 70 60 50 40 30 20 10 - VOP årsverk pr. 10.000 innbyggere 18 år og over 2008 2009 2010 2011 2012 30

Tallene for Oslo universitetssykehus HF inkluderer regionale funksjoner. Som indikator på hvordan foretakene fordeler ressursene er det brukt antall årsverk pr innbygger. Tabellen viser at det er store forskjeller mellom tilgjengelighet av personell/ressurser pr innbygger i regionen. Oslo universitetssykehus HF (merk at tallene kan bli misvisende siden de inneholder regionale funksjoner), Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS har høyest ressursforbruk pr innbygger, mens Sykehuset Østfold HF, Vestre Viken HF og Sykehuset Vestfold HF/PiV ligger lavest. Figur 11 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - VOP psykiatere pr. 10.000 innbyggere 18 år og over 2008 2009 2010 2011 2012 Tallene for Oslo universitetssykehus HF inkluderer regionale funksjoner. Det samme bildet viser seg når en ser på tilgang av psykiatere pr innbygger. Her har Lovisenberg Diakonale Sykehus AS, Diakonhjemmet Sykehus og Oslo universitetssykehus HF den desidert største andelen av psykiatere pr innbygger. (Egne tall for Lovisenberg Diakonale Sykehus AS og Diakonhjemmet Sykehus for perioden 2008-2011 viser over 3 psykiatere pr 10.000. innbyggere.) 31

3.2 Kapasitet VOP i de ulike sykehusområdene Psykisk helsevern voksne Døgnplasser Figur 12 Tabellen viser at det fra 2009 har vært en klar nedgang i døgnplasser innen psykisk helsevern for voksne. Dette er i tråd med strategien om overgang fra døgnbehandling til poliklinisk behandling og ambulant virksomhet. Figur 13 32

Fig 13.b (med tall som inkluderer LDS og Dia 2008-2010) 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 VOP døgnplasser pr 10.000 innb >18 år 2008 2009 2010 2011 Som det framkommer av tabellen er det store forskjeller helseforetakene i mellom når det gjelder det samlede antallet døgnplasser. Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus er ikke inkludert i tallene for 2012. Eksempelvis viser tall for perioden 2008-2010 en endring fra i overkant av 18 døgnplasser til i overkant av 14 plasser pr 10.000 innbygger for Diakonhjemmet Sykehus. Tilsvarende tall for Lovisenberg Diakonale Sykehus for perioden 2008-2010 er fra i overkant av 12 til 11 døgnplasser. Endring fra 2010 til 2011 for både Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF må sees i sammenheng med at de to helseforetakene inngikk en midlertidig avtale hvor Akershus universitetssykehus HF kjøper behandlingskapasitet fra Oslo universitetssykehus HF innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri tilsvarende 9 200 liggedøgn pr år (28 døgnplasser). Dette gir utslag når man ser utvikling i perioden for VOP ved de to helseforetakene. Det vil også kunne fremstå som en for lav kapasitet ved Akershus universitetssykehus HF og for høy kapasitet ved Oslo universitetssykehus HF målt i antall døgnplasser pr 10.000 innbyggere og tilsvarende når det gjelder produserte liggedøgn. Helse Sør-Øst RHF har fått opplyst at utslaget ikke vil bli like stort for antall utskrivninger da plassene Akershus universitetssykehus HF kjøper er langtidsplasser med få utskrivninger pr år (ca. 60 utskrivninger). I tillegg er noe av forklaringen for det relativt høye antallet sykehussenger på Oslo universitetssykehus HF, de regionale funksjonene innen sikkerhetspsykiatri og spiseforstyrrelser. Det er ellers verdt å merke seg at alle helseforetakene/sykehusene reduserer antall døgnplasser i perioden 2008-2012. 33

Det er følgende utvikling i antallet liggedøgn i perioden: Figur 14 Antall liggedøgn døgnbehandling - psykisk helsevern for voksne 2009 2010 2011 2012 2013 Akershus universitetssykehus HF 63 252 65 564 89 333 79 983 69 107 Oslo universitetssykehus HF 135 907 130 211 93 099 88 784 74 317 Sykehuset i Vestfold HF/PIV 46 401 43 387 40 945 37 686 29 665 Sykehuset Innlandet HF 105 984 100 850 100 189 94 438 83 254 Sykehuset Telemark HF 49176 48813 48 894 45 750 42 762 Sykehuset Østfold HF 67 882 69 184 65 367 66 850 61 526 Sørlandet sykehus HF 65 281 66 086 64 907 62 690 58 788 Vestre Viken HF 99 957 94 964 94 815 89 922 83 724 Helse Sør-Øst foretaksgruppen 633 840 619 059 597 549 566 103 503 143 Diakonhjemmet Sykehus 28793 22093 19 475 14 034 10 909 Lovisenberg Diakonale Sykehus 41 042 30 859 33 243 32 050 30 533 Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 703 675 672 011 650 267 612 187 544 585 Private 76 316 84 812 77 279 74 861 78 960 Helse Sør-Øst inkl. private 779 991 756 823 727 546 687 048 623 545 Det er en betydelig nedgang i antallet behandlingsdøgn i perioden for foretaksgruppen samlet sett. Det er imidlertid stor forskjell på utviklingen helseforetakene/sykehusene i mellom. Nedgangen er spesielt stor ved Diakonhjemmet Sykehus og Oslo universitetssykehus HF, selv om deler av nedgangen ved helseforetaket skyldes at deler av opptaksområdet til Oslo universitetssykehus HF ble overført til Akershus universitetssykehus HF. ( se for øvrig 2. avsnitt under fig 13 b forrige side) 34

Det har vært følgende utvikling i antallet utskrevne pasienter psykisk helsevern voksne, døgnbehandling: Figur 15 Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 For foretaksgruppen samlet sett har antallet utskrevne pasienter vært stabilt på om lag 26.000 pr år, men med en svak nedgang for hele perioden. Det gjøres oppmerksom på endringen i opptaksområdet for OUS og Ahus fra 2011. Figur 16 Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) 2009 2010 2011 2012 2013 Akershus universitetssykehus HF 2 270 2 413 4 036 4 055 3 887 Oslo universitetssykehus HF 3 204 3 031 1 415 1 364 1 708 Sykehuset i Vestfold HF/PIV 2 053 2 074 2 045 2 063 1 755 Sykehuset Innlandet HF 3 358 3 067 3 127 3 233 3 130 Sykehuset Telemark HF 1774 1890 1 807 1 893 1 814 Sykehuset Østfold HF 3 131 3 054 3 060 3 274 3 189 Sørlandet sykehus HF 3 723 3 603 3 614 3 590 3 321 Vestre Viken HF 3 075 3 142 3 141 3 005 3 178 Helse Sør-Øst foretaksgruppen 22 588 22 274 22 245 22 477 21 982 Diakonhjemmet Sykehus 1115 1060 958 820 652 Lovisenberg Diakonale Sykehus 1 427 1 315 1 372 1 292 1 240 Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 25 130 24 649 24 575 24 589 23 874 Private 1 838 2 013 1 870 2 119 1 972 Helse Sør-Øst inkl. private 26 968 26 662 26 445 26 708 25 846 35

Figur 17 27 200 27 000 26 800 26 600 26 400 26 200 26 000 25 800 25 600 25 400 25 200 Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (VOP) Helse Sør-Øst inkl. private 2009 2010 2011 2012 2013 Utviklingen i den gjennomsnittelige liggetiden er som følger i perioden: Figur 18 70 60 50 40 30 20 10 - Gjennomsnittlig antall liggedøgn - VOP 2009 2010 2011 2012 2013 Som det framgår av tabellen er liggetiden klart høyest ved Oslo universitetssykehus HF noe som har sammenheng med de regionale behandlingstilbudene innen spiseforstyrrelser og sikkerhetspsykiatri. (Videre drifter OUS 28 døgnplasser for Ahus innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri nivå 2. jfr. beskrivelse under figur 13.b)Oppholdstiden er videre noe lengre 36

hos de private avtalepartene enn for foretakene, noe som er helt naturlig da disse avtaleplassene i all hovedsak (unntatt Modum Bad og Capio Anoreksi senter) er for pasienter som er uredet og stabilisert i hf -regi og som videreføres til lengre type behandling. Den gjennomsnittelige liggetiden for foretaksgruppen inklusive private avtaleparter er i perioden redusert fra 29 til 24 dager. Polikliniske konsultasjoner psykisk helsevern voksne perioden 2009-2013 Figur 19 400 350 300 250 200 150 100 50 - Antall polikliniske konsultasjoner pr. 1.000 innbyggere (VOP) 2009 2010 2011 2012 2013 Tabellen viser at det fra 2009 har vært en økning i polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne. Ser man tilbake på tall fra 2007 har økningen vært enda større (der tall for 2007 viste i overkant av 250 konsultasjoner pr 1000). Dette er i tråd med strategien om overgang fra døgnbehandling til poliklinisk behandling. Det kan imidlertid spørres om økningen i antallet polikliniske konsultasjoner tilsvarer den store nedgangen i døgnopphold i perioden. 37

Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Sykehus DPS Figur 20 VOP polikliniske konsultasjoner pr 1000 innb >18 år fordelt på sykehus/dps 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0-2007 2008 2009 2010 2011 SØ HF AHUS HF OUS HF SI HF VV HF SiV HF (PiV ) ST HF SS HF DS LDS Tabellene viser at i tråd med regionale føringer, skjer de fleste polikliniske konsultasjoner i DPS, og at det har vært vekst hos de fleste foretakene/ sykehusene. Flere har imidlertid hatt enten en nedgang, eller en beskjeden eller ingen økning i konsultasjoner når man måler det mot antall innbyggere. Tabellen over viser også at det er store forskjeller mellom foretakene, hvor f. eks Lovisenberg Diakonale Sykehus AS gir befolkningen nesten dobbelt så mange konsultasjoner som Sykehuset Østfold HF pr innbygger. Samlet fremstilling t.o.m. 2013 viser følgende: 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 - Antall polikliniske konsultasjoner pr. 1.000 innbyggere 18 år og over (VOP) 2009 2010 2011 2012 2013 38

Utviklingen i det samlede antallet polikliniske konsultasjoner har i perioden vært som følger: Figur 21 Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) 2009 2010 2011 2012 2013 Akershus universitetssykehus HF 68 298 72 762 110 897 110 229 115 535 Oslo universitetssykehus HF 106 230 104 538 69 074 81 538 83 019 Sykehuset i Vestfold HF/PIV 56 288 57 693 64 508 66 869 69 485 Sykehuset Innlandet HF 92 060 95 268 94 485 95 136 99 238 Sykehuset Telemark HF 60527 61928 61 109 55 947 55 470 Sykehuset Østfold HF 39 954 42 310 44 920 49 537 53 237 Sørlandet sykehus HF 70 568 78 135 86 704 85 525 93 202 Vestre Viken HF 90 300 94 477 100 121 104 859 106 695 Helse Sør-Øst foretaksgruppen 584 225 607 111 631 818 649 640 675 881 Diakonhjemmet Sykehus 38102 37777 37 546 38 947 37 095 Lovisenberg Diakonale Sykehus 37 636 41 896 45 296 48 109 50 949 Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 659 963 686 784 714 660 736 696 763 925 Private 0 6 231 6 557 7 863 14 985 Helse Sør-Øst inkl. private 659 963 693 015 721 217 744 559 778 910 Det har som det framgår av tabellen vært en sterk og jevn økning i det samlede antallet polikliniske konsultasjoner i perioden. Det gjøres også her oppmerksom på endringen i opptaksområdet for OUS og Ahus fra 2011. Det utføres i tillegg et betydelig antall polikliniske konsultasjoner hos avtalespesialistene phv, der ca 260 årsverk er lokalisert i Oslo /Akershus. Det er til sammen ca 420 årsverk for avtalespesialister phv i Helse Sør Øst med ca 210 avtaler med psykiatere - til sammen 137,5 årsverk og ca 342 avtaler med psykologspesialister, noe som utgjør 281 årsverk. NPR tall fra 2010 viser Av 97.000 voksne pasienter var det 67.900 som fikk behandling på våre HF/sykehus/DPS/poliklinikker - mens avtalespesialistene i psykologi behandlet 21.100 unike pasienter og psykiaterne 10.340. (At summen blir litt større enn 97.000 skyldes at noen pasienter har fått flere behandlingsformer samme år) Ambulante konsultasjoner Det er en svak økning i antallet ambulante konsultasjoner i foretaksgruppen i perioden. Det er imidlertid store variasjoner helseforetakene i mellom. Sykehuset Østfold HF har klart flest ambulante konsultasjoner, mens Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset i Telemark HF har relativt få slike konsultasjoner. ( Sykehuset Innlandet HF har gitt kommentar om at det sannsynligvis er en langt høyere aktivitet enn det som fremkommer både pga feilregistrering og at det mangler aktivitetsparametre å registrere denne aktiviteten på (refusjonsberettigede konsultasjoner) Utvikling av tjenestene overgang fra døgnbehandling til polikliniske tjenester Det er et krav om omstilling av tjenestene fra døgnbehandling til poliklinisk behandling. Sett i sammenheng og pr innbygger ser utviklingen slik ut: 39

Nedenstående tabell viser antallet polikliniske konsultasjoner pr innbygger/liggedøgn pr innbygger ved de ulike helseforetakene/sykehusene: Figur 22 VOP: Tabellene viser at det ikke er et entydig bilde av overgang fra døgnbehandling til poliklinisk behandling, og at det er store forskjeller mellom foretakene/sykehusene både når det gjelder omfanget av det samlede tilbudet og når det gjelder fordelingen av ressurser mellom døgnbehandling og poliklinikk. Diakonhjemmet Sykehus har i stor grad lagt om sitt behandlingstilbud fra døgn til poliklinisk behandling, mens Oslo universitetssykehus HF fortsatt har mye ressurser bundet opp i døgnbehandling. Dette er for øvrig naturlig siden det er OUS som har ansvaret for de store regionale funksjoner innen psykisk helsevern. Det framgår videre av tabellen at Sykehuset Vestfold HF har relativt få oppholdsdøgn, mens Sykehuset Østfold HF har lav poliklinisk dekning. Tabellen som omhandler private viser kurver som er relevante i forhold til oppdraget våre private avtaleparter har, da dette i all hovedsak er døgnbehandling. 40

3.3 Ventetider psykisk helsevern voksne Det har vært følgende utvikling i ventetider i Helse Sør-Øst innen psykisk helsevern for voksne: Figur 23 70 60 50 40 30 20 10 - VOP - Ventetid med og uten rett Helse Sør- Øst 2011 2012 2013 HSØ Krav Den samlede ventetiden for alle pasientene innen psykisk helsevern for voksne er om lag uforandret i perioden. Som det framgår av neste tabell er det imidlertid stor forskjell helseforetakene i mellom mht til ventetidene for rettighetspasientene: 41

Figur 24 Det har i perioden vært en viss reduksjon i gjennomsnittelig ventetid for avviklede pasienter selv om tallene varierer mye fra tertial til tertial. Ventetiden er under styringskravet på 65 dager ved de fleste helseforetakene. Som tabellen viser skiller Akershus universitetssykehus HF, Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset Innlandet HF seg ut med lengst ventetider. 42

jan-12 feb-12 mar-12 apr-12 mai-12 jun-12 jul-12 aug-12 sep-12 okt-12 nov-12 des-12 jan-13 feb-13 mar-13 apr-13 mai-13 jun-13 jul-13 aug-13 sep-13 okt-13 nov-13 des-13 3.4 Fristbrudd psykisk helsevern voksne Det er en klar målsetting om at antallet fristbrudd skal reduseres, tabellen under viser utviklingen fra 2012 til 2013 innen psykisk helsevern for voksne: Figur 25 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% VOP - Fristbrudd pr måned Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus Oversikten viser ikke tallene før 2012 fordi det ble gjort en endring av definisjonene i 2011 som gjør at tallene før og etter ikke kan sammenlignes. Det har som det framgår av tabellen, vært en betydelig nedgang i antallet fristbrudd innen psykisk helsevern. Det er imidlertid store forskjeller helseforetakene i mellom: Figur 26 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% VOP - Andel fristbrudd 2012 2013 43

Akkumulert tall for året 2012 (bedret for 2013) viser at Sørlandet sykehus HF og Sykehuset Innlandet HF har store utfordringer med over 10 % fristbrudd, men de fleste andre foretakene ligger godt under 2 %. 3.5 Andre kvalitetsmål Korridorpasienter Det har i perioden vært svært få korridorpasienter innen psykisk helsevern for voksne, i tillegg har utviklingen vært positiv med stadig færre innmeldte korridorpasienter. Det er derfor ikke tatt inn noen tabell som viser disse tallene. Andel epikriser sendt innen 7 dager Det har i perioden vært en jevn og god økning i andelen epikriser som sendes ut innen 7 dager der tall for 2013 viser at 7 helseforetak/sykehus er på 80 % eller høyere. Oslo universitetssykehus HF har ikke levert tall for 3. tertial 2010 og 2011 og hele 2012. Samlede tall for Helse Sør-Øst er derfor ikke tatt med da dette ville bli misvisende for regionen. Figur 27 Andel epikriser sendt innen 7 dager *Oslo universitetssykehus HF har ikke levert tall for 3. tertial 2010 og 2011 og hele 2012/2013. 44

Andel ikke planlagte reinnleggelser Andel ikke planlagte reinnleggelser innen psykisk helsevern for voksne er definert som antall øyeblikkelig hjelp reinnleggelser i akutt/ subakuttavdeling innen 30 dager etter utskrivelse. (se definisjonskatalogen) Tallgrunnlaget viser følgende utvikling: Figur 28 Andel ikke planlagte reinnleggelser phv voksne *Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus AS har ikke levert tall for 2009, Oslo universitetssykehus HF har ikke levert tall for 2011 og 1. tertial 2012 og Sykehuset i Vestfold HF/Psykiatrien i Vestfold HF har ikke levert tall for 3. tertial 2011 Det er (i dette tallgrunnlaget) en nedgang i antallet ikke planlagte reinnleggelser i perioden fra 19.4 % til 13 %. Prosentandelen har imidlertid ikke gått ned det siste året. Sørlandet sykehuset HF skiller seg ut med relativt få reinnleggelser. Sørlandet sykehus HF har gitt innspill om at dette tallmaterialet for alle helseforetakene baserer seg på at en rubrikk for reinnleggelse i DIPS er krysset av ved innkomst. Sørlandet gjør i den forbindelse oppmerksom på at de dessverre har grunn til å tro at det heller er en svært variabel praksis mht avkrysning, enn faktisk færre reinnleggelser innen 31 dager, som gjør at deres tall blir så lave. Det antas også at det ved andre helseforetak kan være knyttet usikkerhet til dette, ikke minst fordi vi ser stor variabilitet fra år til år ved enkelte foretak. Sørlandet sykehus foreslår derfor at denne variabelen burde hatt et automatisert uttrekk til rapport ift tid siden siste innleggelse enn dagens avkrysningsordning. 45

3.6 Bruk av tvang og antall tvangsinnleggelser Helse Sør- Øst RHF har i flere år arbeidet for å redusere bruk av tvang innen psykisk helsevern i tråd med helsepolitiske mål og føringer. Vi har en Regionale plan for økt frivillighet med egne detaljerte tiltak, samt at alle helseforetak/sykehus har lokale planer basert på krav i regional plan, der man skal svare opp med lokale tiltak harmonisert med denne. Fokus på redusert bruk av tvang og datakvaliteten innen phv er fremhevet både i styresak 61/2010 Regionale utviklingsområder, samt i regional plan Økt frivillighet. Det settes fokus på rapportering med tilgjengelige tall og oppfølging av disse i ledelseslinjen. Relevante tiltak for dette i regional plan er: Helse Sør- Øst RHF følger opp relevante tall relatert til bruk av tvang og de respektive planer i styringsdialogen med ledere for klinikker psykisk helsevern /foretak/divisjoner, og ledelsen i helseforetakene/sykehusene gjør det samme med sine ledere Helse Sør- Øst RHF bistår HFene i å få korrekte data Helse Sør- Øst RHF publiserer relevante data, tall for bruk av tvang på eget nettsted Helse Sør- Øst RHF publiserer derfor tall for bruk av tvang på vår nettside som et virkemiddel for å øke datakvaliteten. Det er imidlertid viktig å sikre oppfølgingen av disse tallene i ledelseslinjen og tallene er fra våren 2013 også lagt inn i tertialrapporteringen. Tertialvise tall 2011-2013 Ser man på tertialvise tall for bruk av tvang pr 10.000 innbygger i opptaksområdet, viser det betydelige variasjon internt, samt forskjeller helseforetakene/sykehusene imellom: Figur 29 46

Tabellen under viser antall tvangsinnlagte totalt: pr 10.000 innbyggere. Figur 30 Antall tvangsinnlagte totalt (summen av tvungen observasjon (TO etter 3-2) og tvunget opphold i psykiatrisk institusjon (TPH etter 3-3)), per 10.000 innbyggere over 18 år 2010-2013 2010 2011 2012 2013 19 19 18 14 14 9 6 15 13 11 12 12 11 11 9 31 26 24 25 23 23 22 22 22 23 20 18 19 18 17 14 20 18 18 16 33 29 21 17 19 17 16 16 - Oslo universitetssykehus HF mangler tilstrekkelige tall for 2011 og 2012 2010 2011 2012 2013 Akershus universitetssykehus HF 9 19 19 14 Oslo universitetssykehus HF 18-6 14 Psykiatrien i Vestfold HF/Sykehuset i Vestfold 15 13 11 12 Sykehuset Innlandet HF 11 11 12 9 Sykehuset Telemark HF 26 23 24 23 Sykehuset Østfold HF 25 22 20 18 Sørlandet sykehus HF 31 22 22 23 Vestre Viken HF 19 17 14 18 Diakonhjemmet Sykehus 18 20 18 16 Lovisenberg Diakonale Sykehus 33 29 21 17 Helse Sør- Øst inkl. private ideelle sykehus 18,6 16,8 16,4 15,9 47

Det har vært en reduksjon i antallet tvangsinnleggelser i perioden 2010-2013. Det er fortsatt store forskjeller mellom de ulike helseforetakene/sykehusene til tross for stort fokus på å kvalitetssikre og redusere tvangsbruken. Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Vestfold HF og Sykehuset Innlandet HF har betydelig lavere antall tvangsinnleggelser pr innbygger i opptaksområdet enn resten av foretaksgruppen. Figur 31 48