Rehabilitering av voksne med CP

Like dokumenter
Tilbud til voksne med Cerebral parese

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Frisklivssentralen som aktør i rehabiliteringsfeltet Møteplassen 24 oktober 2017

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Helse- og omsorgsdepartementet Dato 7. september 2017

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Temaplan habilitering og rehabilitering

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen ved leder Monika M Hillesland

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Hverdagsrehabilitering en viktig del av kommunens helhetlige rehabiliteringstilbud

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering og veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Lærings- og mestringskurs Nasjonal mal? Ingrid B. Helland Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Sunnaas sykehus Frank Becker

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Hverdagsrehabilitering

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Samarbeid: habiliteringstjenestene og nasjonale kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Risør Frisklivssentral

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Helsetjeneste på tvers og sammen

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

ProAktiv

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Transkript:

Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019

Sunnaas sykehus HF

Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser Ca 150-200 voksne med CP 3

Definisjon habilitering/rehabilitering Definisjonen som trådte i kraft 1. mai 2018, lyder slik: «Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet». ( Helse,-og Omsorgsdepartementet mai 2018, Regjeringen.no ) 4

Rehabilitering/habilitering Målgruppe: brukere som har behov for målrettet innsats for å opprette, gjenopprette, vedlikeholde og bedre funksjon, forebygge funksjonsfall og lære å mestre livet med en sykdom og funksjonsnedsettelse Samordnet, tverrfaglig og planlagt. Krav om tverrfaglighet for å møte brukernes, ofte komplekse, behov Riktig tiltak på riktig tidspunkt Forebygging er en viktig del av rehabilitering 5

Rehabilitering ved Sunnaas? Rehabilitering av CP før og nå. De funksjonene man har etablert (habilitering) som liten og brukt godt i mange år begynner å svikte. Mange opplever økende funksjonsvansker (Jahnsen et al 2004, Roebroeck 2009, Morgan and Mc Ginley 2014, Slaman et al 2015) som for eksempel redusert: - gangfunksjon - balanse - overskudd - belastnings,-/overbelastningsrelatert smerte Hovedgrunnen til at personer med cp søker seg til Sunnaas, 1 trinn i rehab prosessen) 6

Utfordringer ved å gi voksne med CP et godt rehabtilbud Heterogen gruppe (type CP, grad av funksjonshemming) Livsløpsperspektiv vs tidsavgrensede tiltak med god evaluering Fortsatt begrenset kunnskap om effekt av rehabilitering/trening Ekstra behov for innsats ved livsfaseoverganger. Mange har liten kunnskap om egen helse. 7

Vurdering ved Sunnaas sykehus CP Funksjonsvurdering (5 dager) Formål: Individuell vurdering av fysisk funksjon og aktivitetsfunksjon Målsetting: Ut fra en grundig tverrfaglig vurdering, med hovedfokus på vurdering av fysioterapeut og ergoterapeut gi råd og veiledning i forhold til fysisk aktivitet og trening, forbyggende tiltak, hjelpemidler (ortopediske/tekniske) og behov for aktivitetstilpassinger. 8

Vurdering ved Sunnaas sykehus CP Funksjonsvurdering (10 dager) Formål: Individuell vurdering av fysisk funksjon, aktivitetsfunksjon, kognitiv funksjon og psykisk helse rettet mot rehabiliteringspotensiale og/eller utdanning og arbeidsevne. Målsetting: Ut fra en grundig tverrfaglig vurdering gi råd og veiledning i forhold til videre rehabilitering, forebyggende tiltak og behov for tilpassinger (rettet både mot hverdag hjemme og skole/arbeid) 9

Vurdering ved Sunnaas sykehus CP- spastisitetsvurdering (2-5 dager) Vurdering av tonusforstyrrelser og eventuell behandling av disse Aktive øvelser/trening/tøying Botulinum toksin A for å «åpne et behandlingsvindu» 10

Poliklinikk Poliklinikk Avgrensede fysikalskmedisinske vurderinger/behandlinger Samtale, undersøkelse og vurdering av lege og andre faggrupper ut i fra problemstilling i henvisning. 11

Gruppeopphold Gruppeopphold (ca 8 deltakere, 5 dager) Fokus på CP i et livsløpsperspektiv Formål: gjennom undervisning og erfaringsdeling mellom deltakerne få økt kunnskap om CP, hvordan forebygge funksjonstap og øke deltakelse og livskvalitet Innhold: aktuelle tema er kognitiv funksjon, aktivitetsbalanse, livskvalitet (identitet, selvbilde og mestring) spør legen, rettigheter og plikter og felles fysisk aktivitet (basseng, balanse, yoga) 12

Rådgiving, samhandling og tiltak Overordnet mål er å forebygge funksjonsfall og å fremme deltagelse (fysisk, sosialt, skole/arbeid og fritid) Vårt mål er at vurdering, kartlegging og testing skal være nyttig og relevant for den enkelte pasient. Råd og veiledning skal bygge opp under pasientens egen evne til å ta gode valg i sitt liv. 13

Henvisning til Sunnaas Fastlege eller lege i spesialisthelsetjeneste henviser Henvisningen skal gi opplysninger om: - mål med oppholdet - personens funksjonsnivå( fysisk, kognitiv og psykisk) - andre sykdommer - grad av selvstendighet i hverdagen - tilleggsinformasjon Det bør legges ved dokumentasjon fra relevante utredninger og undersøkelser (f.eks. nevropsykologisk utredning og MR) og kontakt med lokal helsetjeneste (f.eks. fysio- og ergoterapirapport). 14

Takk for oppmerksomheten! petra.ahlvin@sunnaas.no 15