Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Dato: Tirsdag 11.10.2005 Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 052/05 Godkjenning protokoll PS 053/05 Universell Utforming PS 054/05 Klagebehandling PS 055/05 Søknad om fritakelse fra politiske verv PS 056/05 Kjøp av Helnes fyr PS 057/05 Etablering av internkontrollsystem for avløpssektoren PS 058/05 Internkontroll av skipsfjorden damanlegg - periodisk tilsun og kontroll PS 059/05 Pålegg - avløpsavdelingen PS 060/05 Påkrevde tiltak på kommunale bygg PS 061/05 Oppretting av 50% kreftsykepleierstilling PS 062/05 Tertialrapport nr 2/2005. PS 063/05 Startlån - Husbankmidler Ulf Syversen ordfører Liv Storhaug sekretær

PS 052/05 Godkjenning av protokoll Kommunestyret godkjenner protokoll av 14.06.05

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01758-1 Saksbehandler: Annette Eidesen Dato: 31.08.2005 Universell Utforming Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 039/05 Helse- og sosialstyret 14.09.05 132/05 Formannskapet 29.09.05 053/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Universell utforming med tilgjengelighet for alle er et aktuelt politisk tema både riks- og lokalpolitisk. Avdelingsstyre for helse, omsorg og sosialetjenester anmodes om å vurdere saken samt videre framdrift. Behandling i Helse- og sosialstyret - 14.09.2005: Vedtak i Helse- og sosialstyret - 14.09.2005: Universell utforming med tilgjengelighet for alle er et aktuelt politisk tema både riks- og lokalpolitisk. Avdelingsstyre for helse, omsorg og sosiale tjenester går inn for at Nordkapp kommune skal bli en pilotkommune når det gjelder universell utforming. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Universell utforming med tilgjengelighet for alle er et aktuelt politisk tema både riks- og lokalpolitisk. Kommunestyret går inn for at Nordkapp kommune skal bli en pilotkommune når det gjelder universell utforming.

Utredning: Alle landets kommuner ble våren 2004 invitert av Miljøverndepartementet til å søke om å bli pilot kommune innen Universell Utforming. På vegne av Nordkapp Kommune søkte Rehabiliteringstjenesten om dette. (vedlegg ) Vi fikk i mai positiv tilbakemelding på denne søknaden i form av å bli invitert til et oppstartsog inspirasjonsseminar sammen med et utvalg andre kommuner i Norge. To ansatte; Ergoterapeut Annette Eidesen og konsulent Randi Jørgensen deltok. Ønsket for deltakelse var en fra sentraladministrasjonen men pga ferieavløsning var det ikke mulig. Rådmann og ordfører samt personalkonsulent var informert i denne fasen. På denne samlingen ble vi informert om hva å være pilot kommune innebærer, og endelig frist for å søke om å bli pilot kommune er satt til 1.oktober. (se vedlegg ) Sentrale aktører i arbeidet. Sentraladministrasjonen bør stå som hovedansvarlig for prosjektet. Likens bør det være deltagere fra Teknisk etat, Servicekontoret, Rådet for funksjonshemmede, Rehabiliteringstjenesten og Helsetjenesten i prosjektgruppa. Hvis mulig vil også leder for Handels og industriforeningen inviteres. (tidligere hatt prosjekt hvor deler av denne sammensetningen har fungert og er interessert.) Rehabiliteringstjenesten kan ikke stå som eier da vi har flere store prosjekt i gang og universell utforming handler i stor grad om kommunens holdning til temaet. Bakgrunn: - I stortingsmelding nr. 23 for 2003 2004 om boligpolitikk heter det at regjeringens boligpolitiske visjon er at alle skal kunne bo trygt og godt og at ett av satsingsområdene er å øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. - Det er et prioritert mål å skape et inkluderende samfunn, og universell utforming er et sterkt virkemiddel til å oppnå dette. - I Menneskerettighetserklæringen slås fast at alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter, at vi er likeverdige. - Flere kommuner har i mange år arbeidet med å innføre en bedre standard for bevegelses- og orienteringshemmede. - For å klargjøre hva universell utforming innebærer, er det gjennomført et omfattende arbeid på flere hold som viser anbefalte løsninger i forhold til kjente vanskeligheter. Arbeidet kan ha gitt innbyrdes motstridende løsninger i forhold til ulike behov, økonomi og estetikk, og det foreligger mye informasjon og veiledere. - Universell utforming er et begrep som har oppstått i arbeidet med å bedre tilgjengeligheten for bevegelses- og orienteringshemmede. Universell utforming dekker et videre område enn det som legges i god tilgjengelighet. Vi gir omgivelser, innretninger og gjenstander universell utforming når flest mulig får tilgang på alminnelige funksjoner og selv kan utføre vanlige handlinger tross egne kroppslige begrensninger. Ved å utforme omgivelser slik at de er brukbare for alle, vil en søke å unngå at mennesker med ulike funksjonsvansker som nedsatt syn, hørsel, orienterings og bevegelsesvansker blir utestengt fra å delta i samfunnet på lik linje med andre.

- Det juridiske aspektet er å finne i hovedsak i Plan- og bygningsloven som inneholder overordnende mål og krav til utforming av det fysiske miljøet. Men også Opplæringsloven, Arbeidsmiljøloven, Kommunehelsetjenesteloven og Vegloven sier noe om tilgjengelighet og likestilling. Kommunale utfordringer - Nordkapp kommunes nåværende gater, plasser og bygg mangler som regel mye på å være universelt utformet, men det er et ønske om at tilgjengeligheten skal bli bedre også i nåværende bebyggelse. Kommunen bør ta fatt i dette og få en oversikt over behovet. - Det må avsettes tid og personell til å jobbe videre med dette temaet og det vil være viktig at personell som arbeider med planlegging, prosjektering og drift tilegner seg kompetanse om universell utforming. - Hvis kommunen skal ivareta universell utforming og tilgjengelighet for alle, vil det kunne bety at dette må legges til grunn for mye av det tjenestetilbudet kommunen er ansvarlig for fra snørydding til trafikksikring, fra publikumsmottak til informasjon. Dette må helt klart sees i samsvar med det eksisterende arbeidet som pågår i forhold til at Nordkapp Kommune skal ha et servicekontor. - Kommunens største utfordring med hensyn til økonomi og kompetanse vil ligge i utforming og drift av egne anlegg.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01526-2 Saksbehandler: Dato: 19.09.2005 Klagebehandling Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 133/05 Formannskapet 29.09.05 054/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar oppfølgingsrapporten til orientering. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Kommunestyret tar oppfølgingsrapporten til orientering. Utredning: Etter at en sak om klagebehandling var behandlet i kontrollutvalget 14/4-05 vedtok kommunestyret 26/4-05: Forprosjektet om klagebehandling i Nordkapp kommune tas til orientering med følgende tillegg: Kommunestyret ber revisjonen å undersøke hvorvidt det opplyses om klageadgang i henhold til Forvaltningslovens 27 i enkeltvedtak i Nordkapp kommune. Revisjonen er nå ferdig med sine undersøkelser og konklusjonen er at det i Nordkapp kommune opplyses om klageadgangen i henhold til Forvaltningslovens 27 i enkelt vedtak.

Nordkapp kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 05/01696-2 Saksbehandler: Jens-Terje Mathisen Dato: 19.09.2005 Søknad om fritakelse fra politiske verv Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 134/05 Formannskapet 29.09.05 055/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Rådmannens innstilling: Øyvind Bye Skille fritas for sine verv som medlem av kommunestyret og medlem i Avdelingsstyre 3 (teknisk utvalg) for resten av perioden. Som nytt medlem av kommunestyret rykker Trudy Engen opp og som nytt medlem av Avdelingstyre 3 (teknisk utvalg) velges. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Øyvind Bye Skille fritas for sine verv som medlem av kommunestyret og medlem i Avdelingsstyre 3 (teknisk utvalg) for resten av perioden. Som nytt medlem av kommunestyret rykker Trudy Engen opp og som nytt medlem av Avdelingstyre 3 (teknisk utvalg) velges : Ingen innstilling. Utredning: Øyvind Bye Skille er begynt på høyskolestudium og søker om fritak fra sine politiske verv for resten av perioden. Bye Skille er medlem av kommunestyret og teknisk utvalg. I h.h.t. kommunelovens 16 rykker varamedlem opp når et fast medlem av kommunestyret trer endelig ut og det betyr at Trudy Engen blir fast medlem for resten av perioden.

Når det gjelder teknisk utvalg (Avdelingsstyre 3) så sier loven at det skal velges nytt når et fast medlem trer endelig ut, selv om det er valgt varamedlemmer. Det er selvfølgelig ikke noe til hinder for at et varamedlem kan velges. Varamedlemmer i teknisk utvalg for SV er: Esben Nielsen Leonora T. Johansen Jan Ole Mikalsen

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01640-2 Saksbehandler: Stig Hansen Dato: 10.08.2005 Kjøp av Helnes fyr Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 135/05 Formannskapet 29.09.05 056/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Kystverket i Norge har en tid jobbet med å automatisere fyrene langs norskekysten. Dette har etter hvert ført til at en del gamle bygninger knyttet til fyrene er lagt ut for salg. Kystverket har lagt seg på en praksis som gjør at kommunene får forkjøpsrett til takst. Dersom kommunen ikke benytter seg av dette legges bygningene ut for salg i det frie markedet. Nå er turen kommet til Helnes fyr, og det anses som viktig at Nordkapp kommune sikrer at allmennhetens interesser ivaretas på Helnes. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å benytte Nordkapp kommunes forkjøpsrett og overtar eiendommen Helnes fyr med tilhørende bygninger, kaianlegg m.m. til takst, kr 175 000 pluss omkostninger. Tiltaket finansieres med bruk av lån innenfor rammen av vedtatt låneopptak i årets budsjett. Investeringsbudsjettet endres tilsvarende. Eiendommen kan leies ut for å dekke vedlikeholdsutgifter og utgifter i forbindelse med finansieringen. Det delegeres fullmakt til formannskapet å inngå en eventuell leieavtale. Behandling i Formannskapet - 17.08.2005: Vedtak i Formannskapet - 17.08.2005: Saken utsettes. Teknisk sektor utreder konsekvensene ved kjøp, spesielt med hensyn til: - vedlikeholdskostnader - renoveringskostnader - offentlige pålegg (for eksempel brann) - bruk av aggregat drivstoffbruk - vannforsyning - utleiemuligheter - støtte fra Kystverket til renovering Åshild Ravlo fratrådte som ugild.

Rådmannens innstilling til møtet 29.09.05: Ingen innstilling. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Saken fremmes uten innstilling. Utredning: Helnes fyr er et svært særpreget sted i Nordkapp kommune, og har stor kulturhistorisk verdi. Allerede i middelalderen var Helnes et livlig fiskevær med egen kirke. I 1905 fikk stedet eget brevhus og i 1911 eget poståpneri. Fyret ble opprettet i 1908 for å lede skipstrafikken fra Arkhangelsk inn i Magerøysundet, og fram til 1966 bodde det familier med barn på fyret. For Nordkapp kommune er det viktig å sikre at allmennhetens interesser ivaretas i området. Helnes er et ettertraktet tur og friluftsområde i tillegg til den kulturhistoriske verdien stedet representerer. Det er derfor sentralt at befolkningen i Nordkapp og besøkende fortsatt kan benytte området aktivt. Om området skulle bli overtatt av interesser utenfra, uten forståelse for våre lokale behov og tradisjoner kan det i verste fall skape misnøye og dårligere livskvalitet for en del av våre innbyggere. I tillegg er det lokale næringsaktører som ønsker å utnytte anlegget til reiselivsaktiviteter både sommer og vinter. Denne type aktiviteter er stor mangelvare i Nordkapp, spesielt på vinterstid, og det vurderes derfor fra næringsavdelingen som viktig å støtte aktører som satser innen dette markeds-segmentet. Aktørene har positive signaler fra ulike deler av markedet på sine tilbud. En eventuell leieavtale med selskapet vil sørge for at utgiftene til Nordkapp kommune blir minimale, samtidig som man sikrer allmennheten tilgang til stedet og anlegget. Ny utredning til møte 29.09.05: Utredningen fra teknisk sektor foreligger (vedlagt) og viser at rehabiliteringen av byggene vil ha en kostnadsramme på 1,5 mill. I tillegg vil vedlikeholdskostnadene beløpe seg på ca 160 000 kr. Teknisk presiserer at det ikke er vurdert kostnader tilknyttet kaikonstruksjoner eller kostnader i forbindelse med brannsikring for overnattingssteder. I tillegg poengterer teknisk at budsjettsituasjonen pr i dag begrenser deres kapasitet til også å forvalte bygningsmassen på Helnes. Når det gjelder vann, drivstoff etc. har selskapet Destinasjon 71ºNord selv lagt ved et driftsbudsjett og planer om hvordan dette anlegget skal drives.

For Nordkapp kommune er det viktig å sørge for næringsaktivitet på de områder det er mulig. Reiselivsaktører har signalisert at det tilbudet man forsøker å etablere på Helnes vil være attraktivt. Et slikt tilbud vil også inngå i markedsarbeidet til Fyropplevelser AS. For Nordkapp kommune er det intet mål å eie et fyr. Intensjonen må derfor være å sikre at engasjerte, lokale aktører kan skape næringsaktivitet på fyret, og at disse på sikt selv overtar eiendommen og bygningene. Ut fra dette kan det virke hensiktsmessig at kommunen i en overgangsperiode eier Helnes, for så å selge det til lokale aktører. Forutsetningen er at de som leier anlegget i overgangsperioden selv må stå for kostnader knyttet til rehabilitering og vedlikehold. Dersom man ikke benytter seg av forkjøpsretten til Helnes, vil anlegget legges ut på det private markedet. Dette kan bety at man ikke vil få næringsaktivitet knyttet til Helnes.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/00627-1 Saksbehandler: Leif Gustav Prytz Olsen Dato: 07.03.2005 Etablering av internkontrollsystem for avløpssektoren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 18/05 Teknisk utvalg 31.08.05 136/05 Formannskapet 29.09.05 057/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Det foreligger for Nordkapp kommune myndighetskrav og også pålegg fra arbeidstilsynet om å etablere et internkontrollsystem, samtidig som kommunen selv har et teknisk behov for å oppgradere avløpskummer og felleskummer (vann og avløp). Dokumentert og systematisk driftsoppfølging vil bidra til å utsette betydelige investeringer for flere millioner kroner som ellers vil måtte taes i nær fremtid samtidig som sikker drift og arbeide med avløpsanlegg oppnås. Rådmannens innstilling: Kommunestyret ber rådmannen iverksette etablering av et internkontrollsystem for avløpssektoren innenfor en kostnadsramme på kr 200 000. Kommunestyret ber rådmannen om å legge prosjektkostnadene inn i gebyrberegningsgrunnlaget. Driftsbudsjettet reguleres tilsvarende. Behandling i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Vedtak i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Kommunestyret ber rådmannen iverksette etablering av et internkontrollsystem for avløpssektoren innenfor en kostnadsramme på kr 200 000. Kommunestyret ber rådmannen om å legge prosjektkostnadene inn i gebyrberegningsgrunnlaget. Driftsbudsjettet reguleres tilsvarende. Enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005:

Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Kommunestyret ber rådmannen iverksette etablering av et internkontrollsystem for avløpssektoren innenfor en kostnadsramme på kr 200 000. Kommunestyret ber rådmannen om å legge prosjektkostnadene inn i gebyrberegningsgrunnlaget. Driftsbudsjettet reguleres tilsvarende. Utredning: Følgende lover og forskrifter regulerer aktiviteter innen avløpssektoren: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Lov om kommunale vann og avløpsavgifter Ny avløpsforskrift Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning I Nordkapp kommune har det over flere år vært gjennomført betydelige investeringer i hht hovedplan for avløp med særlig fokus på utslippsanlegg. Samtidig har det vært gjennomført sanering og utbedring av deler tilhørende ledningsnett. Fortsatt har avløpsnettes meget stort og kostnadskrevende vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov. Særlig er dette tilknyttet utskifting av kummer. Disse er både gamle / defekte og ikke i samsvar med dagens krav til ledningsnett og drikkevannsforskrift. Mange er kummer er felles-kummer, hvor både avløp og vannledning ligger samlet. De sanitære forholdene er på de fleste steder ikke tilfredsstillende. Arbeidstilsynet 12 distrikt var på tilsyn i kommunen i oktober i 2004 og påpekte bl.a. mangel på et operativt internkontrollsystem tilsvarende det som er operativt innen vannsektoren. Et slikt system vil ikke bare ivareta sikkerhet og helsemessige forhold tilknyttet de ansatte, men også bidra til en driftsoppfølging som kan utsette og i noen tilfeller begrense behovet for investeringer tilknyttet utskifting av kummer og ledningsnett i kommunen. Fysiske investeringer som dette vil alternativt koste flere millioner kroner. Etablering av et internkontroll Avløp gjennomføres med utgangspunkt i følgende forutsetninger Identifisering og kontroll av kritiske punkter i avløpssystemet. Kritiske punkter defineres her som punker som ved avvik kan gi forurensning og/eller helsefare for allmennheten. For Nordkapp kommune er dette punktet svært sentralt siden det finnes svært mange felleskummer. System for overvåkning, forebygning og eventuelt utbedring av disse vurderes som svært viktig Utarbeidelse av tiltaksplan for kritiske punkt Gjennomgang av driftsrutiner og prosedyrer for drift av avløpsanleggene. Dette vil danne grunnlag for optimalisering, rasjonalisering og/eller omdisponering av anleggsdriften Etablering av gode varslingsrutiner ved; akutt forurensning, uforutsette utslipp, planlagte hendelser Etablere system for rapportering til Fylkesmannens miljøvernavdeling Gjennomføringen av IK-avløp gjøres med utgangspunkt i følgende overordnede målsetting: - Redusere risikoen for uforutsatte hendelser - Bedre avløpstjenester innenfor eks. økonomiske rammer

- Opparbeide/ øke beredskap til å møte dagens og nye utfordringer - Redusere driftsutgifter på sikt - Skape et positivt bilde / image i regionen - Etablere grunnlag for nye og bedre service erklæringer -Legge grunnlag for et modernisering av FDV styring av hele VA infrastrukturen Systemet legges opp til å bli web-basert og i hovedsak papirløst og vil samlet koste 200.000,-.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01353-1 Saksbehandler: Leif Gustav Prytz Olsen Dato: 20.06.2005 Internkontroll av Skipsfjorden damanlegg - periodisk tilsyn og kontroll Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/05 Teknisk utvalg 31.08.05 137/05 Formannskapet 29.09.05 058/05 Kommunestyret 11.10.05 Rådmannens innstilling: Ifølge myndighetskrav skal det gjennomføres tilsyn og revurdering av damanlegget i Skipsfjorden. Kostnadene knyttet til dette arbeidet er beregnet til kr 500 000, som fordeler seg med kr 100 000 i år og kr 400 000 i 2006. Kommunestyret ber rådmannen om å gjennomføre prosjektet, og bevilger kr 100 000 til formålet. Utgiftene som vil påløpe i 2006 bes innarbeidet i budsjettet for neste år. Kommunestyret ber om at prosjektkostnadene tas med i gebyrberegningsgrunnlaget. Driftsbudsjettet for 2005 reguleres i tråd med vedtaket. Behandling i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Vedtak i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Ifølge myndighetskrav skal det gjennomføres tilsyn og revurdering av damanlegget i Skipsfjorden. Kostnadene knyttet til dette arbeidet er beregnet til kr 500 000, som fordeler seg med kr 100 000 i år og kr 400 000 i 2006. Kommunestyret ber rådmannen om å gjennomføre prosjektet, og bevilger kr 100 000 til formålet. Utgiftene som vil påløpe i 2006 bes innarbeidet i budsjettet for neste år. Kommunestyret ber om at prosjektkostnadene tas med i gebyrberegningsgrunnlaget. Driftsbudsjettet for 2005 reguleres i tråd med vedtaket. Enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005:

Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Ifølge myndighetskrav skal det gjennomføres tilsyn og revurdering av damanlegget i Skipsfjorden. Kostnadene knyttet til dette arbeidet er beregnet til kr 500 000, som fordeler seg med kr 100 000 i år og kr 400 000 i 2006. Kommunestyret ber rådmannen om å gjennomføre prosjektet, og bevilger kr 100 000 til formålet. Utgiftene som vil påløpe i 2006 bes innarbeidet i budsjettet for neste år. Kommunestyret ber om at prosjektkostnadene tas med i gebyrberegningsgrunnlaget. Driftsbudsjettet for 2005 reguleres i tråd med vedtaket. Utredning: Alle dammer og andre vassdragsanlegg som kjem inn under virkeområdet til vassressurslova er underlagde offentlig tilsyn. Dette er også et konsesjonsvilkår. Det offentlige tilsynet med vassdragsanlegg er delt i et damtilsyn (tidl. vassdragstilsynet) og et natur- og miljøtilsyn. Konsekvensene for sikkerhet til menneske, miljø og eiendom ved et eventuelt brudd på dammer/vassdragsanlegg er utslagsgivende for NVEs tilsyn med sikkerhet av anlegga. Det er seksjon for damsikkerhet i NVE (damtilsynet) som fører tilsyn med at eierene av dammer og vassdragsanlegg planlegg, bygger og driv anleggene slik at sikkerheten for menneske, miljø og eiendom blir tatt vare på. Dammer/vassdragsanlegg blir klassifiserte i 3 klasser, der klasse 3 har størst konsekvenser. Konsekvensene ved et eventuelt brudd avgjør også om forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg (sikkerhetsforskrifta) og forskrift om kvalifikasjoner hos den som forestår planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg blir gjort gjeldende. Dette er nå situasjonen for Nordkapp kommune. Internkontroll Internkontrollen er systematiske tiltak som sørger for at gjeldende krav i lover og forskrifter for vassdragsanlegg blir overholdt. Forskrift om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann gjeld for konsesjonspliktige anlegg og for anlegg som kommer inn under sikkerhetsforskrifta, dvs klassifiserte anlegg som Skipsfjorden. Anleggseier som har dammer, rør eller andre vassdragsanlegg i klasse 1, 2 eller 3 er derfor pålagt å ha et internkontrollsystem som dokumenterer at krav til sikkerhet blir følgt. Oppgava til NVE damtilsynet er å kontrollere at anleggseierne har etablert et slikt internkontrollsystem og at internkontrollen fungerer i praksis. NVEs kontroll skjer gjennom såkalt systemrevisjoner og ved inspeksjoner av anleggene (stikkprøver). Dette ivaretas av den vassdragstekniske ansvarlige (VTA) kommunen har engasjert gjennom en årrekke - Utheim Consult. Med hjemmel i sikkerhetsforskriften skal dammen i Skipsfjorden revurderes sammen periodisk tilsyn på de øvrige dammene. Kostnadene for dette er ikke medtatt i årets budsjett og vil for 2005 føre til en merkostnad på kr 100.000,- og 400.000,- for 2006. For 2006 vil det medtas i driftsbudsjettet for neste år. For i år må det tillegsbevilges 100.000,- for å kunne ivareta disse myndighetskravene. Konsekvensene ved å ikke imøtekomme dette, vil etter varsel kunne medføre stenging av anlegget med tilhørende nedtapping. En slik situasjon kan kommunen ikke komme i.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01352-1 Saksbehandler: Leif Gustav Prytz Olsen Dato: 20.06.2005 Pålegg - avløpsavdelingen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/05 Teknisk utvalg 31.08.05 138/05 Formannskapet 29.09.05 059/05 Kommunestyret 11.10.05 Rådmannens innstilling: Det gjennomføres endring av planløsningen ved teknisk sektors bygg for å imøtekomme pålegg om å etablere ren og skitten sone ved arbeider på avløpssektoren. Hensikten er å etablere fasiliteter og rutiner for å redusere biologisk smittefare, infeksjonsfare og fare for å spre smittestoffer til omgivelsene. Tiltaket er hjemlet i Internkontrollforskriftens 5 nr 6. Prosjektet gjennomføres i egen regi som en del av Hovedplanen for avløp. Det bevilges kr 400 000 til formålet. Utgiftene finansieres ved bruk av selvkostfond avløp. Investeringsbudsjettet for 2005 reguleres tilsvarende. Behandling i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Vedtak i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Det gjennomføres endring av planløsningen ved teknisk sektors bygg for å imøtekomme pålegg om å etablere ren og skitten sone ved arbeider på avløpssektoren. Hensikten er å etablere fasiliteter og rutiner for å redusere biologisk smittefare, infeksjonsfare og fare for å spre smittestoffer til omgivelsene. Tiltaket er hjemlet i Internkontrollforskriftens 5 nr 6. Prosjektet gjennomføres i egen regi som en del av Hovedplanen for avløp. Det bevilges kr 400 000 til formålet. Utgiftene finansieres ved bruk av selvkostfond avløp. Investeringsbudsjettet for 2005 reguleres tilsvarende. Enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Det gjennomføres endring av planløsningen ved teknisk sektors bygg for å imøtekomme pålegg om å etablere ren og skitten sone ved arbeider på avløpssektoren. Hensikten er å

etablere fasiliteter og rutiner for å redusere biologisk smittefare, infeksjonsfare og fare for å spre smittestoffer til omgivelsene. Tiltaket er hjemlet i Internkontrollforskriftens 5 nr 6. Prosjektet gjennomføres i egen regi som en del av Hovedplanen for avløp. Det bevilges kr 400 000 til formålet. Utgiftene finansieres ved bruk av selvkostfond avløp. Investeringsbudsjettet for 2005 reguleres tilsvarende. Utredning: Arbeidstilsynet 12 distrikt har i brev av 27.5.05 vedtatt pålegg overfor Nordkapp kommune mhp å definere ren og skitten sone i avløpssektoren, samt gjennomføre tiltak for å rette opp avvikene. Med bakgrunn i biologisk helsefare er det på det rene at det ved arbeide med kloakk, ikke bygningsmessige forhold som gjør det mulig å opprettholde ren og skitten sone i teknisk sektors bygg. Dette må etableres med enten påbygg eller endring av planløsninger innenfor eksisterende bygningsmasse. Sistnevnte er vurdert som mulig og mest kostnadseffektivet for kommunen. Dette kan gjøres ved å endre inngang og utgang for berørte fagarbeidere samt etablere to omkledningsrom av baderomskvalitet, dusj, vaskerom og garderobe. Frist for gjennomføring er satt til 15.9.05. Kostnaden til prosjektet er vurdert til kr 400.000,-, gitt at planløsningen godkjennes av Arbeidstilsynet. Arbeidet forutsettes gjort i egen regi og videre legges det til grunn at investeringen gjøres som en del av Hovedplan avløp. På saken legges tilsynsrapport og pålegg utstedet av Arbeidstilsynet 12. distrikt.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01354-1 Saksbehandler: Leif Gustav Prytz Olsen Dato: 21.06.2005 Påkrevde tiltak på kommunale bygg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/05 Teknisk utvalg 31.08.05 139/05 Formannskapet 29.09.05 060/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Viser til behandling i kommunestyret den 14.6.05. Prekære tiltak og vedlikehold på eksisterende bygg og boliger Hjellplassen, Idrettshallen, Skarsvåg skole og Elvegården har alle prekære tiltaksbehov. Hjellplassen; her må 4 av 5 tak tekkes. Reparasjoner er ikke lengre praktisk mulig. Kostnaden er vurdert til kr 450.000,-. Rådmannen legger til grunn at eiendomsmassen selges og at ny eier får ansvar for denne investeringen. Idrettshallen; her er det behov for å investere i enøk tiltak og reparasjon av fasade. Det ligger det til rette for å etablere varmegjenvinning, med en kostnad på kr 400.000,-og en tilbakebetalingstid på bare 3 år. Fasaden med reparasjon og glassutskifting er kostnadsberegnet til kr 60.000,-. Skarsvåg skole; belegget på gymsalen er skadet og må skiftes. Bruk av lokalet kan medføre skade på barn. Det er rådmannens oppfatning at situasjonen på skolen ikke kan fortsette å være slik. Kostnadene er beregnet til kr 125.000,-. Elvegården; en forbedring av atkomst er anbefalt av ergoterapautene. Kostnadene er estimert til kr 50.000,-. Rådmannens innstilling: Av økonomiske årsaker rehabiliteres ikke takene på Hjellplassen, men overføres som ansvar til ny eier. På idrettshallen gjennomføres prosjektene varmegjenvinning og fasaderehabilitering i 2005 innenfor en kostnadsramme på kr 460 000. På Skarsvåg skole skal gulvbelegget i gymsalen skiftes i 2005 innenfor en kostnadsramme på kr 125 000. Disse prosjektene gjennomføres og innreguleres i årets investeringsbudsjett under forutsetning av at de kan finansieres innenfor vedtatt investeringsbudsjettramme. Forbedring av atkomsten til Elvegården kan iverksettes dersom det kan gjøres innenfor rammen av årets drifts-(vedlikeholds-)budsjett.

Behandling i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Vedtak i Teknisk utvalg - 31.08.2005: Av økonomiske årsaker rehabiliteres ikke takene på Hjellplassen, men overføres som ansvar til ny eier. På idrettshallen gjennomføres prosjektene varmegjenvinning og fasaderehabilitering i 2005 innenfor en kostnadsramme på kr 460 000. På Skarsvåg skole skal gulvbelegget i gymsalen skiftes i 2005 innenfor en kostnadsramme på kr 125 000. Disse prosjektene gjennomføres og innreguleres i årets investeringsbudsjett under forutsetning av at de kan finansieres innenfor vedtatt investeringsbudsjettramme. Forbedring av atkomsten til Elvegården kan iverksettes dersom det kan gjøres innenfor rammen av årets drifts-(vedlikeholds-)budsjett. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Av økonomiske årsaker rehabiliteres ikke takene på Hjellplassen, men overføres som ansvar til ny eier. På idrettshallen gjennomføres prosjektene varmegjenvinning og fasaderehabilitering i 2005 innenfor en kostnadsramme på kr 460 000. På Skarsvåg skole skal gulvbelegget i gymsalen skiftes i 2005 innenfor en kostnadsramme på kr 125 000. Disse prosjektene gjennomføres og innreguleres i årets investeringsbudsjett under forutsetning av at de kan finansieres innenfor vedtatt investeringsbudsjettramme. Forbedring av atkomsten til Elvegården kan iverksettes dersom det kan gjøres innenfor rammen av årets drifts-(vedlikeholds-)budsjett. Utredning: For Nordkapp kommune er driftsbudsjettet ved teknisk sektor for vedlikehold av kommunale bygg og boliger dimensjonert til å reelt handtere ivaretakelse av drift samt mindre og prekært vedlikehold. Bruk av også vedlikeholdsmidler må derfor prioriteres etter samme strategi som fremkommer i det ovennevnte. Fra rådmannens side fokuseres det derfor på å fremme prosjekter på eksisterende bygningsmasse for kommunens politiske ledelse som enten får direkte positiv konsekvens for

primære tjenester, kan føre til driftsmessige besparelser, hindre direkte forfall eller som får positiv organisatorisk konsekvens ved gjennomføring. 1. Hjellplassen 4 av 5 rekkebygg har nå utette tak. Situasjonen er kommet så langt at det ikke lengre nytter med nødreparasjoner. Alle takene er år for år lappet på, men nå er situasjonen kommet så lang at dette ikke lengre nytter. Beboere klager, har vannbøtter i beredskap og flere har allerede fremsatt krav om redusert husleie. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Som et minimumstiltak, må takene tekkes for overhode å ha mulighet å berge bygningsmassen for øvrig. Følgeskader fra vanninntregning dekkes ikke i kommunens forsikringsavtale all den tid det skyldes manglende vedlikehold eller lignende. Utbedring av taktekking, samt utskifting av råteskadet tro og beslag, er kostnadsberegnet til kr 450.000,-. Kommunen besitter samlet ca 80 enheter for utleie, hvorav 39 av disse er tilknyttet Hjellplassen. Av disse 39 er det 9 1- roms hybler. Samtlige boenheter på Hjellplassen er i heller dårlig forfatning og noen er ikke heller ikke beboelig slik de fremstår i dag. Utleieandelen svekkes stadig. Det har over tid vært et betydelig teknisk forfall på byggene og kommunen har følgelig opparbeidet vedlikeholdsgjeld også her. For å ruste opp Hjellplassens boenheter til moderne standard med bad, kjøkken, gulv, himlinger, vindu, utbedring av råteskade, isolering, utvendig opprusting osv, forventes kostnaden per boenhet å ligge anslagsvis mellom 200 300.000,- kr. Totalt vil det medføre et investeringsbehov på kr 8.000.000,- eller mer. En slik investering i dag ligger utfor kommunens strategiske satsingsområder og vil svekke kommunens evne til å gjennomføre andre byggeprosjekt. Disse er nevnt innledningsvis. Det er også andre forhold som i tillegg gjør at rådmannen primært ikke ønsker å iverksette rehabilitering av komplekset. Ved å legge til grunn en kommunal avhendingsstrategi, er det naturlig å først avhende Hjellplassen Kommunalt eierskap og bruk av økonomiske ressurser på bygg må fokuseres mot anlegg som betjener kommunens sentrale oppgaver; helse og omsorg, skole og barnehage, idrett og kultur og lignende. Boligproblematikken må i sterkere grad løses av den enkelte eller at kommunen går inn som leietaker der f. eks. sosiale forhold tilsier det. Hjellplassen ble bygd i en tid (syttitallet) hvor det var viktig med leiligheter til kommunens ansatte mhp rekruttering og andre sosiale forhold. Slik er det ikke i dag, og rådmannen ser heller ikke et administrativt behov for lengre å eie disse leiligheter selv. Som leier oppnår kommunen en mer dynamisk tilpasning av kostnader mot behov. Stram økonomistyring fører til at kommunal kapital heller bør tilføres kommunale bygg. Ikke bygg som skal avhendes. Det er rådmannens oppfatning at det være den nye eieren av komplekset som bør utbedre også takene. Rådmannen har ikke særlige forventninger til at evt bud kommer til å overstige budene fra forrige runde. Allikevel ansees fordelen med avhending så stor at det oppveier evt. lav pris. Salg av et så stort kompleks vil medføre betydelig risiko og kostnader til rehabilitering for kjøper. Kommunen må derfor ta innover seg at budnivået vil representere den markedsverdi byggene har. Rådmannen synes det videre er hensiktmessig at kommunestyret delegerer fullmakt til ordføreren for å vurdere bud samt avhendig av byggene så snart det er praktisk mulig. Rådmannen legger til grunn at hensynet og rettighetene til beboerne reguleres i hht Husleieloven.

Når det gjelder selve takreparasjonene, mener rådmannen at ny eier selv må ta ansvar for reparasjonen og forutsetter at salg av komplekset kan gjennomføres innen rimelig tid. Bygget selges slik det er og med alle synlige og skjulte feil og mangler. Kommunen får søke å tette taket midlertidig inntil salg er gjennomført. Det forutsettes videre at komplekset primært selges samlet fordi det både er enklest og også fordi det legges til grunn at byggene da får størst investeringsverdi for kjøper. 2. Idrettshallen Varmegjenvinning: Idrettshallen har i dag kun elektrisk kraft som energibærer. Oppvarming av hallen og garderober gjøres ved varming av ventilasjonsluft. Effektforbruk var i 2004 570.000 kwh. Ved installering av roterende varmegjenvinner til hall og vann / glykol batterier til garderober med henholdsvis 80 % og 55 % virkningsgrad vil redusert kraftforbruk med 35 øre pr kwh inkl nettleie medføre en årlig besparelse på ca 140.000,-. Kostnadene ved de varme- og ventilsjonstekniske arbeidene er beregnet til kr 400.000,-. Investeringen forventes å ri en tilbakebetalingstid på kun 3 år! Teknisk sektor energibudsjett vil følgelig få en varig reduksjon på samme beløp gjeldende fra allerede 2006, gitt at anskaffelsen gjennomføres i år. Fasade mot sør (kafe / møterom / vaktmester). Dette arealet er sterkt preget av forfall, vannlekkasje og luftinntregning. Her er det et prekært behov for utskifting av glass og reparasjon av fasade. De bygningsmessige tiltakene er samlet kostnadsberegnet til kr 60.000,-. Det er rådmannens oppfatning nødvendig å gjennomføre disse utbedringene for å hindre videre forfall samt ha en fasade som ikke gir uttrykk av å være preget av mangelfullt vedlikehold. Arbeidene gjøres i egen regi. 3. Skarsvåg skole Gymnastikksalen ved Skarsvåg skole har i dag et gulvbelegg som er preget av skader og slitasje. Slik salen fremstår i dag, er den ikke lengre egnet til aktiviteter og kan i verste tilfelle medføre skade på barn under bruk. Det er rådmannens oppfatning at situasjonen på skolen ikke kan fortsette å være slik. Å avvikle virksomheten i lokalet ansees i dag å ikke være aktuell da bygget og lokalet også tjener andre formål innen kulturliv og lokale aktiviteter. Legging av nytt belegg er kostnadsberegnet til kr 125.000,-. Skarsvåg skole har slitt med dette problemet alt for lenge. Det er derfor rådmannens oppfatning at nytt sportsbelegg allerede må være på plass til skolestart høsten 2005. 4. Elvegården Bruken av bygget har etter hvert avdekket ved tilbakemelding fra ergoterapeutene ved Nordkapp helsesenter, at atkomsten utvendig for rullestolbrukerne og brukere av elektriske fremkomstmidler er vanskelig. For å etablere en hensiktmessig atkomst må gangbanen / rampen utvendig bygges om å gjøres bredere og lengre. Med ny rampe og bygningsmessige tiltak er kostnadene vurdert til kr 50.000,-. Arbeidene gjøres i egen regi.

Nordkapp kommune Arkiv: Saksmappe: 05/01843-1 Saksbehandler: Geir Stian Høyen Dato: 13.09.2005 Oppretting av 50% kreftsykepleierstilling Utvalgssaksnr utvalg Møtedato 041/05 Helse- og sosialstyret 14.09.05 140/05 Formannskapet 29.09.05 Administrasjonsutvalget 061/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Nordkapp Kommune har en egen plan for organisering av lindrende behandling for kronisk syke, herunder også kreftpasienter. Da denne planen ble utarbeidet ble det også satt fokus på det å få utdannet en sykepleier med særlig kompetanse innen palliativ (lindrende) behandling. Dette er da gjennomført og kreftsykepleier var ferdig utdannet mai -05. Utredning: Kreftsykepleiers hovedoppgaver vil være å koordinere tjenestene mellom de ulike behandlingsnivåene og være behjelpelig med å legge opp et tjenestetilbud ut fra den enkelte pasients behov. Ha kontakt med UNN/Hammerfest sykehus og tilrettelegger for pasientene. Kreftsykepleier bør ha myndighet til å foreslå behandling og pleie, på sykepleiefaglig nivå, til kreftpasienter i hjemmet og til pasienter innlagt på helsesentret. Kreftsykepleier skal delta i direkte sykepleie, samt gi veiledning, informasjon og opplæring til kreftpasienter og deres familier, samt være behjelpelig med å tilby undervisning og opplæring til kollegaer. Kreftsykepleier har en sentral rolle i det å administrere cellegiftbehandling poliklinisk. Kreftsykepleier skal være med å tilrettelegge for at de pasienter som ønsker, og kan, får lov til å avslutte sitt liv i eget hjem. Kreftsykepleier har ansvar for saksbehandling av tjenesten, der utarbeidelse av rutiner, prosedyrer og planer står sentralt i fht. kvalitetssikring. Kreftsykepleieren skal foreta hjemmebesøk hos kreftpasienter og hjelper da til med diverse søknader, bl.a. grunn- hjelpestønader til trygdekontor, økonomisk støtte fra DNK, osv. Alt dette er ting som tar tid, kopiering, underskrift fra lege m.m. Kreftsykepleieren er også med i ansvarsgruppe for barn i samarbeid med helsesøster. Kreftsykepleier har mange funksjoner i en vanskelig hverdag for mange pasienter. Å skulle ivareta ovenstående tjenestetilbud til kronisk syke og kreftpasienter krever en egen stillingshjemmel. Per i dag lar det seg ikke gjøre på noen fullgod måte. Kreftsykepleieren har i dag 100% stilling som sykepleier på helsesentret og prøver i den tiden å ha en viss oppfølging med enkelte pasienter. Dette er ikke en god løsning og man oppnår ikke de resultater man ønsker med tanke på god oppfølging av pasienter og pårørende. Kreftsykepleieren vil jobbe både innenfor institusjonen og hjemmetjenesten. Erfaringen fra andre kommuner viser at hovedoppgavene ligger innenfor hjemmetjenesten. Vi ser at det er et stort behov for denne typestilling som kan være en pådriver og koordinator for denne palliative behandlingen.

Rådmannens innstilling: Det foreslås at ekstrautgifter med opprettelse av 50 % stilling som kreftsykepleier dekkes innenfor hjemmetjenestens budsjett for inneværende år og at stillingen budsjetteres for 2006 budsjettet. Utgiftsøkningen vil bli på 138 000 kr. For 2006. Behandling i Helse- og sosialstyret - 14.09.2005: Vedtak i Helse- og sosialstyret - 14.09.2005: Det foreslås at ekstrautgifter med opprettelse av 50 % stilling som kreftsykepleier dekkes innenfor hjemmetjenestens budsjett for inneværende år og at stillingen budsjetteres for 2006 budsjettet. Utgiftsøkningen vil bli på 138 000 kr. For 2006. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Det foreslås at ekstrautgifter med opprettelse av 50 % stilling som kreftsykepleier dekkes innenfor hjemmetjenestens budsjett for inneværende år og at stillingen budsjetteres for 2006 budsjettet. Utgiftsøkningen vil bli på 138 000 kr. For 2006.

Nordkapp kommune Arkiv: 153 Saksmappe: 05/01899-1 Saksbehandler: Gunnar-Frank Holst Dato: 23.09.2005 Tertialrapport nr 2/2005. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 142/05 Formannskapet 29.09.05 062/05 Kommunestyret 11.10.05 Resymé: Tertialrapport nr 2/2005 viser et samlet netto merforbruk på kr 174 000. Administrasjonens analyse og vurdering av utviklingen, konkluderer med en samlet overskridelse ved årets slutt til renter og avdrag og drift på om lag 2,7 til 3 mill. kroner. Korrigerende tiltak vil kunne redusere avviket. Merinntekter på området skatt og rammetilskudd og andre generelle statstilskudd vil sannsynligvis dekke en vesentlig del av dette. Her er imidlertid resultatet høyst usikkert, og rådmannen vil derfor i denne omgang ikke foreslå budsjettendringer. Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar tertialrapport nr 2/2005 til etterretning. Utviklingen, spesielt innen for områdene helse- og sosial og tekniske tjenester, herunder fellestjenester, gir grunn til bekymring. Med sikte på å holde budsjettrammene, og forhindre ytterligere overskridelser, pålegges derfor rådmannen å følge utviklingen nøye, og forta nødvendige innstramminger samt iverksette korrigerende tiltak. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Kommunestyret tar tertialrapport nr 2/2005 til etterretning. Utviklingen, spesielt innen for områdene helse- og sosial og tekniske tjenester, herunder fellestjenester, gir grunn til bekymring. Med sikte på å holde budsjettrammene, og forhindre ytterligere overskridelser, pålegges derfor rådmannen å følge utviklingen nøye, og forta nødvendige innstramminger samt iverksette korrigerende tiltak. Utredning:

Vedlagt følger tertialrapport nr 2/2005 som dekker perioden 1. januar 31. august 2005. Sammenholdt med budsjettet, viser regnskapet et netto merforbruk på kr 174 000. Etter 1. tertial utgjorde merforbruket kr 807 000. For 2. tertial ble resultatet følgelig et mindreforbruk på om lag kr 450 000. Etter 8 måneder er det totalt for kommunen sett under ett praktisk talt balanse mellom revidert budsjett og regnskap hva gjelder netto rammebevilgning til drift. Det merforbruket som regnskapet viser for sektorene oppveies av merinntekter på 1.8 Skatt og rammetilskudd. Her er det inntektsutjevningen og momskompensasjon som slår positivt ut. Det opprinnelige budsjettet for 2005 forutsatte et udisponert overskudd på kr 4 653 000. Senere vedtak om tilleggsbevilgninger m.v. har redusert dette overskuddet med kr 852 000 til kr 3 791 000. Rådmannen uttrykte i forbindelse med fremleggelsen av tertialrapport nr 1 at Dette er atskillig mindre enn det vi bør ha. Eventuelle senere endringer av budsjettet bør derfor skje innenfor egne rammer. Behov for tilleggsbevilgninger på et område bør derfor dekkes gjennom innsparinger andre steder. 1.1 Politiske styrings- og kontrollorganer. Sentraladministrasjonen. Netto merforbruk kr 331 000. En vesentlig del av dette skyldes ekstraordinære utgifter knyttet til rekruttering av ny rådmann. Ser vi bort fra disse utgiftene forventer rådmannen at årets bevilgning vil holde. 1.2 Oppvekst- og kultur. Regnskapet viser et mindre netto merforbruk kr 161 000 per utgangen av august. Sektorledelsen uttrykker at drifta går som planlagt på de fleste ansvarsområder, og at påkrevde budsjettendringer vil kunne skje innenfor egen ramme. Rådmannen forutsetter derfor at årets bevilgning er tilstrekkelig. 1.3 Helse- og sosial. Sektoren sliter med å holde budsjettrammen. Per utgangen av august viste regnskapet et netto merforbruk på kr 1 381 000, og sektoren anslår at årsresultatet vil bli et merforbruk på i alt 1,5 mill. kr. Tidligere rapportert feil i budsjetteringen av psykiatritilskudd er rettet i 2. tertial. Videre er budsjettet for sektoren endret tilsvarende kommunestyrets vedtak om økning av rammebevilgningen med til sammen kr 675 000. Til tross for disse budsjettøkningene, registreres et merforbruk i 2. tertial på nærmere kr 600 000. Dersom resultatet ikke skal bli verre enn antydet, må, som sektoren selv uttrykker det, det til en klar innstramming på driften som vil medføre innkjøpsstopp sam redusere reiseaktiviteten til et minimum. I tillegg vil stillinger bli holdt vakant og kutt i bistanden innenfor hjemmetjenesten der dette er forsvarlig. 1.4 Tiltak- og næring. Aktiviteten begrenses til tilgjengelige inntekter. Årsregnskapet vil følgelig ikke vise nevneverdige avvik fra budsjettet. 1.5 Teknisk sektor kommunaltekniske tjenester. Netto merforbruk er redusert med ca kr 200 000 i løpet av 2. tertial. Likevel flagger sektoren et netto merforbruk ved årsslutt på kr 600 000. Sektorledelsen fremholder at sett i

sammenheng med budsjettets forutsetninger og at disse forholdene ligger utenfor sektorens kontroll synes det faktisk å være et godt resultat. For, om mulig, å redusere dette beløpet ytterligere, er det innført stramme begrensinger på nye kjøp av varer og tjenester ut året. Deler av merforbruket vil ha sammenheng med svikt i salget av vann til fiskeindustrien. 1.6 Teknisk sektor fellestjenester. Regnskapet viser et mindre merforbruk etter 2. tertial. Sektorledelsen signaliserer at et økende behov for nødreparasjoner fører til at sektoren ikke evner å oppfylle budsjettets målsettinger. Det forventes en overskridelse ved årets slutt på kr 250 000 kr 400 000. Denne konklusjonen forutsetter at kommunestyret vedtar forslag (eget saksfremlegg) om tilleggsbevilgning til takreparasjoner på leiegården i Nordvågen (Nesset). I motsatt fall vil overskridelsen bli større. Sektoren har, for å kompensere for den negative økonomiske utviklingen, allerede begrenset kjøp av varer og tjenester til det absolutt nødvendige for å holde byggene i operativ stand. 1.8 Skatt og rammetilskudd. Ved utgangen av august var det omtrent balanse i skatteinngangen skatt og regnskap. Inntektsutjevningen samt momskompensasjonen har så langt gitt en betydelig merinntekt. Det er imidlertid usikkert hvordan inntektsutjevningen vil slå ut på årsbasis. Det er derfor, etter rådmannens mening, ikke forsvarlig å disponere disse merinntektene nå, men heller avvente utviklingen til sikrere tall foreligger. 1.9 Renter og avdrag. Utviklingen peker mot en overskridelse av budsjettet i størrelsesorden 4-500 000 kr. Rentenivået er i dag noe høyere enn forutsatt i det opprinnelige budsjettet. 0. Investering I rapporten omtales i to store investeringsprosjektene Porsangergata rehabilitering vann og avløp og Honningsvåg skole 2. byggetrinn. Prosjektet Porsangergata beregnes fullført i disse dager. Budsjettet er på kr 4 700 000, og basert på foreliggende opplysninger antas kostnadene å bli kr 4 850 000 en overskridelse på kr 150 000. 2. byggetrinn på Honningsvåg skole forventes fullført i desember 2005. Byggetrinnet er i budsjettet ført opp med en total kostnad på kr 19 500 000. Av teknisk sektors rapport fremgår det at sluttkostnadene kan komme på ca 21 mill. kr. Av tvistesakene med entreprenøren er asbestsaneringssaken avklart, og arkitektens anbefaling av en utbetaling på kr 860 000 er akseptert.

Nordkapp kommune Arkiv: 251 Saksmappe: 05/01933-1 Saksbehandler: Gunnar-Frank Holst Dato: 28.09.2005 Startlån - Husbankmidler Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 143/05 Formannskapet 29.09.05 063/05 Kommunestyret 11.10.05 Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner ytterligere låneopptak i Husbanken under startlåneordningen, med kr 1 000 000,-. Rammen for startlån inneværende år blir dermed kr 3 000 000,-. Behandling i Formannskapet - 29.09.2005: Vedtak i Formannskapet - 29.09.2005: Kommunestyret godkjenner ytterligere låneopptak i Husbanken under startlåneordningen, med kr 1 000 000,-. Rammen for startlån inneværende år blir dermed kr 3 000 000,-. Utredning: Under budsjettbehandlingen i desember i fjor, fastsatte Kommunestyret rammen for låneopptak under startlåneordningen i Husbanken til kr 2 000 000,-. Pågangen etter startlån har vært større enn forventet. Per i dag er det disponert/gitt tilsagn om kr 1 900 000,-. Rådmannen foreslår derfor at rammen utvides med 1 mill. kr. Søknad om lån er sendt til Husbanken med forbehold om Kommunestyrets godkjenning.