Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Gode kunstprosjekter kan spille en rolle i stedsutvikling og reiseliv, men også fungere som sosiale møtesteder og lokale identitetsmarkører. E6 fører med seg nye utfordringer og store endringer i Gudbrandsdalen: - Hvordan påvirker det landskapet og tettstedene? - Hvordan løfte fram særpreg og historie i møte med endring og omstilling?
Hva tilfører kunst reiseopplevelsen og bidrar til at reisende kommer tilbake? Kunstprosjekter som del av en langsommere reiseopplevelse gir variasjon og byr på uventede møter. Kunst integrert i en dynamisk reiseopplevelse legger opp til direkte møter og nærlesing av omgivelsene. Retter fokus mot stoppunkter, historiske steder, utkikkspunkt, severdigheter.
Seljord og sogene
Into the Landscape EU prosjekt med 38 arkitektstudenter fra 12 land
Solspeilet på Rjukan stedsutvikling som målbart eksempel
Produksjonskostnad : 5 millioner Markedsføringsverd i: 200 millioner. 1141 artikler i norsk og internasjonal presse + ukjent antall TV innslag og YouTube-filmer.
Stedets identitet Hvordan definerer man et steds identitet? Hvem bestemmer et steds identitet? Hvordan skiller man ett tettsted fra et annet? Og er det viktig?
Gjentagende tradisjoner kan skape forventninger og gi en type identitet Årets potatistavla, av kunstner Emma Karp Lundtröm. Bodaholm gård, Värmland, Sverige Epletavlan i Kivik, Sverige, av kunstner Emma Karp Lundtröm. I slike tradisjoner er ofte mat involvert. Løktavla i Väntlinge, Sverige, av kunstner Theo Jansson
Og hva var det med Lars Myttings bok Hel ved som traff oss så veldig? Den traff noe basalt i oss, noe med å klare oss selv, - gjøre det selv. Stolthet over å kunne, gleden i det estetiserende blikket; på redskapen, hvordan bruke redskapen og måten å stable. Et blikk de fleste søker, men ikke er seg bevisst, - verken at de har det blikket, er interessert i det blikket, verdsetter det eller bruker det. En ganske sær bok tente et engasjement! Hva kan vi lære av det?
Kunsten kan gripe tak i det nære, det vi tar for gitt, og få oss til å se på det med et nytt blikk!
Sheepfold, Andy Goldsworty. Cumbria, England.
Folkshytta en del av PA T, 2006. Kunst møter næringsliv i Hedmark. Er den norske hyttedrømmen for alle? Et voksende antall norske statsborgere med multikulturell bakgrunn burde også reflekteres i den norske hytte- og fritidspraksisen. Den norske hyttekulturen har en lang tradisjon, som ikke reflekterer virkeligheten i det moderne flerkulturelle samfunnet. Konservative kundeforstillinger og restriktive byggeforskrifter om hvordan et fritidshus må se ut trenger et lite innspill fra den flerkulturelle innvandrersiden. Prosjektet ble plukket opp av Mangfoldsåret 2008, og ble realisert fra arbeidstegning og miniatyrmodell til en liten hytte i halv størrelse på Glomdalsmuseet. Et innspill til integreringsdebatten og samfunnsutviklingen.
Konstvägen Sju Älvar, nord-sverige. 35 mil lang Foreningen Vägen Sju Älvar ble opprettet i 1965 av kommunene Holmsund, Umeå, Vännäs, Bjurholm, Fredrika, Åsele og Dorotea. Utgangspunktet var å arbeide for en forbedret vegstandar, og gjennom det skape en attraktiv turistled fra kysten til fjellet. Samtidig også for å skape en direkte forbindelse til Norge og Atlanterhavet. Foreningen endret i 1996 navn til Konstvägen Sju Älvar, og fikk ved hjelp av EU-finansiering til å oppføre kunstverk i hver kommune tilknyttet vegstrekningen. Foreløpig 12 kunstverk, siste kom på plass i 2013. http://www.konstvagen.se/index.php
Konstvägen Sju Älvar, nord-sverige
Olov Tällström; Ett Ljusfenomen, 1998
Mikael Richter; En Laddad Plats, 1998
Kunsten tematiserer også lokale hendelser: Til venstre, - Nybyggerkvinnan,2010, av Anne Karin Furunes Under: Återkallelse, 2004, av Monika Larsen Dennis, viser til den store ulykken der 14 fløtere mistet livet.
Kunst som synliggjør lokale historier. 20 dage i Viborg av Kerstin Bergendal
http://www.tyvedage.com Vanlige menneskers liv og historier løftes fram og synliggjøres. Disse historiene blir en viktig del av Viborgs kollektive hukommelse.
http://parklek.com/ PARK LEK, - kunst brukt som demokratisk virkemiddel for å påvirke utvikling av et tettsted. Pågående kunstprosjekt av Kerstin Bergendal.
Utviklingen av kunstprosjektet baseres på lokalbefolkningens egne erfaringer og historier.
Utviklingen av kunstprosjektet avhenger av lokalbefolkningens engasjement og deltagelse. På den måten får kunstprosjektet reell makt til å kunne påvirke lokale bestemmelser.
PARK LEK, - visninger av milepæler undervis. Visningene er en del av Marabouparken Konsthalls program
Stedsutvikling med nytenkning og oppfinnsomhet Kunstprosjekt som: bidrar til nytenkning om hvordan kommunene fremstår utad og fremhever egen identitet aktualiserer, reflekterer, synliggjør og artikulerer spørsmål som opptar lokalsamfunnet Fremtidsscenarier/hva må gjøres?
Baktruppen mener at jorda er rund, og at alle steder i utgangspunktet er like fjerne, selv om det jo er lang tradisjon for å skille mellom sentrum og periferi http://www.youtube.com/watch?v=8a ylafkawy4
Å forankre kunst i det lokale
Fellesskapsprosjektet å fortette byen
Fellesskapsprosjektet tar opp spørsmål som er avgjørende for folks hverdag: Hvem uttrykker seg i det offentlige rommet? Hvordan? Og med hvilken kunnskap og rett planlegges og endres byens offentlige rom? Eksempler på prosjekter: Den norske Rom-ambassade Tullin-Løkka Flisbergballetten Hammerfest Meahccetrossa/Matatu i Karasjok Gravøl i Oslo
Osperheimkomplekset Den norske romambassade
Hvilke målsetninger bør kunstruta ha: 1. Engasjere lokalt, inspirere nasjonalt og få oppmerksomhet internasjonalt. 2. Fange opp det tilfeldige, særpregede, tankevekkende og humoristiske løfte frem det allmenne i det lokale. 3. Gi tilgang til opplevelser nå bredt og fremstå som relevant (plassering i landskap, lokal infrastruktur, tilknytning til brukere, informasjon). 4. Reflektere forhold mellom sentrum og periferi hva er distriktenes betydning og rolle i et større samfunnsperspektiv? 5. Aktualisere og artikulere spørsmål som opptar lokalsamfunnet.