NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge

Like dokumenter
Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole?

Hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Ny skriveopplæring basert på Normprosjektet

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ble elevene bedre skrivere?

BLE ELEVENE BEDRE SKRIVERE? Normprosjektet som evidensbasert effektundersøkelse

Mal for vurderingsbidrag

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Å utvikle observasjonskompetanse

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Elevane skriv og lærarane vurderer. Forskjellig.

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Velkommen til samling! Normprosjektet, Gardermoen januar 2013

Lokal læreplan for innføringsklassene Endres i topp-/bunntekst 1

Skriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Ressurslærersamling 2 Tema 1

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Litterære virkemidler

Mal for vurderingsbidrag

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Skriveprøven Generell veiledning

Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Karakterstatistikk for grunnskolen

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Endres i topp-/bunntekst 1

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Sentralmål og spredningsmål

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTERER

Iglo-stafetten IGLO-STAFETTEN. - for et arbeidsliv som inkluderer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for pedagogisk rapport

Gjennom denne oppgaven skal elevene lære å bruke ulike måleredskaper for å beregne volum og tetthet til kuler og vurdere om svarene virker rimelig.

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

«NORMPROSJEKTET» Einpresentasjon med vekt på design, metode og samarbeid med skular

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Praktiske opplegg for involvering av elever i opplæringen. Bjørn Helge Græsli Kristen videregående skole Trøndelag

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

Prosjektbeskrivelsen består av

Vurderingsveiledning 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Lese- og skriveutvikling

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen »

Last ned Elevens tekst - Dagrun Skjelbred. Last ned

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vardenes skole 7.trinn høst 2015 Høst

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Ny GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Halvårsplan våren 2015

Vurdering for læring. 2.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Transkript:

NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner ved Kjell Lars Berge

Disposisjon DEL I Hva kan vi påstå generelt basert på våre kvantitative undersøkelser? Noen ord om formål og forskningsetikk DEL II Hvor enige er prosjektlærerne når de vurderer? Om vurderingskvalitet Hva mener prosjektlærerne om kvaliteten på tekstene elevene har skrevet? Om tekstkvalitet

Hva kan vi påstå generelt basert på våre kvantitative undersøkelser? Vi kan trekke slutninger fra et såkalt intensivutvalg av elever til alle elever i prosjektet fra 386 elever (intensivutvalget) til 3088 elever Vi kan trekke slutninger om kvaliteten på tekstene intensivelevene har skrevet: om lag 4000 tekster (blir digitalisert) Vi kan trekke slutninger om prosjektlærernes vurderingsmønstre Men: Vi kan IKKE trekke slutninger om kvaliteten på skolene utvalget fra skolene er for lite

Formål og forskningsetikk Vi ønsker å formidle informasjon fra resultater og funn i prosjektet som hjelper prosjektlærerne med å utvikle skriveopplæringen Vi ønsker å formidle informasjon fra resultater og funn i prosjektet som bidrar til å styrke prosjektelevenes skriveferdigheter Alle skoler, klasser og individer er anonymiserte Skolene kan få informasjon om de 386 deltakende intensivelevene om de ønsker det Vi ønsker ikke å legge opp til rangeringer mellom elever, trinn, klasser og skoler

Hva har blitt undersøkt så langt? Undersøkelser 2012-2013: første prosjektår Data Trinn Vurdert Analysert Inngangsdata Alle fire trinn Nei Nei Første prosjektfase Andre prosjektfase Tredje prosjektfase Alle fire trinn Januar 2013, Gardermoen Alle fire trinn Våren 2013, på skolen Alle fire trinn Mai 2013, Gardermoen Utgangsdata 4. og 7. trinn Oktober 2013 Nei Ja Ja Ja

Hva har blitt undersøkt så langt? Tidspunkt for skriving Tekster Tidspunkt for vurdering Vurdering Høsten 2012 Skrevet på skolen, selvvalgt skrivehandling Nasjonalt prosjektmøte Gardermoen januar 2013 Par mot par, trinn ukjent Eleven ukjent Våren 2013 Skrevet på skolen, selvvalgt skrivehandling Vurdert på skolene som utkast og som presentasjonstekst våren 2013 Ulike løsninger på skolene Eleven kjent Våren 2013 Skrevet på skolen, selvvalgt skrivehandling: presentasjonstekst fra skolene Nasjonalt prosjektmøte Gardermoen mai 2013 Par mot par, trinn ukjent Eleven ukjent

Hva kan vi undersøke? Om vurderingskvalitet Hvor enige er prosjektlærerne når de vurderer på samlingene? Hvor enige er prosjektlærerne når de vurderer på skolene? Vurderer prosjektlærerne likt på skolene og på samlingene? Diskusjon: Bruker prosjektlærerne normene slik de skal?

Hvor enige er prosjektlærerne på samlingene? Vurderinger på Gardermoen, januar og mai 2013, tekster fra 6. og 7. trinn) Middels samsvar = 0.50 0.70 på alle vurderingsområder Godt samsvar er over 0.80 Vurderingssamsvar på samlingene Nasjonal prøve i skriving 2005 0.42 Avgangsprøven i norsk hovedmål, videregående skole 1992 1993 Normprosjektvurderinger januar + mai 2013 Avgangsprøven i norsk hovedmål, grunnskolen 1998 2002 0.56 0.56 0.69 Utvalgsprøvene i skriving 2012 0.69

Hvor enige er prosjektlærerne på samlingene? To par vurderer Ida fra 3.trinn 2012-13 Samlet poengsum: 57, høyest av 3.-4. elevene i januar 2013 Par Innhold Kommunikasjon Tekstoppbygning Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Skriftmediet 1 3 2 2 4 4 5 5 2 5 4 4 5 4 5 5 Problem 1: uenighet om kommunikasjon: er Idas tekst på eller eller over forventet mestringsnivå? Problem 2: uenighet om innhold og tekstoppbygning: er Idas tekst under eller over forventet mestringsnivå?

Vurderer prosjektlærerne likt på skolene og på samlingene? Bruk av skalaen Vurdering Gjennomsnitt Median 3.-4. trinn mai-samling 3.-4. trinn skolevurdering 6.-7. trinn mai-samling 6.-7. trinn skolevurdering 38.11 (2.72) 42.34 (3.02) 38.11 (2.72) 42.52 (3.04) 39 42 37 42 Det vurderes snillere på skolene enn på samlingene Skalaen har en tendens til å bli mindre, vurderingene klumper seg rundt midten -> kvalitetsforskjellene mellom elevtekstene blir mindre på skolene enn på samlingene

Vurderer prosjektlærerne likt på skolene og på samlingene? Ida og Trond fra 3. trinn vurderes på skolen og på maisamlingen 2013 Ida på skolen Ida på maisamlingen: snitt av par Trond på skolen Trond på maisamlingen: snitt av par Kommu - nikasjon Innhold 3 3 3 4 4 4 3 Tekstoppbygning Språkbruk Rettskrivning Tegnsetting Skriftmediet 4-3 4-2 4-3 4-4 4-5 3-4 5 5 3 3 3 3 3 3 2 2 2 1 2 2 2 2 3 1 2 3 3 2-2

Kan vurderingskvaliteten bli bedre? Er vi på vei mot et tilfredsstillende tolkningsfellesskap? Samarbeid når dere vurderer på skolene Ikke vær redd for å diskutere vurderinger, men bli enige Bruk normene aktivt når dere vurderer Bruk skalaen riktig i forhold til normene når dere vurderer Husk at vurderingen skal være læringsstøttende i forhold til normen! Ikke vurder eleven, men teksten eleven skriver

Hva kan vi undersøke? Om tekstkvalitet Hvor gode er elevene til å skrive? Er det forskjell i tekstkvaliteten på ulike trinn? Er det forskjell i tekstkvaliteten ved ulike skrivehendelser? Hva kjennetegner svært gode, tilfredsstillende og svært svake elevtekster?

Hva mener prosjektlærerne om kvaliteten på tekstene elevene har skrevet? Både i januar og i mai skrev elevene noe under normen 3.-4. trinn, snitt 6.-7. trinn, snitt Januar 2.47 2.55 Mai 2.72 2.72 Elevene skrev noe bedre i mai enn de gjorde i januar

Er det forskjeller i tekstkvaliteten på ulike trinn? Det er store individuelle forskjeller i tekstkvalitet uansett trinn Mai 2013 De beste tekstene (25%) De svakeste tekstene (25%) 3.-4. trinn 4.2 3.1 2.3 1.4 6.-7. trinn 4.5 3.1 2.3. - 1

Er det forskjeller i tekstkvaliteten på ulike trinn? Det er liten forskjell i tekstkvaliteten på tekstene fra 3. og 4. trinn De beste tekstene (25%) Januar Mai 3. trinn 43% 41% 4. trinn 57% 59% Det er ganske stor forskjell i tekstkvaliteten på tekstene fra 6. og 7. trinn De beste tekstene (25%) Januar Mai 6. trinn 22% 38% 7. trinn 78% 62%

Er det forskjeller i tekstkvaliteten ved ulike skrivehendelser? For elevene på 3.- 4. trinn ser skriveferdigheten ut til å være noenlunde stabil for alle skrivehendelser 50% av de beste skriverne på januarsamlingen 2013 er blant de beste skriverne også på maisamlingen 2013 50% av de svake skriverne på januarsamlingen 2013 er blant de svake skriverne også på maisamlingen 2013

Er det forskjeller i tekstkvaliteten ved ulike skrivehendelser? For elevene på 6.- 7. trinn ser skriveferdigheten ut til å variere med skrivehendelsen 30% av de beste skriverne på januarsamlingen 2013 er blant de beste skriverne også på maisamlingen 2013 38% av de svake skriverne vurdert på januarsamlingen 2013 er blant de svake skriverne også på maisamlingen 2013

Hva mener prosjektlærerne om kvaliteten på tekstene elevene har skrevet? Noen konklusjoner og punkter til diskusjon Elevene i prosjektet er på vei til å skrive i samsvar med normene det er som det skal være Det er store individuelle kvalitetsforskjeller mellom tekstene i prosjektet Kvalitetsvariasjonen samsvarer med internasjonale funn Kvalitetsvariasjonen er et argument for en individualisert læringsstøttende respons på elevens utkast

Tekstkvalitet - noen konklusjoner og punkter til diskusjon På 3. og på 4. trinn ser skriveferdigheten ut til å være noenlunde stabil Hvorfor? På 6. og på 7. trinn har skriveferdigheten en tendens til å være ustabil Hvorfor?

Tekstkvalitet - noen konklusjoner og punkter til diskusjon Tekstene vurderes som bedre på skolene enn på samlingene Hvordan skal forskjellene mellom de to ulike vurderingshendelsene forklares? Innebærer forskjellene mellom de to vurderingene at prosjektlærerne - når de vurderer på skolen - strever med å gi en læringsstøttende respons på elevenes utkast/tekster som er forankret i normene?