Hvordan bruke skadedata fra ulike nivå i det praktiske forebyggingsarbeidet? Trygg i Nordland pilot Ofoten, Narvik 24. mars 2014 Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
Viktige tema i dagens samling Skadedata, skaffe seg et så godt og faktisk skadebilde som mulig for det videre arbeide med a) prioritering, b) planlegging c)iverksetting av tiltak. Hvordan finne frem eller hente frem data? Hvordan systematisere, analysere og bruke data? Hvordan gjøre egen små undersøkelser der hvor det ikke finnes gode nok data?
Innhold 1. Nasjonal strategisk plan for forebygging av ulykker 2009-2014 2. Skadebilde i Norge, et FHI-prosjekt 3. Modeller for skaderegistrering og forebygging 4. Relevante datakilder for å overvåke skadebildet 5. Skadedata i Oftenes-regionen 6. Datakilder for forebyggende informasjon 7. Hvordan gjennomføre skaceforebygging? 8. Oppsummering 3
1. Ny nasjonal strategiplan for forebygging ulykker som medfører personskader 2009-2014 er utarbeidet i departementene 4
Alle ulykkestypene i Norge er tatt med i planen. Underskrevet av 11 statsråder 5
2. Skadebildet i Norge et prosjekt ved Folkehelseinstituttet Betydelig nedgang i ulykkesdødsfall siste 40 år Allikevel er personskader pga. ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen Ulykkesskader er største dødsårsak for personer under 45 år I tillegg et stort antall personskader som ikke medfører død, mange av disse gir varig mén De forskjellige myndigheter har ikke god nok oversikt over antall skader slik at måltall kan opprettes
Voldsomme dødsfall i Norge 1951-2011
Kobling mellom dødsårsaks- og folke- og andre registre Ulykkesdøde pr. 100 000, 2007-09 Geografiske forskjeller, mellom fylkene i Norge Sosial ulikhet: forskjellig utdanningsnivå Etniske forskjeller
Kobling av skadepasienter vha. fødselsnr i KUHR (primærhelsetj.) og i NPR (spesialisthelsetj.)
Videre arbeid med skadebildet Nytt prosjekt planlegges hvor FHI skal studere nærmere hvordan vi kan utvikle indikatorer på ulykkes- og skadefeltet. Dette skal skje i samarbeid med en statistikkgruppe hvor 7-8 direktorater er representert: helse, arbeid, vei, utdanning, produktsikkerhet, sjøfart, friluftsliv. Ferdig til 1. november 2014
Fordeling av personskadene på: døde (2 500 årlig i Norge) og legebehandlede (540 000 årlig) Ulykkesskader (U) Voldskader (V) Selvpåførte skader (S) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 U V S Døde Legebeh.
Hvert år dør 1 900 i ulykker i Norge og 500 000 legebehandles. Ni hovedtyper (fordeling i %): Trafikkulykker (T) Arbeidsulykker (A) Hjemmeulykker (H) Sportsulykker (S) Gate, ikke trafikk (G) Utdanningsulykker (U) Friluft, hav, sjø (F) Barnehage, lekeplass (B) Aldershjem, sykehjem (E) Annet (A) 60 50 40 30 20 10 0 T A H S G U F B E A Døde Legebeh.
Ulykkesskadenes fordeling på alder og arena (pr. 100 av befolkningen) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Hjemme Trafikk Gate Arbeid Utdanning Idrett Friluft Annet 0-4 10 14 20-24 30-34 40-44 50-54 60-64 70-74 80+
3. Modell for skaderegistrering og forebygging Forekomst av ulykker og skader i en befolkning Forebygger: En person eller kontor med administrativ vilje og politisk makt til å handle. Forebygger Datainnsamling Tiltaksutforming Overvåking Lokale/nasjonale målsettinger 14
Et ideelt og et to-trinns skaderegister (To datasett: MDS: Minimum data sett, UDS: Utvidet data sett) Høyt Nivå på detaljer om hver ulykke Et to-trinn skaderegister, 2. trinn: periodiske dybdestudier av få ulykker med et UDS UNN/Harstad og UNN/Narvik Et ideelt skaderegistreringssystem Lavt Lavt Et to trinn skaderegister, 1. trinn: kontinuerlig registrering av et MDS Høy Representativitet
Fare, ulykkes- og skadehendelsen Søker og mestrer et relativt høyt farenivå: muligheter realiseres, glede. lykke Fare Forskjellig utfall når eksponeres for fare Tilløp til ulykke I ferd med å miste kontroll, men den gjenvinnes Mestrer normale eller påførte farer: livet går som vanlig: rutiner og stress, gleder og sorger Tilgjengelighet og bruk av sikkerhetsutstyr kan påvirke utfallet av ulykker Ulykke Kontroll mistes eller fare observeres for sent Skade Kroppens toleranseterskel overskrides Ingen skade Kroppens toleranseterskel overskrides ikke
Eksisterende registreringer lokalt og nasjonalt I Fare: risiko- og sårbarhetsanalyser i næringsliv og kommuner Tilløp til ulykke: bedrifter, barnehager, skoler, sykehjem Ulykke: politiets trafikkulykkesregister, brannskaderegisteret i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynets register over arbeidsulykker, bedrifter, skoler, sykehjem 17
Eksisterende registreringer lokalt og nasjonalt II Personskade, helsevesenet som datakilde: dødsårsaksregisteret i SSB, Folkehelsas skaderegister, det nye personskade-registeret, ved alle sykehus, enkelte kommuner: Oslo, Værøy, Surnadal, Årdal, Os i Østerdal, etc. Konsekvenser: privat forsikring: TRAST, DAYSY, BRASK, statlig forsikring NAV (nasjonal arbeids- og velferdsforvaltning): sykemelding, attføring, uførepensjon. 18
4. Relevante datakilder for å overvåke skadebildet Dødsårsaksregisteret, ICD-10-diagnoser og ytre årsak Norsk pasientregister spesialisthelsetjenesten ICD- 10 (diagnoser) og FMDS (Felles minimums data sett) Allmenn-, bedrifts- (og tannleger), ICPC-diagnoser Data fra registre/registreringer utenfor helsevesenet: Eksempel fra Østfold: (http://www.ostfoldhelsa.no/index.php?option=com_content&vie w=article&id=415&itemid=119): trafikk (Statens vegvesen), brann (Direktoratet for sikkerhet og beredskap), druknede (Norsk folkehjelp), vold og skadeverk (politiet), arbeidsskader (Statens arbeidsmiljøinstitutt) etc. Befolkningsundersøkelse
Trafikkulykkesregistrering alle kildene Tore Vaaje, Gjensidige Forsikring Hospital 23 000 Motorkjøretøy innblandet 3 000 1 000 1 000 Politi 12 000 Sykkel single 7 000 11 000 2 000 2 000 Forsikring 12 000 Hospital 11 000
90000 Antall arbeidsulykkesskader i Norge 1990-2004 basert på tre datakilder (Figur i NOA s faktabok 2007) 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2 3 4 NAV-trygd/tilsynene Sykehus/legevakt - LKU
Pasientstrømmer i helsevesenet Nye legebehandlede skader (540000) 81 % Kommunale legevakter, allmennleger, bedriftsleger KUHR 47 % 19% 34 % Sykehus/spesialist helsetjenesten NPR PK 42% Innlagte 11% Uførhet, varig mén 5-10% FD-trygd Død 0,5% DÅR 53% PK: poliklinsk behandlet
Nytt skaderegister i Norge, innført i NPR (Norsk pasientregister) fra 2009 Ved alle sykehus i Norge (og legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim) skal alle skadepasienter (innlagte og poliklinisk behandlet, 50 % av alle legebehandlede skadepasienter i Norge) registreres med et Felles minimums data sett (FMDS) i Nasjonalt pasientregister (NPR). Overvåkingssystem hovedtyper av ulykker og skader vil bli registrert og følges over tid. Rapporter er kommet fra 2010, ennå ikke komplett nok til nasjonale tall på FMDS, men komplett på skadediagnoser 23
NPR-skadedata 1. rapport 2010 2. rapport 2011 3. rapport 2012 4. rapport 2013 (i juni) 24
Felles minimums datasett som skal registreres, innlagt og poliklinisk (alder, kjønn, bostedskommune, diagnose registreres allerede) Skadekommune, kontaktårsak skade (ulykke, vold, selvpåført), veitrafikkulykke, aktivitet ved skadetidspunkt, skadested (de tre siste gir hovedtyper av ulykker) Skademekanisme (fall, forbrenning, forgiftning etc.), dag og tid da skade skjedde, skadens alvor, fremkomstmiddel (trafikkulykker) Dette er i dag ikke komplett, men hva kan det komplette diagnoseregisteret gi oss? 25
Innlagte og pk-behandlete på grunn av skader pr. 1000 av befolkningen i kommunene i Vestfold 2010 kilde NPR 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Innlagte Poliklinisk
Innlagte og pk-behandlete på grunn av skader pr. 1000 av befolkningen i kommunene i Vestfold i 2010 kilde NPR 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Innlagte Poliklinisk
Hofte-/lårbensbrudd og håndleddsbrudd pr. 1000 av befolkningen i kommunene i Vestfold 2010 kilde NPR 6 5 4 3 2 1 0 Hoftebrudd Håndleddsbrudd
Hofte-/lårbensbrudd og håndleddsbrudd pr. 1000 av befolkningen i kommunene i Vestfold 2010 kilde NPR 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Hoftebrudd Håndleddsbrudd
Diagnosedata vs. FMDS-data Hittil er diagnosedata vist, det som i alle år er blitt samlet inn i rutinen ved sykehusene etter å ha blitt fastsatt av legene. Denne registreringen regnes for å være rimelig bra komplett, og riktig og vil bli fasiten for skadedata ved sykehusene. Men hva med ulykkesdata FMDS-en? Hvordan vil den bli seende ut?
Skadested x aktivitet, data fra Flekkefjord (N=1 140) 31
Hva med registrering hos allmenn- leger, bedriftsleger og tannleger? Det finnes registreringsprogram for allmennleger, ref Helge Lund i Os i Østerdal Winmed Det er under utarbeidelse en veileder for lokal skaderegistrering ved UiO/Helsedirektoratet
Oppsummering av overvåking: Det beste må ikke bli det godes fiende Komplette (og sanne) oversikter er krevende å få til Ønsker man et skadebilde i en kommune før et skadeforebyggende arbeid starter, vil registrerte skadedata i NPR være et godt utgangspunkt Eventuelt supplert med en befolkningsundersøkelse I Oftenes-regionen er data fra UNN verdifulle til å gi et skadebilde Det vil alltid være verdifullt å få til skaderegistrering hos allmennlegene, men en kartlegging må ikke bli avhengig av at en slik registrering fungerer
Den nye folkehelseloven stiller krav Kommunene og fylkene skal skaffe seg oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Helsedirektoratet skal bidra til å få frem slike oversikter. FHI har lansert Kommunehelsa, to indikatorer på skadefeltet: rate for innlagte og for hoftebrudd (aldersstandardisert) NPR arbeider nå med å lage skadedata basert på diagnosene for relevante kommuner, man kan bestille slike data.
Videre arbeid med overvåking Folkehelseloven er kommet Forskrift om oversikt er utarbeidet (HOD) Veileder om oversikt er utarbeidet (Hdir) (Under-)veileder om lokal skaderegistrering er under utarbeidelse Hva med NPR-data utover innlagte og hoftebrudd? Det må utvikles rapporteringer, statistikkbanker etc. som er enkle for kommunene å bruke. Hva med fylkets rolle? Men - - hvordan tolke data? Og - - hvordan bruke data?
5. Skader i Oftenes-regionen Kommune Befolkning Antatt årlig legebeh. skader Antatt skader i uken Antatt årlige hoftebrudd Skader registrert i UNN 2010 % reg. av antatt total legebeh. Narvik 18380 1838 35 36 1735 94 % Evenes 1342 134 3 3 68 51 % Ballangen 2620 262 5 5 153 58 % Tysfjord 2002 200 4 4 59 30 % Tjeldsund 1325 133 3 3 74 56 %
6. Datakilder for forebyggende informasjon Registrering av farer, avvik og skader i kommunen Registrering av farlige forhold Avviksregistrering Registrering av skader i kommunale institusjoner Dybdestudier av ulykker og skader basert på data fra helsevesenet 37
Dybdestudier av ulykker og skader basert på data fra helsevesenet Ved å spørre pasienter som har søkt legehjelp etter en ulykkesskade av den type man ønsker å studere Spørreskjema på 2-3 sider, utarbeidet av personer med kunnskap om denne ulykkestypen/produktet Telefonintervju noen dager etter skadebehandlingen kan fungere bra, og da av person som kjenner ulykkestypen Andre kilder er også mulig: trafikk, arbeidsliv Samarbeid med forsknings-, høyskolemiljø kan være en fordel Analyseskjema viktig, referansegruppe viktig
7. Hvordan gjennomføre skadeforebygging? Forekomst av ulykker og skader i en befolkning Forebygger: En person eller kontor med administrativ vilje og politisk makt til å handle. Forebygger Hvem gjør dette i kommunen/fylket? Tiltaksutforming Overvåking Lokale/nasjonale målsettinger Datainnsamling 39
8. Oppsummering I Ny nasjonal strategisk plan for forebygging av ulykker tar sikte på å styrke det skadeforebyggende arbeidet i Norge En viktig del av denne strategien er å bedre registrering av skadedata, både ved sykehus og hos allmennleger til bruk for lokal overvåking og forebygging 40
Oppsummering II Skadedata er meget nyttige for kommunen for å overvåke skadebildet og utviklingen i løpet av ett par år regner vi med at NPR-data vil bli gode nok. Ofoten-kommuner kan ha stor nytte av skadregistreringen i UNN Harstad og Narvik. Utfordring er å tolke data og å bruke data. Hvordan vil/kan skadedata utløse forebyggende aktiviteter i en kommune? 41