Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune

Like dokumenter
Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger.

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd/trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. Erfaringer fra Bergen

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Når er sikkerheten god nok?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Da Oslo-vannet skulle kokes. Vannforeningen 25. august 2008 Sigurd Grande Produksjonsdirektør Beredskapsleder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

vannverk under en krise (NBVK)

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

VANNKRISEN PÅ ASKØY

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Drikkevann. Felles mål. Kommunens forpliktelser. Sauherad kommune Driftsenheten. Drikkevann - Leveringsvilkår. Leveringsvilkår

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Ligger på Kongsberg. Ca. 90 ansatte. Ca. 200 mill. i omsetning. Eneste norske produsent av ventiler og rørdeler til VA markedet

Vannforeningen 8.november 2010

Praktisk bruk av vannprøver

Hva utløste kokevarslet i oktober 2007? Frantz Leonard Nilsen Smittevernoverlege Helse- og velferdsetaten

Felleskummer for vann og kloakk mulig å oppnå redusert risiko for forurensning av vannledningsnettet uten full separering?

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Risikobasert prøvetaking på ledningsnett

Hvordan velge riktig utskiftingstakt på ledningsnettet?

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Breivoll Inspection Technologies. Arne Christian Vangdal

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

Databaser for lagring, håndtering og rapportering av vannkvalitetsdata

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Ny drikkevannsforskrift

Høringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Prosjekt Grensegaten - Sanering VA

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Presentasjon av Nasjonal vannvakt

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Etablering av sekundær vannforsyning som følge av utført Risiko- og Sårbarhetsanalyse

Beskrivelsen er basert på data fra Bergen kommunens ledningsdatabase, samt befaring.

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, juni

Midtnorsk VA treff Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Stopp. vannlekkasjene

Drikkevannsforskriften etter

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Stopp. vannlekkasjene

Driftsassistansen Møre og Romsdal

Lyngdal kommune. Lyngdal/Kvås vannverk Sikkerhet- og beredskapsplan PLAN OG RUTINER FOR ØVELSER O/Lyngdal /

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT

Hvordan håndterte Nesodden kommune krisen?

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

Problemer med overvann/ kloakk i Brønnøysund. Stephen Albert Høgeli Brønnøy kommune

LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN

Forfallet skal stanses

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Oppfølging av badevannskvalitet i kommunene

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /10

METODER FOR LEKKASJESØKING

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Funksjon lekkasjesøk og teknisk service

Kvaltetsikring av ledningsanlegg og innstallasjoner Bruk av produkter som sikrer mot tilbakeslag av forurenset vann v/trykkløst nett

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS.

Bergen Vann KF Rapport på strategiske mål og kvalitetsmål

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

BEREDSKAPSANALYSE VANNFORSYNING

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

Presentasjon av Nasjonal vannvakt

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår.

Beredskap i Gildeskål

Transkript:

Praktisering av kokevarsel i Bergen kommune Norsk Vannforening 1. april 2019 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune og Annie Bjørklund, Bergen Vann KF 1

VA-sektoren i Bergen kommune Organisering: Bestiller utfører organisering Bergen Vann KF ble skilt ut fra Vann- og avløpsetaten i 2004 som et driftsselskap, 100 % eid av Bergen kommune Bergen vannverk: 5 vannbehandlingsanlegg som leverer vann til et felles vanndistribusjonssystem Vannleveranse: 275 000 innbyggere 32,5 millioner m 3 (2017) 2

Vannledningsnettet i Bergen kommune Alder m Før 1910 18 000 1911-1940 64 000 1941-1970 227 000 1971-2000 434 000 2001-2018 200 000 Rørmateriale m Asbestsement 36 000 Jern/stål 780 000 PVC 32 500 PE 75 000 GUP 11 000 Annet 2 000 Ukjent materiale 9 500 Sum 946 000 Jern/stål m Duktilt støpejern 501 017 Grått støpejern 273 594

Karakteristika - vannledningsnettet i Bergen Pluss mange ringledninger etter hvert få felleskummer for vann og spillvann lufteventiler på høydedrag slik at luft suges inn ved trykkløst nett Minus kupert terreng og mange høydedrag som skaper utfordringer mye gammelt ledningsnett, spesielt i sentrumsområdene dårlig drenasje i mange kummer og mye nedbør hele året

Praktisering av kokevarsel - arbeid på nettet Stenger ute et minst mulig område Ringledninger gjør at nettet bakmates, og kun det avstengte området blir berørt Klorering og utspyling Kokevarsel til berørte abonnenter hvis det vurderes at ledningen kan ha blitt forurenset

Praktisering av kokevarsel - arbeid på nettet ikke obligatorisk å gi kokevarsel etter reparasjon/arbeid på nettet klorering dersom åpen ledning driftspersonalet (Bergen Vann KF) gjør en vurdering av hvorvidt vannledningen kan ha blitt forurenset ved mistanke om forurensning, kokevarsel doble bakteriologiske prøver vannprøver på virkedager også når forurensning ikke msitenkes, for å kunne evaluere rutinene våre vannledningen kloreres alltid etter reparasjon, med unntak av når arbeidet er gjennomført med trykk på ledningen Inntil nylig: < 500 personer berørt, kokevarsel besluttes av driftsselskapet Bergen Vann KF. > 500 personer berørt, kokevarsel besluttes av fagdirektør hos Vann- og avløpsetaten i samarbeid med driftsselskapet Bergen Vann KF. 7

Vanligvis ber vi kundene om å koke vannet til de har fått ny melding om at vannet er trygt å drikke Kokevarsel gis vanligvis ved sms og tekst til tale (fasttelefon) Sårbare abonnenter (sykehus, sykehjem, barnehager etc.) blir i tillegg direkte kontaktet per telefon Ved spørsmål fra abonnentene refererer vi til kokeanbefalingene fra FHI 8

Praktisering av kokevarsel - påvist forurensning Ved påvist E.coli/intestinale enterokokker rutinevannprøver: Påvist 1-2/100 ml sporadisk i 1 prøve: Avventer resultater fra omprøver som tas ut samme dag, dersom det ikke har vært driftsforhold, svikt i vba, andre analyseparametere som tilsier at drikkevannet kan ha blitt forurenset Omprøver tas fra et utvidet område Kokevarsel ved påvisning av E.coli/enterokokker i omprøve Påvist 1-2/100 ml i mer enn 1 prøve på samme vannstreng: Kokevarsel Påvist >1-2/100 ml i 1 prøve: Kokevarsel

5. Juli 2018, ca. kl. 23:20 BA

BA

Brudd i Møllendalsveien sommeren 2018

Bruddhendelsene i Møllendalsveien juli 2018 Brudd 1 Møllendalsveien 05.07.18, ca. kl. 23.20 o 600 mm grå støpejernledning fra 1922 o overføringsledning o mange uten vann Brudd 2 Årstadveien, samme natt som brudd 1 o følgebrudd til brudd 1 ifm avstengning av bruddet Brudd 3 Møllendalsveien 08.07.18 o betjening av ventiler ifm med utslipp av klorvann (en pakning blåste ut) Brudd 4 Møllendalsveien 14.07.18, ca. kl. 02.30 o 100 m oppstrøms de andre bruddene o vannledning i Bjørnsons g var trykkløs i ca. 30 min o stikkprøver fra 4 lokaliteter i berørt/trykkløst område o analyseresultater; E. coli i 1 prøve - kokevarsel til 1500 (15.07-23.07) o Innsug via defekte brannkuler

Argumentasjon for å ikke å gi kokevarsel Møllendalsveien brudd 1-3 Bruddene skjedde om natten. Rutinene våre tilsa at kokevarsel til >500 personer skal avklares med fagdirektør VA/stedfortreder. Måtte vente til ordinær arbeidstid. Mange ville allerede ha drukket vannet. Tidsgapet fra bruddet oppsto til kokevarsel kunne besluttes og sendes ut ville vært min. 8 10 timer. Abonnentene fikk vannet tilbake etter kort tid: 1,5 2 timer Mange tusen personer ville blitt omfattet av kokevarselet Det var trykk på hovedledningssystemet utenfor avstengt område Vi har ikke tradisjon for å sende ut kokevarsel på grunnlag av at områder utenfor avstengt område har blitt trykkløse Ulike vurderinger internt i VA/Bergen Vann KF av om kokevarsel burde gis Ferietid

Evaluering av bruddhendelsene i Møllendalsveien VA/BVKF 18.12.2018 Konklusjon Ved ledningsbrudd der abonnenter har vært uten vann (trykkløst nett), skal det normalt sendes ut kokevarsel På denne måten ivaretar vi best vannverkseiers opplysningsplikt til abonnentene og «føre var»-prinsippet

Dette innebærer: Hvilke områder som har vært trykkløse må bli en grov vurdering når bruddet skjer utenom normal arbeidstid. Brudd innenfor normal arbeidstid og >500 abonnenter er berørt, BV rådfører seg med VA før kokevarsel besluttes, så langt det er mulig. Varsling/rådføring med VA skal ikke være til hinder for hurtig utsendelse av kokevarsel. Oppstår bruddet utenom normal arbeidstid kan kokevarsel besluttes av BV. Vaktsentralen informerer fagdirektør og fagansvarlig VA med SMS om utsendt kokevarsel. Vaktsentralen varsler Mattilsynet når det gis kokevarsel. Publikum må få oppdatert informasjon på Vaktsentralens nettside.

Ny stor bruddhendelse Fana, Bergen 19.12.18 19.12.18 kl. 04:08 Stort ledningsbrudd med trykkløse områder kl. 10:00 Føre var kokevarsel etter ny rutine sendt til 15000 adresser kl. 14:30 20.12.18 kl 08:00 Ca halvparten ble varslet om at nærmere analyse av bruddsituasjonen viste at vannet var trygt å drikke Varsel om oppheving av kokeanbefalingen for de resterende etter at analyseresultater viste god vannkvalitet 17

Erfaringer fra føre-var varslingen 19.12.18 Optimalisere tidsbruk til evaluering av situasjonen og definering av varslingsområde (tok 2 timer)? Bedre tilpassing av hydraulisk nettmodellverktøy for hurtigere definisjon av trykkløse områder Hurtigere innsnevring av området omfattet av kokevarselet (tok 4,5 t)? Vaktsentralen oppdaget ikke A-alarm «høyt vannforbruk» kl.04:08. Lydalarm ikke utløst Verken Vaktsentralen eller vaktleder oppnådde kontakt med Vannvakt pga svikt i telekommunikasjon 18

Erfaringer fra føre-var varslingen 19.12.18 forts. BV fikk ikke kontakt med Vaktsentralen pga. stor pågang etter utsendt kokevarsel (kunne brukt øremerket mobiltelefon) Gemini melding gikk i heng Feilmelding fra Varsling 24 (utsendingen avbrutt og restartet, noen fikk doble meldinger) Varsel bare sendt som sms, ikke til fasttelefon Virksomheter med sentralbordtjeneste mottok ikke varselet

Erfaringer fra føre-var varslingen 19.12.18 forts. Informasjon internt og eksternt Dette fungerte godt: Oppdatering av nettsiden både ved kokevarsel, innsnevring av området og ved oppheving av kokevarsel Både VA og BV håndterte media og svarte fortløpende God kontakt med kommunens infoavdeling og Innbyggerservice 20

Erfaringer fra føre-var varslingen 19.12.18 forts. Forbedringspotensiale: Klarere og mer presise varslingstekster Legge ut kart over berørt(e) område(r) Mer informasjon til sårbare abonnenter om tiltak ved kokevarsel Tydeligere plassering av link til Folkehelseinstituttets anbefalinger på nettsiden til Vaktsentralen Alvorlig hendelse må alltid ligge øverst på Vaktsentralen sine nettsider Bedre informasjonen oppover i det kommunale systemet når så mange er berørt Sjekkliste for kokevarsel ble ikke brukt, må brukes

Hva så veien videre Bruddhendelsen i Fana 19.12.18 er den første som skjedde etter beslutningen om innføring av «føre var» kokevarling utenfor avstengt område. Vi har drøftet om vi kanskje har gått for langt i tolkning og praktisering av «føre var» prinsippet, og om fordelene står i forhold til ulempene. Inntil videre gjøres det ikke endringer i ny praksis, men dette vil være gjenstand for vurdering i tiden framover. Mattilsynet(?) og Smittevernoverlegen i Bergen hadde forventet at det ble sendt ut kokevarsel ved det første bruddet i Møllendalsveien. «Føre var» kokevarselet 19.12.19 var uansett en god øvelse! 22