KLIMAPLAN 2008-2018 ble lagt fram for behandling i Miljø-, energi- og transportkomiteen, formannskap og kommunestyret med følgende innstilling fra rådmannen: Innstilling til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Handlingsplan for klimagasser og energi som kommunens Klima- og energiplan for perioden 2008-2018. 2. Kommunestyret vil at Tromsø skal ha en høy profil i oppfølging av til enhver tid gjeldende, nasjonale klimamål. 3. Kommunestyret vil anvende sin myndighet som forvalter av miljøet for a) innen 2020 å satse på en fordobling av andelen kollektivtransporten har i forhold til 2005 som basisår b) å legge begrensninger på privatbilismen samtidig som samfunnet skal gjøres mindre avhengig av denne c) å legge til rette for storstilt omlegging av bygningsoppvarming til miljøvennlige energikilder som fjernvarme og bioenergi d) å legge til rette for en fremskyndet innføring av mindre miljøskadelig drivstoff samt for kjøring på elektrisk energi e) å kreve miljøvennlige, klimagunstige og klimarobuste løsninger for byggevirksomheten. 4. Kommunestyret vil at Tromsø kommune selv skal gå foran som et forbilde på områder som miljøvennlig innkjøpsstrategi, miljøvennlig transport og redusert reisevirksomhet. 5. Kommunestyret skal årlig få seg forelagt en oversikt over planer og utredninger som berører klima og energi, samt om fremdriften i gjennomføring av disse. Oversikten skal inneholde en statusrapport om fremdriften og måloppnåelse. Gøril Bertheussen Rådmann Jan Einar Reiersen Plan- og næringssjef Side 2 av 57
Planen ble sluttbehandlet i Tromsø kommunestyre den 11. mai 2008 med følgende vedtak: PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 11.06.2008 Sak: 113/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 07/4593 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KLIMAPLAN 2008-2018 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Handlingsplan for klimagasser og energi som kommunens Klimaog energiplan for perioden 2008-2018. Følgende målsettinger innarbeides i planen: a) Klimagassutslippene i Tromsø skal reduseres med 50 % i 2020 i forhold til 1990-nivå. b) Bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases innen 2020. Tromsø kommune skal gjøre seg uavhengig av fossil energi til oppvarming. c) Avfallsmengden pr. innbygger skal reduseres med minst 30 % innen 2015 og 40% innen 2018. d) Kollektivandelen skal økes til 50 % innen 2018. e) Minimum 80 % av nye kjøretøy solgt i Tromsø i 2018 skal være utslippsfrie eller klimanøytrale og uten piggdekk. f) Papirbruken i kommunen skal reduseres med minimum 20 % innen 2010. 2. Kommunestyret vil at Tromsø skal ligge i forkant av de gjeldende nasjonale klimamål. 3. Kommunestyret vil anvende sin myndighet som forvalter av miljøet for a) innen 2018 å satse på en kollektivtransportandel på 50 %. Kollektivtransport skal gis forrang på vegnettet i Tromsø kommune. b) å legge begrensninger på privatbilismen samtidig som samfunnet skal gjøres mindre avhengig av denne c) å legge til rette for storstilt omlegging av bygningsoppvarming til miljøvennlige energikilder som bioenergi og energi fra energigjenvinningsanlegg d) å legge til rette for en fremskyndet innføring av mindre miljøskadelig drivstoff samt for kjøring på elektrisk energi e) å kreve miljøvennlige, klimagunstige og klimarobuste løsninger for byggevirksomheten. Side 3 av 57
4. Kommunestyret vil at Tromsø kommune selv skal gå foran som et forbilde på områder som miljøvennlig innkjøpsstrategi, miljøvennlig transport og redusert reisevirksomhet. 5. Kommunestyret skal årlig få seg forelagt en oversikt over planer og utredninger som berører klima og energi, samt om fremdriften i gjennomføring av disse. Oversikten skal inneholde en statusrapport om fremdriften og måloppnåelse. I fremtidige klimaplaner skal tiltak vise til reduksjon i CO2-ekvivalenter. 6. Faren for havstigning er i følge forskningen overhengende. MET ber om at det utredes hvilke konsekvenser en eventuell havstigning vil få for eksisterende bebyggelse og planleggingen av fremtidige boliger. 7. Det etableres et samarbeid mellom offentlige og private øktører med sikte på å utrede muligheten for å etablere en bybane i Tromsø. Herunder skal Trolleybuss-system vurderes. 8. Tillegg punkt 6.1.1. Første avsnitt. Dette inkluderer også miljøsertifiseringer som for eksempel svanen. 9. Tillegg punkt 6.1.4. Miljøkontoret skal også fungere som informasjons- og inspirasjonssenter for kommunens innbyggere og næringsliv, spesielt med vekt på gründere. Miljøkontoret bør også se på mulighetene for samarbeid med for eksempel utdanningsinstitusjoner. 10. Nytt punkt 6.1.7 Samarbeid med andre byer. Tromsø kommune har samarbeid med en rekke kommuner/byer, bla. bør samarbeidet med vennskapsbyene utvides når det gjelder miljø og klima. 11. Følgende tiltak innarbeides i planens kapittel 6.1: 1. Miljøfyrtårnsertifisere de resterende kommunale enheter 2. Innføre papirløs saksbehandling for kommunestyret, formannskapet og de faste komiteene. 3. Øke kommunens bruk av telefon- og videokonferanser (fri bruk internt i kommunen) for møtevirksomhet som erstatning for tjenestereiser der det er mulig. 4. Det skal stilles krav om miljødeklarasjon/livsløpsanalyser på alle kommunale anskaffelser på over kr 200.000. Dette skal innfases fra 2009. 5. Regnskogstommer skal ikke brukes i kommunale bygg. 6. Det skal kjøpes klimakvoter på alle kommunale flyreiser. 12. Følgende tiltak innarbeides i planens kapittel 6.2: 1. Det innføres en plikt til å tilknytte nye boligfelt til fjernvarmenett 2. Det innføres pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger. 3. Tromsø kommune skal stimulere til bruk av passivhusteknologi og annen lavenergiteknologi i bygg. 4. Stimulere bruken av bioenergi i Tromsø for husholdninger, næringsliv og offentlige bygg. 5. Oljefyrer skal skiftes ut med bioenergi der det er mulig. Hvis det ikke er mulig skal man gå over til biofyringsolje Side 4 av 57
6. Nye kommunale bygg bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming 7. Det skal lages en plan som viser potensialet for småkraftutbygging i kommunen. 8. Utrede muligheten for å innføre krav om vannpumper ved større utbygginger.!3. Følgende tiltak innarbeides i planens kapittel 6.3: 1. Lage en fremkommelighetsplan som sikrer at bussen ikke står i kø. Her må egne felt, prioritering i lyskryss, utforming av rundkjøringer og egne kollektivfelt vurderes. 2. Oppfordre til utvikling av bildelingsordning. 3. Innføre park and ride på Kvaløya, og legge til rette for dette på Fastlandet. 4. Forbedre og utvikle de kollektive transportsystemene og arbeide for å få ansvaret for kollektivtrafikken i Tromsø fra Troms Fylkeskommune 5. Arbeide for at det stilles sterkere krav til reduserte utslipp fra drosjetrafikken. 6. Redusere overflateparkering. 7. Byutvikling boliger og service/næring etableres slik at transportbehovet reduseres. I nye og etablerte boligfelt skal bussen ha god fremkommelighet. Planlegging ift busslommer og effektiv og sikker gjennomkjøring i boligfelt. Ny byutvikling skal skje med kollektivtrafikk, avsug av søppel og fjernvarme som viktig forenende faktor. 8. Oppfordre næringslivet til å gi busskort til sine ansatte i stedet for fri parkering. Tromsø kommune skal jobbe for skattefritak for gratis busskort. 9. Utvikle et sammenhengende sykkelveinett for hele byen 10. Redusere utslippene fra biltrafikken ved å stimulere til bruk av miljøvennlige kjøretøy. Kommunens egne kjøretøy skal gå foran som et godt eksempel. Hele den kommunale kjøretøyparken skal utskiftes til en miljøvennlig kjøretøyspark innen 2018 11. Kommunale kjøretøy bør bruke piggfrie dekk 12. Stimulere til økt bruk av el-biler i Tromsø gjennom å legge til rette for etablering av flere ladestasjoner. 13. Utrede mulighetene for å innføre pålegg om bruk av landstrøm til større båter og cruiseskip i Tromsø. 14. Tromsø kommune skal utrede veiprising for å gjennomføre tiltakene i klimaplanen innenfor kollektiv og gang/sykkel, jf. vedtatt klimastrategi i transportplanen for Tromsø. Veiprising skal i større grad brukes til å styrke kollektivtrafikken, herunder drift av kollektivtrafikk. 15. Etablere biodrivstoffstasjoner og utrede mulighetene for produksjon av bioenergi i kommunen. 16. Det skal arbeides aktivt for å få jernbane til Tromsø. 17. Utgår 18. Det skal arbeides for å få til et samarbeid mellom kommunen, universitetet og fylkeskommunen om klimakort.no slik at det kan gjelde for alle kommunens innbyggere, gjerne i et samarbeid med andre aktører. 19. Det skal utarbeides en plan for å forlenge lysløypa til Folkeparken og ruste opp de deler av lysløypene som har dårlig standard, samt ruste opp stier som er tilknyttet lysløypene i byen og bynære områder. 14. Følgende tiltak innarbeides i planens kapittel 6.4: Side 5 av 57
1. Ha en profesjonell, lett tilgjengelig gjenbruksstasjon med brukervennlige åpningstider og god service som gjør det enkelt å kvitte seg med farlig avfall. 2. Mest mulig av gjenvinning av restavfallet lokalt for å minske transportbehovet og å produsere energi av avfallet. 15. For å strukturere og konkretisere Handlingsplan for klimagasser og energi, for å gi kollektivtransporten et skikkelig løft, og for å øke bevisstheten om byens kollektivtransporttilbud og miljøgevinst, tar Tromsø kommune initiativ til Kollektivtransportens år i 2010. 16. Tillegg pkt. 6.2.3: Bruk av fossil energi i kommunale bygg skal utfases innen 2018. 17. Tromsø kommunstyre vil presisere at klimatiltak er en ny kommunal oppgave og dersom kommunene skal lykkes i å nå de nasjonale mål om utslippsreduksjoner må kommunens tilskudd fra staten til dette arbeidet økes kraftig. + oversendelsesforslag Vedtak som innebærer endringer eller tilføyelser i planens avsnitt 6.1 til 6.4 er innarbeidet i kursiv i plandokumentets sammendrag nedenfor. Side 6 av 57
Saksutredning: 0. Historikk Tromsø kommunestyre vedtok i 2003 sin første handlingsplan for klima og energi. Planen skulle gjelde for perioden 2003 til 2007. I løpet av 2007 tiltok debatten om den globale oppvarmingen, og konsekvensene klimaendringene kan føre til. Grunnlaget for dette var rapporter fra FNs Klimapanel som fastslo entydig at oppvarmingen skyldes utslipp fra menneskelig aktivitet. Samme år la Regjeringen fram sin Klimamelding som våren 2008 førte til et klimaforlik i Stortinget. Det er viktig at også Tromsø kommune, sammen med sin befolkning, tar konsekvensene av de endringer som kommer globalt. Kommunen vil derfor arbeide med langsiktige målsettinger til å dempe den negative klimautviklingen ved drastisk å redusere sine klimautslipp. Det er også nødvendig med tiltak som demper de negative konsekvensene av klimaendringene, spesielt stigning av havnivå og økende hyppighet av store nedbørsmengder og sterk vind. Foreliggende forslag til handlingsplan for klimagasser og energi vil ha betegnelsen Klimaog energiplan, en plan som etter hvert alle kommuner skal ha. Forslaget ble presentert i Miljø-, energi- og transportkomiteen i februar 2008, og de eksterne tiltakene i planen er lagt ut til høring. Som i handlingsplanen fra 2003 omfatter den nye klimaplanen tiltak på områdene energiproduksjon og -forbruk, areal og transport samt avfallsbehandling. Administrative tiltak er foreslått for å takle den økende betydning av miljøarbeidet i kommunen. En miljøvennlig innkjøpspolitikk er et eksempel på slike tiltak, hvor forberedende arbeid allerede er i gang. Således kan det vises til kontinuitet i kommunens miljøsatsing, hvor det imidlertid er lagt avgjørende vekt på klimadebatten som er kommet i gang i 2007. 1. Formål med planen Formålet med Klima- og energiplanen er å trekke opp langsiktige linjer for Tromsø kommunes miljøstrategi. Kommunen vil bidra med tiltak som på den ene side demper den negative klimautviklingen, og på den annen side demper de negative konsekvensene av den forventede, globale oppvarmingen. Klimaplanen befatter seg ikke med lokale miljøproblemer. Viktigere enn å tallfeste mål for hvor mye klimagassutslippene innenfor kommunens grenser skal reduseres, vil det være å følge opp målsetningene som er satt nasjonalt, og helst å ligge i forkant av disse. Selv om kommunene i Klimameldingen i ) utpekes som viktige aktører i den nasjonale klimapolitikken, vil det være nasjonale myndigheter som setter rammene for hva kommunene har av mulighet for handling. Plan- og bygningsloven antas å bli den viktigste redskap i denne sammenheng. i ) St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Side 7 av 57
Tromsø kommune skal ha en høy profil i oppfølging av til en enhver tid gjeldende, nasjonale klimamål. I avventing av sluttbehandling av Klimameldingen i Stortinget våren 2008, ble det antydet en målsetting om å realisere tiltak for å oppnå reduksjon i utslipp av klimagasser med 30 % i 2020 og 50 % i 2050 i forhold til 1990 som basisår. Ideelt vil kommunen satse på å oppnå karbonnøytralitet innen 2050. Internt skal Tromsø kommune gå foran som et forbilde, med forvaltning av egne bygninger, transportsystem, og vareflyt fra innkjøp til avfall. Overfor kommunesamfunnet skal kommunen legge økende vekt på sine oppgaver som forvaltningsmyndighet, på en struktur i byutviklingen som reduserer behovet for fossile brensler og drivstoff, og legge til rette for utbygging av miljøvennlige energikilder og etablering av mindre miljøbelastende næringsvirksomhet. Det legges til grunn at faren for klimaendringer nå er allment akseptert, med de negative konsekvenser disse medfører for omfattende deler av verdensbefolkningen. Spørsmålet er fortsatt hvordan naturen selv vil reagere. Det begynner nå å avtegne seg at denne reaksjonen heller vil forsterke enn dempe utviklingen mot et varmere klima. Som ett eksempel nevnes at en delvis tining av områder med permafrost vil frigjøre store mengder metan, som i seg selv er over 20 ganger mer effektiv for drivhuseffekten enn CO 2 hoveddelen av klimagassutslipp som er resultatet av menneskeskapt aktivitet. Statens forurensingstilsyn, SFT, har på grunnlag av beregninger fra flere fagmiljøer anslått sektorvise potensialer for begrensning av klimagassutslipp, samt hva det vil koste å realisere disse ii ). Med grunnlag i dette har Regjeringen i Klimameldingen foreslått sine måltall for året 2020. Disse vil nok gradvis bli redefinert i løpet av tiden. Det foreslås at Tromsø kommune vil følge samme fremgangsmåte. Det vil si: å sette i gang tiltak med beregnet sparepotensial, heller enn å vedta at utslippene skal reduseres med et bestemt antall prosent. Dette i mangel på represaliemuligheter dersom et slikt vedtak ikke kan følges opp. Som forvaltningsmyndighet bl.a. i forhold til flere paragrafer i Forurensingsloven, som planmyndighet i forhold til Plan- og bygningsloven, og som forvalter av Kommunehelseloven m.v. vil Tromsø kommune måtte intensivere sitt miljørettede arbeid. Rådmannen vil vurdere hvordan administrasjonen på mest mulig effektiv måte kan ivareta dette arbeidet, samt om kapasitet og kompetanse innen fagområdet bør styrkes. ii ) Klimameldingen Sammendrag for alle sektorer i kapittel 8; Kapittel 9-16 beskriver hhv. landstransport, luftfart og mobile kilder skipsfart fiskerisektoren petroleumssektoren energisektoren avfallssektoren landbrukssektoren (ikke ferdig utredet) industrisektoren. Kapittel 17 Kommunalt klimaarbeid anses ikke for å være en selvstendig beregning, men et visst overlapp og beskrivelse av virkemidler. Side 8 av 57
Handlingsplan for klimagasser og energi SAMMENDRAG Forslag til Handlingsplan for klimagasser og energi, med kortere betegnelse Klima- og energiplan, omfatter følgende forslag: Administrative tiltak (avsnitt 6-1): Eksterne tiltak: 6.1.1a - Assistering ved miljøfyrtårnsertifisering av private bedrifter 6.1.2 - Større vektlegging av miljøkvalitet i innkjøpsstrategien. Interne tiltak i kommunen: 6.1.1b - Miljøfyrtårnsertifisering av alle kommunale enheter 6.1.3 - Samordning kommuneplanen og plan- og bygningsloven på energiområdet 6.1.4 - Organisering av miljørelatert arbeid i kommunen 6.1.5 - Miljøvurdering av saksfremlegg 6.1.6 - Videreføring av programmet for Grønn Barneby 6.1.7 - Samarbeid med andre byer. Tromsø kommune har samarbeid med en rekke kommuner/byer, bla. bør samarbeidet med vennskapsbyene utvides når det gjelder miljø og klima. 6.1.8 - Innføring av papirløs saksbehandling for kommunestyret, formannskapet og de faste komiteene 6.1.9 - Øke kommunens bruk av telefon- og videokonferanser (fri bruk internt i kommunen) for møtevirksomhet som erstatning for tjenestereiser der det er mulig 6.1.10 - Stille krav in miljødeklarasjon/livsløpsanalyse på alle kommunale anskaffelser på over kr. 200 000. Dette skal innfases fra 2009 6.1.11 - Regnskogtømmer skal ikke brukes i kommunale bygninger 6.1.12 - Kjøp av klimabilletter på alle kommunale tjenestereiser med fly. Energibruk og -produksjon (avsnitt 6-2): Eksterne tiltak: 6.2.1 - Etablering av anlegg for energigjenvinning fra nedbrytbart avfall 6.2.2 - Aktiv medvirkning til Lokal energiutredning ved nettkonsesjonær 6.2.3a - Gradvis utfasing av all oljefyring 6.2.4 - Tilrettelegging for fjernvarme gjennom innføring av tilknyttingsplikt i områder med fjernvarmekonsesjon i tråd med ny plan- og bygningslov fra 2009 6.2.5 - Ta klimahensyn ved prioritering av nye boligområder 6.2.6 - Tilrettelegging for vindkraft og (mini-)vannkraftverk. 6.2.7 - Tilrettelegging for anvendelse av LNG som alternativ til oljefyring i en overgangsfase, spesielt som reserve- og topplast 6.2.8 - Tilrettelegging for økt uttak av skogsvirke til bruk som bioenergi i en verdikjede fra virke til levert energi, som næringstiltak spesielt i distriktene. 6.2.13 - Det innføres plikt til å tilknytte nye boligfelt til fjernvarmenett (jfr. 6.2.4) 6.2.14 - Det innføres pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger (jfr. 6.2.4) 6.2.15 - Tromsø kommune skal stimulere til bruk av passivhusteknologi og annen lavenergiteknologi i bygg 6.2.16 - Stimulere bruk av bioenergi i Tromsø for husholdninger, næringsliv og offentlige bygg 6.2.17 - Uttak av ved til bruk som bioenergi skal ikke føre til rovdrift av skogen 6.2.18 - Det skal lages en plan som viser potensialet for småkraftutbygging i kommunen. Side 9 av 57
6.2.19 - Bruk av varmepumpe skal vurderes i bygninger som er uaktuelle for tilknytting til fjernvarme (jfr. 6.2.4) Interne tiltak i kommunen: 6.2.3b - Utfasing av all oljefyring i kommunale bygninger innen 2012 6.2.9 - Energiøkonomisering i egne bygninger, alle nye bygninger i område med fjernvarmekonsesjon forberedes for mottak av fjernvarme 6.2.10 - Innkjøp og installering av luft-til-luft varmepumper i eldre kommunale boliger, barnehager og skoler med egnet planløsning 6.2.11 - Sentralvarme (vannbåren) i alle nye kommunale bygninger 6.2.12 - Varmeproduksjon fra avløpsvann, kraftproduksjon ved inntak av drikkevann 6.2.20 - Nye kommunale bygninger bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming (jfr. 6.2.14 og 6.2.15) Arealbruk og transport (avsnitt 6-3) Eksterne tiltak: 6.3.1a - Tilrettelegge for introduksjon av mindre miljøbelastende drivstoff 6.3.2 - Redusert biltrafikk. Virkemidler som utredes vil være veiprising/rushtidavgift. 6.3.3 - Parkeringspolitikk 6.3.6 - Lage en fremkommelighetsplan som sikrer at bussen ikke står i kø. Her må prioritering i lyskryss, utforming av rundkjøringer og egnekollektivfelt vurderes 6.3.7 - Oppfordre til utvikling av bildelingsordning 6.3.8 - Innføre Park and ride på Kvaløya og legge til rette for dette på fastlandet. 6.3.9 - Forbedre og utvikle de kollektive transportsystemene og arbeide for å få ansvaret for kollektivtrafikken i Tromsø overført fra Troms fylkeskommune til Tromsø kommune 6.3.10 - Arbeide for at det stilles sterkere krav til reduserte utslipp i drosjenæringen 6.3.11 - Redusere overflateparkeringen (jfr. 6.3.3) 6.3.12 - Byutvikling: Boliger og service/næring etableres slik at transportbehovet reduseres. I nye og etablerte boligfelt skal bussen ha god fremkommelighet. Planlegging i forhold til busslommer og effektiv og sikker gjennomkjøring i boligfelt. Ny byutvikling skal skje med kollektivtrafikk, søppelsug og fjernvarme som viktig forenende faktor (jfr. 6.2.13, 6.2.14 og 6.3.6) 6.3.13 - Oppfordre næringslivet til å gi busskort til sine ansatte i stedet for fri parkering. Tromsø kommune skal jobbe for skattefritak for gratis busskort 6.3.14 - Utvikle et sammenhengende sykkelveinett for hele byen 6.3.17 - Stimulere til økt bruk av el-biler i Tromsø gjennom å legge til rette for etablering av flere ladestasjoner 6.3.18 - Utrede mulighetene for å innføre pålegg om bruk av landstrøm til større båter og cruiseskip i Tromsø 6.3.19 - Utrede veiprisingssystemet og alternativer inntekten til forbedring av kollektivtilbudet 6.3.20 - Etablere biodrivstoffstasjoner og utrede mulighetene for produksjon av bioenergi i kommunen 6.3.21 - Det skal arbeides aktivt for å få jernbane til Tromsø 6.3.22 - Det skal arbeides for å få til et samarbeid mellom kommunen, universitetet og Troms fylkeskommune om klimakort.no slik at det kan gjelde for alle kommunens innbyggere, gjerne i et samarbeid med andre aktører 6.3.23 - Det skal utarbeides en plan for å forlenge lysløypa til Folkeparken og ruste opp de deler av lysløypa som har dårlig standard, samt å ruste opp stier som er tilknyttet lysløypa Side 10 av 57
Interne tiltak i kommunen. 6.3.1b - Bidra til introduksjon av mindre miljøbelastende drivstoff og oppbygging av et marked for dette gjennom anskaffelse av kommunale kjøretøy og maskiner egnet for biodiesel. For kommunens egne bilpark vurderes elbiler, biler egnet for biodiesel samt Euro-5/Stig-4-krav. Utslippskrav for CO 2 settes til 120 g/km for lette kjøretøy og 140 g/km for tyngre kjøretøy og anleggsmaskiner. 6.3.4 - Redusert biltrafikk rundt skoler og barnehager bidrag til Beintøft, tildeling av barnehageplass i nærmiljøet. 6.3.5 - Arbeide for større innflytelse på strategien for kollektivtrafikken, bl.a. med henblikk på valg av kjøretøy egnet for drift med CNG/LNG. 6.3.15 - Redusere utslippene fra biltrafikken ved å stimulere til bruk av miljøvennlige kjøretøy. Kommunens egne kjøretøy skal gå foran som et godt eksempel. Hele den kommunale kjøretøyparken skal utskiftes til en miljøvennlig kjøretøyspark innen 2018 (jfr. 6.3.1a/b) 6.3.16 - Kommunale kjøretøy bør bruke piggfrie dekk Avfallsbehandling (avsnitt 6-4) Eksterne tiltak: 6.4.1 = 6.2.1 - Realisering av energigjenvinningsanlegg for avfall med fjernvarmeproduksjon 6.4.2 - Videre utbygging og full idriftsetting av Tromsø Miljøpark 6.4.3 - Etablering av søppelsug i nye boligfelt hvor dette er økonomisk forsvarlig 6.4.4 - Etablering av fast ordning for mobil gjenvinningsstasjon 6.4.6 - Ha en profesjonell, lett tilgjengelig gjenbruksstasjon med brukervennlige åpningstider og god service som gjør det enkelt å kvitte seg med farlig avfall. Interne tiltak i kommunen: 6.4.5 - Langsiktige avtaler for sluttbehandling av avfallsfraksjoner til gjenbruk og materialgjenvinning 6.4.7 - Mest mulig av gjenvinning av restavfallet lokalt for å minske transportbehovet og å produsere energi av avfallet. Side 11 av 57
2. Innledning Tromsø kommune vedtok allerede den 26. mars 2003 sin første Handlingsplan for klimagasser og energi ( klimaplanen ), som omfattet forslag til tiltak for perioden 2003-2006. Mange av de i alt 36 tiltakene er blitt realisert, men det er også noen som fortsatt ikke har kommet i gang, eller hvor aktualiteten er blitt mindre. Det som imidlertid er viktigere, er at det spesielt det siste året er kommet i gang en meget viktig klimadebatt, med fremtidsvyer som ennå ikke var like sterkt i fokus da den forrige planen ble vedtatt. I Handlingsplan for miljø, som ble vedtatt i kommunestyret i sak 73/07 den 30. mai 2007, er noen av forslagene i klimaplanen løftet ut med sikte på realisering på kort sikt. Handlingsplan for miljø omfatter færre tiltak, men ambisjonen med disse få er at de skal finansieres og realiseres på kort sikt i løpet av en fireårsperiode. Risikoen ved en slik prioritering er at tiltak som krever lang forberedelses- og gjennomføringstid, kan komme i bakgrunnen. Foreliggende forslag til ny Klima- og energiplan vil derimot trekke opp store linjer og mer langsiktige målsettinger. Selv om det også her blir angitt hvordan man kan komme til målet, er ikke dette ensbetydende med at det nødvendigvis er eneste vei å gå. Ved den årlige rullering av Handlingsplan for miljø vil elementer fra den nye klimaplanen bli trukket ut etter mer nøyaktig prioritering, og ut fra mulighetene for å få tiltakene finansiert. Selv om det er de globale klimatruslene som for tiden har størst oppmerksomhet, og selv om det er mulig å arbeide mot disse også på kommunenivå, er det på miljøområdet også andre, viktige utfordringer som kommunen må svare på, og har, eller kan forvente, pålegg fra sentral forurensingsmyndighet. Her tenkes spesielt på lokal forurensing av luft, vann og jord, så som: - Sanering av den forurensede havbunnen i Tromsø havn, - Utskifting av CCA-impregnerte materialer i barnehagene samt jorden rundt disse som er forurenset gjennom avrenning, - Svevestøvproblematikken hvor de juridisk bindende kravene til maksimum antall overskridelser av grenseverdien vil bli drastisk tilstrammet fra 2010, og - Problematikken med fly- og trafikkstøy må angripes. Det er ikke mulig å sette lokale og globale miljøtrusler opp mot hverandre, selv om det til en viss grad er rett å si at lokale problemer kan man flytte fra. Når det gjelder de negative konsekvensene av kommende klimaendringer kan det også sies at Tromsø, og Norge generelt, ikke er blant de land som kommer verst ut av disse. Åpning av nordøst- og nordvestpassasjen kan til og med åpne for nye fordeler, spesielt for Nord-Norge. Tromsø har status som Miljøby. Noen vil påstå at denne betegnelsen bare brukes i festtaler, ved forslag om nye miljøavgifter eller i søknader om mer penger til miljøtiltak. Noen ser bare søppelet flyte rundt seg, og mener dette ikke er en miljøby verdig. Valg av indikatorer for hvor god en miljøby er, kan gjøres på flere måter, og Tromsø kommer ikke alltid best ut av slike sammenligninger. Men Tromsø har gjort mye. Her kan vi bare nevne: - Oppsamlingsanlegget for deponigass på den nedlagte Ørndalen fyllplass alene står for en nedgang på 8 % av klimagassutslippet ved at deponigassen, som er metangass og mer enn 20 ganger mer effektiv som klimagass, brennes til CO 2 samtidig som varmen nyttiggjøres og erstatter oljefyring, Side 12 av 57
- Tromsø Miljøpark, som er Nordens mest moderne oppsamlings- og sorteringsanlegg for husholdningsavfall, bidrar til storskalet gjenvinning, gjenbruk og resirkulering av materialer i avfall, - Energigjenvinningsanlegget som er under planlegging vil ved utbygging av et fjernvarmenett i betydelig målestokk erstatte oljefyring. Fjernvarmen vil også erstatte en mengde med elektrisk oppvarming, som i og for seg kan være miljøvennlig, men elektrisiteten som frigjøres kan anvendes til å bytte ut andre, mer forurensede energikilder, eller redusere behovet for import av elektrisk kraft produsert med fossilt brensel. Klimaplanen er således bare en delplan i et større miljøperspektiv, og vil befatte seg spesielt med: - mindre miljøskadelig energibruk, - redusert energibruk generelt, og redusert bruk av fossile energikilder spesielt, - redusert miljøskadelig transport, - økt miljøbevissthet og handlekraft i Tromsøs befolkning, - bærekraftig avfallsbehandling. Tiltakene som bringer disse målene nærmere, er ledd i arbeidet med å oppnå følgende ideelle målsettinger: - Mengden klimagasser som slippes ut må ned, - For å oppnå dette må bruken av privatbilen ned, - For å oppnå dette må kollektivtransporten forbedres, - For å oppnå dette må fjernvarme fra miljøvennlige kilder inn på markedet - For å oppnå dette må avfallsmengdene reduseres, - For å oppnå dette må plan- og bygningsloven gi sterkere incitament, - For å oppnå dette må antall (tjeneste)reiser med fly ned, - Det er sikkert mer en ideelt sett kunne utvide lista med. Side 13 av 57
Side 14 av 57
3. Målsetting for utslipp av klimagasser Det totale utslipp av klimagasser i Norge spesielt CO 2, CH 4 (metan, CO 2 -intensitet 22) og KFK (klorfluorkarboner, CO 2 -intensitet ca 400) i 1990 ble anslått til 52 mill. tonn. Ifølge gjeldende Kyotoprotokoll vil Norge ha adgang å øke utslippet med 1 % til ca. 52,5 mill. tonn frem mot 2012. En framskrivning uten spesielle tiltak antyder imidlertid at utslippene da kan få et volum på 64,7 mill. tonn. Avhengig av ståsted kommer det nå forskjellige målsettinger om mulig reduksjon. Regjeringen antyder at den vil overoppfylle Kyotokvoten med 10 %, dvs en netto reduksjon på 9 % i 2012 i forhold til 1990. For 2030 antydes en reduksjon på 30 %, mens Norge i 2050 ønsker å bli karbonnøytral. Ettersom det aldri vil komme så langt at utslippene stoppes helt, må gjenværende utslipp da kompenseres med kjøp av kvoter, det vil si gjennom å finansiere reduserende tiltak i utlandet. Det er meningsforskjell hvor mye av reduksjonen som bør komme innenlands, og hvor mye som skal kjøpes utenlands. Utslippene i Tromsø kommune har ifølge Statistisk sentralbyrå gått ned med 9 % mellom 1991 og 2005, spesielt gjennom oppsamling og forbrenning av metangass fra Ørndalen avfallsdeponi. Siden metan er over 20 ganger mer effektiv som klimagass, betyr forbrenning av metan, med CO 2 som et av forbrenningsproduktene, en betydelig reduksjon i klimapåvirkningen. Ut fra dette kan det konstateres at Tromsø ligger meget godt an i forhold til de foreslåtte nasjonale målsettingene. En økning mellom 2005 og 2006, med sin årsak i transport, forverrer bildet, og reduksjonen ligger nå på ca. 7,8 %. UTSLIPP AV KLIMAGASSER I TROMSØ KOMMUNE, 1991-2005 1991 2005 2005/1991 Stasjonær forbrenning 46683,8 26349,4 56 % Industri 15596,6 3637,0 23 % Annen næring 16038,8 15152,1 94 % Husholdninger 15033,2 7536,8 50 % Annen stasjonær forbrenning 16,2 23,5 145 % Prosessutslipp 42552,4 23784,7 56 % Industri 363,1 681,5 188 % Deponi 26471,8 11097,6 42 % Landbruk 11680,5 8478,8 73 % Andre prosessutslipp 4036,9 3526,9 87 % Mobile kilder 86821,6 109580,9 126 % Veitrafikk 59403,3 72111,4 121 % - herav personbiler 46410,6 55537,6 120 % - herav lastebiler og busser 12992,6 16573,9 128 % Skip og fiske 7188,5 8152,8 113 % Andre mobile kilder, f.eks. anleggsmaskiner 20229,9 29316,7 145 % Totale utslipp 176057,8 159715,1 91 % Tabell 1 Utslipp av klimagasser, omregnet til CO2-ekvivalenter, i Tromsø kommune. Kilde: SFT og SSB. Merknad: Det har vært en stigning i utslippene igjen fra 2005 til 2006. Side 15 av 57
Handlingsplan for klimagasser og energi for Tromsø legger ikke opp til deltakelse i kappløpet om å sette seg høyeste prosentmål, men vil i stedet foreslå tiltak i tråd med regjeringens strategi for bærekraftig utvikling. Tiltak som er kostnadsberegnet og analysert for mulighetene for utslippsbegrensning vil gradvis bygges inn i Handlingsplan for miljø. Noen tiltak vil derimot kreve lang gjennomføringstid, og skal overvåkes av klimaplanen. Kun som en indikasjon vil reduksjon i utslippene kunne nå ca. 30 % i 2020, og ca. 50 % i 2050. 4. Miljøvurderte saksfremlegg Klima- og energiplan for perioden 2003-2006 foreslo som allerførste tiltak en miljøvurdering av alle saksfremlegg. Selv om forslaget ble vedtatt den 26. mars 2003 vil det i praksis være en umulighet å gjennomføre tiltaket fullt ut. Det må kanskje være den enkelte saksbehandler som skal vurdere eventuelle miljøkonsekvenser. Er disse betydelige, må det føre til at saken legges frem for miljø-, energi- og transportkomiteen, eller når denne komiteen ikke har innstillende myndighet, for eksempel i plansaker hvor det er planutvalget som har denne myndighet, bør komiteen vurderes som høringsinstans før endelig vedtak fattes. Saksfremlegg som bør vurderes på sine konsekvenser for miljøet, vil for eksempel være alle overordnede byggesaker, kommunens egne byggesaker, arealbruk- og transportsaker, og saker som angår utbygging av energikilder. Saksbehandleren må eventuelt samarbeide med miljørådgiveren, eller et miljøkontor når dette blir opprettet. Der hvor flere enheter og forskjellig sakskompetanse er inne i bildet, vil Miljøforum være et rådgivende kontaktorgan som kan brukes, selv om forumet ikke selv er saksbehandler. Klima- og energiplanen vil derimot ikke befatte seg med forurensing av vann og jord, selv om også dette er viktige sider ved miljøarbeidet i en kommune. 8.6 Kommunalt klimaarbeid Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene i kommunesektoren. Regjeringen legger til grunn at dette virkemidlet vil bidra til å utløse utslippsreduksjoner gjennom kommunalt klimaarbeid. Regjeringen viser til at mange av de relevante virkemidlene for kommunesektoren er omtalt under de respektive sektorene, blant annet energisektoren og transportsektoren. Regjeringen vil i tillegg foreslå følgende: Det utvikles et program for Framtidens byer. De største byene inviteres til samarbeidet for å avklare tiltak som kan gjennomføres, effekten på klimagassutslippene og kostnadene for ulike parter og hva partene kan bidra med. Miljøverndepartementet koordinerer programarbeidet. I tillegg vil regjeringen vurdere følgende: Rikspolitiske retningslinjer for kommunalt klimaarbeid. På bakgrunn av dette er regjeringens mål at kommunale virkemidler i større grad enn i dag skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Sitat fra St. meld. nr. 34 Norsk klimapolitikk. Kommunalt klimaarbeid Side 16 av 57
5. Forskjellige aktører kan bidra på forskjellige måter Den nesten totale fjerningen av KFK-utslippene (bl.a. freon) er et resultat av at disse stoffene, med noen få unntak, er forbudt omsatt. Dette er et eksempel på hvordan nasjonale myndigheter kan påvirke situasjonen gjennom lov og forskrift, ofte også styrt av internasjonale direktiver. En spesiell klasse av slike direktiver kommer fra EU. Her skal det bemerkes at det enkelte medlemsland i EU eller EØS kàn sette strengere krav, forutsatt at dette ikke virker konkurransevridende. Den store betydningen av slike overnasjonale direktiver er at de må oppfylles av samtlige medlemsstater i EU i tillegg til Eftalandene, selv om det er åpning for tilpasset tempo for innføring av direktivet. Eksempler på tiltak som virkelig har hatt, eller i nær fremtid kan få, betydelige positive konsekvenser for miljøet er den amerikanske Clean Air Act og forbudet mot salg av glødepærer som allerede er foreslått i flere land verden over. Stabilt høy oljepris gjør det mer lønnsomt å utvikle og å ta i bruk miljøvennlige energikilder som vindkraft, solpaneler og solceller. Programmet for stadig strengere utslippskrav til bilparken, nå inne i fase Euro-5, og storstilt utbygging av jernbanenettet i Europa for slik å begrense lastebiltrafikken, er også eksempler på tiltak som monner. Norge ønsker både nasjonalt og internasjonalt å være en pådriver i kampen for et godt miljø, og som miljøby bør også Tromsø ha en slik målsetting. Her må det imidlertid tas hensyn til at enhver lov, forskrift eller retningslinje skal være kontrollerbar og kontrolleres. Problemet her er at det oftest er befolkningen som er utførende aktør, og det er ofte begrenset mulighet for både kontroll og represalier. Vi nevner som ett eksempel at det kommer til å bli innført et energisertifikat for boliger og bygninger. Det vil føre til at det må påvises at bygningsenheten kàn drives uten å overskride en definert maksimumgrense for energibruk, men om en slik overskridelse ikke vil forekomme likevel, er foreløpig helt opp til brukeren. Som aktør har en kommune stor mulighet å påvirke miljø og bærekraft, gjennom for eksempel - funksjonen som plan- og reguleringsmyndighet i areal- og byggesaker (plan- og bygningsloven, som dog vedtas av Stortinget ikke av kommunen), - funksjonen som vegholder, - funksjonen som medeier av energiprodusenter. I tillegg har en kommune store muligheter som veiviser, informant og rådgiver. Når kapasiteten ikke er tilstrekkelig til å ta seg av slike oppgaver, kan mye oppnås gjennom formelt samarbeid med organisasjoner som har dette som sin spesialitet. Samarbeid med frivillige organisasjoner som Norges Miljøvernforbund, Grønn Hverdag, Tromsø Næringsforening, utviklingslag og bydelsråd vil fremme kommunens miljøpolitikk på en hensiktsmessig måte. Men siden det, til syvende og sist, er hele befolkningen som samlet må delta i miljødugnaden, er det viktig at kommunens miljøsatsing ikke bare omfatter regulering og represalier, men også gulrøtter og belønning. Som veiviser har Tromsø kommune som et eksempel målsetting å miljøsertifisere samtlige av sine enheter. Her er skoler og barnehager prioritert på grunn av de store muligheter for påvirkning og atferdslæring Side 17 av 57
gjennom pedagogikk og fagkunnskap. Men Tromsø kommune anstrenger seg også for at flere private bedrifter skal miljøsertifiseres, selv om ikke alle kostnader forbundet med dette bæres av kommunen slik tilfellet var før. Miljøfyrtårnprogrammet er imidlertid på en måte selvfinansierende fordi det stiller krav om redusert energibruk, behandling av avfall som er kostnadsreduserende, samt statistisk sett fører til et bedre arbeidsmiljø, både teknisk og sosialt, som igjen gir lavere sykefraværskostnader. Side 18 av 57
MILJØSERTIFISERTE ENHETER I TROMSØ KOMMUNE pr. 31.12.2007 (bare hovedbransjekravet er referert) Bransje Bedrift Sertifisert Barnehage Kråkeslottet barnehage 01.03.2004 Lakselvbukt barnehage 15.03.2004 Slettaelva barnehage 15.03.2004 Kvamstykket barnehage 16.03.2004 Olsgård kommunale barnehage 16.03.2004 Trollbakken barnehage 16.03.2004 Skjelnan Barnehage 13.06.2005 Håpet barnehage 22.11.2005 Nansenveien barnehage 22.11.2005 Stakkevollan barnehage 22.11.2005 Trondjord barnehage 02.12.2005 Vikran Barnehage 24.02.2006 Elvestrand barnehage 14.09.2006 Lunheim barnehage 06.12.2006 Workinnmarka barnehage 24.05.2007 Polarmåsen barnehage 13.09.2007 Bilverksted Tromsø kommune, Brann og redning 15.04.2005 Butikk Krane Galleri & Rammeverksted A/S 07.06.2001 Elektroentreprenør Troms Kraft 14.12.2001 Glassbearbeidende Krane Glass & Fasade A/S 07.06.2001 industri Grønne Bukta - Tromsø Open Air Festival 22.07.2005 arrangementer Kontorvirksomhet Lindrup Martinsen A/S 14.08.2001 Barlindhaug-konsernet, Tromsø 11.06.2002 Cowi AS 11.06.2002 Høgskolen i Tromsø, Fellesadministrasjonen 12.12.2002 Kjell Arnesen A/S avd. Tromsø 07.07.2004 Grønt hus 13.01.2005 Høgskolen i Tromsø, Avdeling for 03.02.2005 Lærerutdanning DnB NOR Bank, Finanssenter Tromsø 12.05.2005 Nord-Hålogaland Bispedømmekontor 15.02.2006 Bioforsk nord Holt 19.04.2006 Tromsø kommune, vann og avløp 06.12.2007 Rådstua teaterhus 23.05.2007 Borealis Arkitekter AS, avd. Tromsø 14.12.2007 Restaurant & kafé Kaffebønna AS 05.01.2005 Fokuskvartalet, Rådhuskantina 14.09.2006 Skole Reinen skole 13.06.2005 Solneset skole 22.09.2005 Kaldfjord skole 02.12.2005 Kvaløysletta skole 21.04.2006 Sandnessund skole 06.12.2006 Fagereng skole 22.05.2007 Sykehjem Kroken Sykehjem 23.09.2005 Transportbedrift Tromsbuss AS 05.08.2002 Tabell 2 Miljøsertifiserte enheter i Tromsø kommune pr. 31.12.2007 Side 19 av 57
6. TILTAKENE 6.1 Administrative tiltak 6.1.1 Miljøfyrtårnsertifisering. De fleste kommunale enhetene vil være sertifisert innen utgangen av 2008 dersom målsettingen i Handlingsplan for miljø blir nådd. Kommunen skal gjennom informasjonsmøter stimulere også private bedrifter til å gjennomføre sertifisering, og bære kostnaden ved selve sertifisering (registreringsavgift, sertifikat, sertifisørbesøk). I samarbeid med ekstern konsulent gjennomføres sertifiseringsarbeidet. Resertifisering hvert tredje år (konsulent om nødvendig). Informasjonen inkluderer også andre typer miljøsertifiseringer som for eksempel svanen. Anslått kostnad: for 2007 og 2008 er det bevilget kr 1,2 mill. i sum. Servicegebyret og kostnadene ved resertifisering av kommunale miljøfyrtårn må legges inn i økonomiplanen fra 2009 med ca. kr 300 000 pr. år. Kommunen har egen sertifisør for private bedrifter og enheter i andre kommuner. Gjennomføring: hovedsatsing i 2007-2008 er innarbeidet i Handlingsplan for miljø 2007-2010. Vedlikehold deretter. Driften i en miljøfyrtårnbedrift vil også gi besparelser energi, avfall, sykefraværskostnader. Ansvar: plan og næring. 6.1.2 Innkjøpsstrategi og miljøkrav. Både som søker av godkjenning som miljøfyrtårn for alle sine enheter, og som forbilde i miljøsammenheng, er det av stor betydning at kommunen tar i bruk alle muligheter til å vise vei. Innkjøp av miljøvennlige varer og vektlegging av miljøsertifisering av bedrifter det kjøpes varer og tjenester fra, vil kunne føre kommunen nærmere målet. Selv om kommunen må følge både internasjonale og nasjonale direktiver og retningslinjer er det fullt ut tillatt å vektlegge miljø ved de fleste innkjøp. Selv om eventuelle krav om miljøsertifisering ikke kan håndteres slik at ikke-sertifiserte bedrifter utelukkes på forhånd, skal ikke prisen i anbudene nødvendigvis være eneste eller hovedkriterium for kjøp. Konkret foreslås at det i anbudsdokumentene slås fast at tilbydere med en form for miljøsertifisering miljøfyrtårn, Svanen, ISO eller lignende kan bli foretrukket. Hvordan kravet formuleres i praksis, og i tråd med nasjonale innkjøpsdirektiver, bør utredes nærmere. Anslått kostnad: det er ikke alltid forbundet høgere priser til miljøvennlige innkjøp dersom man i regnskapet også betrakter miljøkostnadene. Gjennomføring: utredning og politisk sak i 2008. Ansvar: rådmannen, innkjøpssjefen. Øvrige punkter i forslaget gjelder interne tiltak i kommunen, og kan leses i sak fremlagt for Miljø-, energi- og transportkomiteen den 6. mars. Saken kan hentes på kommunens websider under møteplan. Side 20 av 57
Sitat Kilde: SFT, TA-2254/2007 6.1.3 Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) Klimameldingen antyder at kommunene har stor mulighet for å påvirke klimagassutslippene gjennom bestemmelser i plan- og bygningsloven. Selv om det er Stortinget som vedtar denne loven, medfører dette at kommunene må følge opp med bestemmelser i sin kommuneplan. Tromsø kommune har allerede strukket seg langt der det gjaldt å vurdere hvilke av tidligere og nye retningslinjer kunne få status som juridisk bindende bestemmelser. Anslått kostnad: ingen. Gjennomføring: fortløpende. Ansvar: Byutvikling plan og byggesak. 6.1.4 For å styrke arbeidet med miljørådgivning og miljøvern i Tromsø kommune opprettes det et miljøkontor. Dette legges under rådmannen, eller tilknyttes plan og næring. Kontoret skal koordinere myndighetsutøvelsen etter forurensingsloven med forskrifter, og samarbeide tett med andre enheter i kommunen som har delegert deler av denne myndigheten, som avfallsforetaket Remiks KF, Vann og avløp og Brann og redning. Miljøkontoret skal også fungere som informasjons- og inspirasjonssenter for kommunens innbyggere og næringsliv, spesielt med vekt på gründere. Miljøkontoret bør også se på mulighetene for samarbeid med for eksempel utdanningsinstitusjoner. Anslått kostnad: utredes i egen sak om delegering av myndighet etter forurensingslovens 37. Gjennomføring: i løpet av 2008. Ansvar: rådmannen. 6.1.5 Miljøvurderte saksfremlegg. Ansvaret ligger hos saksbehandler, som kan samarbeide om dette med miljørådgiver og et eventuelt miljøkontor dersom dette blir opprettet. Saker som antas å ha betydelige miljøkonsekvenser skal behandles i, eller sendes til uttalelse til miljø-, energi- og transportkomiteen. Anslått kostnad: ingen. Gjennomføring: fortløpende fra vedtaksdato for klima- og energiplan. Ansvar: rådmannen ved den enkelte saksbehandler. 6.1.6 Videreføring av programmet for Grønn Barneby. Tromsø kommune fikk status som Grønn Barneby i juni 2006, og har gjennom vedtak av prosjektplanen bundet seg til å ta barn og ungdom med på råd om hvordan de ønsker å se at kommunen de bor i, skal utvikle seg. Å gi barn og unge en god holdning i miljøsammenheng er en sikker investering i byens framtid. Det er engasjert en prosjektleder i 70 % stilling ut år 2008, og det er avsatt kr. 1 mill. Side 21 av 57
i 2007 og 2008, samt kr 300 000 for 2009 og 2010 til å dekke lønn og øvrige tiltak i regi av Grønn Barneby. Opplegget for Grønn Barneby er nasjonalt under evaluering, og skal i utgangspunkt gå over åtte år i hver av kommunene som innehar status som Grønn Barneby. Det er derfor viktig at aktivitetene kan opprettholdes på samme nivå i hele perioden til og med 2013. Anslått kostnad: for 2007 og 2008 er det bevilget kr. 1 mill. pr. år, for 2009 og 2010 kr 300 000. Bevilgningen bør økes til kr. 1 mill pr. år for hele åtteårsperioden frem til og med 2013. Gjennomføring: løpende til og med 2013. Ansvar: plan og næring. Tilføyelser etter behandling i kommunestyret: punktene 6.1.7 6.1.12. Disse finnes i sammendraget, og vil bli bearbeidet senere. Tiltak fra klima- og energiplan 2003-2006 som ikke følges opp: - Arbeidet etter programmet Foregangskommuner avviklet etter 2004. - Informasjon om energi og energibruk statlig ansvar (Enova SF), noe samarbeid gjennom prosjekter med Grønn Hverdag. Side 22 av 57
6.2 Energibruk og -produksjon All produksjon og anvendelse av energi og fremstilling av energiproduserende utstyr belaster miljøet. Det er i all hovedsak bruken av fossile brensler som er årsaken til de forventede klimaendringer. Etterspørselen etter energi vil øke, spesielt i industrialiserende land som Kina, India og sørøst Asia. Det er derfor nødvendig i størst mulig grad å dekke økt behov for energi med fornybar energi, samtidig som betydelige deler av forbruket av fossil energi må legges om til fornybare kilder. Nasjonalt vil elektrifisering av offshorevirksomheten i Norge med landbasert, fornybar energi (vannkraft) være prioritert, men grunnlaget for å produsere olje og gass er vel at disse kildene da også blir brukt og fyrt med, slik at det fortsatt vil være en betydelig klimapåvirkning fra denne virksomheten. Det advares også mot metoden det satses på for såkalt CO 2 -rensing av gasskraftverk, når innfanget CO 2 -gass presses inn i oljefelt for slik å øke produksjonen av råolje. Når denne forbrennes, produserer den mer CO 2 enn innfanget fra gasskraftverket. Definisjoner: Enøktiltak er lønnsomme tiltak som fjerner unødvendig energiforbruk uten å redusere kvalitet, produksjon og trivsel. Enøktiltak er ved definisjon selvfinansierende. Vanligvis settes taket for tilbakebetalingstid til 10 år. Fjernvarme er varme distribuert fra produksjonssted (sentral) i form av varmt vann gjennom rør. Er produksjonen i sentralen mer enn 10 MW, kreves konsesjon. Denne kreves også dersom produksjonen er lavere enn 10 MW men over 1 MW, med mindre sentralen eies av samme eier som bygninger som forsynes. Betegnelsen nærvarme brukes for fjernvarmesystemer med produksjon under 1 MW som forsyner mindre grupper boliger eller driftsbygninger. De krever ingen konsesjon selv om de eies av andre enn boligeierne. Lokalt foreslås i Handlingsplan for klima og energi følgende: 6.2.1 Etablering av energigjenvinningsanlegg forbrenning av restavfall, eventuelt organisk avfall og slam. Målsetting er salg av minst 50 % av varmen fra anlegget som fjernvarme på årsbasis innen 2015. Ettersom det kan bli forbud mot langtidskompostering av slam fra renseanlegg, bør anlegget også kunne destruere (tørke og forbrenne) denne komponenten. Anslått kostnad: avhengig av eierstruktur. Byggekostnad vil være ca. kr 450 mill. Gjennomføring: innen 2010. Ansvar: Egen prosjektgruppe med Tromsø kommune, Remiks KF og Troms Kraft AS. 6.2.2 Lokal energiutredning. Medvirkning til utredning av den årlige planen ved nettkonsesjonæren, Troms Kraft Nett AS. Lovpålagt. Anslått kostnad: ingen. Gjennomføring: det er foreslått toårlig rullering, første gang for perioden 2008-2018, tidshorisont 10 år. Ansvar: Troms Kraft Nett (områdekonsesjonær), Byutvikling og miljørådgiver. 6.2.3 Fossilfri kommune. Gradvis utfasing av bruk av oljefyring. Gjennom et forprosjekt skal det beregnes kostnader og besparelse ved å gå over fra olje til gass først propan, senere eventuelt LNG når den blir tilgjengelig i de bygg der dette er mulig praktisk og økonomisk. Side 23 av 57
Det brukes i dag propangass som topplast i tillegg til varmepumpe i tre nye bygg. Allerede i løpet av sommeren 2008 vil vi på tre eksisterende bygg fått faset ut oljefyring. Byggene dette gjelder er Bjerkaker skole som går over til gass, Borgtun skole og Tromsøhallen som går over til fjernvarme. Anslått kostnad: kommunens interne arbeid følger eiendomsenhetens Energiplan. Gjennomføring: fortløpende. Det lages regnskap for reduksjon av CO 2 -utslipp som resultat av dette. Ansvar: Eiendom, beregninger ved miljørådgiver. 6.2.4 Tilrettelegging for etablering/utvidelse av fjernvarmenett og -omsetning. Regulering av Tromsøya og utvalgte bydeler med konsentrert bebyggelse til fjernvarmeformål etter Plan- og bygningslovens 66a. Det foreligger konsesjon for drift av fjernvarmenett i regi av Troms Kraft Varme AS, og i tråd med dette vurderes tilknyttingsplikt (dette er noe annet enn avtaksplikt kjøp av fjernvarme skal etter PBL kun være økonomisk begrunnet). Tilknyttingsplikten vil berøre (større) nybygg og renoveringer/utvidelser, eventuelt også nye boligfelt og boligkomplekser. Det anses ikke for aktuelt å konvertere bygg med ren elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Bydrift påpeker følgende vedrørende fjernvarmeutbyggingen: Utbyggingen vil måtte skje områdevis i begrensede geografiske områder. I tillegg vil vi kunne kreve at traseene legges slik at det er hensiktsmessig og enkelt å anlegge fortau, gang- og sykkelstier eller turstier i mange av de samme traseene. Anslått kostnad: bæres av Troms Kraft Varme AS. Ingen kostnad for Tromsø kommune. Gjennomføring: regulering i 2008, tilknyttingsplikt når omsetningskonsesjon er oppnådd, senest 2010. Ansvar: Byutvikling. 6.2.5 Klimavennlig boligplanlegging. Ved prioritering av arealer regulert til boligformål skal det tas hensyn til klimatiske forhold: solinnstråling, vindbelastning, kuldedrag fra vannføringer. Prioritering skal videre ta hensyn til muligheten å benytte varmepumpebasert nærvarme med sjøvanns- eller jordvarmepumpe. Nye bestemmelser i Plan- og bygningsloven antas også å kunne begrense etablering av boligfelt direkte i strandkanten. Det bør utredes/- kartlegges hvor store potensielle utbyggingsarealer som båndlegges ved byggeforbud under for eksempel kote 2 og kote 5. Anslått kostnad: ingen. Gjennomføring: løpende. Ansvar: Byutvikling kommuneplan, reguleringsplaner, utbyggingsavtaler. 6.2.6 Tilrettelegging for vindkraft og minivannkraftverk. Planer som Samla plan for gjenværende vassdrag har overfokusert på eventuelle konflikter ved utbygging til kraftformål, og lagt utilstrekkelig vekt på den store verdien og den store miljøgevinsten ved fremskaffelse av ny, fornybar energi. Tromsø kommune må legge til rette for maksimalt utbytte av utbygging av vann- og vindkraft i sin kommune. Anslått kostnad: ingen. Gjennomføring: langsiktig. Ansvar: Byutvikling, men interesser fra landbruks-, kultur- og friluftssiden vil bli hørt. Side 24 av 57
6.2.7 Anvendelse av LNG. Bruk av fossile brensler skal avvikles når den er basert på pris alene. Men etter som varmepumpebasert varme og fjernvarme i større grad tas i bruk, er det nødvendig med reserve og topplast som på grunn av kort brukstid bør kreve lave investeringer. Bruk av propan (LPG) er allerede aktuell i dag, og brukes blant annet i Fokuskvartalet. Når det om noen år blir tilgang på flytende naturgass LNG fra anlegg i Hammerfest, vil den utgjøre det minst miljøskadelige valget blant fossile energikilder. LNG, eller også naturgass i komprimert form (CNG) kan også være aktuell som drivstoff for større kjøretøy, som busser, og i skipsfart, og vil være betydelig mindre miljøskadelig enn dagens bensin og diesel. Anslått kostnad: inngår på vanlig måte i byggeregnskap og vil ikke utgjøre en merkostnad i forhold til eventuell oljefyrt reserve. Gjennomføring: tilgang på LNG vil igangsette nærmere vurdering av anvendelsen, men vil neppe være på plass innen 2010. Ansvar: Eiendom har ansvar for stasjonær energibruk. 6.2.8 Bioenergi. Selv om det ikke er en direkte oppgave for en kommune å etablere organisasjoner for omsetning av energivarer, er det avgjort av interesse, ikke bare for miljø men også ut fra næringspolitikk spesielt i distriktene, å legge til rette for, og å stimulere til mer omfattende bruk av bioenergi. Når det ikke blir foreslått at kommunen selv skal etablere uttak og tilbud av biobrensel, er det fordi dette er en mer naturlig oppgave for for eksempel energiverk, men i grunn også for oljeselskap, å etablere utsalgssted. Det som imidlertid er viktigere er etablering av en kjede som omfatter alt fra virkeuttak til leveranse av energi i form av varmtvann til boligområder og bygninger som egner seg for dette. Virkeuttak må være garantert over lange perioder for å gjøre de store investeringer i infrastruktur forsvarlige. Av hensyn til betydningen avvirkning og virkeleveranse kan ha i distrikts- og næringspolitisk sammenheng bør kommunen likevel påta seg rollen som katalysator, og etablere et samarbeidsforum for interesserte utviklingslag og bedrifter som kan påta seg utbygging av infrastruktur i form av transport og varmesentraler. Slike bedrifter kan også være nyetableringer. Anslått kostnad: det påhviler kommunen foreløpig kun administrative kostnader. Gjennomføring: etter egen plan. Ansvar: Plan og næring. Øvrige punkter i forslaget gjelder interne tiltak i kommunen, og kan leses i sak fremlagt for Miljø-, energi- og transportkomiteen den 6. mars. Saken kan hentes på kommunens websider under møteplan. 6.2.9 Energiøkonomisering. Eiendom følger egen Energiplan vedtatt av kommunestyret. Planen omhandler rene energisparende tiltak i eksisterende bygningsmasse. En strategi for bygging av nye bygg med lavt energiforbruk er vedtatt i byggeprogrammet, og det nye bygningsdirektivet vil også påvirke dette. Planen tar for seg fysiske tiltak, økt kompetanse og holdningsskapende arbeid samt oppfølging av energibruk. Gjennomgang av, og realisering av tiltak i kommunale bygninger fortsetter. Viktige elementer i dette er tilknytting av alle kommunale bygninger over 500 m 2 til rådhusets SDanlegg, energioppfølging og kursing. Side 25 av 57
Anslått kostnad: Budsjettet på kr 1 mill. pr. år trappes gradvis opp til kr 5 mill. pr. år. Det ligger i definisjonen av hva som er enøk, at lån tatt opp til formålet betaler seg selv tilbake innen 10 år. Gjennomføring: fortløpende etter fireårsplaner. Ansvar: Eiendom gjennom vedtatt energiplan. 6.2.10 I eldre kommunale boliger, barnehager og noen andre bygninger som enten ikke har vannbåren varme, eller hvor fjernvarme av andre grunner er uaktuell, vurderes anvendelse av luft-til-luft varmepumper. Løsningen skal alltid velges når de tekniske forholdene, deriblant planløsningen, gjør den akseptabel. Eiendom kommenterer forslaget med følgende: Tiltaket er anslått med en kostnad og en fremdriftsplan med installasjon av 20 varmepumper pr. år. Størrelsen på dette tiltaket er ikke samkjørt med de prioriteringene som er gjort i Energiplanen. Eiendom har luft-til-luft varmepumpe i små bygg som et tiltak under fysiske tiltak i Energiplanen. Etter handlingsplanen i Energiplanen er det planlagt at det skal foretas et skisseprosjekt og en utbygging på en utvalgt skole og barnehage med tanke på installasjon av luft-til-luft varmepumpe. Tiltaket er planlagt gjennomført i 1. og 2. kvartal av 2008. Å trekke dette tiltaket frem i denne planen blir ikke riktig i forhold til prioriteringer som vi har gjort i Energiplanen. Syns det er viktig at tiltak hvor ansvaret tilfaller Eiendom er samkjørt med de tiltakene og prioriteringen som vi arbeider med i Energiplanen. Mener at dette tiltaket ikke blir riktig å ta med i denne planen og derfor burde trekkes ut. Anslått kostnad: kr 300 000 pr. år i fire år ved installasjon av 20 varmepumper pr. år. I fradrag går betydelige besparelser på energiregninga (20-60 % avhengig av bruksomfang). Bedre inneklima fås med på kjøpet. Gjennomføring: tas standpunkt til ved rullering av Eiendoms Energiplan. Ansvar: Eiendom gjennom vedtatt, eventuelt oppdatert Energiplan. 6.2.11 Vannbåren varme i nye kommunale bygninger. Alle nye kommunale bygninger og bolig-/leilighetskomplekser skal prosjekteres med lavtemperaturs vann-, eventuelt luftbåren oppvarming for å kunne benytte varmepumpe eller fjernvarme som oppvarmingskilde. Anslått kostnad: lav, inngår i byggeregnskapet. Gjennomføring: fortløpende. Ansvar: Eiendom. 6.2.12 Utnyttelse av varme i avløpsvann, og fallenergi fra vannmagasiner. Varmen fra avløpsvann trekkes ut med varmepumpe, og gjenvunnet varme brukes til nærvarmeanlegg der hvor avløpsrensestasjoner ligger i direkte nærhet av boliger eller bygninger med vannbåren varme. Kraftproduksjon vurderes som metode for trykkreduksjon i vannet fra Simavik og Kvaløysletta drikkevannsmagasiner. Et eksempel på dette er Tverrelvaanlegget på Finnsnes. Anslått kostnad: utredes. Gjennomføring: utredes. Ansvar: Rådmannen i samarbeid med Vann og avløp og energiprodusenter. Tilføyelser etter behandling i kommunestyret: punktene 6.2.13 6.2.20. Disse finnes i sammendraget, og vil bli bearbeidet senere. Side 26 av 57
Tiltak fra klima- og energiplan 2003-2006 som ikke følges opp: - Energikonkurranse i Tromsø kommune (Enøksenteret er nedlagt). - Felles varmepumpe for Rådhuset og Storgata (varmepumpe Fokuskvartalet er realisert). - Følge opp eksisterende og nye prosjekter mht. bruk av alternativ energi (private utbyggere, TBBL, Statsbygg) ligger nå delvis i Kommuneplanen. Side 27 av 57
6.3 Arealbruk og transport CO 2 -utslipp fra biler, båter og fly står for ca. 60 % av det totale utslippet i Norge. Myndighetene har få muligheter gjennom direkte inngrep å begrense antall tilbakelagte kilometer, utenom arealmessige tiltak som boligfortetting på Tromsøya, redusert avstand mellom bolig og arbeidsplass, og begrensning hvor langt nye boligfelt skal legges ut fra sentrum. Utslipp fra bilen er ca. 40 % høyere når den står og stanger i køen på vei til sentrum enn når den kan kjøre med jevn flyt i 50 km-fart. Det må derfor legges til rette for god flyt på gjennomgående veier. For eksempel må 30 km fartsgrense ikke brukes ukritisk. Kan ikke antallet kjørte kilometer begrenses, er det viktig å legge til rette for bruk av alternativ drivstoff som LPG, biodiesel og blandinger av bensin og bioetanol som E5 og E85. I tillegg er et godt utbygd og attraktivt kollektivtransport som alternativ for privatbilen, et prioritert mål. Økt bruk av kollektivtrafikk, spesielt i rushtiden, kan oppnås ved å gi busser egne kjørefelt mens privatbilene samtidig blir nedprioritert. Plan- og bygningsloven er kommunens viktigste redskap til å styre arealforvaltningen i retning av mer miljøvennlig og bærekraftig bruk, samtidig som den kan stille krav med henblikk på sikring mot negative konsekvenser av klimaendringer. Det er Stortinget som fastsetter loven, ikke den enkelte kommune. Kommuneplan for Tromsø 2007-2018 strekker seg imidlertid langt med å gjøre tidligere retningslinjer om til bestemmelser hvor dette er innenfor lovens rammer. Definisjoner LPG (liquid petrol gas, eller propan C 3 H 8 ) er et biprodukt fra tørking av rå naturgass før gassen sendes som metan i rør. Kostnaden er lav, og utslipp lavere enn ved bruk av bensin. Biler som kjører på LPG har alltid også bensindrift som brukes ved start til motoren er varm, eller når LPG ikke er tilgjenglig. E5 er vanlig bensin iblandet 5 % bioetanol. Den vil fra sommeren 2007 av gradvis erstatte vanlig 95 oktan, og kan brukes i alle bensinbiler uten tilpassing. Den fører til ca. 5 % lavere CO 2 -utslipp pr. km. E85 inneholder kun 15 % bensin, og 85 % bioetanol. Bilmotoren må tilpasses til denne type drivstoff. Det er da mulig å kjøre både på E85 og 95 oktan. Bare noen få bilmerker har denne mulighet i dag. CO 2 -utslippet reduseres med vel 80 % (forbruket blir noe høyere), men fremstilling av bioetanol medfører også negative miljøsider. I Tromsø er det i dag én pumpe for E85. Biodiesel lages på grunnlag av fett, frityroljer og lignende levert som avfall. Dieselmotoren må spesialtilpasses til å kunne kjøre på vanlig og biodiesel. Bare noen få merker har denne mulighet i dag. Fremstilling av biodiesel har ikke negative miljøsider, men det kreves visse mengder tilgjengelig fett og oljer for å få den kostbare prosessen lønnsom. 6.3.1 Hovedmålsettingene er: overgang til mindre miljøbelastende drivstoff. Infrastruktur for leveranser av alternativ drivstoff vil fremskyndes når markedet bygger seg opp. Anslått kostnad: kan være høy; finansiering ligger i Tromsøpakke 2 og en eventuell forlengelse av drivstoffavgiftsordningen med en ny periode, eller rushtidavgiftsfond. Gjennomføring: 4 til 12 år, avhengig av politisk aksept, også nasjonalt. Ansvar: (Vegvesenet), Eiendom-vei. 6.3.1b Kommunen har et særskilt ansvar i forhold til egen bilpark. Kommunen kan selv være med på å bygge opp markedet for alternativ drivstoff ved å gå over til anskaffelse av biler egnet for biodrivstoff, hybridbiler og elbiler, når bilparken skal fornyes. Nye kommunale kjøretøy skal uansett egne seg for biodrivstoff, samt svare til kravene Euro-5 for lastebiler og Stig 4 for anleggsmaskiner. Et forslag om innkjøp av elbiler foreligger allerede for møtet i kommunestyret januar 2008, og finansiering er vedtatt i Økonomiplan 2008-2011. Kommunen skal også påvirke buss- og taxiselskap til å satse på biodrivstoff. Side 28 av 57
Anslått kostnad: utskifting av biler (merkostnad) ca.kr 100 000 pr. personbil, ca kr 300 000 pr. lastebil/anleggsmaskin. 50 % utskifting over 10 år krever kr 2,6 mill. pr år i 10 år. Tankanlegg for biodiesel, kommunens bilpark, grovt anslag kr 100 000. Gjennomføring: perioden 2008-2018. Ansvar: Bydrift (eget bilpark og egen drivstofforsyning), nasjonale myndigheter (infrastruktur). 6.3.2 Redusert biltrafikk, blant annet gjennom redusert avhengighet av bilen og økt bruk av kollektivtrafikk. Virkemidler kan være: flere gang- og sykkelstier, fortau og turstier (særlig på Tromsøya og retning øst-vest), bruk av belønningsordning, anlegg av kollektivfelt og forkjørsrett for bussene, men også planmessige tiltak som boligfortetting. Dette skal fortrinnsvis oppnås gjennom bruk av midler fra Tromsøpakke 2 og en eventuell forlengelse av denne med en fase 3, men også kan det være aktuelt å vurdere å legge større hindringer i veien for privatbilismen, for eksempel rushtidavgift, flere veier stengt med bom eller busssluser. Anslått kostnad: Foruten fysiske begrensninger kan også meget høye kostnader begrense mulighetene i praksis. Veiprising/drivstoffavgift med utfyllende tilskudd over stats-, fylkesog kommunebudsjettet avgjør hvor mye som kan realiseres. Gjennomføring: perioden 2008-2018. Ansvar: Bydrift (eget bilpark og egen drivstofforsyning), nasjonale myndigheter (infrastruktur). 6.3.3 Parkeringsnormer. Antallet parkeringsplasser i sentrum holdes stabilt, flere plasser i tunnelanlegget, færre i bakgårder til private bedrifter og på ubebygde tomter. Det skal koste å parkere bilen. Langs veiene må datoparkering vurderes vinterstid av hensyn til transportbehovet knyttet til bortkjøring av snø. Anslått kostnad: ingen (selvfinansierende) Gjennomføring: 2008-2011 Ansvar: Byutvikling Øvrige punkter i forslaget gjelder interne tiltak i kommunen, og kan leses i sak fremlagt for Miljø-, energi- og transportkomiteen den 6. mars. Saken kan hentes på kommunens websider under møteplan. 6.3.4 Redusere behov for bilkjøring til og fra skoler og barnehager. Aksjon Beintøft ( Gåbuss ), barn får gå i barnehage nærmest sitt bosted. Barnehagebussen vurderes, finansiert med midler fra belønningsordningen. Anslått kostnad: ca kr 30 000 pr. år Gjennomføring: fortløpende i samarbeid med skolene, barnehagesjefen og Grønn Hverdag. Ansvar: skoleveileder, barnehagesjefen, miljørådgiver. 6.3.5 Styrking av kollektivtrafikken. Ansvaret for kollektivtrafikken ligger hos fylkeskommunene. Kommunen må arbeide for å få mer innflytelse her, og kan bidra til å skaffe ekstern finansiering til anskaffelse av nye busser egnet for drift på LNG/CNG, eller få eksisterende busspark bygd om til dette. Side 29 av 57
Anslått kostnad: Eventuelle kostnader utredes. Tromsøpakke 2, belønningsordningen og en eventuell piggdekkavgift som vurderes innført, kan være finansieringskilder, men tiltak kan også søkes finansiert i rammen av departementenes prosjekt Fremtidens byer der Tromsø er med. Gjennomføring: 2009-2018 Ansvar: Kommunestyret, Troms fylkeskommune (TIRB/Tromsbuss). Tilføyelser etter behandling i kommunestyret: punktene 6.3.6 6.3.23. Disse finnes i sammendraget, og vil bli bearbeidet senere. Tiltak fra klima- og energiplan 2003-2006 som ikke følges opp: - Biogass til transport anses som miljømessig ugunstig - Sykle-til-jobbenaksjon vurderes på nytt med noe endret opplegg - Etablering av bysykkelordning nedlagt, overtatt av privat initiativ - Etablere kommunal bilpool og private bildeleordninger erstattet med privat initiativ. Side 30 av 57
6.4 Avfall Betydningen av avfall for klimagasser og energi består hovedsakelig i - mulighet for utnyttelse av metangassen, oppsamlet i nedlagte deponier som Ørndalen; Det bør kartlegges om flere deponier egner seg for oppsamling - materialgjenvinning og gjenbruk, og - energigjenvinning gjennom forbrenning av brennbart restavfall. Sistnevnte forutsetter en nøye sortering hvor fraksjoner som 1 ) kan inngå i en materialgjenvinningssyklus, som 2 ) ved forbrenning avgir giftige gasser, eller 3 ) ikke kan brennes, fjernes. For fraksjoner som papir, lettkartong, trevirke og de fleste typer plast, som både kan gå til gjenvinning og forbrenning, vil økonomien og miljøgevinsten i begge behandlingsmetodene kunne avgjøre hvilken metode man vil bruke. Et energigjenvinningsanlegg i Tromsø vil sannsynligvis ha en størrelse som ober noen tid tilsier en noe større grad av forbrenning, mens fraksjonene for gjenvinning kan være noe små til å få god økonomi i transport og behandling i anlegg ellers i landet eller utlandet. Transporten har også en negativ side miljømessig. Blant tiltakene foreslått i klima- og energiplan 2003-2006 er følgende realisert eller inngår i avsnitt 6.2 energibruk og -produksjon: - Deponigassanlegget i Ørndalen er renovert. Man har gått over fra enkel avfakling til bruk til oppvarming ved Bydrifts kontor- og driftsbygning Slottet på Skattøra. Dette tiltaket som kan sies å ha vært det beste som klimapolitisk er oppnådd på 80- og 90-tallet, kan dermed sies å være realisert. - Tromsø Miljøpark, med tidligere benevnelse SMOR -anlegget, er etablert og driften under fortsatt oppbygging. Dette garanterer for god kvalitet på sorteringen, som ovenfor ble antydet å være nødvendig. - Husholdningene ser ut til å være seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å følge opp kildesorteringen, men fortsatt produseres for mye, og økende mengder, avfall per husstand. Kildesortering i næringsbedrifter og institusjoner vil utvides etterhvert. Det nye renovasjonsselskapet Remiks KF samarbeider med Grønn Hverdag om videre kampanjer for atferdsendringer. - Kildesortering etterfulgt av automatisert, optisk sortering av husholdningsavfall er i gang. Det er bygd et rørnett for avfallssug i Stakkevollfeltet som transporterer avfallet direkte til sorteringsanlegget. - Energigjenvinningsanlegget er kommet med under avsnitt 6.2. Planlegging av alle aspekter ved realisering er i full gang, og anlegget forventes ferdigstilt og i drift rundt årsskiftet 2010-2011. - Vedtekter bygg- og anleggsavfall. Dette, samt prosedyrer for melding og behandling av forurenset grunn ved graving, er enda ikke på plass, men vil bli tatt opp i annen sammenheng (delegering av myndighet etter Forurensingsloven). Side 31 av 57
- Regionalt behandlingsanlegg for organisk avfall. Dette kunne vært eget komposteringsanlegg eller anlegg for fremstilling av biodiesel, men er mindre nødvendig når det blir etablert energigjenvinning fra slikt avfall. Det ville derfor, i klimagass-sammenheng, være mindre nødvendig med et eget avsnitt om avfall og avfallsbehandling i klima- og energiplanen. Forsøpling i byen og naturen, samt den fortsatt økende mengde avfall som må sluttbehandles, er likevel grunn til å ta dette med i Handlingsplanen. Forsøpling kan i ytterste konsekvens også få en miljøhygienisk betydning, og siden den er så synlig, kan det bidra til bygging av god atferd når den angripes. Selv om det blir etablert et energigjenvinningsanlegg av slik størrelse at det kan brenne mer enn avfallet fra kun Tromsø kommune, skal kjøreregelen for avfallsbehandling likevel være: 1. Redusere avfallsmengden 2. Gjenbruk og gjenvinning 3. Sluttbehandling som kompostering, forbrenning og lignende deponering (av biologisk nedbrytbart restavfall) antas å ikke være tillatt etter 2009. 6.4.1 = 6.2.1 Etablering av energigjenvinningsanlegg forbrenning av restavfall, eventuelt organisk avfall, trevirke og slam. Målsetting er salg av minst 50 % av varmen fra anlegget som fjernvarme på årsbasis innen 2015. Ettersom det kan bli forbud mot langtidskompostering av slam fra renseanlegg, bør anlegget også kunne destruere (tørke og forbrenne) denne komponenten. Anslått kostnad: For kommunens vedkommende avhengig av eierstruktur. Byggekostnad vil være ca. kr 450 mill. Gjennomføring: innen 2011. Ansvar: Egen prosjektorganisasjon med Tromsø kommune, Remiks KF og Troms Kraft AS. 6.4.2 Videre utbygging av Tromsø Miljøpark, mottaks- og sorteringsanlegg. Utvidelse til et fullverdig mottaksanlegg for husholdningsavfall, vurdering av mulighet for midlertidig lagring av bilvrak, grovavfall fra næringslivet og forurenset jord. Energigjenvinningssentral forutsettes bygd i sammenheng med Tromsø Miljøpark. På sikt kan egne anlegg for kompostering og fremstilling av biodiesel utredes. Tromsø Miljøpark kan også være et utmerket sted for å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter for avfallsbehandling og avfallsforebygging. Anslått kostnad: Tromsø Miljøpark er et kommunalt foretak, og finansieres med renovasjonsgebyr fra husholdninger og behandlingsavgift av næringslivet. Mottak av eierløst avfall og næringsavfall fjernet i oppdrag av Tromsø kommune kan utføres som betalt oppdrag med en anslått kostnad på ca. kr 600 000 pr. år. Bør sees i sammenheng med Tromsø Rein -aksjoner. Gjennomføring: fortløpende. Ansvar: operativt ansvar for eierløst og næringsavfall tilligger rådmannen. 6.4.3 Etablering av søppelsug. Saken er forelagt kommunestyret, og avventer nærmere opplysninger om merkostnadene og mulig reduksjon i renovasjonsgebyret. Side 32 av 57
Kostnader: kr 15-25 000 pr boenhet inngår i anleggskostnadene. Ingen kostnader for kommunen. Gjennomføring: fortløpende, innført via byggesak. Ansvar: Byutvikling og Remiks KF. 6.4.4 Mobil gjenvinningsstasjon. Bilen er anskaffet av Remiks KF, og satt i drift. Trafikkerer fast rute i distriktene, men kan også bestilles for henting av grov- og spesialavfall mot betaling. Kostnad: husholdningsgebyr og behandlingsavgift, selvfinansierende. Gjennomføring: fra høsten 2007. Ansvar: Remiks KF. Interne tiltak i kommunen: 6.4.5 Sluttbehandling. Både fraksjonene det sorteres i, og valg av løsning for sluttbehandling vil velges ut fra økonomien og tilgjengelige løsninger, som kan være transport til destruksjonssted, til gjenvinning eller til forbrenning i eget anlegg. Deponering antas å bli forbudt fra 2010. Glass, metall, papir, plast og lettkartong kan sendes til gjenvinning dersom dette er lønnsomt. Komposterbart materiale kan sendes til komposteringsanlegg bygging av eget anlegg kan bli aktuelt over tid. Det samme gjelder for anlegg for fremstilling av biodiesel dersom produserbare mengder og avsetningsmulighetene matcher kostnadene. Etter etablering av forbrenningsanlegg kan det vurderes å brenne papir og lettkartong, trevirke, hageavfall, de fleste typer plast og slam fra renseanlegg, alt avhengig av om dette økonomisk blir gunstigere enn annen gjenvinning eller kompostering. Kostnad: selvfinansierende. Gjennomføring: fortløpende. Ansvar: Remiks KF eventuelt i samarbeid med private avfallsselskaper og andre kommuner. Tilføyelser etter behandling i kommunestyret: punktene 6.4.6 6.4.7. Disse finnes i sammendraget, og vil bli bearbeidet senere. Side 33 av 57
FORELØPIG HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2008-2011. Arealbruk og transport Introduksjon av elbiler i kommunen, medvirkning til infrastruktur for ladestasjoner. Gjennomføring av miljøstrategien i Transportplan for Tromsø. Anlegg av (sammenhengende) gå- og sykkelstier, finansiering i Tromsøpakke 2. Planlegging av kollektivfelt. Igangsette utredning av veiprising. Tiltak til styrking av kollektivtrafikken, med midler fra belønningsordningen. Veistenginger og endringer i kjøremønsteret i sammenheng med Sentrumsplan, Gatebruksplan og Parkeringsplan. Revurdering parkeringsnorm i sentrum. Energibruk og -produksjon Reduksjon av energiforbruket i ny og rehabilitert bygningsmasse med 25 %. Etablering av energigjenvinningsanlegg, 2010-2011. Troms Kraft som byggherre. Utbygging fjernvarmenett på Tromsøya, omsetning av minst 50 % av varmen fra gjenvinningsanlegg. Byggeperiode 2008-2015. Byggherre Troms Kraft Varme. Medvirkning til Lokal energiutredning ved nettkonsesjonær Troms Kraft Nett. Toårlig revisjon. Tilgang på nye, fornybare energikilder vil vektlegges ved valg av utbyggingsområder. Vedtak av forskrift om plikt for utredning av alternativ energiforsyning i nybygg. Vedtak om tilknyttingsplikt til fjernvarme i konsesjonsområdet på Tromsøya, forutsatt vedtak om ny plan- og bygningslov gjeldende fra 2009. Gradvis utfasing av oljefyring i tråd med statlig direktiv, 2008-2015. Kartlegging av mulighetene for bruk av bioenergi i kommunale bygninger, del av energiplanen i kommunen. Utredning av mulighet for å utnytte fallenergien i drikkevannskildene til kraftpoduksjon, Simavik og Kvaløysletta. Vann og avløp samarbeider med Troms Kraft. Avfallsbehandling Videre utbygging ved Tromsø Miljøpark, med sorteringsrutiner for næringslivet og institusjoner, vurdering av mulighetene for produksjon av biobrensel og biodrivstoff. Tilbud om mobil gjenvinningsstasjon, etablering av gjenvinningsstasjon (tur-returpunkt) på Kvaløya. Side 34 av 57
Organisering og medvirkning Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter og små og middels store bedrifter. Satsing i 2008 og 2009, vedlikehold deretter. I samarbeid med Næringsforeningen og konsulenter. Strategi for miljøvennlige, kommunale innkjøp, oppfølging av statlige retningslinjer. Dette vil berøre lokale bedrifter, og gi fortrinn til bedrifter med en form formiljøsertifisering. Oppnå status som Fairtrade City for Tromsø kommune. Prosjektarbeid i 2008. Forutsetter samarbeid med butikker og serveringssteder som har fairtradeprodukter i sine tilbud. UTDRAG FRA INTERVJU MED LEDER I LAVUTSLIPPSUTVALGET, JØRGEN RANDERS, I MORGENBLADET, 12.-18. OKTOBER 2007 Randers: Britene har ansatt noen såkalte klimaambassadører, som skal presse på i denne saken, både innenlands og utenlands, og en av dem, John Aston, sier at det er viktig å få klimadebatten ut av det økonomiske området. Morgenbladet: Er det ikke nettopp der den må være og dit den omsider har kommet? Randers: Jo, men det nytter ikke å snakke bare om hva det koster å gjøre det ene eller det andre. Den samme John Aston sier man må sammenligne hva du tenker når det handler om å ta rotta på Hitler. Da spør du ikke hva det koster, men hiver i det som må til for å iverksette D-dagen, landgangen i Normandie. Slik må vi betrakte fremtidig klimausikkerhet. Morgenbladet: Bellonas kongetanke er en verdikjede for CO 2 -håndtering. Dette er noe dagens regjering har gitt sin tilslutning til, og som industrien og direktoratene jobber med, både praktisk og som simuleringer. Men det er nedslående resultater. Man får ikke til lønnsomhet i disse verdikjedene. Randers: Vi sa glem det. Morgenbladet: Hvem sa glem det? Randers: Lavutslippsutvalget. Vi anbefaler ikke at man arbeider ut fra tanken om verdikjeder. Vi sa det haster slik at man bare må få samlet CO 2 og få blåst den ned i undergrunnen, altså få den geologisk lagret. Noe annet har vi ikke råd til. Vi er ikke i favør av økt oljeutvinning ved hjelp av CO 2. Med tillatelse fra Morgenbladet Side 35 av 57
Tabell 3 Realiserbarhet og kostnad forbundet med miljøtiltak nasjonal plan. Kilde: SFT, TA-2254/200 Side 37 av 57