MØTEINNKALLING. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen. Torsdag 06.03.2014 kl. 16.

Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 06.03.2014 kl. 16.30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 16.30 Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Roa, 27.2.14 Jenny Eide Hemstad Fagleder/utviklingskoordinator Kopi legges ut på www.lunner.kommune.no Side 1 av 107

MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Kommunestyresalen 06.03.2014 Sak 19/14 Sak 20/14 Sak 21/14 Sak 22/14 Sak 23/14 Sak 24/14 Sak 25/14 Sak 26/14 Sak 27/14 Sak 28/14 Sak 29/14 SAKER TIL BEHANDLING: Referater og orienteringer - Formannskapet 2014 P304- Boliger ved Frøystad (Frøystadtunet) Skisseprosjekt fremmes for P3 vedtak Dagsenter psykiatri P-307 Offentlig ettersyn - detaljregulering for Kiwi Harestua senter 98/33 - Klage på avslag (DS FSKAP 270/13) om søknad om dispensasjon fra TEK 10 for ikke å tilrettelegge med heis Oppfølging av reguleringsplanreserver Revisjon av kommuneplan for Lunner 2013-2024 Oppfølging av innsigelse område 2D Prinsippavklaring - bruk av momsavtaler i utbyggingsavtaler Fremtidig bosetting av enslige mindreårige Søknad om skjenkebevilling - Garverigaarden Spiseri Rebudsjettering av investeringer i 2014 med restmidler fra 2013 Side 2 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/128-5 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 19/14 Formannskapet 06.03.2014 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2014 Referatnummer: Referat: 23/14 Ordførers orientering 24/14 Rådmannens orientering 25/14 Delegerte vedtak 26/14 Vedtak i klagesak Adressetildeling 27/14 Om organisering av vannområdene i vannregion Vest-Viken (3 dok.) 28/14 Vannområde Leira - Nitelva. Referat fra styringsgruppemøte 23.01.14. (2 dok.) 29/14 Oversendelse av brev fra rovviltnemnda i region 3 - uttak av restkvoter; jerv og ulv, uttak av bjørn til våren (2 dok.) 30/14 39/8 Vedtak i klagesak - Bruksendring av fritidseiendom til helårsbolig 31/14 Bidrag til fremtidens kreftforskning 32/14 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak (4 dok.) 33/14 Utkast kommuneplan "Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn" til offentlig ettersyn (5 dok.) 34/14 Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-23 (2 dok.) 35/14 Innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven (2 dok.) 36/14 Kontrollrapport av skatteoppkreverfunksjonen for Lunner kommune 2013 37/14 Tilsynsrapport - Forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade 38/14 Melding om oppstart av verneplanarbeid innenfor markagrensen 39/14 Referat fra dialogmøte parkeringstilbud Oslo - Gjøvik (Gjøvikbanen) (2 dok.) Side 3 av 107

DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1797-7 Ark.: 613 &53 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/14 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.03.2014 20/14 Formannskapet 06.03.2014 / Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Guri Kjærem, fagleder plan og utvikling P304- BOLIGER VED FRØYSTAD (FRØYSTADTUNET) SKISSEPROSJEKT FREMMES FOR P3 VEDTAK Rådmannens innstilling: 1. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad, nytt budsjett vedtas med kr 66 700 000 2. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad endrer navn til Frøystadtunet og kan starte videre prosess med forprosjektering og innhenting av anbud av totalentreprise for utførelse, P3 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter 3. Prosjekt 304 bringes frem for ny behandling før kontrahering av entreprenør, P4 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter Side 5 av 107

Sammendrag: Kommunedelplan, omsorg beskriver et behov for nye omsorgsboliger. Vedtatt budsjettramme ligger i Handlingsprogram og Økonomiplan og er beskrevet som Prosjekt 304 Boliger ved Frøystad I februar 2013 ble det satt ned en prosjekteringsgruppe ledet av SG-arkitektur, innleid på rammeavtale, for å forestå en prosjektering frem mot et skisseprosjekt Skisseprosjektet foreligger nå. Skisseprosjektet har foretatt en ny kostnadskalkyle og vedtatt ramme må økes til kr 66 700 000,-. Økning i kostnader fremkommer som følge av. - For lavt anslag for brutto/netto faktor - Mer omfattende terrengbehandling - Et mer robust materialvalg enn «normalt» - Nytt behov fremkommet i 2013 Skisseprosjektet innehar en ny tidsplan for byggeriet med ferdigstillelse 3. tertial 2015 Saksutredning: FAKTA: Kommunedelplan, omsorg beskriver et behov for nye omsorgsboliger. Vedtatt budsjettramme ligger i Handlingsprogram og Økonomiplan og er beskrevet som Prosjekt 304 Boliger ved Frøystad (ofte benevnt Frøystadtunet) I møte med Kommunalsjef 21/2-13 ble Prosjektet overlevert prosjektgruppe bestående av Representanter fra Helse og Omsorgsiden i kommunen, Eiendom og Infrastruktur og Rådgivere i Lunner kommune, samt arkitekt (etter rammeavtale) som skulle dra prosjektet videre. Side 6 av 107

Prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter ble vedtatt etter at dette prosjektet hadde fått sin oppstart. Arkitekt ble i overleveringsmøte med kommunalsjef gitt oppgaven som prosjektadministrator og prosjektet har valgt å fremføre prosjektet til et P3 vedtak iht Prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter i Lunner kommune. Tiltak foreslått i kommunedelplanene Tiltaket er beskrevet i kommunedelplan Omsorg. Se utfyllende beskrivelse pkt A1 Vedtak: Kommunedelplanenes tiltaksdel KONSEPTFASE F1 A1 Etablering av prosjektbeskrivelse med tilhørende mandat for prosjektorganisasjon Historikk og behov synliggjort i planprosesser Ideskisse (presentert i formannskapet 15/11-11 dato) Ifb med budsjett for 2012, utredning av samordnet tilbud innen psykisk helse og behov for en fremtidig barnehageutbygging nord i bygda, framkom det en ide som hadde inngripen i flere sektorer barnehage, psykiatri og boliger for psykisk utviklingshemmede heretter kalt «ideskissa» Tilrettelagte tjenester har bemannede boligfellesskap (for psykisk utviklingshemmede) på Lunner, Roa og Haugentoppen. Antall beboere tilknyttet disse boligfelleskapene er 12 beboere. Ideskissa foreslo å bygge nye omsorgsboliger sentralt på Roa, med fleksible og moderne løsninger tilpasset mennesker med ulike behov. Beboere på Lunner, Roa og Haugentoppen boligfellesskap skulle tilbys nye omsorgsboliger. I tillegg er det flere som har behov og ønsker bolig. Forutsetningen for nye boliger og en flytting av driften var dialog med beboere og deres pårørende/hjelpeverger og brukerorganisasjoner. Ideen var å utvide og flytte nåværende drift. Utvidelsen har alt kommet med 2 personer i 2013 og Frøystadtunet må nå ansees som fylt. Side 7 av 107

Psykiatri er et stadig voksende felt, og i Lunner ser man et økende behov for tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Ved å tilby beboere på Lunner og Roa boligfellesskap nye omsorgsboliger kunne man ta i bruk dagens boligfelleskap på Lunner til psykiatriboliger. Ideskissa anbefaler samtidig å kjøpe eksisterende lokaler i Lunner sentrum til dagtilbud, kontorer, møterom mm til psykiatrien. Behovet er synliggjort i Kommunedelplan omsorg 2013 2016 og vedtatt av kommunestyret, jfr Handlingsprogrammet den 13.12.2012 sak 124/12. Kommunedelplan omsorg 2013 2016: Kap. 9.3.2 - strategiske valg: Utrede behovet for drift av ulike typer boliger, for eksempel rus, psykiatri mm. Ses i sammenheng med samhandlingsreformen Kap. 7.3 synliggjør utfordringer ift omsorg i bolig: - leiligheter som ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede - boligfellskapene ligget geografisk spredt. dette fører til små enheter - lite attraktive stillingsstørrelser(mange deltidsstillinger) for de ansatte og små fagmiljøer. Tilrettelagte tjenester, med sine små enheter, har lite ressurser til ledelse og mangler støttefunksjoner i forhold til merkantile tjenester. Kap. 7.3 synliggjør muligheter: - Samlokalisering vil gi et bedre tilbud slik som det foreslås i «ideskissa» og planlagt bygging på Harestua i Skolevegen. Kap 7.4 synliggjør utfordringer ift psykisk helse bla: - For få boliger med døgnkontinuerlig bemanning - Mangler samlokalisert botilbud til personer som kun trenger boveiledning - Boliger ligger geografisk spredt. Boliger på Lunner og midlertidige boliger på Kalvsjø fram til 2014. - Side 8 av 107

Kap 7.4 synliggjør muligheter ift psykisk helse: - Samordne psykiatritilbudet (boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse) Kap 7.5 synliggjør utfordringer i forhold til differensierte dagtilbud bla: - Flere grupper har behov for økt tilbud. Det er en utfordring at de benytter de samme lokalene (Bergo) I tillegg framkommer behovet for et dagsenter innenfor psykiatrien i utredningen av et samordnet tilbud innenfor psykisk helse og rus for voksne i Lunner (desember 2010- mars 2012), i prosjektet samhandlingsreformen på Hadeland (6. januar 2012), og i Reform i Lunner høsten 2012. A2 Vurdere og beskrive overordnet tidsplan når behovet er aktuelt å etablere Tidsplan presentert i Ideskisse for Formannskapet 15/11-11 Side 9 av 107

Revidert tidsplan Aktivitetsplan etter P3 vedtak P304 - Boliger på Frøystad Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Uke 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 P3 vedtak Brukermøter Prosjekteringsmøte Rådgivere Forprosjekt Ferdigstilles Utarbeide anbudsgrunnlag Doffin. Konkurranse utlyses Rammesøknad Anbudsfrist, evaluering innstilling P4 vedtak Kontrahere entreprenør Detaljprosjektering, Entrp Søknad igangsetting Oppstart byggeplass Ferdigstillelse 3.tertial 2015 Påske Prosjekteringsgruppen har brukt mye tid på å kartlegge brukernes behov og ønsker og diskutert dette. Fasen for skisseprosjekt ble derfor dratt ut i tid med ca 1 tertial. Prosjektgruppen fikk mot slutten av sitt arbeide med skisseprosjektet presentert ett nytt behov av fagtjenesten. Behovet ble synlig på forsommeren 2013 og vil vare over tid. Fagtjenesten er i behov av en forsterket og avskjermet boenhet på grunn av utfordrende og utagerende adferd Fagtjenesten mente dette faglig sett passet inn og burde tas med inn i prosjekteringen av boliger på Frøystad om mulig. Denne boenheten vil fremstå og kunne bli brukt på lik linje med de øvrige boenhetene om behovet for forsterkning og avskjerming ikke lenger er tilstede. Prosjekteier tillot at dette ble tatt inn på bekostning av tidsplanen og prosjektgruppen har innarbeidet denne i skisseprosjektet, inkl nye økonomiske beregninger. A3 Etablere ett forslag til organisering/ansvar Prosjektet er organisatorisk bygget opp i løpet av 2013 og blitt tilpasset den nye prosessen for investeringsprosjekter i Lunner kommune. Styringsgruppe: Prosjekt eier: Rådmann og kommunalsjefene Kommunalsjef Idun Eid Prosjekteringsgruppeleder og arkitekt, innl. på rammeavt. (PGL) Ove Mork (SG-Arkitektur) Side 10 av 107

Prosjektleder, TT (PL-F) Prosjektleder, E&I (PL-E) Ann Herborg Fargerli Guri Kjærem A4 Opprette ESA sak og sørge for at arkiveringsrutiner etableres Sak i ESA er opprettet av PL-E, alle arkivverdige dokumenter vil legges inn der. A5 Budsjett for neste fase F2 konsept. Dette prosjektet ble iverksatt før milepælsplanen ble tatt i bruk og fikk derfor ett økonomisk vedtak i «Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett for 2013» ikke bare for fase 2, men totalt for prosjektet. A6 Gjennomføre en usikkerhetsvurdering(risiko/muligheter) Det er gjort vurderinger som tilsier at prosjektet kan få husbanktilskudd, husbanken har sett både de tidligste planene og første utkastet til skisseprosjekt, begge har fått positiv tilbakemelding. Det er pr dato ikke søkt om tilskudd hos husbanken, men det vil bli gjort. Størrelsesorden på husbanktilskudd økte pr 1/1-14 fra 30 % til 45 % av godkjent anleggskostnaden pr omsorgsbolig, begrenset oppad til kr 1 298 250 Tidlig i idefasen ble flere alternative plasseringer diskutert, men Roa sentrum ble sett på som eneste alternativ i forhold til den brukergruppen boligene er tiltenkt, da med henblikk på kommunikasjon, butikker og annen infrastruktur. Flere alternativer med henblikk på plassering i Roa har også vært drøftet før man endte på tomten i nær tilknytning til Frøystadanlegget som bl.a. skal huse dagaktivitetssenteret og vil gjøre flere i brukergruppen «selvhjulpne» med henblikk på adkomst til dette. A7 Avklare politisk mandat og utarbeide prosjektmandat Viser til pkt A5. Prosjektet Boliger ved Frøystad ble vedtatt med total kostnadsramme og det ble bestilt et skisseprosjekt for boliger på Frøystad i ett oppstartsmøte med bl.a. innleid prosjektgruppeledelse og arkitekt. I henhold til den nye prosessbeskrivelse for gjennomføring av investeringsprosjekter i Lunner ville en slik bestilling inneholdt mandat og prosjektmandat for så å gå inn i konseptfasen, for dette prosjektet ble det bestilt ett skisseprosjekt fra arkitekt. Side 11 av 107

P2 Vedtak: Rammer for oppstart av konseptfase Viser til pkt A5 og A7. P2 vedtaket vil derfor måtte komme sammen med P3 vedtaket for dette prosjektet. KONSEPTFASE F2 A8 Økonomiske beregninger/analyser De første økonomiske beregninger og analyser ble gjort tidlig i prosjektet, vedtatt i «Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett for 2013». Skisseprosjektet presenteres med en endret kostnadsanalyse. (se vedlegg) I «Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett for 2013» er prosjektet vedtatt med en total kostnadsramme på kr 51 500 000, fordelt med kr 16 000 000 i årsbudsjett for 2013 og i 2014 med kr 35 500 000. Kostnadsoverslaget er gjort etter en ideskisse beregnet på 15 boliger inkl fellesarealer og ca 300 kvm nytt areal ved dagsenteret. Husbankfinansiering var satt til kr 16 576 000, hvorav kr 12 096 000 var tilskudd til boliger, viser beregninger overlevert prosjektadministrasjonen i overleveringsmøtet den 21. feb -13 De første økonomiske beregningene: Budsjett Frøystadtunet omsorgsboliger Titak Kvm Pris pr kvm Sum 1 Bygging av 15 nye oms.b inkl pers.rom og kontor 1344 30000 40 320 000 2 Bygging av nytt dagsenter 320 35000 11 200 000 Sum 51 520 000 Finansieringsplan som ligger til grunn i økonomiplan/budsjett Tilskudd fra Husbanken Total kostn. Tilsk. Sats Tilskudd 1 Bygging av 15 nye oms.b inkl pers.rom og 40 kontor 320 000 30 12 096 000 2 Bygging av nytt dagsenter 11 200 000 40 4 480 000 Sum 51 520 000 16 576 000 Mva kompensasjon Eks mva Mva Inkl mva 41 216 000 10 304 000 51 520 000 Totalkostnad med fratrekk av Tilskudd fra Husbanken og MVA kompensasjon Totalkostnad 51 520 000 Tilskudd fra Husbanken 16 576 000 Mva kompensasjon 10 304 000 Lånebeløp 24 640 000 Lunner kommune 08.01.2013 Side 12 av 107

De første økonomiske beregningene inneholder ikke driftsutgifter. Det vil være riktig å medta driftsutgifter i de økonomiske beregningene, da dette er utgifter kommunen ikke tidligere har hatt da boligfellesskapene på Roa og Lunner er eid av Lunner Boligstiftelse. Skisseprosjektet og nytt kostnadsoverslag som følge av det, viser en total kostnadsramme på kr 66 708 162,-. Her er da arealer til dagsenteret tatt ut. Fra 1. januar 2014 økte husbanken sitt tilskudd til omsorgsboliger og finansierer nå inntil 45 % av anleggskostnader til omsorgsboliger inkl fellesarealer, begrenset oppad til maks kr 1 298 250,- pr boenhet. Kalkylen viser at kommunen kan få maks tilskudd pr bolig, for prosjektet vil dette utgjøre totalt kr 19 473 750,-. Resterende beløp må finansieres via låneopptak Side 13 av 107

Total prosjekt kostnad kr 66 700 000,00 Husbanktilskudd(45% av anleggskost.) - kr 19 473 750,00 MVA-komp - kr 13 340 000,00 Lånebeløp = kr 33 886 250,00 Lånebeløp kr 33 886 250,00 Avdragstid 40 år Rente 4 % Gj.snitt kapitalkost./år kr 1 541 824,00 Kapitalkostnad år 1 kr 2 202 606,00 Inntekt Middels sats (7000 kr/mnd) Høy sats (8000 kr/mnd) Husleie pr leil/år kr 84 000,00 kr 96 000,00 ant 15 kr 1 260 000,00 kr 1 440 000,00 "spart" kontorleie Roa og Lunner pr år kr 39 612,00 Utelatt driftskost. Årlig kostnad Middels sats Høy sats middels sats Driftskost (Holte byggsafe 2013) kr 1 200 000,00 kr 1 200 000,00 Kap.kost + kr 1 541 824,00 kr 1 541 824,00 kr 1 541 824,00 Innt. Husl. - kr 1 260 000,00 kr 1 440 000,00 kr 1 260 000,00 Spart leie - kr 39 612,00 kr 39 612,00 kr 39 612,00 Faktisk utgift = kr 1 442 212,00 kr 1 262 212,00 kr 242 212,00 I kalkylen er det brukt en gj.snitt kapitalkostnad pr. år, mens det reelt sett vil være serielån og dermed en høyere kapitalkostnad i starten av lånets løpetid. Det er gjort en vurdering av husleien, hvor det er tatt utgangspunkt i det brukerne betaler i dag og hva som vil være hensiktsmessig for de å betale i fremtiden utfra den generelle økonomiske situasjonen de har som gruppe. Denne vurderingen er gjort av fagenheten og en middels sats på husleien er vurdert mest hensiktsmessig. Kostnadsøkningen har flere årsaker: Det er i den første enkle ideskissens kostnadsoverslag benyttet en for nøktern brutto/nettofaktor. Brutto/nettofaktor angir forholdet mellom bruttoareal og netto funksjonsareal. Bruttoareal vil inneholde, i tillegg til konstuksjonsarealer (vegger/sjakter etc), tekniske rom, kommunikasjonsarealer, vrimlearealer med mer. Nettoarealet vil være de typiske drifts-/funksjonsarealene, i dette tilfelle bolig og personalenhetenes bruksrom. Den første ideskissen beregnet et areal på bygningene til 1344 m2, skisseprosjektet viser 1775 m2 Tomtens beskaffenhet var ikke nok vektlagt i den første enkle ideskissen. Tomten har stor høydeforskjell og vil måtte ha et betydelig grunnarbeid for å få bl.a. gangveier innenfor den stigningsfaktor som er tillatt (1:20) Prosjektet vil heller ikke kunne realiseres i tre bygg slik som forutsatt i den første skissen, men må Side 14 av 107

realiseres på to bygg, dette vil kreve bl.a. heis. I utgangspunktet ble det forutsatte kun rivning av ett hus (Fagerheimen), men plassbehovet krever at også Fjellstua rives, samt at Kløvertun bør taes ned, da det vil bli ett lite anvendelig område rundt nåværende bygg, som for øvrig er stengt av. Utendørs infrastruktur og rivning av ett hus ble beregnet til kr 2 000 000 i den første skissen, mens kalkylen i skisseprosjektet viser utomhusarbeider for kr 3 585 000, rivning ikke medtatt. Utomhusarbeidene inkl rivning, carporter og boder er kalkulert til nærmere kr 9 460 000. Skisseprosjektet tok tidlig med seg at ett par av boenhetene burde ha ett materialvalg som fremstår som noe mer robust for å takle en hardere bruk i bosituasjonen enn det man kan kalle «normalt». Senere dukket det opp behov for en forsterket og avskjermet enhet for å ivareta både beboers og omgivelsenes sikkerhet og bokvalitet, den forsterkete avskjermete enheten vil bl.a. inneha mulighet for eget personell Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) anskaffelsesportal (anskaffelser.no) brukes det et interaktivt verktøy for tidlig LCC (Livssykluskostnader). Verktøyet angir en kvadratmeterpris på Omsorgsboliger på kr 26 500 som basis. I definisjonen på Basisbygget nevnes det at det er ett bygg dobbelt så stort som det Frøystad vil bli totalt på to bygg, dette gir en lavere kvadratmeterpris. Hos Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittskostnaden pr kvadratmeter ny enebolig i 2012 oppgitt til kr 28 415, dette er da ikke omsorgsboliger. Omsorgsboliger vil kreve noe mer i forhold til at de skal bebos av mennesker med nedsatt funksjonsevne av varierende grad, det kan nevnes noe større plass og tilpasninger som bl.a. innfestningsmulighet for takheis i hver boenhet og strengere brannkrav, samt noe annerledes materialvalg på boenheter på Frøystad da inkl en forsterket/avskjermet boenhet. Det kan samtidig nevnes at bygg kostnadene for enebolig har økt med 3,2 prosent det siste året (aug -12 til aug -13) i følge SSB, kostnaden vil dermed være ca kr 29 325 pr kvm i dag. Det antas, med de ekstra utfordringene som ligger i den type boliger som er tenkt på Frøystad, at en kvadratmeterpris på kr 32 250 (ca 10% økning i forhold til vanlig bolig) er i henhold til markedet. Her er ikke utendørskostnader, boder, carporter og rivning medtatt. Side 15 av 107

A9 Interessentanalyse Det vises til tidsplan skissert tidlig i prosjektet at brukere har vært involvert tidlig i prosessen, dette er gjort av fagtjenesten, Tilrettelagte Tjenester på hvert av de berørte bofellesskapene. Utfyllende kommentar sees i pkt A11 A10 Etablere prosjektorganisasjon med interessenter/tillitsvalgte/vernetj. Prosjektgruppen som har jobbet rundt skisseprosjektet har hatt en hovedvekt av personer med nær tilknytning til brukerne. Prosjektgruppen har bestått av: PGL PL-F PL-E Avd. leder Roa Bofellesskap Ove Mork Ann Herborg Fargerli Guri Kjærem Janne Lindstad Avd. leder Lunner boligfellesskap Lena Mjåltvedt Koordinator for mennesker med nedsatt funksjonsevne Hovedverneombud Gro Hagen Kari Didriksen Rådet for mennesker med Nedsatt funksjonsevne Ergoterapeut Arkitekt/ Interiørarkitekt Rådgiver Helse, pleie og omsorg Ann Gøril Rustad Nina Horn Stenslien Unni Hauglann Tove Smeby Vassjø I tillegg er det gjort avtale med Bedriftshelsetjenesten(BHT) v/nina Mellem Tronbøl, Yrkeshygieniker om at skisseprosjektet oversendes BHT når det er vedtatt gjennomført. Side 16 av 107

A11 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning Det har vært dialog med beboere og deres pårørende/hjelpeverger og brukerorganisasjoner. Informasjonsmøter «Veien til eget hjem» er avholdt: Bergslia 4. juni 2012 Lunner Rådhus 29.1.2013 Møte med NFU (Norsk forbund for utviklingshemmede) 23 april 2012 tilstede daværende kommunalsjef Frode Holst, Ann Fagerli og Tove Smeby Vassjø I tillegg er Rådet for funksjonshemmede representert i prosjektgruppen A12Reguleringsarbeid Området er ikke detaljregulert. Det er avholdt ett møte med Arealtjenesten og de har bekreftet at området er avsatt til offentlig formål, og at tiltaket er i henhold til planformål. A13 Vurdere skisser/tekniske løsninger, tilgjengelig areal etc. Presentert i Ideskisse for formannskapet i møte 15/11-11: Side 17 av 107

Bearbeidet skisse presentert for Husbanken i januar 2013 og i oppstartsmøtet med prosjektadministrasjonen Vedlagte skisseprosjekt er den omforente løsningen prosjekteringsgruppen nå har kommet frem til, i de store trekk skiller den seg fra de forutgående skissene ved at det er blitt to bygg, ett med to etasjer. Fellesarealer og arealer til personell har økt i tråd med prosjektgruppens kartlegging av behov til disse formål og arbeidstilsynets krav. Skissen Side 18 av 107

er presentert for Husbanken og har fått positiv tilbakemelding med noen justeringer vedr utomhus. A14 Alternative løsninger Underveis i prosjektgruppen er flere alternative planløsninger vært vurdert, skisseprosjektet er den løsningen man valgte å bearbeide nærmere. Det er brukt tid på å finne riktig plassering på tomten både med henblikk på tilgjengelighet, vei/gang- og utearealer og ikke minst dagslys og solforhold til hver boenhet A15 Bygg programmering Bygg programmeringen er nærmere beskrevet i skisseprosjektet kap 5, prosjektgruppen har vært en aktiv medspiller og har sett på flere løsningsforslag og varianter både i areal og utforming, og har kommet frem til det som presenteres i skisseprosjektet. Skisseprosjektet avviker noe fra opprinnelig bestilling ved å inneha en forsterket skjermet boenhet da ett slikt behov har gjort seg gjeldende underveis i prosessen. A16 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet De forutgående økonomiske beregningene var gjort med bakgrunn i enkle skisser og ideer, skisseprosjektet presenterer således sikrere analyser av kostnadene ved bygget (se vedlegg). Endelig kostnad vil fremkomme ved anbudsinnhenting for Totalentreprise etter P3 vedtak. Prosjektgruppen har jobbet mye med hvilke behov som foreligger pr i dag og også tatt høyde for fremtidige behov og problemstillinger, dette vises ved at avskjerminger er mulig for en eller flere boenheter, samt at det tilrettelegges for mer utstrakt bruk av hjelpemidler og omsorgsteknologi. Bygningen har en god generalitet i sine boenheter. A17 Helhetlige samfunnskonsekvenser Endringens samfunnskonsekvenser er beskrevet i Ideskissen presentert for Formannskapet 15/11-11 og henger også sammen med både «Samhandlingsreformen» og «Reform i Lunner» Side 19 av 107

A18 Utarbeide skisseprosjekt Skisseprosjekt er vedlagt A19 Driftskonsekvenser Ut fra dagens brukere og deres bistandsbehov vil det ikke være endringer i bemanningsbehovet for Tilrettelagte Tjenester på Frøystadtunet, da de ansatte følger brukerne over i ny bolig. Etablering av Frøystadtunet vil gi en reduksjon i nattevaktressurs (1,4 stilling) og endring av turnus kan gi en innsparing. Prosjektet fører til en økning av driftsarealer for Lunner Kommune og det vil være behov for driftsmidler til dette. Holte byggsafe, FDV-nøkkelen beregner for 2013 en kvm pris i bofellesskap på kr. 821,33 pr m2 (middelverdi FDV-kostnad, kr. pr m2 BTA) For Frøystadtunet slik skissen foreligger utgjør dette da en årlig FDV-kostnad på ca kr 1,4 mill. Ved å justere for renhold som ikke utføres i boenhetene vil den årlige FDV kostnaden beløpe seg til ca kr 1,2 mill. Byggets levetid hos Holte byggsafe, FDVnøkkelen er beregnet til 30 år. Side 20 av 107

A20 Prosjektforslag til politisk behandling Et vel gjennomarbeidet skisseprosjektet viser at det må vedtas nye budsjettrammer i tråd med skisseprosjektet og at prosjektprosessen da kan tas videre mot forprosjektering og anbudsrunde for Totalentreprenør med tanke på byggestart 3. tertial 2014 Konklusjon 1. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad, nytt budsjett vedtas med kr 66 700 000 2. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad endrer navn til Frøystadtunet og kan starte videre prosess med forprosjektering og innhenting av anbud av totalentreprise for utførelse. P3 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter 3. Prosjekt 304 bringes frem for ny behandling før kontrahering av entreprenør. P4 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Skisseprosjekt inkl tegninger, kart og kostnadskalkyle Referat oppstartsmøte 21.jan 2013 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/741-6 Ark.: G70 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 27.03.2014 21/14 Formannskapet 06.03.2014 2/14 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.03.2014 Saksbehandler: Atle Holmstykket DAGSENTER PSYKIATRI P-307 Rådmannens innstilling: 1) Det vedtas at man går videre med alternativ A, presentert i saksutredningen. 2) Vedtaket er et P4 vedtak, med detaljprosjektering innenfor eksisterende butikklokale. 3) Prosjektet gis en tilleggsbevilgning på kr. 4 733 000. Side 22 av 107

Sammendrag: Konseptet med samlokalisering av kontor for psykisk helse og dagsenter ligger til grunn for dette saksfremlegget. Behovet for dagsenteret fremkommer i kommunedelplan Omsorg 2014-2017, og i kommunedelplanen vedtatt for perioden 2011-2016, i utredning av et samordnet tilbud innen psykisk helse og rus for voksne i Lunner (des. 2010 - mars 2012), og i prosjekt «Samhandlingsreformen på Hadeland» (6 jan. 2012), samt i Reform Lunner høsten/ oktober 2012. Saken var oppe til behandling i budsjettprosessen/ handlingsprogram og økonomiplan for 2013-2016 årsbudsjett 2013, vedtak ble fattet i kommunestyret 13. desember 2012 på bygging eller kjøp av eksisterende bygg i Lunner sentrum med ramme kr 7 300 000,- Prosjektet i sin helhet ble stoppet av rådmannen tidlig i april 2013, for at administrasjonen skulle gjennomføre ny saksutredning i tråd med nye vedtatte retningslinjer for investeringsprosjekter. Det er vurdert tre ulike alternativ: Alt A B C Beskrivelse Videreføre prosjektets opprinnelige plan- detaljprosjektering av full bruksendring innenfor eksisterende butikklokale, klargjort for P4 vedtak Benytte tomten videre, men sannere/ rive gammelt butikklokale, til fordel for nybygg (ikke utleiedelen), P2- vedtak. Selge eiendommen. Detaljprosjekteringen viser at for alternativ A er prosjektkostnaden tilknyttet ombyggingen inklusive rigg og drift, generelle kostnader, spesielle kostnader, samt marginer og reserver og inventar kr. 7 624 000,- Dette betyr en økning på kr 4 733 000, i forhold til vedtaket som ble gjort i Handlingsprogram/ økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013, hvor ombyggingen var prissatt til kr 2 900 000,- Rådmannen anbefaler at alternativ A vedtas. Side 23 av 107

Saksutredning: FAKTA: Saken var oppe til behandling i budsjettprosessen/ handlingsprogram og økonomiplan for 2013-2016 årsbudsjett 2013, vedtak ble fattet i kommunestyret 13. desember 2012. I Handlingsprogram/ økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013, s 142 er følgende tiltak vedtatt: 3 Dagsenter Lunner - Psykiatri 7 300 Bygging eller kjøp av eksisterende bygg i Lunner sentrum. Kostnad usikker mht om det kjøp eller bygging. Kan da variere fra kr 7,3 mill (kjøp 4,3 mill + ombygging 3 mill) Bygging 400 kvm vil koste ca 10 mill. På bakgrunn av dette ble eiendommen «Tunet Jern & Farge» kjøpt av Lunner kommune i januar 2013, for kr 4 300 000,- I tillegg kommer avgifter og tinglysningsgebyr slik at total kjøpesum ble kr 4 408 964,- Beregninger av enkel ombygging til «Kontor for Psykisk helse og dagsenter» var tidligere fastsatt til kr. 2 900 000,- etter at kjøpesummen var fratrukket. Det ble i perioden januar til april 2013 gjennomført tre prosjektgruppemøter, utarbeidet romprogram og gjennomført detaljprosjektering av ombyggingen. Under utarbeidelsen av detaljplanene økte kostnaden utover tidligere vedtatt ramme. Som kjent ble prosjektet i sin helhet stoppet av rådmannen tidlig i april 2013, for at administrasjonen skulle gjennomføre en saksutredning i tråd med nye vedtatte retningslinjer for investeringsprosjekter. Prosjektet var da klar for byggemelding. Side 24 av 107

Den 01.10.2013 ble det gjennomført et styringsgruppemøte der det ble konkludert med tre ulike utredningsalternativer: Alt A B C Beskrivelse Videreføre prosjektets opprinnelige plan- detaljprosjektering av full bruksendring innenfor eksisterende butikklokale, klargjort for P4 vedtak Benytte tomten videre, men sannere/ rive gammelt butikklokale, til fordel for nybygg (ikke utleiedelen), P2- vedtak. Selge eiendommen. MILEPÆLSPLAN FOR INVESTERINGER. F1 Idefase, F2 Konseptfase, F3 Planleggingsfase er utført etter at Lunner kommune overtok eiendommen. Dette gjør at noen av aktivitetene er blitt slått sammen der det har vært hensiktsmessig, og noen aktiviteter er av naturlige årsaker falt bort. Dette blir forklart forløpende gjennom aktivitetsbeskrivelsene. A0 Idefase: Konseptet med samlokalisering av kontor for psykisk helse og dagsenter ligger til grunn for dette saksfremlegget. Videre bygger alternativene i dette saksfremlegget på det faktum at Lunner kommune står som eier av eiendommen. Behovsanalyse, Behovet for dagsenteret fremkommer i kommunedelplan Omsorg 2014-2017 (og i kommunedelplanen vedtatt for perioden 2011-2016), i utredning av et samordnet tilbud innen psykisk helse og rus for voksne i Lunner (des. 2010 - mars 2012), og i prosjekt «Samhandlingsreformen på Hadeland» (6 jan. 2012), samt i Reform Lunner høsten/ oktober 2012. Orientering om dagens kontor for psykisk helse, Kontor for psykisk helse har til enhver tid ca.100 tjenestemottakere. Det brukes i overkant av 110 timer i uka til direkte brukeroppfølging. Oppfølgingen består av Side 25 av 107

stabilisering og behandling inkludert eksponering. Hyppighet, varighet og behandlingsforløp varierer etter den enkelte tjenestemottakers ønske og behov. Andre ressurskrevende oppgaver er blant annet koordineringsansvar, ansvarsgrupper, samarbeidsmøter, dokumentering og forebyggende arbeid. I tillegg deltar kontoret for psykisk helse i Tverrfagligteam rettet mot barn og unge under 16 år, og to ganger i året tilbyr Kontoret for psykisk helse kurs i mestring av depresjon (KID-kurs), samt at kontoret er en del av kommunens kriseteam. Kontoret for psykisk helse har 4,25 årsverk til disposisjon, inkl. leder, og tilbyr tjenestene på hverdager i tiden 8-15.30. Orientering om dagsenteret og antall brukere, Dagens dagsenter «Møteplassen» holder til på Bergosenteret og er åpent tre dager i uka. Mandag og onsdag er åpent for alle, og torsdager er fortrinnsvis øremerket ungdom/unge voksne. Det er ca. 60 brukere som alternerer tilbudet, innenfor åpningstiden. Slik Møteplassen drives i dag, bemannes mandag og onsdag med to ansatte og torsdag med en person, til sammen utgjør dette et årsverk. Reform i Lunner (utdrag fra rapportens mandat- prosjektgruppe Lunner Psykiatritjeneste), «Innarbeide drift og investering som følge av pkt 2.1, 2.2 og 2.3 i tempo og aktivitetsplanen i Reform Lunner. Innarbeides i omsorgsplanen, teknisk plan og budsjett/handlingsplan. Utrede behovet for boveiledning/ambulante tjenester til mennesker som ikke har tilbud om, og /eller behov for døgnkontinuerlige tjeneste. Beregning av oppussingskostnader Lunner bofellesskap. Beregne kjøp/ ombygging av eks bygg i Lunner sentrum evt. nybygg.» Prosjektgruppa har ikke valgt å utrede oppussing av Lunner bofellesskap i denne saksfremstillingen, da leilighetene er eid av Lunner boligstiftelse. Kommunedelplan Omsorg, vedtatt for perioden 2014-2017, I kapittel 2.5 Psykisk helse er det beskrevet strategiske valg om å gi hjelp og veiledning til innbyggerne for å forebygge mer kostnadskrevende tjenester, samt gi brukerne mulighet til å bo hjemme lenger. Det skal også vurderes organiseringen av tjenestene til personer med psykiske lidelser, for at dette skal kunne gi brukerne mer kontinuitet og fleksibilitet i tjenesten. Hensikten med differensierte dagtilbud er å gi brukerne en Side 26 av 107

meningsfull hverdag, som bidrar til forebygging og sosialisering og er beskrevet i kapittel 2.6. Et av de strategiske valgene for å nå dette, er å utvide dagtilbudet innen psykisk helse fra tre til fem dager pr uke. A1 og A3 Mandat og prosjektorganisasjon Det ble nedsatt en prosjektgruppe januar 2013, som har vært delaktige i prosjektet. Prosjektgruppen består av; Kontoret for Psykisk helse, v/ Marte Marie Ohren Rådgiver helse- og omsorg, v/tove Smeby Vassjø Leder tilrettelagte tjenester v/ann Herborg Fagerli Leder Kalvsjøstua v/nils Magnus Ørnes Verneombud, Kari Didriksen Prosjekterende bygg v/byggmester Rolf Rustad Brukerrepresentanter fra Bergo/ Mental helse Prosjektgruppa har vurdert aktuelle planer som er hensiktsmessige for prosjektet. Side 27 av 107

A2 Overordnet tidsplan Fremdriftsplan for alternativ A: FREMDRIFTSPLAN FOR GJENNOMFØRING P307 Alternativ A. 2014 2015 Pos Aktivitet/ Uke feb mars april mai juni juli aug sept nov des jan feb mars april mai Ferie 100 Saksforbredelser 101 Møte i prosjektgruppa 102 Gjennomgang med styringsgruppen 103 Sak Formannskap og kommunestyret P4 104 Gjennomføringsfase 105 Avrop rammeavtaler 106 Oppstart møte og detaljprosjektering 107 Rigg og bestille materialer 108 Søknad arb. tilsynet 109 Søknad byggesak 110 Forhåndsmelding mattilsynet 111 Nabovarsel 112 Søknad Husbanken 113 Utarbeide detaljert fremdriftsplan alle fag 114 Gjennomføringsfase bygg 115 Anbud utvendige arbeider 116 Utvendige arbeider 117 Innregulering av ventilasjon/ idriftsetting 118 Anmode om utbetaling av tilskudd 119 Anmode om ferdigattest byggesak 120 Byggrenhold 121 IKT og inventar 122 Innflytting 123 Offisiell åpning av nytt dagsenter 124 Avsluttning av økonomi 125 P5 og P6 evaluering P5-P6 126 Overført driftsfase Drift Fremdriftsplan for alternativ B P2-vedtak RIVE 2014 2015 2016 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. F2-utredningsfase RIVE P3 F3-Planlegge RIVE P4 F4-Gjennomføring RIVE P5/P6 P2-vedtak NYTT BYGG F2-utred.fase NYTT BYGG P3 F3-Planlegge NYTT BYGG P4 F4-Gj.føring NYTT BYGG P5 F5-evaluering P6 Side 28 av 107

Fremdriftsplan alternativ C Man kan legge eiendommen for salg umiddelbart etter et vedtak. Men hvis man oppnår en dårlig pris, lavere enn det man kjøpte eiendommen for, anbefales det å vente til senere på året og forsøke på nytt. A4 Arkiv sak / rutiner Det er opprettet saken i kommunen sak- og arkivsystem, ESA, og i byggesakarkiv. A5 utgår, se A29 Budsjett og prosjektkalkyle (tilskudd) A6 Gjennomføre en usikkerhetsvurdering (risiko/muligheter) Det ble umiddelbart etter overtagelse av eiendommen gjennomført radonmålinger, hvor resultatet viser becquerel over anbefalt verdi. Dette medførte at balansert ventilasjon og radonbrønner ble tatt inn i prosjektet. Prosjektet har vært drøftet med aktuelle tilsynsmyndigheter som har kommet med sine kommentarer. Disse har blitt tatt til etterretning. A7 utgår For alternativ A fører denne saksutredningen til et P4-vedtak. For alternativ B, danner denne saksutredningen et grunnlag for å kunne fatte et P2- vedtak. A8 Økonomiske beregninger/analyser, se A 29 Prosjektkalkyle er gjennomført jf. A5 og A29. Se vedlegg 1. Side 29 av 107

A9 Interessentanalyse Interessentanalyse er gjennomført og resultert i en oversikt over brukerinvolvering internt/ eksternt og høringsinstanser. Se vedlegg 2. A10, A 23 Etablere prosjektorganisasjon med interessenter /tillitsvalgte /vernetjeneste. Siden fasene F1, F2 og F3 har blitt kjørt sammen, har det vært den samme prosjektorganiseringen gjennom alle tre fasene. Prosjektorganisering SG Rådmannens styringsgruppe Rådmannen og kommunalsjefene PE Prosjekteier Kommunalsjef Idun Eid PL Prosjektleder E&I Avd. ingeniør EI Atle Holmstykket PL Prosjektleder fag Tj.leder Ann Herborg Fagerli Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Prosjektmedlem Rådgiver Tove Vassjø Hovedverneombud Kari Didriksen Fagleder Psykisk helse Marthe M. Ohren Avd. Kalvsjøstua Nils M. Ørnes/ Prosjekterende Bygg Rolf Rustand Brukerrep Mental Helse N. Wirstad, P. Vestlund Det har i tillegg vært høringsuttalelser fra følgende instanser: Forhåndskonferanse med byggesak Forhåndskonferanse med arbeidstilsynet Avklaring mot vernemyndigheter og reguleringsstatus Kommunelege 1 (forvaltning av lov om miljørettet helsevern) Barn og unge under 18 år. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Renholdsleder tilknyttet valg av overflater og daglig renhold Mattilsynet for Hadeland og Ringerike (kjøkken/ kafè) BHT (Bedriftshelsetjenesten) Prosjekterende; RIV, RIB, RIBr, RIE, LYD Side 30 av 107

Hadeland og Ringerike Bredbånd AS IKT-Data A11 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning Som angitt i innledningen og i A10. Det er avholdt 3 prosjektmøter, flere særmøter for avklaringer underveis, med tilhørende høringsrunder. Se også vedlegg 2. A12 Reguleringsarbeid Eiendommen/ Lunner sentrum er regulert til «sentrumsformål», som ligger innenfor formålet kontor og tjenesteyting, og det er derfor ikke nødvendig med omregulering. Reguleringsplanen for Lunner sentrum krever tiltak/ utredning av støy (gul sone), 15 meter avstand til senter fylkesvei og 4 meter avstand til offentlige ledninger i grunnen. Dette medfører at vinduer som vender mot fylkesveien må ha støyklassifisering og at kravene til dette angis av godkjent lydrådgiver. A13 Vurdere skisser/tekniske løsninger, tilgjengelig areal etc. Foreslått løsning/ tegning har vært gjenstand for flere revisjoner underveis og innspill fra aktiv brukerinvolvering på mange nivåer har ført oss frem til en akseptert løsning for alle involverte parter. Flytting av kontor for psykisk helse (faste varige arbeidsplasser), samtidig med en god planløsning for brukere har vært en spennende og involverende prosess. A14 Alternative løsninger Det er jobbet med tre ulike alternative løsninger, som beskrevet i innledningen. A15 Byggprogrammering Gjennom prosjektgruppemøtene er det blitt utarbeidet et romprogram for ombygging av eksisterende bygg. Dette romprogrammet kan også benyttes hvis alternativ B velges. Det vises ellers til tegningene som er vedlagt. A16 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet Henviser her til A29. Side 31 av 107

A17 Helhetlige samfunnskonsekvenser Prosjektgruppen stiller seg bak lokaliseringen og mener at den sentrale beliggenheten passer godt for etableringen, med nærhet til etablerte bomiljøer, tog og bussforbindelse, gangveger for gående og syklister. Etableringen vil dessuten gi Lunner sentrum et løft ved at lokalene tas i bruk og gis et ansiktsløft. Adkomsten til dagsenteret er enkel med bil og for bevegelseshemmede. A18 (A31, A32) Utarbeide skisseprosjekt og forprosjekt, Skisseprosjekt/ forprosjekt er gjennomført for Alt. A. Omforent plantegning og utomhusplan fremkommer i vedlegg 3. A19 Driftskonsekvenser Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, har utarbeidet et kalkulasjonsverkøty som benyttes for å frembringe livsløpskostnader for et bygg. Se for øvrig beregningene under drøftingskapittelet. Beregningene er gjort ut i fra maksimalt tilskudd fra Husbanken, MVA kompensasjon og fremtidige leieinntekter. A20 Prosjektforslag til politisk behandling med oppdatert budsjettforslag Prosjektets historie og tidligere utredninger knyttet til alternativ A, gjør oss i stand til å fremlegge dette alternativet som et P4 vedtak. A21 Identifikasjon og omfang av aktiviteter /mengder Nedfelt i prosjektkalkyle jf. A29. A22 Beskrive prosjektets leveranser/produkter i nedbrytningsstruktur og forslag til entreprisemodell Prosjektet egner seg spesielt godt med utførelse i egenregi, med eget håndverkerlag og samtidig tilknyttet mindre ansvarlige foretak på inngåtte rammeavtaler og at dette administreres som byggherrestyrte sideentrepriser. Henviser også til A3. Side 32 av 107

A23 Utgår Som angitt i A10 A24 Brukerprosess og medvirkning Det henvises også til A1, A9 og A11. A25 Avrop rammeavtaler rådgivere etc. Prosjekteringsoppgavene er avklart og bemannet for alt A. Funksjonsprogrammet skal nå sikre forsvarlige arbeidsforhold, helsemessig og sikkerhetsmessig, for brukere og personale. Noe rådgiver honorar er påløpt for å kunne skape grunnlag for denne utredningen, øvrige avrop skjer først etter P4 vedtak. A26 Kvalitetsplan Ved hjelp av forhåndskonferanser med arbeidstilsynet, plan- og byggesak, samtidig som andre aktuelle tilsynsetater og rådgivere har bistått oss til å identifisere hvilke risikofaktorer prosjektet har og mulige tiltak vi kan iverksette for å redusere risikoen. Mener vi nå å ha vurdert virkemidler som kan hindre at risikofaktoren oppstår eller som kan minske konsekvensene hvis det skjer. A27 Utarbeide PA-bok og SHA plan for byggherre Utarbeides og fremlegges/ signeres i oppstartmøte etter P4 vedtak. A28 Tidsplan og fremdrift Beskrevet under A2. A29 Budsjett, kostnadsplan, tilskuddsordninger og oppfølgingsrutiner Detaljprosjekteringen viser at for alternativ A er prosjektkostnaden tilknyttet ombyggingen inklusive rigg og drift, generelle kostnader, spesielle kostnader, samt marginer og reserver og inventar kr. 7 624 000,- Side 33 av 107

Dette betyr en økning på kr 4 733 000, i forhold til vedtaket som ble gjort i Handlingsprogram/ økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013, hvor ombyggingen var prissatt til kr 2 900 000,- Finansieringen blir da som følger: Økning i ramme på prosjekt 307 for alternativ A Total ramme Bud 2013 Økning prosjekt 307 Ramme 12 033 000 7 300 000 4 733 000 Antatt tilskudd 6 618 150 2 920 000 3 698 150 Lån 4 040 050 3 780 000 260 050 Mva 1 374 800 600 000 774 800 Entreprenører plikter å varsle ved avvik i økonomi, fremdrift og kvalitet, herav også endringer av tekniske løsninger. Jf. signert kontrakt/ rammeavtale. Timelister skal signeres av BL og materielluttak følger med forhåndsdefinerte påslagsprosenter. Skyggeregnskap etableres for god oppfølging av prosjektregnskapet. Husbankens ekstranett benyttes som søkeportal og aksept for tilskudd er en premiss for oppstart. Rådgivere med ansvarsrett innen respektive fag angir tekniske krav, med påfølgende kostnadsberegning. Det er innhentet forpliktende pristilbud på de fleste kostnadsbærer i kalkylen. Husbanken er kontaktet og gjort kjent med planene. Søknaden behandles først etter at P4 vedtaket foreligger. Eventuelle reduksjoner i tilskudd og endringer i finansering som følge av søknadsbehandlingen i Husbanken, krever nytt P4 vedtak. A30 Kommunikasjonsplan Som angitt i A3 og i tillegg ukentlige bygge- og fremdriftsmøter i oppstartfasen. Herav også HMS/ vernerunder på egne sjekklister. Sikkerhet- helse og arbeidsmiljø (SHA) gjennomføres i henhold til Byggherreforskriften, med egen SHA plan og signerte avtaler med koordinator prosjektering (KP) og koordinator utførelse (KU). A31 Forprosjekt Er utført for Alt. A. Side 34 av 107

A32 Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Angitt i A5- A6- A13- og A14 A33 Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring Angitt i A6 A34 Fremdriftsplanlegging Angitt i A2 A35 Planlegge å utarbeide anbudsdokumenter Angitt i A5 A36 Gjennomføre og evaluere anbudskonkurranser (ikke kontrahering) Etablerte rammeavtaler benyttes i stor grad for dette prosjektet. Enkelte mini konkurranser med mindre aktører/ leveranser utføres ved å innhente tre tilbud/ etablere og signere anskaffelsesprotokoll for kjøp under NOK 500 000. A37 Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg For alternativ A: saken bringes frem til politisk behandling og innstilling om et P4- vedtak, Oppstart/realisering, med endelig romprogram og budsjettramme. Rådgivere med ansvarsrett innen respektive fag angir tekniske krav, med påfølgende kostnadsberegning. Det er innhentet forpliktende pristilbud på de fleste kostnadsbærer i kalkylen. Husbanken er kontaktet og gjort kjent med planene. Søknaden behandles først etter at P4 vedtaket foreligger. Eventuelle reduksjoner i tilskudd og endringer i finansering som følge av søknadsbehandlingen i Husbanken, krever nytt P4 vedtak. DRØFTING For å øke presisjonsnivået og belyse usikkerhetsfaktorene, drøftes de tre ulike alternativene: Side 35 av 107

Alternativ A: Bruksendring av eksisterende butikklokale til dagsenter/kontorer Alt A Prosjekt- Kostnad Årlige driftskostnader (389 m2) Faktisk kapitalutgift, Fordeler Ulemper første drifts år. Inkludert kjøp av eiendom og prosjektering Forvaltning, Løpende drift, Renhold, Energi, Vann og avløp, Avfallshåndtering, Vakt og sikring, vedlikehold. - Husbanken dekker antatt 55 % av fellesarealer/ (nytt 2014). - Brukerinvolvering er gjennomført, omforente tegninger og prosjektunderlag kan benyttes. - Økonomisk gunstig - Bygget krever mer utvendig vedlikehold på sikt, kontra alt. B (nybygg). - Energikostnader blir høyere enn nybygg etter dagens PBL (TEK 10) 12 033 000,- 290 000,- 262 603,- - Godt egnet egenregi prosjekt med egne håndverkere. - Begrensninger i utforming pga. eks. bygg og ved fremtidige endringer. Alternativ B: Rive og bygge nytt på samme tomt Alt B Prosjekt- Årlige driftskostnader Fordeler Ulemper Kostnad (389 m2 nybygg) Forvaltning, Løpende drift, Inkludert kjøp av tomt og prosjektering Renhold, Energi, Vann og avløp, Avfallshåndtering, Vakt og sikring, vedlikehold. - Husbanken dekker antatt 55 % av fellesarealer/ (nytt 2014), antagelig også kjøp og rivning for å få tilgang til tomt. - Større binding av kapitalkostnader - Ny tidkrevende brukerprosess, nye - Nytt bygg etter TEK10 - Lavere energi, drift og vedlikeholds kostnader. høringsrunder og utarbeidelse av saksfremlegg nå gjennomføres. - Større muligheter for å endring av 18 420 000,- 260 000,- lokalene i fremtiden. - Færre begrensinger ved utformingen av nytt bygg. - Mangel på egenregi prosjekter med egne håndverkere i 2014 Side 36 av 107

- Godt egnet egenregi prosjekt med egne håndverkere Alternativ C: Selge til antatt markedsverdi jf. takst. Alt C Forventet tap Påløpt på P307 pr. dd. Fordeler Ulemper Ved salg til antatt markedsverd i; 3 000 000,- (renter og avdrag inkludert) Begynne med blanke ark Se alle planer i enda større sammenheng. Mangler tomt for etablering av kontor og dagsenter for psykiatri 2 000 000,- Kan risikere å måtte selge med tap, usikkerhet tilknyttet næringsmarkedets 4 760 000,- respons. Krevende å finne ny og egnet tomt Konklusjon: 1. Konklusjon med begrunnelse. Prosjektgruppa er enstemmig i forslaget til utforming og omfang tilknyttet alternativ A. Det forutsettes tilleggs finansieres med kr. 4 733 000,- Side 37 av 107

DOKUMENT I SAKEN: Vedlegg 1- Vedlegg 2 - Prosjektkalkyle pkt. 2.5 Prosessbeskrivelse investerings prosjekter, Brukerinvolvering internt/ eksternt og høringsinstanser Vedlegg 3 - Vedlegg 4 - Tegninger- utomhusplan og plantegning Takst Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1245-26 Ark.: L12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 27.03.2014 22/14 Formannskapet 06.03.2014 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR KIWI HARESTUA SENTER Lovhjemmel: bygningsloven 12-10, 12-14. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Kiwi Harestua senter ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene: Planbeskrivelsen: Rettes opp i henhold til saksframlegget kap. 2.1. Planbestemmelsene: Rettes opp i henhold til saksframlegget kap. 2.2. Plankartet: Rettes opp i henhold til saksframlegget kap. 2.3. Vannbåren varme: Planforslaget oppfyller ikke kommuneplanens bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. Dette er delvis akseptabelt grunnet intern produksjon av overskuddsvarme med dagens og planlagt drift. Planbestemmelsene forutsettes endret slik at kommuneplanens bestemmelser oppfylles for nybygget samt at planen sikrer høg andel fornybare energiløsninger for byggeriet i framtiden. I medhold av plan- og bygningsloven 12-14 legges forslag til oppheving av del av reguleringsplan for Furumo I, II, III og Furumohaugen som omfattes av ny plan ut til offentlig ettersyn. Side 39 av 107

Sammendrag: AD Arkitekter AS har sendt inn forslag til detaljreguleringsplan for Kiwi Harestua senter. Harestua Eiendom AS planlegger påbygg/utvidelse av Harestua senter, spesielt større butikkareal for Kiwi og nytt vegkryss mot Hadelandsvegen. Det kom inn 8 innspill ved oppstartvarsel. De viktigste innspillene gjaldt planens avgrensning, kryssløsning/kjøremønster, barn og unge og universell utforming. Kommunen skal nå vurdere planmaterialet i forhold til offentlig ettersyn Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Hjemmelshaver Harestua Eiendom AS (Norgesgruppen AS) ønsker å utvide KIWI-butikken på Harestua. Samtidig ønsker de å utbedre trafikk- og parkeringsforholdene ved senteret som er trafikkfarlige og lite oversiktlige. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble holdt 11.7.2013. Oppstartvarsel ble annonsert i avisa Hadeland 3.9.2013. 1.3 Planstatus Planforslaget ligger innenfor reguleringsplan for Furumo I, II, III, Furumohaugen m.m. med arealformål erverv og veg. Denne reguleringsplanen ble stadfestet av Fylkesmannen i 1982 og gjelder foran kommuneplanens arealdel 2013-2014. Planforslaget er i tråd med arealformål i gjeldende reguleringsplan. Planforslaget er ikke i tråd med ny kommuneplans bestemmelse 1.2 om krav til tilrettelegging for vannbåren varme, 6.1.3 om at overvann skal håndteres på egen grunn og 6.5 om krav til 3Dmodell. Gjeldende reguleringsplan må oppheves for området som omfattes av nytt planforslag. Side 40 av 107

2. VURDERING/DRØFTING Planforslaget omfatter planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), planbestemmelser og plankart. Som del av planbeskrivelsen foreligger støyrapport, trafikkanalyse og illustrasjonsplan. Nedenfor gjennomgås plandokumentene. 2.1 Planbeskrivelse med risiko- og sårbarhetsanalyse Kap. 2.4.1: Kommuneplan Rett opp henvisningene og legg til kommuneplanbestemmelsene 1.2 og 6.1.3 slik: «1.1 Utbyggingsavtaler 1.2 Krav til vannbåren varme 1.3.2 Rekkefølgekrav for teknisk og sosial infrastruktur 1.4 Universell utforming/krav til tilgjengelighet 1.6 Skilt- og reklameinnretninger 1.7 Lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 1.8 Byggegrenser langs riks- og fylkesvegnettet 6.1.3 Overvann» Kap. 3.1: Plankartet, illustrasjon, arealtabell Det framgår av planbeskrivelsen at bygningsmassen skal benyttes til forretningsformål. I planbestemmelsene 3.1 står det imidlertid kombinert formål forretning/kontor. Trafikkanalysen i kap. 3.2.2 tar høyde for at bebyggelsen fortsatt skal benyttes til kontor i 2. etasje. Dersom bygget også skal benyttes til kontor, må arealformål være kombinert forretning/kontor fordi ensidig arealformål forretning ikke dekker kontorformål. Håndverksvirksomhet og tjenesteyting (salg av tjenester) kan også tillates under forretning. Det framgår av formålet med planen at forretningsformålet gjelder dagligvarer og ikke plasskrevende varehandel. Det bør framgå av bestemmelsene hvordan kombinasjonen av formål er tenkt. Det kan være angivelse av maks bruksareal for de ulike formålene, hvilke områder/etasjer som kan benyttes til ulike formål eller et tidsavgrenset skille mellom ulike formål i kombinasjonen. Kap. 3.2.2 og 3.2.3: Trafikkanalyse/beskrivelse av nytt vegkryss Hadelandsvegen/Furuveien Rambøll har laget en enkel trafikkanalyse der de bl.a. har vurdert trafikksikkerhet spesielt knyttet til myke trafikanter. Analysen konkluderer med at den nordligste busslommen flyttes mot sør og at Side 41 av 107

fotgjengerfeltet over fv.16 på nordsiden av krysset Hadelandsvegen/Furuveien, flyttes eller fjernes. Grunnet stipulert antall kryssende personer på under 20-30 stk., anbefales det at fotgjengerfeltet fjernes og at det i stedet etableres et sikkert krysningspunkt som er godt opplyst. Lunner kommune forutsetter at den del av veganlegget som gjelder fylkevegen (veg, bussholdeplass, lyssatt fortau, lyssatt krysningspunkt for gående/syklende) planlegges og bygges i tråd med krav fra Statens vegvesen og at den del av veganlegget som gjelder kommunal veg og - fortau planlegges og bygges i tråd med krav fra Lunner kommune. Kap. 3.2.4: Utvidelse av Kiwi-bygget og estetisk oppgradering Beskrivelsen tar inn i seg lite fra pilotveileder for utvikling av Harestua sentrum, i strid med hva som refereres fra veilederen i planbeskrivelsen kap. 2.3.4. Kommunestyret behandlet pilotveilederen 13.12.2012, og i vedtaket heter det at pilotveilederen skal være en inspirasjonskilde for det videre arbeidet med detaljregulering av og bygging i Harestua sentrum. Som et minimum bør det framgå at fasader skal domineres av tre og at farger på all ytterkledning skal være matte jordfarger. Dette av hensyn til landskap/kultur og eksisterende materialbruk på Harestua. Dette er også i tråd med kommuneplanens bestemmelse for forretningsbygg ( 2.2.5.4). 3D-modell: Det er satt krav i kommuneplanbestemmelsene 6.5 om 3D-modell ved reguleringsplaner for større byggeprosjekt eller større enkeltbygg. Kravet er stilt for at høringsparter og beslutningstakere lettere skal kunne ta stilling til konsekvensene av planforslaget. For Harestua senter er det viktig at nybygget åpner seg mot omgivelsene med glass og innsyn/fasader som inviterer inn. Kap. 3.2.11: Teknisk infrastruktur Her framgår at tekniske planer for samferdselstiltakene skal utarbeides og godkjennes av henholdsvis Statens vegvesen og Lunner kommune. Her er omtalt at håndtering av spillvann og overvann/takvann vil bli tatt opp i forbindelse med utbyggingsavtale for nytt vegkryss. Kap. 3.2.12: Samfunnsberedskap (ROS-analyse) Analysen må rettes opp i forhold til at eiendommen 115/14 ikke lenger inkluderes i planen. Planforslaget medfører tette flater med bygg og asfalt. Overvannshåndtering er beskrevet. Valgt løsning for overvannshåndtering er nabohager og nærhet til Harestuvannet. Dette er ikke i tråd med kommuneplanens bestemmelser om at overvann skal håndteres på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Kap. 3.2.14: Forurensning og energiforbruk Her beskriver og begrunner tiltakshaver valgt energiløsning, og ber på bakgrunn av dette om å få slippe å tilrettelegge for vannbåren varme. Side 42 av 107

Tiltakshaver skriver bl.a. følgende om energiforbruket i byggeriet: 60 % av varmebehovet for alt byggeriet dekkes i følge tiltakshavers beregninger av kondensatorvarme fra Kiwi-butikken. Dette utgjør ca. 80 kilowatt. Det betyr at det er anslått et totalbehov for alt byggeri på ca. 135 kw. Dette betyr igjen at fellesareal og andre butikker og kontorer foreslås oppvarmet med elektriske panelovner i størrelsesorden ca. 55 kw. Dersom dagligvarehandelen opphører i bygget, opphører også produksjon av kondensatorvarme /overskuddsvarme. Det er positivt og riktig å bruke overskuddsvarme til oppvarming av byggeriet. Det er imidlertid lite framtidsrettet ikke å tilrettelegge for vannbåren varme i nybygget. Med tilrettelegging for vannbåren varme i den nye delen vil det bli fleksibelt hva slags fornybar oppvarmingsløsning som velges nå og i framtiden (varmepumpe, fjernvarme/nærvarme m.m.) samtidig som det trygger senterets framtid dersom dagligvarehandel opphører og kun kontorformålet består. Det bør stilles krav om tilrettelegging for vannbåren varme i nybygget. Det bør stilles krav om at minst 60 % av energiforsyningen skal dekkes av overskuddsvarme/ kondensatorvarme og/eller annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I bestemmelsene til områdereguleringsplanen for Harestua sentrum er det stilt krav om at minimum 60 % av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler (bygg på 500 m 2 og over). 2.2 Planbestemmelsene 1.1.1 Bebyggelse og anlegg (PBL) 12-5: Dersom det kun skal drives forretning i bygget, er forretning riktig arealformål. Dersom bygget også skal benyttes til kontor, må dette også framgå som formål. Kombinert bebyggelse og anlegg, forretning/kontor (1810) blir i så tilfelle riktig arealformål. 2 FELLESBESTEMMELSER Da plandokumentene ikke oppfyller kommuneplanens bestemmelse om overvannshåndtering, foreslår administrasjonen følgende: Ny 2.4: «Ved søknad om tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 skal det følge en beregning som viser stipulerte overvannsmengder og hvordan dette skal ivaretas på egen grunn.» Da plandokumentene ikke omtaler brannvannskapasitet utover at denne ikke er kjent, forslår administrasjonen at dette løses slik: Ny 2.5: Side 43 av 107

«Ved søknad om tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 skal det følge en beregning som viser behov for brannvannsdekning og hvordan dette behovet skal dekkes/løses.» 3.1 FORRETNINGER (FORRETNING/KONTOR) Situasjonsplanen må suppleres med/vise: «Kjøreveg til varemottak og boliger fysisk adskilt fra parkeringsarealene.» «Plan for ivaretakelse av sikkerhet for myke trafikanter under anleggsperioden.» «3D-modell av nybygget.» 3.1.3 Utforming av bygninger og anlegg estetiske forhold Tilføy: «Fasademateriale skal domineres av trematerialer. Fasader skal ha lyse matte farger. Tak skal være tekket med matt materiale.» 3.1.6 Sykkelparkering Her vises det til planbeskrivelsen kap. 3.2.7 hvor det framgår at det er avsatt 36 sykkeloppstillingsplasser. Dette er godt over minstekravet og svært positivt grunnet nærhet til boliger, skole, idrett, jernbanestasjon og nytt Harestua sentrum. Erstatt tekst med: «Det avsettes 36 sykkeloppstillingsplasser.» 3.1.7 Avkjøringer Her må adskilt internveg lengst øst i planområdet sikres. Ny overskrift:» Avkjøringer og internveg» Nytt avsnitt: «Internveg til boliger og varelevering skal være fysisk avstengt fra parkeringsarealene». Ny 3.3 Oppvarming For å oppfylle kommuneplanens bestemmelse om tilrettelegging for vannbåren varme og for å sikre høg andel miljøvennlig oppvarming i framtiden, foreslås følgende bestemmelse: «Det skal tilrettelegges for vannbåren varme i nybygget» «Minst 60 % av energiforsyningen skal dekkes av overskuddsvarme/kondensatorvarme og/eller annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler.» Side 44 av 107

4.4 ANNEN VEGGRUNN, GRØNTAREAL o_avg/f_avg. Kun offentlig vegareal (kommunalt og fylkeskommunalt). Fjern ordet «f_avg» som er betegnelse på felles privat areal. 6. REKKEFØLGEBESTEMMELSER 6.1: Tilføy «lyssatt kryssingspunkt for myke trafikanter» etter «kollektivholdeplass» både i 1. og 2. setning. Erstatt «fortau«med «lyssatt fortau.» 6.3: Tilføy «lyssatt kryssingspunkt for myke trafikanter» etter «kollektivholdeplass». Erstatt «fortau» med «lyssatt fortau.» 6.5: Bytt ut ordet «utomhusplan» med «illustrasjonsplan». Ny 6.6: «Før det gis brukstillatelse for bebyggelse skal fotgjengerfelt være fjernet.» 2.3 Plankartet F_AVG endres til o_avg. 2.4 Illustrasjonsplan Må forbedres slik at den viser intern kjøreveg for varetransport og til boliger fysisk adskilt fra parkeringsplassen. Parkeringsplasser øst for kjøreveg til varelevering og boliger skal fjernes. 3. MERKNADER Merknader fra oppstartsfasen er referert og kommentert av tiltakshaver i planbeskrivelsen. Merknadene ligger også vedlagt saken. Her følger administrasjonens oppsummering av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse: Side 45 av 107

3.1 Fra Solveig Myrvoll datert 3.9.2013: Opplyser at vegen nord for senteret er privat, og lurer på hvorfor denne er tatt med i planen. Administrasjonens kommentar: Plangrensa er som følge av dette innspillet trukket sørover slik at den går i eiendomsgrensa til Harestua Eiendom AS. 3.2 Fra Magne Fjeldstad datert 15.9.2013: 1. Foreslår at Piperveien rettes ut i den skarpe svingen og fortsetter rett over eiendom 115/14 og deretter ut på fylkesvegen. 2. Sette opp bom i Piperveien mellom 115/14 og 173/30. 3. Beholde dagens innkjøring til Harestua senter. 4. Senteret får hele plassen disponibel til parkering noe som gir flere parkeringsplasser og mer orden. 5. Kjøremønsteret blir mer ryddig. Administrasjonens kommentar: 1. Denne løsningen er diskutert med tiltakshaver tidlig i prosessen. Berører boligeiendommer og krever ny avkjørsel fra fv.16. Planforslaget vurderes som en bedre løsning. 2. Viser til punkt 1 over. 3. Viser til punkt 1 over. To avkjøringer fra fv.16 så tett på hverandre, ville være vanskelig å få til trafikksikkerhetsmessig. 4. Viser til punkt 1 over. 5. Viser til punkt 1 over. 3.3 Fra Eva Christiansen datert 19.9.2013: 1. Søker om ny innkjørsel fra parkeringsplassen til Kiwi. 2. Ser det som mye tryggere å bytte innkjørsel da vår innkjørsel er i en sving og uoversiktlig da høyden på tomta er lavere enn Piperveien. Administrasjonens kommentar: 1. Dette er imøtekommet av tiltakshaver. Side 46 av 107

2. Tas til orientering. 3.4 Fra Eva Christiansen datert 23.9.2013: 1. Vil støtte Mange Fjelstad sitt forslag om hvor Piperveien skal gå. 2. Kjøremønsteret blir mer ryddig med hans forslag. 3. Det er en belastning for oss å ha støy fra Kiwi samt en så trafikkert veg inntil tomta vår. 4. Mener trafikkbelastningen kan fordeles. Slik det er nå får vi bilkjøring på begge sider av tomta, og ville vært mer rettferdig å dele på denne belastningen slik han foreslår. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering 3. Planforslaget med ny innkjørsel for 115/27 vil ikke skape vesentlig endring av støysituasjon for eiendommen 115/27 i forhold til dagens situasjon. 4. Eiendommen 115/27 ligger utenfor gul støysone for Hadelandsvegen. 3.5 Fra Statens vegvesen (SVV) datert 26.9.2013: 1. Planforslaget er i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 2. Positivt at det legges til rette for gående og syklende. 3. Forutsetter at kryss med fylkesvegen planlegges i henhold til SVV s håndbok 017. 4. Byggeplan for nytt kryss må godkjennes av SVV. 5. Anbefaler at utforming av kryssløsning avklares med SVV før offentlig ettersyn. 6. Frisiktlinjer i kryss må påføres plankartet og det må framgå av reguleringsbestemmelsene at det ikke tillates objekter høyere enn 50 cm innenfor sikttrekanten. 7. Byggegrense til fylkesveg 16 er 20 meter. 8. Byggegrensa må avmerkes i plankartet og tas inn i bestemmelsene. 9. Forventer at støyforholdene blir vurdert i henhold til anbefalte grenseverdier jf. T- 1442/2012, og at ev. behov for støytiltak innarbeides i planen. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. Side 47 av 107

2. Ok. 3. Ivaretas. 4. Ivaretas. 5. Ivaretas. 6. Ivaretatt. 7. Tas til etterretning. 8. Ivaretatt 9. Ivaretatt. 3.6 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 4.10.2013: 1. Forutsetter at planen legger opp til: Høy arealutnyttelse og korte avstander til daglige gjøremål Klimavennlige energiløsninger Barn og unges interesser ivaretas Universell utforming Medvirkning 2. Forventer at det gjennom plankart og bestemmelser stilles krav til utforming av bygningsmiljø og uteområder som bidrar til en helhetlig sentrumsutvikling og ivaretar hensyn til lokal byggeskikk og stedets struktur. 3. Forventer at støyretningslinjen følges (T-1442/2012) og at ev. behov for støytiltak innarbeides i planen. 4. Tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhusstandard bør vurderes. 5. Bruk av tre som bygningsmateriale bør vurderes som et positivt klimatiltak. Administrasjonens kommentar: 1. Planen legger opp til høy arealutnyttelse. Planbeskrivelsen kap. 3.2.14 svarer på dette. Barn og unges interesser er ikke direkte berørt da planforslaget innebærer økt utnytting av eksisterende næringsbebyggelse. Trafikksikkerhetsmessig innebærer planforslaget en forbedring i forhold til dagens situasjon både grunnet nytt kryss, bedre avgrensning mellom Side 48 av 107

kjøreveg og parkering samt fortausløsning. Barnetråkkregistreringer er også vurdert inn i planforslaget. Se bl.a. kap. 3.2. Universell utforming, se kap. 3.2.8. Det er varslet planoppstart i lokalavisa. I tillegg har dokumentene ligget tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Barnetråkkregistreringer er omtalt i planbeskrivelsen. 2. Tas til etterretning. 3. Ivaretatt 4. Se kap. 3.2.14 5. Tas til etterretning. 3.7 Fra Oppland fylkeskommune datert 30.9.2013: 1. Planforslaget er i tråd med regionalplan for Hadeland. 2. Positivt av «Pilotveilederen for utvikling av Harestua» legges til grunn da en helhetlig materialbruk med bakgrunn i pilotveilederen vil gi en stedsidentitet for Harestua. 3. Høy kvalitet og universell utforming på uteoppholdsarealene er vesentlig for utvikling av attraktive steder. 4. Kommunen må vurdere i hvilken grad planmaterialet må suppleres med illustrasjoner for å belyse hvordan utbyggingen vil opptre i landskapet/omgivelsene. 5. Viktig å bygge universelt i sentrumsnære områder. 6. Forventer at det gjøres grundige vurderinger i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle. 7. Utfyllende regler for å sikre at utforming av utearealer, gangveger m.m. skal utformes universelt bør tas inn i plankart og bestemmelser. 8. Viktig å avsette tilstrekkelig og godt egnet felles uteområder. 9. Uttalelse fra barn og unges representant i kommunen bør vektlegges. 10. Planens virkning og konsekvens for folkehelsa skal beskrives i planmaterialet. 11. Anbefaler at sosi-fil sendes kartverket før høring slik at evt. feil og mangler kan rettes før plankartet vedtas. 12. Forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget og hvordan man har lagt til rette for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. 13. Anbefaler at SEFRAK-registrerte bygninger markeres med juridisk RpBestemmelsesGrense og nummereres med SEFRAK-id. 14. Har ikke kjennskap til at planforslaget vil komme i konflikt med kulturminner. Minner imidlertid om meldeplikten etter kml 8, og ber om at følgende tekst innarbeides som retningslinje i planen: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører Side 49 av 107

kulturminnene eller deres sikringssone på fem meter jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.» Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Viktig at bruk av tre dominerer på fasadene. 3. Illustrasjonsplan må sikre høg kvalitet og trafikksikre løsninger. 4. Tilbygget må vises i 3D. Viktig at dette bygget «inviterer inn» og ikke er avvisende 5. Universell utforming ivaretas. 6. Se over. 7. Tas til orientering 8. Se punkt 3 over. 9. Medvirkning er ivaretatt og vil bli fulgt opp videre gjennom offentlig ettersyn. 10. Folkehelse er ivaretatt gjennom ny kryssløsning og økt tilgjengelighet og økt sikkerhet for gående og syklende. 11. Ivaretatt 12. Se over 13. SEFRAK-bygg ligger utenfor planområdet. 14. Ivaretatt. 3.8 Fra Norges Vassdrags- og energidirektorat datert 12.9.2013: 1. Dersom planområdet berører vassdrag må tilstrekkelig sikkerhet knytta til flom være dokumentert og ivaretatt jf TEK10 7-2. 2. Dersom vassdragskryssinger må disse dimensjoneres til å kunne ta unna for 200-års flom. 3. Inngrep i vassdrag generelt omfattes av Vannressursloven og slike tiltak må dokumenteres tilstrekkelig i plan. 4. Dersom snøskredfare, må fare utredes og sikkerhet dokumenteres. Administrasjonens kommentar: 1. ROS-analysen utelukker flomfare. 2. Ikke relevant. 3. Ikke relevant. 4. ROS-analysen utelukker skredfare. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 12-10 legges forslag til detaljregulering for Kiwi Harestua senter ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene: Planbeskrivelsen: Rettes opp i henhold til saksframlegget kap. 2.1. Planbestemmelsene: Rettes opp i henhold til saksframlegget kap. 2.2. Side 50 av 107

Plankartet: Rettes opp i henhold til saksframlegget kap. 2.3. Vannbåren varme: Planforslaget oppfyller ikke kommuneplanens bestemmelser om tilrettelegging for vannbåren varme. Dette er delvis akseptabelt grunnet intern produksjon av overskuddsvarme med dagens og planlagt drift. Planbestemmelsene forutsettes endret slik at kommuneplanens bestemmelser oppfylles for nybygget samt at planen sikrer høg andel fornybare energiløsninger for byggeriet i framtiden. I medhold av plan- og bygningsloven 12-14 legges forslag til oppheving av del av reguleringsplan for Furumo I, II, III og Furumohaugen som omfattes av ny plan ut til offentlig ettersyn. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Merknader fra oppstartsvarslingen ROS-analyse Støyvurdering Trafikkanalyse Illustrasjoner Øvrige dokument: 13/10107 Kiwi Harestua anmodning om oppstartmøte reguleringsendring. Avsender:AD Arkitekter AS 13/10106 115 /129, 109, 130 Nye planer - Kiwi Harestua. Avsender:AD Arkitekter AS 13/10511 115/129, 109, 130 - Oversendelse av signert møtereferat - Oppstart detaljregulering for Kiwi Harestua senter. Avsender:AD Arkitekter AS 13/14126 Svar - 115/27 - Søknad om ny innkjørsel. Avsender:Eva Christiansen 13/17455 Planavgrensing Kiwi Harestua. Avsender:Terje Tollefsen 13/11501 115/129, 109 og 130 - Forhåndskonferanse - Signert. Avsender:AD Arkitekter AS 14/1709 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - Ros, støy, Avsender:AD Arkitekter AS Side 51 av 107

trafikk og veikryssanalyse og tegninger. 14/685 Plandokumenter - tilbakemelding. Avsender:AD Arkitekter AS 13/14234 Reguleringsplan Kiwi-bygget - varsel om oppstartkopi av brev til AD Arkitekter AS. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/13263 115/27 - Søknad om ny innkjørsel. Avsender:Eva Christiansen 13/13019 Innspill - Magne Fjeldstad. Avsender:Magne Fjeldstad 14/1708 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - plankart, illustrasjonplan, planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser. 13/12566 Varsel om oppstart av detaljplanregulering og utbyggingsavtale for Kiwi-bygget ( 115/129 og 115/14 m fl ). 13/12332 Oppstart detaljplanregulering Kiwi-bygget - Harestua senter. 14/1710 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - Referat, annonse, naboliste, uttalelser, merkander. 14/1711 Detaljreguleringsplan Kiwi Harestua - Prosjekttegninger. Avsender:AD Arkitekter AS Avsender:AD Arkitekter AS Avsender:AD Arkitekter A/S Avsender:AD Arkitekter AS Avsender:AD Arkitekter AS 14/676 Kiwi Harestua - Foreløpig planmateriale. Avsender:Avisa Hadeland 14/68 Regplankart for kvalitetssikring. Avsender:Arkitekt/Designer - AD Arkitekter A/S 13/13738 Merknader til oppstart for Kiwi bygget. Avsender:Avisa Hadeland 13/14306 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Avisa Hadeland 13/12531 Varsel om detaljplanregulering for 115/29, 14. Avsender:Per Oskar Myrvoll 13/13459 Innspill - Eva Christiansen. Avsender:Eva Christiansen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Parter på arkivsak 13/1245 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1714-7 98/33 Ark.: GNR Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 23/14 Formannskapet 06.03.2014 Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE MED HEIS Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DS FSKAP 270/13 da det ikke er kommet nye momenter inn i saken som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes til Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 53 av 107

Sammendrag: Ansvarlig søker Ing. Sverre Hagen søkte den 20.9.2013 om dispensasjon fra Kap. 12 12-3 i Teknisk forskrift (TEK10) på vegne av tiltakshaver, IBE Eiendom. Lunner kommune avslo søknad om dispensasjon i sitt vedtak den 16.12.2013 (sak DS FSKAP 270/13), da det ikke forelå en overvekt av hensyn som talte for å gi dispensasjon i dette tilfellet. Kommunens vedtak er påklaget av ansvarlig søker og kommunen skal nå ta stilling til klagen. Rådmannen kan ikke se at det framkommer nye opplysninger i klagen som ikke var kjent da avslaget ble gitt i desember 2013, og vektlegger at kravet til tilgjengelighet til nye boenheter ikke bør fravikes. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Eiendommen Lunnerlinna 34 i Lunner sentrum, er et tidligere banklokale med én leilighet i 2. etasje. Det er nå ønskelig å benytte både 2. og 3. etasje til leiligheter i tillegg til forretningslokale i 1. etasje. Eiendommens beliggenhet i kommunen er vist med pil på kartet til høyre. Nedenfor vises eiendommen Lunnerlinna 34 på flyfoto. Side 54 av 107

1.2 Plan- og sakshistorikk Ingeniør Sverre Hagen varslet i november 2012 igangsetting av endring av reguleringsplan for Lunner sentrum - Del 1 for eiendommen 98/33. Hensikten med planendringen var å endre formålet på eiendommen fra formål forretninger/kontor i kombinasjon med bevaring til bolig/forretning/kontor i kombinasjon med hensynsone bevaring av bygg. Gammel plan Endret plan Endret plan har bl.a. følgende bestemmelse i 2.07: «Planløsning og bygningsdeler i byggverket skal tilrettelegges for alle i henhold til kap.12 i TEK10». Bestemmelsene om bevaring av bygg har samme ordlyd som den gamle planen: Intensjonen med formålet «bevaring» for områdene S3 og B/S1 er at områdekarakteren med bebyggelsesstruktur og bygningstyper skal bevares. Innenfor området kan eksisterende bygninger moderniseres eller omarbeides med en utforming tilpasset det bevaringsverdige miljøet. Målestokk, hovedtakform, fasader, vindusinndeling, dør-/vindusutforming og materialbruk skal opprettholdes eller mest mulig tilbakeføres. Tilbygg og nybygg kan tillates under forutsetning av at dette er tilpasset helheten i området og eksisterende bygg med hensyn til størrelse, form, materialbruk og farge. For øvrig vises det til uttalelse fra Oppland fylkeskommune datert 15. januar 2013 om tilgjengelighet og bevaring av bygg: Side 55 av 107

Lunner kommune vedtok mindre endring av reguleringsplanen i vedtak DS FSKAP 113/13 den 7.6.2013. Ansvarlig søker, Ing. Sverre Hagen, søkte deretter (19.9.2013) om dispensasjon fra TEK 10 12-3 om krav til heis i byggverk. Begrunnelsen for søknaden var: Side 56 av 107

Lunner kommune ga avslag på søknaden i sitt vedtak av 16.12.2013, DS FSKAP 270/13 og vurderte at det å ikke ta hensyn til tilgjengelighet i forbindelse med søknad om å innrede til boligformål i 2. og 3. etasje av bygget ville være å sette bestemmelsen i TEK 10 vesentlig til side. Og videre at fordelene ved å gi dispensasjon ikke kan sies å være klart større enn ulempene. Kommunens vedtak er vedlagt saken her. 1.3 Overordnet planverk 1.3.1 Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 I kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024, som ble vedtatt av kommunestyret 20. juni 2013 (sak 47/13), er det nedfelt ambisiøse målsettinger om befolkningsvekst: Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr. år i planperioden. Lunner skal være 3.000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år). Det skal være planlagt demografisk utvikling. I forhold til utbygging i tettsteder er det i tillegg viktig å merke seg følgende målsettinger: Kommunen skal bidra til at tettstedene er trygge og attraktive steder og bo og ferdes i. Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport. Tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting (barnehage, skole, pleie/omsorg/behandling samt næring og handelssentra) 1.3.2 Kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017 Målsettingene om befolkningsvekst er fulgt opp i kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017 vedtatt av kommunestyret 12.12.2013 (sak 100/13): Befolkningsvekst >/=1,5 % i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5 % i 2015 Befolkningsvekst >/=2 % i 2016 Befolkningsvekst >/=2 % i 2017 Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted (Lunner, Roa, Grua og Harestua). Dette pga. at det er mangel på denne boligtypen i dag og at det bidrar til samordnet area- og transportplanlegging. Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (gruppe 7 var 72,9 i 2012, mens Lunners andel var 57,6) Side 57 av 107

1.3.3 Kommuneplanens Arealdel 2013-2024 Bestemmelser og retningslinjer I kommuneplanens arealdel 1.4 Universell utforming/krav til tilgjengelighet (lovhjemmel: pbl 1-1, femte ledd og 11-9 nr. 5) er det fastsatt bestemmelser som skal følges ved utarbeiding av nye reguleringsplaner: Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og ved nybygging, rehabilitering og ombygging skal det vektlegges at alle boliger, offentlige bygg, næringsbygg, fellesområder og utearealer skal l kunne brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for senere tilpassing eller spesiell utforming. For prosjekter med åtte boliger eller flere skal minimum 50 % av boligene tilfredsstille krav til tilgjengelighet. For prosjekter med færre enn åtte boliger skal det synliggjøres hvordan deler av bebyggelsen på sikt kan tilfredsstille krav til tilgjengelighet. Planer og tiltak skal baseres på prinsippene om universell utforming i samsvar med anbefalte løsninger i de til enhver tid gjelden e forskrifter og veiledninger. 1.3.4 Forholdet til PBL, Kap. 31 Krav til eksisterende byggverk 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk: Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til teknisk krav (TEK 10) uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessige bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. 2. KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Lunner kommune har mottatt klage fra ansvarlig søker Ing. Sverre Hagen på vegne av tiltakshaver IBE-Eiendom AS på avslag om dispensasjon fra TEK 10 i sak DS FSKAP 270/13 av 16.12.2013. Klagen er datert 20.1.2014 og registrert mottatt i sakssystemet 22.1.2014. Klagefristen ble utsatt pga. julen. Ut i fra dette har klagen kommet inn i rett tid i forhold til den fristen kommunen aksepterte. Som tiltakshaver/hjemmelshaver på 98/33 er IBE Eiendom AS part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven. 2.2 Innholdet i klagen Nedenfor gjengis klagen i sin helhet: Side 58 av 107

2.3 Kommunens vurdering av klagen Teknisk forskrift 12-3 har krav om at bygning med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis. Hvis en enkelt leilighet går over 2. og 3. plan er det ikke krav til heis. Ombyggingen på 98/33 inneholder en separat leilighet i 2. etasje og en separat i 3. etasje og heiskravet slår dermed inn. Ved søknad om dispensasjoner, fra lov- og forskriftskrav, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvens for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Lunner kommune mener at å gi dispensasjonstillatelse i dette tilfellet vil være å sette loven vesentlig til side. På den annen side er det positivt at det ønskes etablert boliger sentralt i Lunner sentrum, jfr. de målsettinger som er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 og kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017. Det må allikevel legges mer vekt på å skape gode bomiljøer så vel for barn og unge, som for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Klager peker på at eiendommen vil få en redusert kapasitet dersom heiskravet opprettholdes. Reduksjonen beskrives ved at man mister utleiearealer på 1. plan samt at 2. plan vil miste ett soverom. Om utleiearealet i 1. etasje blir mindre som følge av at man avsetter plass for heis eller om leiligheten i 2. etasje mister ett soverom kan ikke oppveie for at loven i dette tilfellet vil bli vesentlig tilsidesatt. Leiligheten i 2. etasje går over hele planet og burde ha muligheter for annen plassering av soverom 2. Vi kan ikke se at klager har gjort vurderinger av alternative løsninger for soveromplassering. I tredje etasje er det anført at heisen vil komme i konflikt med planlagt kjøkken. Vi kan ikke se at det er vurdert annen kjøkkenplassering, blant annet om det er vurdert å ha kjøkken over der kjøkken/bad er eller skal etableres i 2. etasje. Det er ikke innsendt tegninger som viser hele romløsningen for plan 2. Side 59 av 107

Plan- og bygningslovens bestemmelser kap. 31 31-2 gir kommunen mulighet til å fravike bestemmelsen utfra to kriterier: - Når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav (her: TEK10 12-3)uten uforholdsmessige kostnader - Når ombyggingen er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk Lunner kommune har ikke mottatt kostnadsberegninger som synliggjør om kostnadene er å betrakte som uforholdsmessige. Dog kan vi anta at denne etableringen vil ha en viss betydning for økonomien i prosjektet. Utover dette faktum er det ikke mulig for Lunner kommune å vurdere forholdet nærmere. Den planlagte ombyggingen i dette prosjektet er av en svært begrenset karakter slik vi oppfatter saken. At bruksendringen er nødvendig for å opprettholde en hensiktsmessig bruk av bygget har vi forståelse for, men vi kan ikke se at antall soverom skal tillegges en så avgjørende faktor. Økte investeringer betyr som oftest økte kvaliteter noe som synes å kunne være tilfellet her. En bokvalitet med eller uten heis når leiligheten ligger på «kvisten» vil uten tvil ha stor betydning for tilgjengeligheten beboerne. Skisser utarbeidet til søknad om dispensasjon. Pilen viser hvordan et heishuset vil påvirke fasaden. Fasadetegninger som viser fasade Nord og Øst. Side 60 av 107

Skisse som viser manglende dagslys i soverom 2. etasje. Skisse som viser leilighet 3. etasje med heis inn i kjøkkenet. Når det gjelder bygningens utseende, er ikke kommunen bekymret for byggets arkitektoniske uttrykk med en heisløsning. Planbestemmelsene åpner opp for å tillate tilbygg og nybygg under forutsetning av at dette er tilpasset helheten i området og eksisterende bygg med hensyn til størrelse, form, materialbruk og farge. Det er pr. nå usikkert hvordan kravene til eksisterende bygningsmasse og endret bruk vil bli utformet i forskriftene til plan- og bygningsloven fremover. Det har vært pekt på mange utfordringer når det gjelder å tilpasse TEK 10 til eksisterende bygningsmasse. Det er imidlertid slik at så lenge det ikke er vedtatt endringer i dagens lovverk er det dagens bestemmelser som skal legges til grunn for kommunens vurderinger. Side 61 av 107

2.3 Andre sammenlignbare saker Lunner kommune har ingen sammenlignbare saker. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Avslag opprettholdes Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DS FSKAP 270/13 da det ikke er kommet nye momenter inn i saken som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes til Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. 3.2 Avslag omgjøres Tiltaket gjelder omgjøring av et eksisterende bygg i Lunner sentrum som skal inneholde til sammen 2 boenheter. Med bakgrunn i det beskjedne antall leiligheter (2) og den antatte økonomiske konsekvens en slik heisetablering vil medføre, mener Lunner kommune det er en overvekt av hensyn som taler for at det gis dispensasjon fra Teknisk forskrift 12-3 i dette tilfellet. Klagen tas med det til følge og dispensasjonssøknad innvilges. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9 innen tre uker fra underretning om vedtaket. 4. KONKLUSJON Lunner kommune opprettholder sitt vedtak i sak DS FSKAP 270/13 da det ikke er kommet nye momenter inn i saken som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes til Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 13/17548 98/33 - Avslag på søknad om dispensasjon fra TEK 10 for å ikke tilrettelegge med heis. Avsender: Lunner kommune Øvrige dokument: Side 62 av 107

14/1008 98/33 - Klage på avslag om dispensasjon. Avsender: Ingeniør Sverre Hagen 14/882 98/33 - Klage på vedtak om dispensasjon. Avsender: Ingeniør Sverre Hagen 14/538 98/33 Anmodning om utsatt klagerett Avsender: Ingeniør Sverre Hagen 13/13337 98/33 - Søknad om dispensasjon for krav om heis. Avsender: Ingeniør Sverre Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingeniør Sverre Hagen, Pb 26, 2714 Jaren, e-post sverre.hagen@hebb.no IBE-Eiendom AS, Pb 75, 2715 Lunner Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 63 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/670-56 Ark.: PLAN 13/670 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 27.03.2014 24/14 Formannskapet 06.03.2014 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning OPPFØLGING AV REGULERINGSPLANRESERVER Lovhjemmel: Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 Kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017 Rådmannens innstilling: Det er behov for å utarbeide en egen tiltaksplan for å nå målene om befolkningsvekst som er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 og kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017. Videre oppfølging av tilbakemeldingene vi har fått i forbindelse med kartlegging av reguleringsplanreservene for boliger, markedsføring av tomter/områder og oppfølging av konsesjonsloven skal være tiltak i en slik plan. De tiltakene som har en utgiftsside for kommunen må prioriteres som tiltak i kommunedelplanene og synliggjøres i budsjett/økonomiplan. Side 64 av 107

Sammendrag: Kommunestyret i Lunner har ambisiøse målsettinger for befolkningsvekst de kommende årene. For å nå disse målene er det satt en strategi om å realisere planavklarte områder. Første steg i dette arbeidet har vært å ta kontakt med eiere/utviklere av boligområder som er omfattet av reguleringsplaner, men hvor faktisk utbygging ikke er realisert. Saken her gir oversikt over de tilbakemeldingene som er gitt til kommunen og gir forslag til hvordan det skal jobbes videre med reguleringsplanreservene. Saksutredning: 1. GRUNNLAG FOR SAKEN: I kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024, som ble vedtatt av kommunestyret 20. juni 2013 (sak 47/13), er det nedfelt ambisiøse målsettinger om befolkningsvekst: Det skal planlegges for å oppnå en befolkningsvekst større enn 1,5 % pr. år i planperioden. Lunner skal være 3.000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år). Det skal være planlagt demografisk utvikling. Målsettingene om befolkningsvekst er fulgt opp i kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017 vedtatt av kommunestyret 12.12.2013 (sak 100/13): Befolkningsvekst >/=1,5 % i 2014 Befolkningsvekst >/=1,5 % i 2015 Befolkningsvekst >/=2 % i 2016 Befolkningsvekst >/=2 % i 2017 Det etableres årlig minimum 5 nye leiligheter pr. tettsted (Lunner, Roa, Grua og Harestua) Andel av befolkningen som bor i tettsteder skal være minst = kommunegruppe 7 (gruppe 7 var 72,9 i 2012, mens Lunners andel var 57,6) Det er videre satt en strategi i kommunedelplanen om at planavklarte områder skal realiseres i planperioden. Kommunen skal: Ta kontakt med grunneier/utbygger for å høre hva som er utfordrende. Kommunen skal følge opp disse tilbakemeldingene. For nye planavklarte områder, ta rede på hvor realiserbar utbyggingen er (begrunnelse for innspillet). Side 65 av 107

Ta ut ikke-realiserbare områder fra planen/oppheve reguleringsplanen. Første del av dette arbeidet har vært å henvende seg til grunneiere som eier areal som er satt av til boligformål i gjeldende reguleringsplaner. Det vi har bedt om tilbakemelding på er: Når det er planlagt utbygging av regulert område. Evt. årsak til at det ikke kan bygges ut med det første. Om det er noe kommunen kan bidra med for raskere realisering. 2. OVERSIKT OVER FORESPURTE OMRÅDER I kontakten med grunneiere har vi spurt om status innenfor følgende ikke-realiserte reguleringsplaner: Plannavn År Ant. tomter Kontaktperson Tilbakemelding/kommentarer Grindvoll 1998 7 Egil Vildmyren Planlagt oppstart våren 2014. Spør om kommunen er interessert i tomtekjøp. Grindvoll sentrum øst 2012 3 Egil Vildmyren Planlagt oppstart våren 2014. Spør om kommunen er interessert i tomtekjøp. Solheimstorget 2009 8 Frode Løvlie Problematikk knyttet til avtaler mellom eier og utvikler. Sørenga 2009 16 Lunner eiendomsutvikling AS Frustrerende planprosess. Kostnader vedr. oppfyllelse av krav til veg, strøm og avløp gjorde igangsetting risikabelt. Har forsøkt å selge til andre, men ikke lykkes. Tror årsaken er for store grunnlagsinvesteringer. De spør om kommunen er interessert i å kjøpe, om det er mulig å omregulere til eneboligtomter (9 tomter) og om det er mulig å redusere kravet til vegløsning. Liåker 2010 87 bo- Nordbohus HLV AS Igangsettes utgangen av 2014 Side 66 av 107

enheter eller senest våren 2015. Del av Håvelsrud 2006 2 Marit Løvaas Har nå solgt de to tomtene. Bygging påbegynt på den ene. Skøien søndre 2003 5 Gurli Høeg Ulverud Forventer salg av resterende tomter over en treårsperiode, med unntak av ei tomt som ligger i et skyggeparti. Hasselbakken 2002 14 Alexander Fikerud Ikke gitt tilbakemelding. Sand, Lindgaard og Bakkehaugen 2002 33 Marte Håpnes, Pål Håpnes, Tove Håpnes, Rune Berge, Per Erik Berge, Åse Berge Saken lagt på is da ingen meldte sin interesse da området ble lagt ut på salg. Utfordringer i forhold til store kostnader forbundet med tilkopling til vann- og avløp ved Roa legesenter. Marthetunet - Roa 2007 6 Marthetunet Eiendom AS Håper på oppstart i 2013. Del av Frøyslie 2002 4 Anders Oppen Uvisshet/kostnader knyttet til vann, avløp og elektrisitet. Usikker på grensesnittet kommunal/privat, kommunal deltakelse, kapasitet på elkraft. Roa syd 1998 5 Johannes Mathisen Årsak til at tomtene ikke er bygd ut er veg, vann, kloakk og myr. Har heller ikke behov eller ønske om å selge unna tomt for utbygging. Roshov 1998 6 Anders Melaas Investering i veg, vann, avløp samt gebyrer har stoppet utbyggingen. Avhengig av veg over kommunal grunn (Roshov) for å nå de nederste tomtene. Ønsker område regulert til «friområde» omregulert til boliger. Roshov 1998 6 Lunner kommune/ Statens vegvesen Voldstadsletta 2011 5 Grua bygg AS Områder med konsentrert utbygging er under realisering av utbygger. Eneboligtomtene utvikles i neste fase. Hadelandsparken 2010 32 daa Egil Grua Kommunen har hatt møte med grunneier. Krav til detaljregulering innenfor Side 67 av 107

Hadelandsparken. Gruaenga 2001 2 Egil Grua Kommunen har hatt møte med grunneier. Ikke kommet konkrete byggesaker pr. d.d. Skoleberget 2004 2 Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling Jonsrud 2005 13 Hilde Jonsrud/Lunner almenning De to tomtene har ligget ute for salg i ca. 1 år. Bru over Myllselva er kostbart og ønsker å ha en dialog rundt bruprosjektet. Lunner almenning viser til Johnsrud når det gjelder realisering av denne reguleringsplanen. Nordseth-Vestbygda 2002 3 Ann Peggy Nygård Gitt muntlig tilbakemelding om at tomt har stått lenge til salgs, men at interessen er liten. Har blitt oppgitt at avstanden til Harestua sentrum er for stor. Harestua sentrum 2012 600 boenhet er Lunner almenning Detaljreguleringsarbeid er igangsatt pr. d.d. 3. VURDERING/DRØFTING Tilbakemeldingene antyder utfordringer av ulik art som kan deles inn i grupper. Infrastrukturkostnader Det mest markante er at flere rapporterer at kostnader forbundet med opparbeiding av infrastruktur er så store at prosjektet ikke igangsettes. Kostnader må også vurderes opp i mot områdenes attraktivitet som bosted. Har området attraktiv beliggenhet og utforming vil betalingsvilligheten være til stede i boligmarkedet. Med lav attraktivitet vil det heller ikke finnes et marked for kjøp av bolig. Etablering av (offentlig) infrastruktur for å realisere planreserver på lokasjoner hvor dette understøtter ønsket samfunnsutvikling, må være et tema ved neste rullering av kommunedelplan for Teknisk. Ønske om omregulering Et par av tilbakemeldingene går på spørsmål om hvordan kommunen stiller seg til omregulering. Dette gjelder Sørenga (sør for Lunner sentrum), hvor det ønskes eneboligtomter i stedet for konsentrert utbygging og på Roshov (Roa) hvor friområder ønskes omgjort til tomter. I Sørenga er dette noe som kan vurderes innenfor det planområdet som ligger der, mens Roshov vil måtte være avhengig av en mer omfattende prosess for et større område som berører mange parter/grunneiere. Side 68 av 107

Adkomst over annen manns grunn På Roshov er grunneier avhengig av adkomst over kommunal grunn og også over private eiendommer. Her har da kommunen og grunneier(e) felles interesser, men dette må ses i sammenheng med en større planprosess for Roshovområdet som involverer flere parter. I kommunedelplan for samfunnsutvikling er det satt som strategi å lage stedsutviklingsplan for Roa og at dette skal munne ut i en områdereguleringsplan for Roa. Det er ikke satt av midler til dette i budsjett 2014. Opparbeidede, men ubebygde tomter Enkelte av planområdene er opparbeidet med komplett infrastruktur i form av veg, vann og avløp. Likevel finnes det tomter i disse områdene som ikke blir solgt eller hvor tomtene blir solgt men likevel ikke bebygd. Her kan kommunen ha en rolle i forhold til å være pådriver for markedsføring eller til at de som eier tomtene faktisk bygger på dem. For tomter som er solgt, men ikke bygd, vil de fleste tomtekjøpene ha vært gjenstand for egenerklæring om konsesjonsfrihet med byggefrist på fem år. Pr. 31.12.2013 var det 13 egenerklæringstomter i Lunner hvor byggefristen på fem år er gått ut. Ytterligere 9 eiendommer har frist i løpet av 2014. 4. VURDERING AV OPPFØLGINGSSTRATEGIER 4.1 Vi fortsetter som før En løsning er å fortsette som før, dvs. markedet styrer seg selv og realisering av planene styres helt og holdent av grunneier/utbygger. 4.2 Vi opphever planområder som ikke realiseres innen en gitt frist Detaljreguleringsplaner vedtatt etter ny plan- og bygningslov har en gjennomføringsfrist på fem år etter at planen ble vedtatt i kommunestyret, jfr. plan- og bygningsloven 12-4, femte ledd. Av planene nevnt i oversikten i kap. 2 over, er det bare reguleringsplanene for Grindvoll sentrum øst (vedtatt 28.9.2012) og Voldstadsletta (vedtatt 19.5.2011) som er underlagt femårsfristen. I tillegg må de nye planene Del av Kjørven nedre, Del av Harestuengen og endring av Skolevegen forholde seg til femårsfristen. Sistnevnte plan er under realisering av kommunen selv. Eldre reguleringsplaner har ikke tidskrav til gjennomføring, og det er nettopp her de store reguleringsplanreservene på boligsiden i Lunner ligger. En løsning kan være å gi grunneiere i disse områdene en femårsfrist på gjennomføring fra nå av og at det deretter startes prosesser med å oppheve de planene som ikke er realisert innen fristen. Opphevingsprosesser har lik prosedyre som utarbeiding av nye planer, dvs. oppstartvarsel, offentlig ettersyn og til slutt vedtak som kan påklages av parter. Oppheving er likevel ikke et godt alternativ hvis planområdene ligger i et område hvor man faktisk ønsker utbygging. 4.3 Markedsføring Enkelte av arealene som er nevnt i kap. 2 over, inneholder ferdig opparbeidede tomter som ikke er blitt solgt. Kommunen kan ha en rolle her ved å bistå med å finne kjøpere/utbyggere gjennom markedsføring. 4.4 Oppfølging av brudd på konsesjonslovens 5-års-frist for bygging Det er et krav at tomter som overdras ved egenerklæring om konsesjonsfrihet skal bebygges innen 5 år. For å overholde konsesjonslovgivningen må eier enten igangsette bygging, selge eiendommen (dvs. egenerklæring fra ny eier) eller søke om konsesjon. Flytskjema for gangen i oppfølging av slike saker ligger vedlagt. Side 69 av 107

4.5 Oppfølging vurderes i egen tiltaksplan for økt bosetting Det er behov for å utarbeide en egen tiltaksplan for å nå målene om befolkningsvekst som er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 og kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017. Videre oppfølging av tilbakemeldingene vi har fått i forbindelse med kartlegging av reguleringsplanreservene for boliger, markedsføring av tomter/områder og oppfølging av konsesjonsloven skal være tiltak i en slik plan. De tiltakene som har en utgiftsside for kommunen må prioriteres som tiltak i kommunedelplanene og synliggjøres i budsjett/økonomiplan. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Det er behov for å utarbeide en egen tiltaksplan for å nå målene om befolkningsvekst som er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 og kommunedelplan for samfunnsutvikling 2014-2017. Videre oppfølging av tilbakemeldingene vi har fått i forbindelse med kartlegging av reguleringsplanreservene for boliger, markedsføring av tomter/områder og oppfølging av konsesjonsloven skal være tiltak i en slik plan. De tiltakene som har en utgiftsside for kommunen må prioriteres som tiltak i kommunedelplanene og synliggjøres i budsjett/økonomiplan. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Flytskjema for oppfølging av egenerklæring om konsesjonsfrihet Øvrige dokument: 13/5768 Forespørsel om tidspunkt for realisering av bebyggelseplan for Orhagan. 13/6395 Forespørsel realisering av reguleringsplan for Skoleberget. Avsender:Adresseliste Avsender:Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling 13/7299 Vedrørende utbyggingsplaner på 96/21 og 96/22. Avsender:Per-Erik Berge 13/6825 Angående de 2 ubebygde tomtene i Håvelsrudenga. Avsender:Marit Løvaas 13/6893 Tomtefelt. Avsender:Anders Melaas 13/5620 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplaner på Grindvoll. 13/5742 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Skøien søndre. 13/5751 Forespørsel om realisering av reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda. 13/5666 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Marthetunet. 13/5674 Forespørsel om tdspunkt for realisering av reguleringsplaner. Avsender:Egil Vildmyren Avsender:Adresseliste Avsender:Adresseliste Avsender:Marthetunet Eiendom AS Avsender:Lunner almenning Side 70 av 107

13/5675 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguelringsplan for Hasselbakken. 13/5758 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Roa syd. 13/6900 59/1 - Svar på spørsmål vedrørende realisering av Frøyslie. 13/6902 Svar på spørsmål vedrørende realisering av reguleringsplan for Sand,Lindgaard og Bakkehaugen. 13/5652 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Voldstadsletta. 13/5661 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Solheimstorget. 13/8844 Forespørsel om tidspunkt - Reguleringsplan for Jonsrud i Vestbygda. 13/5659 Forerspørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplaner på Grua. 13/5670 Forespørsel om tidspunkt for realisering av del av reguleringsplanfor Håvelsrud. 13/6671 Viser til brev datert 230413 - Status for tomtefelt ved Kalvsjø 104/32. 13/6901 Svar vedr realisering av Reguleringsplan for Sørenga. 13/5761 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Roshov. Avsender:Alexander Sløtte Fikerud Avsender:Johannes Mathisen Avsender:Anders Oppen Avsender:Marte Håpnes Avsender:Grua bygg AS Avsender:Løvbråten AS Avsender:Hilde Johnsrud Avsender:Egil Kristian Grua Avsender:Marit Løvaas Avsender:Gurli Høeg Ulverud og Erling M Wold Avsender:Byggmester Jon Frydenlund for Lunner Eiendomsutvikling Avsender:Anders Melaas 13/6414 Realisering av reguleringsplan for Roshov. Avsender:Anders Melås 13/5671 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Jonsrud i Vestbygda. 13/5738 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Skoleberget. 13/5755 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for del av Frøyslie. 13/5663 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Sørenga. 13/5690 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Sand, Lindgaard og Bakkehaugen. Avsender:Håvard Johnsrud Avsender:Hadeland bygg- og eiendomsutvikling AS Avsender:Adresseliste Avsender:Lunner eiendomsutvikling AS Avsender:Jfr. adresseliste 13/12168 Bekreftelse på mottatt tilbakemelding om Avsender:Løvbråten AS Side 71 av 107

planreserver - reguleringsplan for Solheimstorget. 13/11417 Svar på forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Roa syd. 13/12129 Bekreftelse på mottatt tilbakemelding - Marthetunet. 13/10767 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for Del av Håvelsrud. 13/10785 Vedr. forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplaner på Grindvoll. 13/10779 Vedr. forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Solheimstorget. Avsender:Johannes Mathisen Avsender:Marthetunet Eiendom AS Avsender:Marit Løvaas Avsender:Egil Vildmyren Avsender:Løvbråten AS 13/10781 Vedr. forespørsel om realisering av reguleringsplan for Marthetunet. Avsender:Marthetunet Eiendom AS 13/10784 Forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Hasselbakken. 13/10786 Vedr. forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Roa syd. 13/10787 Vedr. forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplaner på Grua. Avsender:Alexander Sløtte Fikerud Avsender:Johannes Mathisen Avsender:Egil Kristian Grua 13/11703 Realisering av reguleringsplan. Avsender:Egil Vildmyren 13/11895 Bekreftelse på mottatt tilbakemelding vedr. planreserver. 13/12007 Svar på forespørsel om realisering av reguleringsplan - Marthetunet. 13/10766 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for Skoleberget. 13/10769 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for Skøien Søndre. 13/10775 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for Sørenga. 13/10776 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for Frøyslie. Avsender:Johannes Mathisen Avsender:Marthetunet Eiendom AS Avsender:Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling AS Avsender:Gurli Høeg Ulverud og Erling M Wold Avsender:Byggmester Jon Frydenlund for Lunner Eiendomsutvikling Avsender:Anders Oppen 13/10777 Bekreftelse på tilbakemelding om Avsender:Per-Erik Berge og planreserverreguleringsplan for Sand, Lindgaard og Marte Håpnes Bakkehaugen. 13/10782 Vedr. forespørsel om tidspunkt for realisering av reguleringsplan for Del av Jonsrud. Avsender:Lunner almenning Side 72 av 107

13/10774 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for Roshov. 13/10778 Bekreftelse på tilbakemelding om planreserverreguleringsplan for del av Jonsrud. Avsender:Anders Melaas Avsender:Hilde Johnsrud 13/11752 Vedr. sak Solheimstorget. Avsender:Løvbråten AS 13/12135 Tilbakemelding på spørsmål om planreserver - reguleringplan for Johnsrud i Vestbygda. 13/12169 Bekreftelse på mottatt tilbakemelding om planreserver - reguleringsplan Grindvoll. Avsender:Lunner almenning v/bjørn Niklas Sjøstrøm Avsender:Egil Vildmyren Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Pål Håpnes, Sidselrudstien 24 2208 KONGSVINGER Tove Håpnes, Granittvegen 13F 2743 HARESTUA Rune Berge, Kistefossvegen 33 3520 JEVNAKER Per Erik Berge, Harald Hardrådes gate 8 3511 HØNEFOSS Åse Helene Berge, Randsfjordlinna 62 2740 ROA Johannes Mathisen, Hadelandsvegen 2146B 2740 ROA Anders Melaas, Roalinna 58 2740 ROA Lunner almenning, Hadelandsvegen 853 2743 HARESTUA Marthetunet Eiendom AS, Østvoldvegen 3 2750 GRAN Marit Løvaas, Randsfjordlinna 340 2730 LUNNER Alexander Sløtte Fikerud, Pb 54 2715 LUNNER Ann Peggy Nygård, Hasskaubakken 16 2743 HARESTUA Anders Nygård, Hasskaubakken 16 2743 HARESTUA Løvbråten AS, Kruttverkveien 1 1482 NITTEDAL Lunner eiendomsutvikling AS, c/o Gudbrand Lunder 2730 LUNNER Hadeland bygg- og eiendomsutvikling AS, Pb 119 2717 GRUA Egil Kristian Grua, Sveavegen 42 2742 GRUA Gurli Høeg Ulverud, Øvre Smestadvei 18A 0378 OSLO Erling Magnus Wold, Rideveien 34A 1361 ØSTERÅS Anders Oppen, Oppdalslinna 53 2740 ROA Side 73 av 107

Rønnaug og Ingar Mellem, Ekornvegen 14 2052 JESSHEIM Grua bygg AS, Voldstadbakken 59 2742 GRUA Håvard Johnsrud, Vestbygdvegen 219 2743 HARESTUA Egil Vildmyren, Løkengutua 26 2720 GRINDVOLL Anne Haakenstad Berget, Brovollvegen 71 2740 ROA Lars Haakenstad, Brovollvegen 77 2740 ROA Odd Haakenstad, Brovollvegen 73 2740 ROA Marte Håpnes, Hasskaubakken 13 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 74 av 107

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/516-162 0533-2013-0005 Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 27.03.2014 25/14 Formannskapet 06.03.2014 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder arealforvaltning REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR LUNNER 2013-2024 OPPFØLGING AV INNSIGELSE OMRÅDE 2D Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 11-15 og 11-16 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og bygningsloven 11-15 og 11-16 vedtar kommunestyret arealdelen av kommuneplanen innenfor område 2D på Grua med de endringer som framkommer av utkast til plankart (datert 4.2.2014) og bestemmelser datert 3.2.2014. Ordet bør endres til skal i siste setning i Del 2. Retningslinjer for hensynssone bevaring av kulturmiljø. Side 75 av 107

Sammendrag: Oppland fylkeskommune fremmet innsigelse til byggeområde 2D på Grua ved 2. gangs høring av kommuneplanens arealdel. Det foreligger nå et utkast til løsning hvor fylkeskommunen frafaller innsigelsen. Kommunestyret må ta stilling til utkastet og vedta det hvis de er enige eller anmode om mekling i innsigelsessaken dersom de er uenige. Rettighetshaver Dal Utvikling AS har tatt del i prosessen og er ikke fullt ut enig i utkastet. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar de endringer i kommuneplanen som følger av utkastet da det ivaretar kulturminner, friluftslivsinteresser, landskapshensyn balansert opp mot utbyggingsinteresser på en god måte. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Lunner vedtok den 24.10.2013 (sak 83/13) kommuneplanens arealdel 2013-2024. Oppland fylkeskommune hadde fremmet innsigelse til byggeområde 2D på Grua (boligområde) slik at dette området ikke er en del av den rettskraftige delen av ny kommuneplan. I vedtaket heter det bl.a.: Innen område 2D avsettes det en inngrepsfri grøntsone som ivaretar de funn som kulturminnemyndighetene har gjort av kulturminner og de registreringer som kommunen har gjort av friluftsinteressene i området. Disse to hensynene sammen med landskapshensyn, skal danne grunnlaget for avgrensing av «grøntområdet», formålet og utforming av bestemmelser. Vurderingen skal gjøres i tett dialog med Oppland fylkeskommune. Arbeidet må gjøres før fylkeskommunen evt. kan frafalle innsigelsen til område 2D. Hvis det ikke oppnås enighet mellom partene slik at innsigelsen kan frafalles, må det anmodes om mekling mellom Lunner kommune og Oppland fylkeskommune i regi av Fylkesmannen i Oppland. 1.2 Oppfølgingsarbeidet innen 2D I tillegg til de registreringer Oppland fylkeskommune har gjort av kulturminnene i området, har Lunner kommune dokumentert og gjort en analyse av friluftsinteressene i 2D. Denne er vedlagt saken. Side 76 av 107

Kartleggingen er supplert slik at hele stisystemet framkommer. De kartlagte kulturminnene og stisystemet framgår med blå strek i kartet til høyre. 2. gangs høringsutgave av kommune-planen er brukt som bakgrunnskart. Kommunen har etter kommunestyrets vedtak hatt dialog og diskusjon med Oppland fylkeskommune og også representant for rettighetshaver i området 2D, Dal Utvikling. Diskusjonen med fylkeskommunen munnet ut i et utkast til løsning i form av kommuneplankart og bestemmelser. Utkastet er oversendt Oppland fylkeskommune og Dal Utvikling og vises på kartutsnittet nedenfor. På kartet framgår også høydekurver. I tillegg til kartet er også planbestemmelser og retningslinjer foreslått justert (utkast datert 3.2.2014). Disse er vedlagt saken. Oppland fylkeskommune ga tilbakemelding på utkastet i brev datert 13. februar 2014. Fylkeskommunen frafaller innsigelsen til boligområde 2D under forutsetning av at endringer i plankart og bestemmelser av 4.2.2014 vedtas og innarbeides i kommuneplanens arealdel. For øvrig ber fylkeskommunen om at ordet bør i siste setning i Del 2. Retningslinjer for hensynssone bevaring av kulturmiljø endres til skal. Side 77 av 107