Høyhastighetsutredningen 2010 2012



Like dokumenter
Høyhastighetsutredningen

Høyhastighetsutredningen

Høyhastighetsutredningen

SAKSPROTOKOLL HØRINGSUTTALELSE - JERNBANEVERKETS HØYHASTIGHETSUTREDNING Arkivsak Arkivnr, E: N20 &13 Saksbehandler Jan Erik Lindjord

SAKSFRAMLEGG. INNSTILLING: Uttalelse til høyhastighetsutredningen vedtas slik det framgår av saksframlegget og oversendes Jernbaneverket.

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret:

Høyhastighetsutredningen

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

HØYHASTIGHETSUTREDNINGEN - HØRING FRA DRANGEDAL KOMMUNE

Høyhastighetsutredningen Status august 2011

Høyhastighetsutredningen Konklusjoner og oppsummering av arbeidet i Fase 3. Del 1. Jernbaneverket. 23. januar Versjon 1,

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Stedsutviklingkomite /12 2 Kommunestyret /12

Versjon Høyhastighetsutredningen Vedlegg B: Fastsettelse av alternativer for analyse

HØYHASTIGHETSTOG I NORGE

Vedlegg C. Høyhastighetsutredningen og godstransport. Diskusjonsgrunnlag

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen » og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP)

Det er på Jernbanen det

Høringsuttalelse til Høyhastighetsutredningen, KVU InterCity og etatenes forslag til Nasjonal transportplan.

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Høyhastighetsbaneutredning Fase 3 - Korridor Øst Konferanse på Aker Brygge 17. juni 2011

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Et nytt transportsystem for Norge

KVU IC Intercityutredningen

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

NTP Prioriteringer innenfor jernbane

Vedlikehold og fornyelse. Jernbaneverket Banedivisjonen Odd Erik Berg Vedlikeholdsdirektør

Buskerud fylkeskommune

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

PÖYRY ER ET SELSKAP MED INFRASTRUKTUR KOMPETANSE

NTP Innspills- og høringsmøte 13. april Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

o Hvis man skal komme i gang med HH-baner må jernbaneinvesteringene opp på et

Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, Jørg Westermann, daglig leder

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

InterCity. Gjør Østlandet til ett arbeidsmarked

Nasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017

Fra plan til handling

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

InterCity- prosjektet

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Visjon Vestlandet 2030

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Tiltaksbeskrivelse og innledende kommentarer 2. Markedsandeler og endring i transportarbeid 2 Oslo-Trondheim 2 Oslo-Bergen 4

HØRINGSUTTALELSE TIL JERNBANEVERKETS UTREDNING OM HØYHASTIGHETS JERNBANE

Høyhastighetsbaner i Norge

Jernbaneutvikling Oslo Göteborg og Stockholm Oslo -status

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Høyhastighetsbaner i Skandinavia Muligheter for Oslo Stockholm

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

Kan skinnegående transportmidler redde miljøet? Er høyhastighetsbane miljøvennlig?

Velkommen til Tønsberg

OSLO KOMMUNE BYRÅDET. Byrådslederens kontor. Oslo kommune i byrådssak 110/12. Byrådet behandlet den vedlagte sak nr.

2.2. Trafikken er bemerkelsesverdig stor, også i internasjonale sammenligning

Bane NOR bygger fremtidens jernbane

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Konseptevaluering, kostnadsestimering og usikkerhetsanalyse

Godstrafikk og Jernbaneverkets satsing på kort og lang sikt Tor Nicolaisen, Jernbaneverket

LYNTOG I NORGE. Med eller uten Møre og Romsdal. Ålesund LYNTOG TIL M&R. "Regionutvikling i høyhastighet"

Del 2: Korridorspesifikke analyser

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q BYGGETRINN 2B - ferdig Q BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Sauherad kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 14:00

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Vestlandet tjener stort på ferjefri E39 Hva med InterCity mellom Bergen og Stavanger?

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Felles Formannskapsmøte 5.mars i Trondheim Jernbanedirektør Elisabeth Enger

IC-TOG I NORGE BARE IC-TRIANGELET?

Planutfordringer for intercity-strekningene

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

Jernbaneverkets prioriteringer Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Fremtidens banestrøm. Bane NOR Energi, Plan Nils Grønneberg

Lengre reisetid tross enorme investeringer

Åpningstider Julen 2012

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Størst oppmerksomhet på Oslo - Bergen. Noen forutsetninger for analysene

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

2.2. Trafikken er bemerkelsesverdig stor, også i internasjonale sammenligning

Østfoldkonferansen Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

SørVestBanen Oslo Kristiansand / Stavanger. Vurdering av mulige reisetider.

Høyhastighetsringen Ekspresstog mellom de store byene Regiontog mellom distrikter og byer

Modernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF

Derfor søker vi fotball-em 2016

E39 KRISTIANSAND VEST LYNGDAL VEST. Asbjørn Heieraas, Utbyggingsdirektør E39 Kristiansand Sandnes

For InterCity er vår tids Bergensbane.

Jernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen

Transkript:

Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Tom Stillesby Prosjektleder Oslo 25. Januar 2012

Innhold Hovedmål med utredningen Forutsetninger Gjennomførbarhet Marked Investeringskostnader Miljø Økonomi Konklusjoner

Hovedmål med utredningen Jernbaneverket skal utrede hvilke handlingsalternativer som er best egnet for å nå målene i transportpolitikken i de ulike korridorene: A - B - Referansealternativet: En videreføring av dagens jernbanepolitikk En mer offensiv videreutvikling av eksisterende jernbaneinfrastruktur, også utenfor InterCity-området C - Høyhastighetskonsepter som delvis bygger på eksisterende nett og InterCity-strategi D - Hovedsakelig separate høyhastighetslinjer

Analyseforutsetninger Handlingsalternativ B Reisetidsbesparelse 20%, frekvens 2. hver time, dagens stoppmønster Handlingsalternativ C og D Reisetid mellom endepunkter 3 timer eller raskere Min designhastighet 250 km/t Alle tog nordover skal stoppe på Gardermoen Strekningen bygget eller under planlegging for <250 km/t skulle brukes hvis ikke i konflikt med punkt 1 Nye linjer legges så nær som mulig mindre byer, tettsteder og trafikknutepunkt for å muliggjøre stasjoner med nær tilknytning til eksisterende bosettinger Alle strekninger er analysert for designhastighet: 330 km/t med gods 330 km/t uten gods 250 km/t med gods

Teknisk gjennomførbarhet

Marked

Oslo Bergen via Numedal Oslo Drammen - eksisterende linje Drammen - Kongsberg Geilo - 330 km/t Geilo Myrdal Voss - 250 km/t (Begrenset vekt på godstog) Voss Bergen 250 km/t 4.47 million passasjerer pr år 1250 millioner passasjer-km pr år Antall påstigninger pr dag Bergen Voss 1208 3378 Myrdal 73 Geilo 549 Kongsberg 1608 Drammen 1097 Oslo S 4334 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Oslo Bergen via Hallingdal Oslo Sandvika Sandvika Geilo Geilo Voss Bergen eksisterende linje 330 km/t 330 km/t Antall påstigninger pr dag 4.21 millioner passasjerer pr år 1200 millioner passasjer-km pr år Bergen Voss 1319 3598 Geilo 585 Hønefoss 1011 Oslo S 5010 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Oslo Bergen/Stavanger Oslo Bergen via Haukeli Oslo Drammen - eksisterende linje Drammen - Kongsberg Bergen - 330 km/t Oslo Haugesund - Stavanger via Haukeli - D Oslo Drammen - eksisterende linje Drammen - Kongsberg Haugesund Haugesund Stavanger - 330 km/t 250 km/t Antall påstigninger pr dag Stavanger 2397 1930 Oslo-Bergen Oslo-Stavanger Haugesund 923 706 Bergen-Stavanger 7.47 millioner passasjerer pr år Bergen 3507 1395 2410 millioner passasjer-km pr år Odda Kongsberg 884 884 Drammen 653 629 Oslo S 3294 3081 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Bergen Stavanger via Stord Kystlinjen Bergen Stord Haugesund - Stavanger - 250 km/t Antall påstigninger pr dag 1.91 millioner passasjerer pr år 330 millioner passeasjer km per år Bergen Stord 281 1793 Haugesund 858 Stavanger 2306 0 500 1000 1500 2000 2500

16 Oslo Stavanger via Tønsberg 03:31 Oslo Oslo Drammen eksisterende linje Drammen 02:59 Drammen Tønsberg Porsgrunn KrSand Sandnes 250 km/t Stavanger Sandnes 00:14 Porsgrunn 02:13 Tønsberg 02:37 Torp 02:29 Sandnes Stavanger eksisterende linje Egersund 00:37 Arendal 01:40 Kristiansand Mandal 01:21 01:09 5.06 millioner passasjerer pr år 1530 millioner passasjer-km pr år Antall påstigninger pr dag Stavanger 2142 Sandnes 864 Egersund 570 Mandal 538 Kristiansand 1591 Arendal 1382 Porsgrunn 982 Torp 480 Tønsberg 446 Drammen 454 Oslo S 4402 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Oslo Stavanger Oslo Drammen Eksisterende linje Drammen 02:30 03:02 Oslo Drammen Porsgrunn KrSand Sandnes 330 km/t Stavanger Sandnes 00:14 Porsgrunn 02:05 Stavanger Sandnes Eksisterende linje Egersund 00:33 Arendal 01:34 5.55 millioner passasjerer pr år 1620 millioner passasjer-km pr år Kristiansand Mandal 01:17 01:04 Antall påstigninger pr dag Stavanger 2434 Sandnes 1070 Egersund 643 Mandal 668 Kristiansand Arendal Porsgrunn 1321 1577 1789 Drammen 797 Oslo S 4917 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Oslo Trondheim via Østerdalen Oslo Tangen 200 km/t Tangen Elverum Tynset Trondheim 330 km/t (Godstog via Røros elektrifisering Rørosbanen) 02:11 4.34 millioner passasjerer pr år 1680 millioner passasjerer-km pr år 01:30 Antall påstigninger pr dag Værnes 955 Trondheim Tynset 629 3796 00:47 Elverum Parkway 985 Gardermoen 1303 Oslo S 4226 0 1000 2000 3000 4000 5000

Oslo Trondheim via Gudbrandsdalen Oslo Tangen Tangen Lillehammer Lillehammer Trondheim 4.42 millioner passasjerer pr år 1610 millioner passasjerer-km pr år 200 km/t 250 km/t 330 km/t 02:26 02:59 01:52 Antall påstigninger pr dag Værnes 893 Trondheim Oppdal 956 2739 01:24 Otta Lillehammer 378 1027 00:52 Hamar 933 Gardermoen 1059 Oslo S 4136 0 1000 2000 3000 4000 5000

Oslo Stockholm Oslo Lillestrøm eksisterende linje Lillestrøm - Arvika 330 km/t 01:35 02:06 002:47 00:59 Arvika Stockholm 250 km/t Antall påstigninger pr dag Stockholm 4218 4.40 millioner passasjerer pr år Västerås 2383 1110 millioner passasjer-km pr år Örebro 1014 Karlstad 1355 Lillestrøm 335 Oslo S 2754 0 1000 2000 3000 4000 5000

Oslo Stockholm via Ski Oslo Ski Follobanen Ski Karlstad Stockholm 250 km/t 01:09 01:45 02:16 002:56 Antall påstigninger pr dag 4.23 millioner passasjerer pr år 1020 millioner passasjer-km pr år Stockholm Västerås Örebro 909 1999 3873 Karlstad 694 Ski 199 Oslo S 2230 0 1000 2000 3000 4000 5000

Oslo Göteborg via Fredrikstad Follotunnelen Ski Fredrikstad Halden Öxnered 250 km/t Öxnered Göteborg eksisterende linje 4.67 millioner passasjerer pr år 560 millioner passasjerer-km pr år Antall påstigninger pr dag 00:33 00:48 00:14 00:56 01:06 Göteborg 2346 Trollhättan 1864 01:49 Halden 181 Sarpsborg 1339 Fredrikstad 2312 Moss Ski 341 731 02:18 Oslo S 3692 0 1000 2000 3000 4000 5000

Oslo Göteborg via Sarpsborg Follotunnelen Ski Sarpsborg Ed Ed Öxnered Öxnered Göteborg 330 km/t 250 km/t eksisterende linje 00:25 3.72 millioner passasjer 440 millioner passasjerer-km pr år Antall påstigninger pr dag Göteborg 2428 01:11 Trollhättan 1841 Sarpsborg 2567 Oslo 3343 01:40 0 1000 2000 3000 4000 5000

Investeringskostnader

Investeringskostnader Eksempel Østerdalen Contractor's direct costs Kostnad % MNOK Signalling & Telecoms 2430,5 2.8% Electrification & Plant 5164,2 6.0% Track 9264,9 10.7% Operational Property 1073,1 1.2% Structures 54706,0 63.1% General Civils 12210,3 14.1% Utilities 31587,8 0.0% Depots 1876,5 2.2% Sub-Total i 86757,1 Contractor's indirect costs Preliminaries 17340,6 20.0% Design 4702,4 5.4% Testing & Commissioning 770,2 0.9% Training 0.0% Spares 0.0% Other 4333,5 5.0% Sub Total ii 27146,9 31.3% Total Construction Cost (i+ii) 113904,0 Client's indirect and other costs Client's Project Management 4337,8 3.8% Compensation charges (TOC & FOC) - 0.0% Planning & associated costs 2315,1 2.0% Land / Property Costs & compensation 1022,6 0.9% Sub Total iii 7675,6 Total Calculated Costs 121579,7 Uplift for Risk and Contingency Price, Design and Development Risk 23775,8 Land Charges & Planning Stations and Depots Civils Track Signalling, Electrification & Plant Project Anticipated Final Cost (AFC) 145355,5

Byggekostnader pr km Construction Cost per Km (mnok) 700 600 500 400 300 200 Construction Cost per Km Average Rail Data Average Model 100 0 East South West North

Totale kostnader pr strekning 300 000 Total Construction Cost (mnok) Risk On Costs Direct Costs 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 GO3:Q GO1:S ST5:U ST3:R S8:Q S2:P N1:Q Ha2:P H1:P BS1:P G3:Y O2:P East South West North 5 5 7 7 9 9 7 7 10 6 10 8.5 Construction Period (Years)

COST (MILLION NOK) Totale livsløpskostnader over 25 år O2:P Northern Route - 25 Year Life Cycle Spend Profile LIFE CYCLE REPLACEMENT LIFE CYCLE OPERATION LIFE CYCLE ON COST LIFE CYCLE MAINTENANCE ROLLING STOCK LEASING COSTS 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 YEAR

Miljø

Energiforbruk i COe over 60 år Eksempel Høyhastighetsbane Oslo Trondheim gjennom Østerdalen 12 mill tonn 6 mill tonn 4 mill tonn Byggefase Driftsfase

CO2e Utslipp i byggefasen Eksempel Høyhastighetsbane Oslo Trondheim gjennom Østerdalen Antall km tunnel er den dominerende faktor

Konsekvens av å bygge Høyhastighetsbaner i et 60 års perspektiv Eksempel Høyhastighetsbane Oslo Trondheim gjennom Østerdalen Scenarioer for teknologi utvikling er implementert I analysene CO2e 8 mill tonn 6 mill tonn 4 mill tonn 2 mill tonn

CO2e Driftsfase Utslipp pr år akkumulert for Oslo Bergen + Oslo Trheim + Oslo - Stavanger 400.000 tonn 200.000 tonn 100.000 tonn Årlig besparelse I CO2 Utslipp

Antall år til klimanøytral Oslo - Trondheim via Østerdalen 37 år

Risiko og sikkerhet Høyhastighetstog er sikrere enn konvensjonelle tog Forskjellen mellom dagens situasjon og etter at høyhastighetsbaner er bygget er meget liten, og en må kunne konkludere med at trafikksikkerheten totalt sett ikke blir påvirket i vesentlig grad av å ta i bruk høyhastighetsbaner. Relativt små volumer av gods blir overført fra vei til bane Overføring av passasjerer fra fly til høyhastighetstog Økning i antall passasjerkilometer

Økonomi

Økonomi Alle strekninger er analysert i h.h.t. Alle analysealternativer har negativ netto samfunnsnytte Veiledning fra Finansdept Alternativ metode med lengre avskrivningstid varierende diskonteringsrate 2 5,5% Følsomhets analyser for Mernytte (Regional utvikling)

NPV Million NOK, 2009 Prices, 25 year appraisal period N_G3Y_1 2 Samfunnsøkonomi Veiledning fra Finansdepartementet N_O2P_1 2 W_N1Q_1 2 W_HA2P_1 2 W_H1P_1 2 W_BS1P_1 2 S_S8Q_1 2 S_S2P_1 2 E_ST5U_1 2 E_ST3R_1 2 E_GO3Q_1 2 E_GO1S_1 2 Millioner kroner 100000 50000 0-50000 -100000-150000 -200000 NPV Public Sector/Operator Impacts NPV User Benefits and Third Party Impacts Overall NPV -250000 North G3Y Oslo Trondheim (Hamar & Gudbrandsdalen) - 250kph South S8Q Oslo Stavanger (via Vestfold) - 250kph O2P Oslo Trondheim (Østerdalen) - 330kph S2P Oslo Stavanger (direct) - 330kph West N1Q Oslo Bergen (Numedal) - 250kph East ST5U Oslo Stockholm (via Ski) - 250kph Ha2P Oslo Bergen (Hallingdal) - 330kph ST3R Oslo Stockholm (via Lillestrøm) - 330kph H1P Oslo Bergen (Haukeli)/Oslo Stavanger/Bergen Stavanger - 330kph GO3Q Oslo Gothenburg (via Moss) - 250kph BS1P Bergen Stavanger (coastal route) - 250kph GO1S Oslo Gothenburg (direct) - 250kph

N_G3Y_C 2.0% 5.5% 25 yr 60 yr W_HA2P_C 2.0% 5.5% 25 yr 60 yr S_IC_C 2.0% 5.5% 25 yr 60 yr NPV, Mn NOK, 2009 prices, variable appraisal period Millioner kroner Samfunnsøkonomi Følsomhetsanalyser 100000 50000 0-50000 -100000-150000 -200000-250000 -300000-350000 -400000 NPV Public Sector/Operator Impacts NPV User Benefits and Third Party Impacts NPV

Bedriftsøkonomi Alle strekninger er analysert i h.h.t. Bedriftsøkonomisk modell Billettpris 60% av dagens gj.snitt. flybillettpris (ca NSB nivå) Alle løpende kostnader inkl Drift & Vedlikehold av togsett og infrastruktur Leasing kostnader for togsett Alle analysealternativer bortsett fra Stavanger Haugesund Stord Bergen viser et positivt driftsresultat Det er rom for å øke inntektene ved at billettprisene øker fra 60% til 100% av dagens gj.snitt flybillettpris Inntekter vil øke Selv om Antall passasjerer vil minke Robust estimat Kostnader i f.b.m. større periodiske utskiftninger vil kunne bæres for noen av strekningene

NPV Mn NOK, 2009 prices, 25 Year appraisal period Bedriftsøkonomi 25 år Millioner kroner 40000 Total Revenue 20000 0 Revenue - Infrastructure & Service Operating/Maintenance Costs -20000 Revenue - Infrastructure & Service Operating/Maintenance Costs & Renewals -40000-60000 G3Y O2P N1Q HA2P H1P BS1P S8Q S2P ST5U ST3R GO3Q GO1S Revenue - Infrastructure & Service Operating/Maintenance Costs, Renewals & Cost of Taxation North G3Y Oslo Trondheim (Hamar & Gudbrandsdalen) South S8Q Oslo Stavanger (via Vestfold) O2P Oslo Trondheim (Østerdalen) S2P Oslo Stavanger (direct) West N1Q Oslo Bergen (Numedal) East ST5U Oslo Stockholm (via Ski) Ha2P Oslo Bergen (Hallingdal) ST3R Oslo Stockholm (via Lillestrøm) H1P Oslo Bergen (Haukeli)/Oslo Stavanger/Bergen Stavanger GO3Q Oslo Gothenburg (via Moss) BS1P Bergen Stavanger (coastal route) GO1S Oslo Gothenburg (direct)

Oversikt - Høyhastighetsbaner Alternativ Beskrivelse Reisetid Passasjerer 2024 Totale Investerings kostnader Total investerings kostnad pr oppgradert km Netto nytte FI stndr Netto nytte pr investert krone Bedrifts økonomi eks. Investering 25 år Miljø balanse t:min 1000 mrd kr mill kr / km mrd kr ratio mrd kr år G3:Y (250/330km/t) Oslo - Lillehammer - Trondheim 02:59 4420 185,5 414,0-142,2-0,77 2,1 >60 O2:P (330km/t) Oslo - Tynset - Trondheim 02:11 4340 145,4 355,4-99,1-0,68 4,8 37 N1:Q (250/330 km/t) Oslo - Kongsberg -Bergen 02:37 4470 158,9 438,9-137,2-0,86 4,2 35 Ha2:P (330 km/t) Oslo - Hønefoss -Bergen 02:06 4210 167,8 457,2-137,1-0,82 5,6 50 H1:P (330 km/t) Oslo - Bergen Oslo-Stvgr 02:16 02:27 7470 262,1 493,5-194,7-0,74 8,2 >60 Stvgr - Bergen 01:29 BS1:P (250 km/t) Bergen - Stord - Stavanger 01:22 1910 114,7 498,7-109,4-0,95-2,5 S8:Q (250 km/t) Oslo - Tønsberg - Kr.Sand - Stavanger 03:31 5060 218,9 519,9-178,7-0,82 0,8 >60 S2:P (330 km/t) Oslo - Porsgrunn - Kr.Sand - Stavanger 03:02 5550 222,1 504,7-169,9-0,77 3,0 >60 ST5:U (250 km/t) Oslo - Askim - Stockholm 02:56 4230 129,3 390,7-94,4-0,73 0,9 47 ST3:R (330/250 km/t) GO3:Q (250 km/t) GO1:S (330/250 km/t) Oslo - Lillestrøm - Stockholm Oslo - Fredrikstad - Gøteborg Oslo - Sarpsborg - Gøteborg 02:47 4400 114,2 358,1-77,7-0,68 1,3 39 02:18 4670 66,3 360,4-59,4-0,90 1,1 >60 01:40 3720 69,0 353,9-48,5-0,70 1,0 >60 Vest - Øst Ringen Oslo - Bergen - Stavanger - Kristiansand - Oslo 11930 495,7 480,3-416,5-0,84 4,7

Alternativ B Oversikt oppgradering av dagens linjer 20% reisetidsreduksjon, 2 timers frekvens samme stoppmønster Beskrivelse Reisetid Reisetid Økning Utbyggings Nåverdi Nåverdi pr Nåverdi eks 2012 2024 Passasjerer kostnader FI stndr inv inv t:min t:min årlig mill kr mill kr ratio mill kr Oslo - Lillehammer - Trondheim 06:36 05:16 169 140 63 123,0-57 050-0,90-2 672 Hønefoss -Bergen 06:28 05:10 168 220 35 463,0-28 958-0,82-712 Drammen - Kongsberg - Kr.Sand - Stavanger 07:42 06:09 72 040 52 753,0-47 757-0,91-2 471 Oslo-Stockholm 05:55 05:34 340 7 250,0-8 967-1,24-1 513 (Oslo-Charlottenberg) (1:43) (1:22) Oppgradering av Bergensbanen gir den beste nytten Investering på 35 mrd kroner vest for Hønefoss gir en reisetidsbesparelse på 1:20 Investering mellom Sandvika Hønefoss på ca 15 mrd kroner gir ytterligere 55 min reisetidsbesparelse Reisetid Oslo Bergen blir da 4:15 eller bedre avhengig av stoppmønster med en investering på ca 50 mrd kroner

Konklusjoner

Konklusjoner (1) Basert på de analyser som har blitt gjennomført i prosjektet kan man konkludere følgende : Det er fullt mulig å bygge ut og drifte høyhastighetsbaner i Norge Det er et stort endepunkt- og underveismarked Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene Bedriftsøkonomien er positiv for de fleste strekningene hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor Det vil bli et totalt redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2- utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene Høyhastighetsbaner kan bygges ut i forlengelsen av IC nettet i Østlandsområdet. Det er ingen konflikter mellom en eventuell utbygging av IC nettet med dobbeltspor og designhastighet 250 km/t og en eventuell videreføring med 250 km/t eller 330 km/t i et høyhastighetsnett Samfunnsøkonomisk nettonytte er negativ

Konklusjoner (2) Hvilke parametere som kommer best ut varierer på tvers av korridorene Det foreligger derfor ikke noe entydig faglig grunnlag for å kunne foreslå i hvilken rekkefølge de forskjellige korridorer eventuelt skal utbygges. Dette vil være avhengig av hvilke parametere en vektlegger mest Det er et stort potensiale for høyhastighetsjernbane mellom de store byene i Sør- Norge i forhold til befolkningsmengde Utredningen har vist at 30-40% av trafikken på strekningene er såkalt underveistrafikk, d.v.s. passasjerer som går av og på stasjoner mellom endepunktene En eventuell realisering av høyhastighetsjernbaner vil forkorte reisetiden for befolkningen i regioner og distrikter mellom de store byene i en betydelig grad Ved en eventuell realisering av høyhastighetsbaner i Norge bør disse framføres slik at de vil betjene befolkningen underveis mellom de store byene

Konklusjoner (3) En vil da kunne oppnå følgende effekter : Kombinere IC trafikk og høyhastighetsfjerntog Gi regionene og distriktene mellom de store byene et bedre reisetilbud Legge til rette for økt bosetting og næringsutvikling i regioner og distrikter Redusere presset på de store byene Den parameteren som etter prosjektets vurdering best representerer hvor stor del av befolkningen som ville ha fått størst nytte av en høyhastighetsjernbane er etterspørselen d.v.s. antall reisende Dette samsvarer ikke nødvendigvis med resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen

Konklusjoner (4) Den strekningen som vil få flest antall passasjerer er: Oslo Kristiansand - Stavanger med 5,0 5,5 mill. reisende pr år. Strekningen Oslo-Stavanger er beregnet å få ca 1 mill. flere passasjerer pr år enn noen av de andre strekningene Hvis høyhastighetsbaner skal bygges i Norge ser høyhastighetsprosjektet Drammen Tønsberg Porsgrunn Kristiansand Egersund Stavanger som en interessant strekning for å realiseres først Fjerntogtrafikk til Kristiansand, Stavanger og byer, regioner og distrikter imellom kan kombineres med IC trafikk på strekningen Porsgrunn Drammen Oslo og strekningen Stavanger Sandnes - Egersund

Konklusjoner (5) Et slikt prosjekt bør realiseres i en rekkefølge der parseller/strekninger som gir størst nytte blir bygget først. Etter høyhastighetsprosjektets oppfatning vil dette være: 1. Drammen Tønsberg Porsgrunn designhastighet 250 km/t 2. Sandnes Egersund Designhastighet 250 km/t 3. Porsgrunn Kristiansand Designhastighet 250 eller 330 km/t 4. Egersund Kristiansand Designhastighet 250 eller 330 km/t Reisetiden Oslo Stavanger vil da bli ca 3:20 3.30 avhengig av hvilken designhastighet som velges mellom Porsgrunn Sandnes Den eksisterende Sørlandsbane mellom Brokelandsheia og Sandnes kan da gradvis legges ned etter hvert som delstrekningene blir bygd ut

Konklusjoner (6) I et alternativ der en ikke velger å bygge nye høyhastighetsbaner, men bruker mer midler på eksisterende jernbanenett enn dagens nivå, vil: Bergensbanen være den strekningen der man vil få den største nytten ved minst bruk av investeringsmidler Med en investering på 35 mrd kroner vil reisetiden Oslo Bergen gå ned fra dagens nivå på 6:30 til 5:10 Strekningen blir bedriftsøkonomisk nøytral og gir et stort nok overskudd til å dekke løpende normalt drift og vedlikehold Ved en ytterligere investering på 15-20 mrd kroner kan strekningen Hønefoss Sandvika realiseres med en ytterligere reisetidsbesparelse på om lag 55 minutter Reisetiden Oslo Bergen vil da bli 4:15

Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Tom Stillesby Prosjektleder Oslo 25. Januar 2012