SAMMENDRAG AV INNSPILL TIL PLANARBEIDET Med forslagstillers kommentarer Plan: Detaljregulering Kirkeveien 23-25» PlanID: 02050 : 20.11.2017 Detaljreguleringsplan Kirkeveien 23-25 Det ble varslet oppstart av planarbeid den 01. oktober 2018, med innspillfrist 13 november 2018. Det er kommet inn totalt 8 innspill. Nedenfor er innspillene gjengitt i forkortet utgave. Forslagsstillers kommentarer er merket i kursiv. Bane NOR 04.10.2018 Planområdet berører ikke jernbanens interesser og vi har derfor ingen merknader. Norges vassdrag og energidirektorat 16.10.2018 Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veileder og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på www.nve.no/arealplan. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til ro@nve.no.
Forslagsstillers kommentar: Det er i forbindelse med planarbeidet blitt utført egen vurdering av områdestabiliteten ved planområdet. Rapporten utarbeidet av Civil Consulting AS konkluderer med at planlagte tiltak ikke vil medføre fare for skred. Arne Bradland 18.10.2018 Arne Bradland har fremmet to e-poster ifm. Planarbeidet. Det kommer ikke tydelig frem at dette er ment som formelle innspill til planarbeidet. Relevant innhold fra e-postene er like vel tatt med og vurdert. E-post den 18.10.2018 Vi hadde ikke anledning til å møte på orienteringsmøtet 10.10.18 og håper derfor at du kan opplyse oss noe om planene. Usikkerheten ift kommunens planarbeid forstyrrer salgsprossen noe så lenge vi ikke kan få noen opplysninger om hva som kommer på nabotomta. Vi har fått melding om at kommunen ikke er interessert i å kjøpe Kirkeveien 25B. E-post den 02.11.2018 Slag i trynet 1. oktober blir det varslet kommunen, i annonse form, oppstart av planarbeid for en institusjon i Kirkeveien 23-25. Etter at tomta har ligget brakk i over 10 år, vil kommunen nå regulere inn en institusjon. Seks boenheter på 3,5 mål i et eldre, rolig og veletablert villastrøk. I varselet fra kommunen står det at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning, men den slags gjelder visst bare miljø og samfunn. Nekter innsyn Kommunen inviterte til informasjonsmøte om prosjektet 10. oktober. På møte ble det vist skisser av prosjektet. Referatet fra informasjonsmøtet viser med all tydelighet at naboer og hele nærmiljøet er engstelige og frykter konsekvensene. Det blir en belastning for beboere med over 50 års fartstid i et veletablert og rolig bomiljø. Det blir gjerde rundt eiendommen og en buffersone med vegetasjon mot de nærmeste naboene i følge planleggerne. Høyde ikke angitt, men det skal mye til for å skjerme for innsyn fra annen etasje i nabohusene. Stopp planene Jeg vil derfor fremme krav om at arbeidet med detaljregulering for Kirkeveien 23-25 stoppes. 2
Hvis kommunen, tross protester som er kommet og kommer, vil starte bygging på nabotomta, vil de være tjent med å kjøpe Kirkeveien 25B. Da blir prosjektet mindre påtrengende naboene og en naturlig buffersone mot naboen i vest. Forslagsstillers kommentar: Innledningsvis har vært en god dialog mellom plankonsulent og Bradland. Brevet/e-posten av den 02.11.2018 kom derfor noe overraskende. Bradland har solgt eiendommen. Plankonsulent har vært i kontakt med og orientert nye eiere. Nye eiere har ikke fremmet synspunkter til planarbeidet. Hafslund nett 19.10.2018 Elektriske anlegg i planområdet - Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) HN har elektriske anlegg i planområdet. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Det er også viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til nettselskapet sine anlegg. Anlegg med spenning til og med 22 kv inngår i distribusjonsnettet for elektrisk energi og er bygget i medhold av områdekonsesjon. Eksisterende høyspenningskabler HN har høyspenningskabler innenfor planområdet som vi ber om at det blir tatt hensyn til. Normalt kan det iverksettes tiltak (inkludert planting av trær) så nært inntil kabelgrøften som 1 meter, målt horisontalt fra kabelgrøftens ytterkant. Det er imidlertid viktig at fremtidig tilkomst til kabelgrøftene ikke hindres, og det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler. For å få lokalisert kabelens omtrentlige plassering i terrenget, må det bestille kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: 09146 Behov for ny nettstasjon For å sikre strøm til ny bebyggelse, kan det bli behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planavgrensningen. Dette er avhengig av effektbehovet til planområdet, og nettselskapet ber om at forslagsstiller oppgir hvilket effektbehov planområdet har. Kostnader med tiltak i strømnettet og omlegging/flytting Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle kostnader til erverv av nye stedsvarige (evigvarende) bruksrettigheter. 3
Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av arealer til nye traseer og/eller nettstasjon(er). Nye traseer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det nettselskapet har til de eksisterende traseene/nettstasjonen. Kart Det er ikke vedlagt kart til uttalelsen. For kart over nettselskapet sine anlegg, kan det tas kontakt med Geomatikk, se https://gravemelding.no/tjenester/kart-for-prosjektering. Inntegning på plankart Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Selskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt. 6.2.9. Annet HN ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for å avklare hvordan ny bebyggelse skal forsynes med elektrisk strøm samt planlegge nye elektriske anlegg. Forslagsstillers kommentar: Elektriske anlegg i planområdet - Anlegg etablert etter områdekonsesjon (normalt distribusjonsnett) Planforslaget tar høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Eksisterende høyspenningskabler Planlagte tiltak vil ikke komme i konflikt med eksisterende høyspentanlegg i området, heller ikke fremtidige anlegg som vil følge Kirkeveien-strekningen. Behov for ny nettstasjon Plankonsulent har hatt en god dialog med Hafslund nett innledningsvis i planarbeidet, og det er avklart at det eksisterende strømnettet har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den økte belastningen som tiltaket vil medføre. Kostnader med tiltak i strømnettet og omlegging/flytting Tiltakshaver vil bekoste alle tiltak som utløses som følge av planarbeidet. Inntegning på plankart I plankartet er det inntegnet egen hensynssone/faresone rundt de eksisterende strømledningene (luftstrekket). 4
Statens vegvesen 24.10.2018 Samordna bolig- areal- og transportplanlegging Ut fra statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal det i by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Universell utforming Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Reguleringsplanen må redegjøre for, og vise hvordan universell utforming ivaretas, for eksempel skal transportsystemet være universelt utformet. Vi viser også til kommuneplanens arealdel, bestemmelse 4.4 om universell utforming. Bussholdeplassen på motsatt side av Kirkeveien kan med fordel inkluderes i reguleringsplanen med hensikt om å gjøre den universelt utformet. Støy Trafikkstøy må utredes tidlig i planprosessen for å få oversikt over støyutfordringene. Nødvendige avbøtende tiltak innarbeides i plan og bestemmelser, jf. Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016 og veileder M-128/2014, jf. også kommuneplanens arealdel, bestemmelse 4.7 om støy. Som et minimum bør det tas inn en bestemmelse som sier at «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2016 gjøres gjeldende for planen». Alternativt kan tallfestede aktuelle grenseverdier tas inn i planbestemmelsene. Da vil grenseverdiene være entydig definert selv om retningslinjen senere revideres. Avkjørsler Kryss og avkjørsler bør utformes (geometri og sikt) iht. Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming, kapittel E.1. Siktkrav i kryss og avkjørsler defineres som sikttrekanter, se for eksempel kapittel E.1.1.5 i håndbok N100. Disse tegnes inn (og målsettes) i alle kryss og avkjørsler. Den delen av sikttrekanten som eventuelt kommer utenfor areal regulert til vegformål, reguleres som hensynssone (sikringssone H140). 5
I tillegg bør det tas inn en bestemmelse om at det innenfor sikttrekanten ikke skal være eventuelle sikthindringer (som for eksempel vegetasjon eller snø) som er høyere enn 0,5 m over kjørebanenivå. Enkeltelement som trær, stolper eller liknende som ikke er sikthindrende, kan stå innenfor sikttrekanten. Syklende Det er en overordnet nasjonal strategi om å øke andelen syklende. Sykling gir god helse, sykling er bra for miljøet og sykling er god samfunnsøkonomi. For å oppnå dette er det blant annet viktig å etablere sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder, herunder å sørge for sikker sykkelparkering. Det bør videre tas inn en reguleringsbestemmelse som setter minimumskrav til antall sykkelparkeringsplasser, krav om plassering nært inngangsparti, krav til standard ved at plassene skal ha tak og at det skal være mulig å låse fast syklene, jf. kommuneplanens arealdel, bestemmelse 4.6 om parkering. Gående Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal gåstrategi. Strategien har to hovedmål om at det skal være attraktivt å gå for alle og at flere skal gå mer. Økt gange vil medføre redusert biltrafikk og gi positive helseeffekter. Dette omfatter først og fremst gåing i nærmiljøet der folk bor og i byer og tettsteder. Det er her flest går i hverdagen og det største potensialet for økt gåing ligger. Ved riktig utforming av fysiske omgivelser kan man legge til rette for mer gåing, f.eks. vil snarveger (stier, trapper og forbindelser gjennom bebyggelse) fungere som supplement til resten av gangnettet. Snarvegene bidrar til effektive og raskest mulige gangforbindelser. Der en snarveg er hovedløsningen, må denne ha universell utforming. Parkering Antall parkeringsplasser som skal avsettes i planen styres av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Vi ber om at det i planen begrunnes hvordan man tenker seg at fastsettelsen av antall parkeringsplasser for bil kan bidra til å nå målene om økt bruk av sykkel, gange og kollektivtrafikk. For å unngå at biler som er parkert må rygge ut i boliggatene anbefaler vi at det i planen stilles krav til manøvreringsareal på egen eiendom. Rekkefølgekrav Det må vurderes om det skal lages rekkefølgebestemmelser for å sikre gjennomføring av tiltak slik som fortau, utbedring av kryss eller bussholdeplass, og tilrettelagt kryssing av veg. Forslagsstillers kommentar: Samordna bolig- areal- og transportplanlegging Tiltaket innebærer en utnyttelse som er noe høyere enn hva som er typisk for nærområdet. Samtidig er tiltaket av en slik karakter som krever god tilgjengelighet og 6
«romslighet», det bør der for ikke være like høy arealutnyttelse som for eksempel et boligprosjekt med tilsvarende beliggenhet. Universell utforming Støy Det er i planbeskrivelsen gjort en enkel drøfting prosjektets forutsetninger for hvordan kravene til universell utforming kan ivaretas. Reguleringsplanen stiller krav om universell utforming i tråd med kravene i gjeldende byggteknisk forskrift og føringene i kommuneplanens arealdel. Det er ikke aktuelt å ta med bussholdeplassen på motsatt side av Kirkeveien, da oppgradering av den ikke har en naturlig sammenheng med utviklingen av Kirkeveien 23-25. Det er utarbeidet egen støyvurdering i forbindelse med planarbeidet. Anbefalinger fra rapporten er tatt med i reguleringsplanen. Avkjørsler Veger, adkomster og frisiktsoner er prosjektert iht. kommunens egen vegnormal. Syklende Reguleringsplanen stiller krav om opparbeidelse av minst 10 sykkelparkeringer, med låsemulighet. Det stilles krav til plassering samt overbygg og mulighet for ladning iht. kommuneplanens bestemmelser. Gående Planområdet vurderes å svært god tilgang til det overordnede veisystemet. Planområdet er såpass lite, og det ligger ikke til rette for å etablere nye snarveier. Parkering Parkeringskravene tilfredsstiller bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen stiller krav om at manøvrering med personbil skal skje på egen tomt. Rekkefølgekrav Det er i tilstrekkelig grad sikret rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen. Direktoratet for mineralforvaltning 30.10.2018 Varslet planområdet ligger innenfor sentrumsområdet til Sarpsborg. DMF kan ikke se at planen kommer i konflikt med registrerte forekomster av mineralske ressurser. Ut ifra foreliggende informasjon kan vi heller ikke se at planen medfører uttak av masser som vil omfattes av mineralloven. DMF har på nåværende tidspunkt ingen merknader til varsel om oppstart av planarbeid Kirkeveien 23-25 i Sarpsborg kommune. Østfold fylkeskommune 08.11.2018 ØFK er opptatt av at opphopning av sosiale problemer i byområder forhindres gjennom målrettet og god byutvikling. Vi er opptatt av at det gjennom arealplanlegging og utforming av boligområder (private eller kommunale boliger) skal skapes økt trivsel, mer fysisk aktivitet 7
og større trygghet. Vi er opptatt av at det planlegges for variasjon i boligtypene, gode uteområder, samt tilgang til rekreasjonsområder. Fortetting må foregå med kvalitet. Det betyr at folkehelse og attraktiviteten skal ivaretas og forbedres selv om vi bor tettere. Det er viktig at fortetting, transformasjon og arealøkonomisering gjøres med grunnlag i lokalkunnskap. For den enkelte handler en god helse om overskudd til å mestre hverdagens krav. I et slikt perspektiv utgjør folkehelse langt mer enn å bekjempe sykdom. Folkehelse handler også om å skape muligheter for gode levekår. Estetikk og byggeskikk Bygningsuttrykk og grad av utnytting må tilpasses eksisterende bebyggelse som skal inngå i planen og omkringliggende bebyggelse. Det må tas inn egne reguleringsbestemmelser om dette i planen. Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. Grønnstrukturen er svært viktig for menneskenes helse og livskvalitet. Alle innbyggere tjener på at flest mulig har det bra, om det er for de som har særlige behov, eller for de som bor i områder som er sterkt belastet med trafikk, støy og forurensning, er grønne områder et hvilested. Det bør derfor sikres tilstrekkelig utearealer av høy kvalitet. Trafikkforhold Trafikksikkerhet må vektlegges, og planen må legge opp til god og sikker adkomst. Det bør vurderes å utvide planområdet dersom dette er hensiktsmessig for å oppnå gode og sikre trafikkløsninger. Sarpsborg kommune jobber for at det skal bygges gang- og sykkelveger og kommunen jobber med å gjøre det attraktivt for folk å sykle. Samtidig er det nødvendig med restriktive tiltak for å nå målene om dreining til kollektiv, sykkel og gange. Den aktuelle arbeidsplassen ligger nokså sentralt, og antallet parkeringsplasser bør ses i lys av dette. Det skal innføres restriktive parkeringstiltak på andre offentlige arbeidsplasser, og det samme bør gjelde for denne eiendommen. Det bør tilrettelegges for «grønnparkering» og at det skal opprettes egne reserverte ladeplasser for el-bil. Universell utforming Prinsippene for universell utforming må legges til grunn i utforming av bygninger og uteområder. Vi viser til Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen) som finnes på departementets nettside www.planlegging.no. Det offentlige har et ansvar for å tilrettelegge for at funksjonshemmede gis mulighet til å bruke sine ressurser og bidra i samfunnsutviklingen og arbeidslivet. Kulturminner 8
Det ikke er kjent automatisk fredete kulturminner som har behov for særlig vern i planområdet. Vi ber om at følgende tekst blir tatt inn i reguleringsplanens fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (Kulturminneloven) 8. Nyere tids kulturminner Området er ikke befart. Uttalelsen gis på grunnlag av arkivmateriale og innkommet dokumentasjon. Innenfor planområdet har ikke Fylkeskonservatoren registrert kulturminner, kulturmiljø eller kulturlandskap fra nyere tid. Sarpsborg kommune har utarbeidet retningslinjer for Lande der planområdet ligger, i Verneverdivurdering i Sarpsborgs byområder utenom sentrum fra 2007. I disse retningslinjene fremkommer det at området har en relativt enhetlig struktur med en utpreget småhusskala og at nybygg skal gjøres med respekt for områdets karakter og skala og at kvaliteter i arkitekturen videreføres. Gjeldende kommuneplan har egne bestemmelser om Estetikk i 4.14, der det står følgende: Ethvert tiltak skal planlegges, prosjekteres og utformes på en slik måte at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Tiltaket skal tilpasses områdets bruk, struktur, og naturgitte forhold. Forslagsstillers kommentar: Planområdets beliggenhet er i et etablert boligområde med sentral beliggenhet i Sarpsborg. Vi anses det som positivt at tiltaket finner sted i et område som dette, da de fremtidige brukerne vil få sunne og gode bomiljøer. For bomiljøer generelt, er det også positivt at denne typen virksomheter som nå planlegges etableres på forskjellige steder, slik at det ikke blir opphopning i et område. Estetikk og byggeskikk Det skisserte prosjektet vurderes å være en god tilpasning til det eksisterende bygningsmiljøet, både når det gjelder arkitektur, grønnstruktur og skala. Bestemmelsen fra kommuneplanens arealdel (som også Østfold Fylkeskommune henviser til) er innarbeidet i reguleringsplanen. De nye boligene vil få private utearealer med god kvalitet. Trafikkforhold Reguleringsplanen åpner for inntil 7 nye parkeringsplasser for bil. I tillegg har reguleringsplanen krav om sykkelparkeringer i tråd med kommuneplanens arealdel. Det er lagt vekt på å sikre et trygt og velfungerende parkeringsanlegg, der man unngår at biler må rygge ut i veien. Det stilles også krav om opparbeidelse ladestasjoner for både bil og sykkel i tråd med kommuneplanens arealdel. Universell utforming Det er i planbeskrivelsen gjort en enkel drøfting prosjektets forutsetninger for hvordan kravene til universell utforming kan ivaretas. Reguleringsplanen stiller krav 9
om universell utforming i tråd med kravene i gjeldende byggteknisk forskrift og føringene i kommuneplanens arealdel. Kulturminner Standardteksten er sikret i reguleringsplanens bestemmelser. Nyere tids kulturminner Det skisserte prosjektet anses å være godt tilpasset til det eksisterende bygningsmiljøet i nærområdet. Kommuneplanens bestemmelser vedrørende estetikk er sikret i reguleringsplanen. Fylkesmannen i Østfold 08.11.2018 Reguleringsplanen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer, samt nasjonale styringssignaler. Alle planer skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse. Det må fremgå tydelig om planen utløser krav om konsekvensutredninger. Følgende statlige planretningslinjer/-bestemmelser ser ut til å være relevante føringer for planarbeidet: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995). Følgende generelle temaer vurderes som viktige i det aktuelle planområdet: Barn og unge, medvirkning og levekår. Se temaveileder T-1513, rundskriv T-2/08 og RPR Barn og unge. Det skal være en særskilt ordning i hver kommune som sikrer at barn og unges interesser ivaretas. Det må belyses i saken hvordan barn og unges interesser er hensyntatt. Planleggingen skal sikre gode levekår og trygge bomiljøer, fremme helse og trivsel samt forebygge kriminalitet og sosiale forskjeller. Vi viser også til 5-1 om medvirkning og tilrettelegging for grupper og interesser som ikke selv er i stand til å delta direkte i planprosessen. Estetisk utforming. Landskapshensyn og god byggeskikk bør vektlegges. Vi viser til Estetikk i plan- og byggesaker (T-1179). Reguleringsbestemmelsene og de fysiske rammer som settes for tiltak i planen vil påvirke estetikk og landskap. Universell utforming. Vi viser til Regjeringens handlingsplan for universell utforming (2005-2009). Alle områder (ute og inne) bør kunne brukes på lik linje av alle grupper. Reguleringsplanen bør stille tydelige krav til universell utforming. Blå-grønn struktur. Vi viser til DN-håndbok 23 Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur, T-1267 Fortetting med kvalitet og mtidens byers veiledning om Blågrønn faktor. Det er viktig å bevare og etablere ny blå-grønn struktur. Naturmangfold. Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Bestemmelsene i kapittel II skal samordne forvaltningen ved å gi felles mål og prinsipper. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vi minner om 10
at vurderingene som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må framskaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. Fremmede skadelig arter. Området bør undersøkes for fremmede skadelige arter, for å bekjempe og/eller hindre spredning av disse. Det bør også etableres kontrollrutiner ved innkjøring av masser til planområdet. Før flytting av masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Samfunnssikkerhet og klimatilpasning. Vi anbefaler DSBs veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging (2017). Området må vurderes ut fra sikkerhetshensyn, for eksempel flom, havnivåstigning, stormflo, overvann, grunnforhold, fare for ulykker eller annen fare. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur samt sikre materielle verdier. Det er krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved utarbeidelse av planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Vurdering av grunnforhold og områdestabilitet er viktig, jf. TEK 17 7-3 med veiledning. Vi viser også til NVEs retningslinjer og veiledere om tematikken, blant annet 2/2011 Flom- og skredfare i arealplaner og 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Håndtering av overvann, flommer og havnivåstigning blir stadig mer aktuelt. Vi anbefaler nettsiden www.klimatilpasning.no og DSBs veileder Klimahjelperen. Vi viser også til DSBs Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter (2017) for de områder hvor det er aktuelt. Støy. Vi viser til retningslinje T-1442/2016 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder MA-128. Støyforholdene skal være utredet på fasade og uteoppholdsarealer ved regulering av området, jf. retningslinjens punkt 3.1. Retningslinjen angir maksimale støygrenser, men vi vil peke på at også støyeksponering under disse verdier kan påvirke helse og trivsel. I støyutsatte områder må det stilles konkrete krav til avbøtende tiltak, bebyggelse og uteområder. Luftkvalitet. Vi viser til retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T1520. Vi viser også til forurensningsforskriften kapittel 7 som fastsetter luftkvalitetskrav. Det må også ses på samspilleffekter mellom støy- og luftforurensning, da dette kan øke plagen/helserisikoen. Klimagassutslipp og energi. Norges utslipp av klimagasser skal i 2030 være redusert med minst 40 prosent, sammenlignet med referanseåret 1990. I 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn, jf. klimaloven. Det skal planlegges for reduserte klimagassutslipp gjennom gode løsninger for energiforsyning, arealbruk og transport. Kommunene skal ta klimahensyn i all relevant planlegging. Arealplanleggingen skal legge til rette for kollektive transportløsninger og lokaliseringer som bidrar til redusert transportbehov. Vannforvaltning. Alle planområder vil måtte håndtere vann som drenerer til bekker, vassdrag og sjø. Eksisterende vannveier i området bør undersøkes og det må sikres at planleggingen bidrar til måloppnåelse i samsvar med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (2016-2021). Kartfremstilling. Reguleringsplaner er juridisk bindende og det er viktig at kart utarbeides i tråd med regelverket. Vi viser til departementets veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister. 11
Vi vil komme tilbake til saken når planen foreligger til offentlig ettersyn, og vurdere om de nasjonale og regionale hensynene er fulgt opp. Forslagsstillers kommentar Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) og Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) er gjort gjeldende for det planlagte tiltaket. Barn og unge, medvirkning og levekår Barn og unges interesser vil bli sikret i plansaken gjennom kommunens standardprosedyre. Estetisk utforming Det skisserte prosjektet vurderes å være en god tilpasning til det eksisterende bygningsmiljøet, både når det gjelder arkitektur, grønnstruktur og skala. Bestemmelsen fra kommuneplanens arealdel er innarbeidet i reguleringsplanen. Universell utforming Det er i planbeskrivelsen gjort en enkel drøfting prosjektets forutsetninger for hvordan kravene til universell utforming kan ivaretas. Reguleringsplanen stiller krav om universell utforming i tråd med kravene i gjeldende byggteknisk forskrift og føringene i kommuneplanens arealdel. Blå-grønn struktur Det vil etableres noe grønnstruktur som en del av hageanlegget. Reguleringsplanen stiller krav om redegjørelse for håndtering av overvann ifm. byggesaken. Det eksisterer ingen bekkedrag el.l. innenfor planområdet i dag. Naturmangfold og fremmede skadelig arter Det er ikke registrert noen arter innenfor eller i nærheter av planområdet, hverken med noen form for vern eller fremmede. Det er sikret bestemmelser som forbyr innføring/spredning av fremmede arter. Samfunnssikkerhet og klimatilpasning Det i forbindelse med planarbeidet utarbeidet egen geoteknisk vurdering for å kartlegge områdestabiliteten. Rapporten konkluderer med at grunnforholdene er gode. Støy Luftkvalitet Det er utarbeidet egen støyrapport, som danner grunnlag for fastsetting av hensynssone for støy. Basert på tilstøtende virksomheter og trafikksituasjonen (lavt trafikkert) i nærområdet, er det ingen mistanke om dårlig luftkvalitet i dette området. Klimagassutslipp og energi Planområdet ligger forholdsvis sentrumsnært, med gangavstand til nødvendige funksjoner. Ny bebyggelsen vil oppføres med gjeldende byggteknisk forskrift som minstekrav. Vannforvaltning Ikke relevant Kartfremstilling Reguleringsplanen er utarbeidet i tråd med aktuelle veiledere, regler og forskrifter. 12