Kanaliseringspolitikken hva er det og hvilken betydning har den? Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Schweigaardsgt. 34 E, Oslo Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Fôrkorn 23 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og bær 2 % Verdiskapning og legitimitet i norsk jordbruk er basert på bruk av norske arealer Eng og andre fôrvekster 68 % Kilde: SSB 2
Kanaliseringspolitikken ble etablert i 1950 I prisforhandlingene for jordbruket i 1950 ble en enige om følgende: Kiloprisen på hvete skulle ikke være lavere enn 1,5 ganger gjennomsnittlig literpris for melk Kornprisen ble dermed benyttet til å få til en omlegging fra husdyrhold til kornproduksjon i de deler av landet som var egnet til det Dette var innledningen til det som senere har fått navnet kanaliseringspolitikken
Utvikling i lønnsevne pr. time i ulike produksjoner 250 Lønnsevne kr/time (faste 2013-kroner) 200 150 100 50 0 1967 1977 1987 1997 2007-50 Korn Melk Sau Kilde: NILF/Budsjettnemnda
Korn og husdyrproduksjon ble kanalisert til ulike områder av landet Korn Kraftfôr 30 % 14 % 84 % 26 % 44 % 1 % ca. 500.000 tonn årlig
Olje- og energikrisa i 1974 ga en politisk oppvåkning og førte til nye politiske prioriteringer Areal i dekar 4000 000 3500 000 Kornareal i ernæringsmeldinga 3000 000 2500 000 2000 000 1500 000 1000 000 500 000-1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 Kornareal Mål for areal Arealutviklingen
St.meld. nr. 32 (1975-76) Ernæringsmeldinga s 62: «Kornproduksjonen spiller en sentral rolle i vår matforsyning. Kornarealet var i 1975 3,0 millioner dekar. Hovedtyngden av produksjonen ble brukt til fôr. Det bør tas sikte på å øke kornarealet til 3,6 mill. dekar i 1990. En betydelig del av den økte kornproduksjon bør nyttes til matkorn slik at matkorndyrkingen i normale avlingsår kommer opp i 125000 tonn (350-400 000 dekar). Hovedtyngden av matkorndyrkingen vil være hvete, men forbruk av andre kornslag til mat bør stimuleres.»
8
1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2 013 Tonn Matkorn forbruk av norsk og importert vare 450 000 400 000 350 000 2003-2008 300 000 250 000 281.000 tonn (2005) 200 000 150 000 100 000 50 000 - Norsk matkorn Importert matkorn
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: «Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon s. 7 punkt 1.5.1 «Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar til økt produksjon, og Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.» s. 18 punkt 2.3.1 «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reel økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utformingen av landbrukspolitikken»
Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): Stortingsflertallet uttalte her at: «jordbrukspolitikkens hovedmål skal være økt norsk matproduksjon med grunnlag i norske ressurser» Jeløya-erklæringen sier: «Regjeringa vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.»
Stortingsflertallet har økt ambisjonsnivået for norsk matproduksjon i sin innstilling til Meld. St. 11 (2016-2017): Komiteen mener at arealressursene er den viktigste ressursen i jordbruket. Kunnskap i bruk og forvaltning av areal og biologiske prosesser er vesentlig for å utnytte disse. Komiteen viser til innstillingen til jordbruksoppgjøret våren 2015 (Innst. 385 S (2014 2015)) der en samlet komité uttaler at: «reell økt selvforsyningsgrad er avhengig av at økt matproduksjon skal være med grunnlag i norske ressurser. Dette må legges til grunn ved utforming av landbrukspolitikken». Komiteen viser til at formålet med å øke matproduksjonen er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen, og dekke etterspørselen. (Fra Innst. 251 S (2016-2017)
Takk for oppmerksomheten!