2. JUNI 2008 15. ÅRGANG

SERVICE NR. 2. JUNI 2008 15. ÅRGANG En tøff jobb som gir anerkjennelse i bransjen: Aril Teigseth i Nexus Renhold henger i bæresele på toppen av Radisson SAS Plaza Hotel. Vi har renholdsbransjen som tema. Side 4-21

LEDER Å jobbe smartere Færre folk. Økte oppgaver. Velferdsstaten Norge er truet. Ikke fordi vi mangler penger, men fordi vi mangler personer til å utføre de stadig økende oppgaver som skal utføres. I industrien har man etter press fra markedet effektivisert prosesser og erstattet personer med automatisering og økt kompetanse blant de gjenværende. Et eksempel er Lean Produksjon industrien som har adoptert en filosofi fra Toyota. Her jakter man kontinuerlig på eliminering av flaskehalser og unødvendige tidstyver. Målet er å jobbe smartere og samtidig skape trivelige arbeidsplasser. Overføring av tankegodset til servicesektoren er kommet langt i for eksempel dansk helsesektor. Dette står i kontrast til den norske sykepleieren som nylig ble intervjuet i media og fortalte at 25 prosent av arbeidstiden gikk med til leting etter pasientdata. I den norske debatten om effektivisering opplever vi ofte et ensidig fokus på besparelser og pris som leder til større arbeidspress og dårligere arbeidsvilkår. Skal vi komme videre må vi synliggjøre bedrifter som satser på produktivitetsøkning gjennom skolering, bedret organisering og kvalitetssikring. Problemet er at inkompetente og bevisstløse aktører i markedet løper etter billigste løsning. Vi er blitt ISO-sertifisert NHO Service som organisasjon er blitt ISO-sertifisert med et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO 14001:2004. Sertifiseringen er utført av Moody International Certification AS. Men det er håp. En erfaring er at det finnes mer kunder enn god arbeidskraft. Det gjør at våre bedrifter i økende grad takker nei til å gi tilbud på usunne betingelser. Hvem vil vel bruke og slite ut god arbeidskraft på dårlige kunder når det finnes gode alternativer? Her ligger et varsku til både konsulenter og offentlige innkjøpere som ikke har lært seg å balansere pris og kvalitet. Det vil sikkert alltid finnes billigste sort tilbydere, men hvordan blir kundens hverdag hvis forretningsideen er å omgå lover og forskrifter, utnytte de svakeste på arbeidsmarkedet, spekulere i uklare avtaleforhold og at kunden ikke sjekker hva man får levert? Derfor er NHO Service tilhenger av sterk offentlig styring og kontroll. Vi mener at private bedrifter er et gunstig virkemiddel og supplement i produksjonen av offentlige tjenester. I snitt er produktiviteten ti prosent høyere i private bedrifter enn når det offentlige tar seg av de samme tjenestene i egen regi. Ved å slippe til private bedrifter får det offentlige et nyttig korrektiv som kan bidra til å styrke og utvikle offentlig sektor. I forhold til våre naboland har Norge i meget beskjeden grad utnyttet potensialet som ligger i å overlate en del av markedet til private aktører. Ny veileder Det er kommet en ny veileder til NS-INSTA 800 Ny standardkontrakt En ny standardkontrakt for vakt- og sikkerhetstjenester, samt et eget kontraktsvedlegg for verdihåndtering, er nå klar til bruk. 2 Veilederen til renholdstandaren koster 370 kr. På denne prisen får medlemmer i NHO Service 30 prosent rabatt. Veilederen bestiller du ved å sende epost til susanne.strand@nhoservice.no Bladet Service nr.2 juni 2008 - Den nye standarden sikkerhetsbransjen gir balanserte regler som skaper ryddigere og bedre kontraktsforhold for bransjen, sier advokat Stein Johnsen i NHO Service. Han har vært komitéleder for arbeidet med den nye standarden siden 2007. Den nye standarden gir kontraktsbestemmelser som bidrar til økt seriøsitet og forutsigbarhet både for virksomhetene og arbeidstakerne. Standard har tittelen NS 8434 Alminnelige kontraktsbestemmelser for manuelle vakt- og sikkerhetstjenester. Kontrakten er på 20 sider, koster 320 kr. og kan bestilles fra www.pronorm.no

Petter Furulund adm.dir. i NHO Service INNHOLD Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 Kom m entar: Optim ism en rår Side 5 Vak kert og k revende Side 6 Gjør jobben m ed stolthet Side 8 Renholdet betyr m ye Side 9 J o b b e n g j ø r m e g g l a d Side 10 Frem tidens problem løsere Side 13 K o n t r o l l a v k o n t o r b y g g Side 16 -U n d e r g r a v e r t r o v e r d i g h e t Side 18 N y n o r s k s t a n d a r d Side 20 S k j e r p k r a v e n e Side 21 U t e n o m d e t v a n l i g e Side 22 2 0 0 9 b l i r s t e r k t Side 22 K o m m e n t a r Side 23 A t t f ø r i n g s r e p Side 28 t j a Side 24 J u r i d i s k e s p ø r s m å l o g s v a r Side 27 P e t i t : Å s t a r t e s a g b r u k Side 28 N y e m e d l e m m e r 3U TG I V E R : NHO Service SERVICE nr.2. 2008 O P P L A G : 3.000 A D R E S S E : pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo Te l f. 23 08 86 50 R E D A K TØ R : Baard Fiksdal Fo r s i d e f o t o : Mattis Michaelsen T R Y K K o g D I S T R I B U S J O N Akershus Reklame Team R e d. a v s l. 5. juni. 2008 www.nhoservice.no 3

Optimismen rår Renholdsbedriftene har enorme muligheter innefor privat så vel som offentlig sektor i årene som kommer! Offentlig sektor har store muligheter dersom de er villig til å la renholdsbedriftene slippe til! Dette burde være en vinn vinn situasjon! NOTERT Av Tom Tollefsen, direktør i ISS Facility Services AS og styreleder for Renholdsbransjen i NHO Service. Selv om deler av sektoren har effektivisert og modernisert renholdet, vet vi at det fortsatt er mye ugjort. Hvorfor vegrer mange seg mot å la profesjonelle renholdsbedrifter slippe til med sin kunnskap og kompetanse når dette ofte betyr bedre renhold, mer fokus på opplæring og trening av renholderen som profesjonell yrkesutøver, frigjort administrativ tid og i de fleste tilfeller lavere kostnader? Det jobbes nå aktivt for å etablere et ID-kort etter modell av det byggebransjen har i dag. Dette vil bidra til i enda større grad å skille mellom de seriøse og ikke seriøse bederifter i bransjen. Fortsatt gjelder den gamle sannhet om at pris og kvalitet henger sammen. Pris henger også sammen med om renholderen har mulighet til å gjøre en god jobb og levere avtalt kvalitet. Renholdsbedriftene i NHO Service har en stor oppgave i å synliggjøre overfor innkjøpere, enten det er i offentlig eller privat sektor at det ensidig fokuset på lavere og lavere pris er ødeleggende både for bransjen og på sikt også for kundene. Har man forhandlet seg fram til en pris man ikke skulle tro var mulig, så er den sannsynligvis heller ikke det. Det er gledelig å oppleve at stadig flere innkjøpere vektlegger høyeste verdi, der man legger inn flere elementer en pris for til slutt å velge den løsningen som totalt sett er mest gunstig for oppdragsgiveren. Konkurranse er bra! Konkurranse gjør oss til enda bedre leverandører til kundene våre. I mye større grad enn i dag vil det å vinne konkurransen om de beste medarbeiderne være avgjørende for om vi lykkes som bransje eller enkeltbedrifter. Renholdsbransjen har all grunn til å se optimistisk på framtiden,- det er et hav av muligheter der ute! Konsekvensen av økt produktivitet er frigjort arbeidskraft til andre oppgaver. Alle sektorer roper etter slike grep i dag. Daglig hører vi at Helse Norge og kommuner må redusere tilbudet fordi de mangler penger, - vi kan hjelpe dem, la oss slippe til! Mangel på arbeidskraft er antagelig den aller største utfordringen som renholdsbransjen står overfor. Enkelte aktører i bransjen har funnet kreative løsninger, noen ganger i overkant kreative. Vi som liker å kalle oss den seriøse delen av bransjen har et stort ansvar for å opptre ryddig og ordentlig på alle måter for på den måten å skille oss fra den delen av bransjen vi ikke ønsker å bli sammenlignet med. Med andre ord, virkelig være den seriøse delen av bransjen. Med dagens arbeidsmarked og bevisstgjøring rundt sosial dumping er det å håpe at dette fenomenet vil forsvinne, eller i alle fall bli kraftig redusert. 4 Det er vi som skal sikre en bransje som er attraktiv for de medarbeiderne som er hos oss i dag og de vi skal rekruttere i fremtiden. En forutsetning for å lykkes er å tilby en god arbeidsplass. At lønns og arbeidsforhold tilfredsstiller tariff og norsk lov er ikke nok, - det er en selvfølge. Våre medarbeidere skal ha rammebetingelser som gjør det mulig å levere som avtalt, de skal ha opplæring og trening som gjør at de mestrer oppgaven. Og de beste medarbeiderne vil bare jobbe for de beste lederne! Derfor blir dette antakelig den aller største og viktigste utfordringen for å beholde og tiltrekke oss dyktige medarbeidere fremover. Bladet Service nr.2 juni 2008

Tema: Renhold Det er klart det er noen løsninger som du skjønner at det er arkitekter som har funnet på Det blir noen kompromiss mellom design og det praktiske. Men i det store og hele er det veldig bra å jobbe på Operaen, sier Morten Greaker i Anker Renhold. Bedriften tar seg av deler av praktbygget. Kunstveggene er vakre, men samtidig litt av en jobb å tørke støv av Tekst og foto: Mattis Michaelsen Bladet Service nr.2 juni 2008 5

Tema: Renhold - Det er litt av filosofien det, å gjøre jobben med stolthet. Når så mye er fint, som her på Operaen, så tar du det personlig at det skal være pent og ordentlig overalt, sier renholder Morten Greaker. Kollega og renholdsleder Gry Greaker understreker at praktbygget, miljøet, lyset og løsningene gjør noe med dem som jobber der. Anker Renhold vant det eksterne anbudet for renhold i Operaen. Siden 14. april har 11 av Ankers medarbeidere hatt arbeidsplassen sin i bygget alle snakker om. Alles øyne er retta mot Operaen. Det er en spennende utfordring. Ser du en tyggis på gulvet her, så tar du den med en gang, sier Gry. Renholderne understreker at man skal gjøre en ordentlig jobb uansett hvor man jobber, men innrømmer at det er litt ekstra gøy å holde det rent og pent i Operaen. Du blir stolt av å fortelle hvor du jobber. Operaens folk har tatt utrolig godt i mot oss. Vi er en del av teamet her, og de viser at de setter pris på jobben vi gjør. Jeg gleder meg til å gå på jobb her, sier Gry. 6 Bladet Service nr.2 juni 2008 Fra venstre: Gry Greaker, Foed Ahmad, Hariwan Sleiman, Morten Greaker og Denis Sritha.

Tema: Renhold ANKER RENHOLD Etablert i 1970 Hovedkontor i Oslo. Avdelingskontor på Jessheim Satsningsområder er Oslo og Akershus Totalleverandør innen renhold Leverer dokumentert kvalitet til riktig pris Medlem av NHO Service. Godkjent av Ren Utvikling Med på Dialog Bladet Service nr. 2 juni 2008 7

Tema: Renhold Et bygg som Operaen krever mye av renholderne for at det skal holde seg vakkert over tid, sier Bjørg Aabø, interiørarkitekt hos Snøhetta. Bjørg Aabø er én av de to interiørarkitektene hos Snøhetta som har hatt ansvar for Operaen. Renholdet betyr veldig mye, sier Aabø. Hun forteller at en hovedutfordring har vært å finne materialer som eldes på en vakker måte. Samtidig kreves det mye av renholderne, for at interiøret skal holde seg pent over tid. Fagkunnskap og glede I deler av Operaen har vi brukt materialer som må behandles på riktig måte, sier interiørarkitekten. Hun understreker at kommunikasjonen med dem som skal drifte bygget er uhyre viktig. Blant annet krever enkelte materialer bruk av bestemte renholdsmidler, for å sikre at ingenting ødelegges. Renholdere med yrkesstolthet og fagkunnskap gjør jobben skikkelig. I retur kan de få nyte å jobbe i helt spesielle omgivelser, slik renholderne på Operaen får det. At folk snakker om stedet der du jobber, gjør noe i forhold til gleden ved å gå på jobb. Folk tilbringer mye av tiden sin på arbeidsplassen. Det føles godt å være et sted som løfter deg opp, sier Aabø. Materialer, farger og lys påvirker oss. Hyppige skift Snøhettas interiørarkitekt mener det er en trist tendens at en del oppdragsgivere skifter renholdsleverandører ofte. Hun påpeker at nye renholdere som kommer inn kanskje ikke helt forstår at visse materialer krever særskilt vedlikehold. Jeg tror vi har litt å hente før dette tillegges nok vekt, sier Bjørg Aabø. Et annet viktig moment, påpeker Aabø, er at interiørløsningene bør være funksjonelle. Av og til veies imidlertid estetiske og praktiske hensyn opp mot hverandre. Interiørarkitekten understreker at driftshensyn ikke alltid kan vinne. Optimal drift og vedlikehold ville tilsi bare rene, glatte flater. Men da blir jo det ideelle en glattcelle. Da vil trivselen lide. Vi kan ikke ha kunstvegger overalt. Men nettopp det som løfter noe til en opplevelse, er at omgivelsene er komplekse, at de har noe som ikke er bare gips og vinyl, sier Bjørg Aabø. SVEVER OVER BYEN: Aril Teigseth trives i luftig jobb på toppen av Radisson SAS Plaza Hotel. Når det gjelder høyhus, er dette det feteste vi har i Norge. Høyt, blått og bare glass og speil, sier Aril Teigseth, arbeidsleder i renholdsbedriften Nexus. Nexus er store på fasaderenhold, og det betyr mye å ha Radisson SAS Plaza Hotel på kundelisten. Det er det alle spør om: Har dere Plaza? - Dette er jo selve referansebygget når det gjelder vinduspuss i Norge. Det er jo litt gøy da å jobbe her, og så er det et godt salgsargument. Ingen tror at Plaza tar til takke med hva som helst, sier Aril. Nexus Drift AS Etablert i 2001 80 ansatte Markedsledende på fasaderenhold Vedlikehold av utearealer; P-plasser og p-anlegg, grøntarealer Autorisert Skadedyrbekjempelse 8 Bladet Service nr.2 juni 2008

Tema: Renhold Jeg blir glad av å være på jobb. Det er klart at miljøet vi arbeider i er viktig for oss, sier renholder Daniel Gyimah. Gyimah jobber i ABO Renhold. Firmaet vant kontrakten på renholdet i Norges kanskje mest spektakulære skolebygg: Bjørnholt skole i Oslo. Skolen åpnet dørene for 1.100 elever i august i fjor. Arkitektkontoret Narud Stokke Wiig har tegnet et gigantisk og åpent elevlandskap på 28.000 kvadratmeter i glass og betong. I følge arkitektene: En skole tilpasset en ny tid - nyskapende og utviklingsorientert. I avveiningen mellom estetiske og praktiske hensyn har Kirsten kjempet noen kamper. ABO Renhold inkluderte renholdssoner med matter på gulvene i sitt tilbud til kommunen. Mattene skulle hindre at skitt og smuss dras inn utenfra. Arkitekten mente at løsningen forringet bygget estetisk, men Undervisningsbygg hørte på oss i denne saken. Renholdssoner og matter har vist seg å være en meget funksjonell løsning, som letter jobben for renholderne og gir bedre innemiljø, sier Kirsten. Renholder Daniel Gyimah ABO Renhold Etablert 1996 50 ansatte Leverer alt av renhold Spesialisert på voksede gulv Medlem av NHO Service. Godkjent av Ren Utvikling Med på Dialog-satsingen Det er koselig å jobbe her. Helt nytt, alt er moderne. Det gjør det stort sett lett å gjøre rent, sier Daniel. Renholderne tar det som en utfordring å holde standarden når alt er flunkende nytt i utgangspunktet. Når elevene kommer hit er det vakre og tiltalende omgivelser. Hvis vi holder det pent, så trives de også bedre. Da blir det mindre gris og rot, sier Kirsten Vendsbo, driftsleder hos ABO Renhold. Unødig ressurskrevende: For å holde det støvfritt innimellom her, må du gå med støvbørste i hvert fall ukentlig. På Bjørnholt skole er det nok slike vegger til at dette arbeidet ville kreve én person minst en hel arbeidsdag hver uke. Det er unødig bruk av ressurser, sier Kirsten Vendsbo. Bladet Servicenr. 2 juni 2008 9

Tema: Renhold Utdanner fremtidens prob 10 Hvert år går 30 nyutdannede husøkonomer og serviceledere ut fra Høgskolen i Akershus. Deres misjon: Gå ut og løs små og store problemer i hele floraen av norske private og offentlige bedrifter. Tekst og foto: Mattis Michaelsen God miks av handelshøyskolefag og praktisk rettede emner gjør disse kandidatene gull verdt for arbeidsgiverne. Halve studiet er generell økonomi og administrasjon - rene handelshøyskolefag. Resten er praktisk kompetanse innen miljø, drift, kvalitet og service. De som er utdannet hos oss kan i stor grad det økonomene kan, i tillegg har de kunnskap om servicefunksjoner og praktisk innsikt. Det er deres styrke, sier førsteamanuensis Knut Boge ved Høgskolen i Akershus (HiAk), på Kjeller i Skedsmo kommune. Fra oldfrue til entreprenør 15. april 1955 spaserte aller første kull inn på Kurs for utdanning av oldfruer til sykehus ved Statens kvinnelige industriskole. I juni 2008 tar 30 nye studenter steget ut fra HiAks 3-årige bachelorutdanning i husøkonomi og serviceledelse og inn i bedriftene. I årets avgangskull er 30 prosent menn. Med seg i bagasjen har studentene kunnskaper om innovasjon og entreprenørskap, om eiendomsdrift og hvordan starte egen virksomhet. På drøye 50 år har husøkonomien gått gjennom en rivende utvikling. Kjernen i faget er den samme: Det handler fortsatt om å husholdere med knappe ressurser. Men dagens utdanning er profesjonalisert og gjennomsyres av den moderne økonomiske tankegangen og ledelsesprinsippene som preger det arbeidslivet nye husøkonomer og serviceledere skal jobbe i. Målet er å skape en utdanning som er i takt med bedriftenes behov. Derfor er studiet i kontinuerlig utvikling. Videreutviklingen gjør vi i samspill med bedriftene og verden utenfor høgskolen, sier Berit Tyldum, studieleder ved HiAk. Praktisk lederutdanning En bachelorgrad i husøkonomi og serviceledelse gir grunnlag for en spennende og variert lederkarriere. De to første kullene med bachelorstudenter har ansvar for drift og service hos et bredt Bladet Service nr.2 juni 2008 spekter av offentlige og private arbeidsgivere - på cruiseskip og boligplattformer i Nordsjøen, i sykehjem, på hoteller og kjøpesentre. Det er bruk for våre studenter i nær sagt i alle typer bedrifter, sier Berit Tyldum. Faget husøkonomi er godt kjent i menigheten, men folk flest vet lite om hva HiAks eksperter innen service og drift kan tilby. Det er en stor utfordring for oss å gjøre faget kjent blant beslutningstakerne i norske bedrifter, sier Tyldum. De som har en formening forbinder gjerne husøkonomien med renhold. Men Hi- Aks kandidater har en mye bredere og tyngre fagbakgrunn. Dagens nyutdannede løser helt nye arbeidsoppgaver innenfor blant annet kontraktsledelse, innkjøp og logistikk, i tillegg til de tradisjonelle oppgavene innen hotelldrift og renhold. Husøkonomiens beste ambassadører er de 60 bachelorkandidatene som HiAk allerede har sendt ut i norsk arbeidsliv. Miljøekspert Hotellkjeden Choice, med eier Petter Stordalen i spissen, satser knallhardt på miljø. Kjedens hoteller skal nå sertifiseres etter den internasjonale standarden for miljøstyring ISO 14001. Prosjektet koordineres av husøkonomen Erik Killie. I fjor skrev jeg min bacheloroppgave på Høgskolen i Akershus, om nettopp miljøledelse i en hotellkjede. Jobbtilbudet var en direkte følge av arbeidet med oppgaven. Choice Hotels ringte rett og slett og spurte om jeg ville ha jobben, sier Erik. Han har fått god bruk for det aller meste av det han lærte i utdanningen, spesielt har Erik satt pris på undervisningens tette link til den praktiske virkeligheten og tidsaktuelle temaer. Miljøkunnskap inngår i de fleste undervisningsmodulene. Det setter jeg stor pris på. Miljøfokuset gjør utdanningen fremtidsrettet, sier Erik. Lyse fremtidsutsikter For to år siden gikk Nora Johanne Klungseth direkte fra HiAk og over på en master i facility management på NTNU. Hun er den første husøkonomen som tar masterutdanningen. Det er ganske morsomt. Jeg er den eneste med min bakgrunn på studiet. De andre er ingeniører og arkitekter. Jeg har et litt annet perspektiv enn dem, og tenker på mange måter mer praktisk varer ut og inn, støtterom og lagerrom, renhold og så videre, sier Nora. Om en måned leverer hun masteroppgaven. Nora ser lyst på fremtiden: Jeg ser at mange arbeidsgivere etterlyser personer med utdanning innen facility management, sier hun. Stor bredde Et utvalg av titlene på studentenes bacheloroppgaver i 2006 og 2007 illustrerer utdanningens spennvidde: "Klimanøytralt kommunalt bilhold." "Kommunikasjon og ledelse. Utvikling av det faglige miljøet på flerkulturelle arbeidsplasser ved hjelp av veiledning og coaching." "Tekstil- og vaskerikunnskap i sykehjem." "Tilrettelegging av gratis skolemåltid i grunnskolen." Motivasjon en suksessfaktor. Hvordan motivere medarbeidere?"

Tema: Renhold lemløsere Hvorfor husøkonomi? Vi spurte et knippe avgangsstudenter fra Høgskolen i Akershus 3- årige bachelorutdanning i husøkonomi og serviceledelse om hvorfor de valgte akkurat dette faget. Kombinasjonen av økonomi og administrasjon + den praktiske delen av studiet gir mange muligheter. Min tanke har vært å bruke utdanning til en karriere innen drift og service på eiendom. Rune Voldsund Jeg har vært renholder i mange år. Jeg liker å ta ansvar, og ledelse interesserer meg. Onsdag skal jeg på jobbintervju for stilling som renholdsleder i min hjemkommune. Bjørg Qvigstad Engen Studieleder Berit Tyldum og førsteamanuensis Knut Boge ved HiAk. "Operabygget i Bjørvika. Estetikk Funksjonalitet Kostnader." "Hvordan håndtere konflikter. Metoder/prosedyrer for å løse konflikter på arbeidsplassen." "Teppegolv og inneklima" "Serviceledelse av et serveringssted. Motivasjon av medarbeidere." "Hva styrer valg av energikilde i publikums- og næringsbygg, økonomisk lønnsomhet eller miljø?" Profesjonsutdanningen Høgskolen i Akershus (HiAk) tilbyr 3-årig bachelorutdanning i husøkonomi og serviceledelse, som er det eneste i sitt slag i Norge. Studentene får kunnskaper innen de husøkonomiske og servicefaglige områdene miljø, drift og service, og generell kompetanse på fagfeltene økonomi, administrasjon og ledelse. Husøkonomer fyller en rekke stillinger i både offentlig og privat sektor. I år uteksamineres det tredje kullet av bachelorutdannede husøkonomer fra HiAk. Litt tilfeldig at jeg søkte. Men økonomi, drift og service interesserer meg. Arbeidspsykologi de menneskelige faktorene i lederskap er fagfeltet jeg liker best. Nå vurderer jeg å gå videre med en master. Erling Kristian Skinderhaug Jeg begynte fordi det er en allsidig utdanning, som gir mange muligheter. Først og fremst ønsker jeg en lederjobb. Alle studiets ulike emner tar for seg lederskap og lederfunksjoner. Adriana Cvjetkovic Choice Hotels satser knallhardt på miljø og spurte nyutdannet husøkonom Erik Killie om han ville ha prosjektansvar. Erik tok utfordringen. Har du lyst til å begynne på Husøkonomi og serviceledelse? Send en epost til berit.tyldum@hiak.no eller knut.boge@hiak.no, eller gå inn på restetorget til www.samordnaopptak.no etter den 20. juli. Bladet Service nr. 2 juni 2008 11

Tema: Renhold 12 Bladet Service nr.2 juni 2008

Tema: Renhold Kontroll av Skandinavias største kontorbygg Vi har vært med som observatør under en INSTA 800-kontroll av Skandinavias største kontorbygg. Tekst: Ellen Nygard Foto: Erik M. Sundt Det er en tirsdags morgen i april. Klokken har akkurat passert syv og jeg går av bussen på Fornebuprærien på Snarøya i Bærum. Stoppestedet er Telenor Fornebu. Jeg møter en ruvende bygningsmasse. Dette er Skandinavias største kontorbygg. Uteområdet mellom de to bananformede bygningskroppene er forseggjort. Minimalistisk utsmykning. Mye bruk av finknust, rødlig grus kantet med brostein. Det knaser behagelig under skoene når jeg skritter over. Jeg tar meg i å tenke - hvor mye av grusen følger med skoene inn i bygget? Er det etablert noen effektive smusstoppende soner ved inngangsdørene? Jo da, undertegnedes interessefelt er nok noe annerledes enn de fleste andre besøkende. Telenor Fornebu har et renholdsareal på om lag 120.000 kvadratmeter. ISS Facility Services AS har hatt kontrakten siden bygget stod klart i november 2001. Leveransen ble fornyet i januar i år. Daglig er flere titalls personer involvert i renholdet av bygningsmassen. Stedlig renholdsleder er Anbri Mustapah. Kontrollerer i fem dager På denne tirsdagen avvikles dag to av en fem-dagers INSTA 800-kontroll. Jeg har spurt om å få være med som flue på veggen og i etterkant skrive i medlemsbladet vårt om kontrollaktiviteten i Skandinavias største kontorbygg. Jeg møtes av Preben Gautun og Anbri Mustapah. Gautun foretar de fleste av INSTA 800-kontrollene hos de største ISS-kundene her til lands. Vi treffer snart Per Arne Løvstad som bistår produktansvarlig på renhold i Telenor, Erick Beltran, i oppfølgningen av renholdsleveransen. Disse karene foretar den ukelange kontrollaktiviteten i bygningsmassen fire ganger i året. Kravet til kvartalsvise kontroller går frem av standarden. At kontrollaktiviteten tar en uke per gang og at tre personer foretar kontrollen, henger sammen med leveransens størrelse. Telenor Fornebu består av ti bygg plassert i to halvrunde bygningskropper, i tillegg to satellitter i umiddelbar nærhet. I kontrolluken tar de for seg to bygg per dag og fra 80-130 rom i disse sjekkes. Tilpasser standarden Løvstad forteller at på grunn av leveransens størrelse, har de ikke mulighet til å følge standardens krav til hvordan kontrollen skal organiseres og avvikles. For standarden angir kun tre alternativer: Kontroll av samtlige rom i bygget eller stikkprøver foretatt ved tilfeldig eller stratifisert utvalg. Ved Telenor Fornebu har de funnet ut at de får det mest representative bildet av renholdskvaliteten ved å la utvalget av rom styres av dagens rengjøringsaktivitet. Dette for å kunne vurdere renholdskvaliteten tettest mulig etter utført renhold. Her spiller Mustapah en nøkkelrolle. Han har full oversikt over hvilke rom i hvilke etasjer som er ferdig når. Siden renhold er ferskvare og kvaliteten daler når rommet er tatt i bruk, bør kontrollen foretas umiddelbart etter endt renhold. Samtidig er det unødvendig stressende for renholderen om de møtes i døren. Det er nok spenning i luften som det er denne uken. Bladet Service nr. 2 juni 2008 13

Tema: Renhold Preben Gautun sjekker renholdskvaliteten på et vanskelig tilgjengelige sted. 14 Kontrollutrustning Gautun viser meg viser meg standardutrustningen sin: En digital kulepenn, en manual med skjemaer til bruk i vurderingen av rengjøringskvaliteten i det enkelte rom og en mobiltelefon. Selv er jeg utrustet med gode sko. Det viser seg å være lurt. For vi jobber mot klokken. Innen klokken 07.30 skal alle møterom i bygg A være rengjort. Og vi ønsker å få sjekket så mange rom som mulig før brukerne er på plass. Et større utvalg av rom er mer representativt enn et lite når hver kvalitetsprofil kan inneholde mellom 500 til 1.000 rom. Karene går inn i et rom. Først studeres gulvet. De sier renholdskvaliteten på gulvet gir en god indikasjon på hvordan kvaliteten totalt sett er i rommet. Deretter beveger de seg i rundt. Inventar og annet angir de naturlige gangbanene. Vegger, fotlister og sokler på fast innredning studeres, også øvrige flater på innredningen og det løse inventaret. Himling, TVskjermer og PC-er inngår ikke i leveransen. Gautun fyller ut ett skjema for hvert rom. Bladet Service nr.2 juni 2008 Det er få diskusjoner om hva som er bygningsmessig elde og hva som gjenglemt smuss. Kanskje årsaken til det rett og slett er fordi det generelle inntrykket er veldig bra. Lokalene fremstår gjennomgående som freshe. Dette er et renhold som synes utført av viderekomne, og med gode rammebetingelser i form av realistiske kvalitetsprofiler. 2.500 rom Bygget har siden det var nytt hatt et IN- STA 800-basert renhold. På tross av byggets 2.500 rom gjelder kun fire profiler. Disse har vært de samme siden 2001. Mustapah forteller at det er krevende men håndterbare profiler. Når resultatet fra romkontrollen noteres med den digitale pennen i manualen, overføres resultatet fortløpende via mobiltelefonen til en database. Og når dagens kontrollrunde er over, fremkommer hvorvidt resultat fra de enkelte kvalitetsprofilene er godkjent eller ikke-godkjent. Antallet godkjente/ikke-godkjente rom kommer også frem. Mustapah forteller at renholdere som har jobbet med andre renholdsregimer, synes det er utfordrende å levere et IN- STA 800-renhold. Nyansatte uten erfaring fra andre renholdssystemer, synes dette går greit. Hvordan gikk det? Jeg var med noen timer som observatør den uken kontrollen pågikk. Selvfølgelig er jeg spent på resultatet. Jeg må ringe Gautun. Han forteller at profil C i et bygg falt på grunn av for mange fingerflekker på papirdispenserene i børstet stål. I et annet bygg var støvdekkeprosenten på noen hengende lysarmaturer litt for høy. Ellers var det bra. Ikke noe krav om skjerpet kontroll neste gang. I hans øyne var renholdet veldig bra. Men renholderne blir skuffet når de hører ikke-godkjent. Det er da han må trøste litt, motivere og be dem fokusere på alt det som tross alt ble godkjent under kontrollen men samtidig huske på å dra ekstra over papirdispenserne og lysarmaturene. At det er valgt renholdsintensive løsninger må man bare akseptere.

Tema: Renhold Digital kulepenn er viktig arbeidsredskap. Resultatene overføres forløpende via mobiltelefon til en database. Preben Gautun (tv) og Per Arne Løvstad kontrollerer sanitærobjektene som skal holde høy kvalitet etter endt renhold. Bladet Service nr. 2 juni 2008 15

Tema: Renhold Undergraver bransjens utvikling Renholdskonsulentene markedsfører seg som nøytrale rådgivere, men tjener i praksis penger på uklarheter, tvister og egenproduserte svadabegrep, sier Petter Furulund, adm.dir. i NHO Service. 16 Tekst: Mattis Michalsen Foto: Per Christian Langset NHO Service mener at det er på tide å ta et oppgjør med kontraktsregimet i renholdsbransjen. Administrerende direktør, Petter Furulund, setter i første rekke et stort spørsmålstegn ved renholdskonsulentenes bidrag. Nøytrale? Jeg mener konsulentene undergraver utviklingen i bransjen, til fordel for egen vinning. De liker å kalle seg nøytrale rådgivere. I praksis er de betalt av kunden og selvfølgelig avhengige av at kunden føler den får valuta for pengene. Denne valutaen synes renholdskonsulentene tydeligvis det er lettest å synliggjøre ved å skvise leverandørene. Uklarheter gir konsulentene mer å gjøre. Tvister er mer lønnsomt enn rettferdige og balanserte vilkår, sier Furulund. Petter Furulund viser til at brede interessegrupper, både kunder og leverandører, har lagt ned mye tid og ressurser de senere årene for å få ryddige forhold og klare retningslinjer i bransjen. Blant annet er renhold blitt et yrke med fagbrev, etter en lang prosess. Furulund mener at renholdskonsulentene har bidratt lite eller ingenting i dette viktige utviklingsarbeidet. I følge Furulund har konsulentene snarere kommet trekkende med helt egne svadabegreper og retningslinjer, i stor grad egnet til å skape uklarheter og konflikter. Bladet Service nr.2 juni 2008 Konstruktive? UVB renhold (UVB = uten vann i bøtta), synlig smuss, følbart smuss, og så videre. Dette er bare noen av de egenproduserte begrepene som plutselig dukker opp. Renholdsbransjen må forholde seg til konsulentenes varierende begreper og definisjoner, også juridisk. Men hvem har gitt enkeltkonsulenter eller konsulentbedrifter fullmakt til å etablere egne bransjenormer, spør Petter Furulund. -Useriøse Knut Blom, daglig leder i renholdsbedriften Resco, har svært varierende erfaringer med renholdskonsulenter. - Noen er fullstendig useriøse. Den gruppen boikotter vi, ved å ikke delta i anbudsrundene deres. Sist gang dette skjedde var i forhold til oppdrag for en av våre eksisterende kunder. Vi nektet å levere anbud til renholdskonsulenten, men meldte til kunden at vi gjerne ga et tilbud direkte til dem. Det aksepterte kunden, og utfallet ble at vi beholdt oppdraget, sier Blom. Han viser til at enkelte konsulenter kun er opptatt av pris og legger lite vekt på kvalitet. Knut Bloms erfaring er at det varierer sterkt i hvilken grad renholdskonsulentene setter seg inn i det aktuelle oppdraget. Han mener at konsulenter både bør vurdere frekvenser for kunden og foreta en egen analyse over forventet tidsbruk på renholdsoppdraget. - I tillegg bør renholdskonsulenter som skal skape merverdi for kunden, prekvalifisere leverandører før tilbud innhentes. Ellers blir det fort bare konsulenten som blir lykkelig, sier Knut Blom. Leilendingsoppdrag - Vi har også avstått når kravene i kontrakten har vært for urimelige. Anbudsrunden angående renholdet hos Norges Forskningsråd er et eksempel som er kjent i bransjen. Enkelte har kalt det aktuelle anbudsgrunnlaget for en ren leilendingskontrakt. Vi sendte brev til Forskningsrådet om at dette var triste betingelser og at vi ikke ville delta. Flere andre renholdsbedrifter gjorde det samme, sier Knut Blom. Arne Bøhn, teknisk sjef og parner hos CD Renhold, forteller om anbudspapirer der Petter Furulund det står at renholdsbedriftene gjerne kan ta forbehold i sine tilbud, men at forbeholdene kan føre til at de aktuelle tilbudene forkastes. Det gir oppdragsgiverne et skikkelig nakketak på oss. Vi vil ha debatt om renholdskonsulentenes rolle og om hvilke betingelser de skal kunne stille, sier Bøhn. Han understreker at han ønsker at debatten skal munne ut i en god dialog og bidra til løsninger som alle parter er tjent med. CD Renhold Etablert i 1985 Spesialisert i to markeder: undervisningsbygg og administrasjonsbygg Leverer alt av renhold 135 Ansatte Medlem av NHO Service Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog Resco AS Spesialisert på renhold av store bygg over 10.000 kvm Omsetter for over 50 millionerkroner. 135 medarbeidere Mål å være det reneste selskapet i bransjen Fokusert på kunde og medarbeiderlojalitet fremfor vekst Medlem av NHO Service Godkjent av Ren Utvikling og er med i Dialog

Gir riktig kvalitet og pris Vi bidrar til at kunden får riktig kvalitet til riktig pris, sier renøkrådgiver Kjell Bård Danielsen. Sivilingeniør MRIF Kjell Bård Danielsen er rådgivende ingeniør og leder i rådgivningsfirmaet sivilingeniør MRIF Kjell Bård Danielsen AS (KBDgruppen). Selskapet bruker betegnelsen renøkrådgivning om sin virksomhet. De anvender ikke tittelen renholdskonsulent. I KBD-gruppen er vi tre rådgivere som samarbeider. Vi gir kunden valuta for pengene, blant annet ved å medvirke til normale renholdsavtaler med avtalt kvalitet til markedspris, sier Danielsen. Han hevder at rådgiverne i KBD-gruppen er nøytrale og uavhengige. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) stiller krav om nøytralitet til sine medlemmer. Vi følger foreningens retningslinjer og er katalysator for godt samarbeid mellom leverandør og kunde, sier Danielsen. Hans erfaring er at selskapet har et godt forhold til de medlemsbedriftene i NHO Service som har oppdrag for KBD-gruppens kunder. Miljøstyringssystem Bedrifter som planlegger å innføre et miljøstyringsystem kan ha nytte av et nytt hefte fra NHO Service. Det presenterer vårt miljøstyringssystem som er utarbeidet, iverksatt og driftet i henhold kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004. Ønsker du gratis eksemplarer av heftet, send en epost til susanne.strand@nhoservice.no Publikasjoner er også tilgjengelig på www.nhoservice.no se under medlemsservice Tema: Renhold Fallgrubene i renhold Fallgrubene når du bestiller renhold, er en viktig del av innholdet i et nytt hefte fra NHO Service. Heftet"PROFESJONELT RENHOLD" kommer ut i 10.000 eksemplarer og distribueres til kjøpere og leverandører av renhold. Kalkyler og tall er oppdatert i forhold til utfallet av tariffoppgjøret 2008. Heftet finner du i boksen til høyre Heftet er på 28 sider og har følgende innhold: Hva koster renhold? Hva er rent? Hva er avtalt? Hvilken løsning bør du velge? Hvordan kjøpe renhold? Når det gjelder utviklingsarbeidet i renholdsbransjen, viser Kjell Bård Danielsen til at KBDgruppen har skrevet lærebøker i renhold og utviklet lettere og mindre arbeidsbelastende metoder. Eksempelvis UVB-renhold som de fleste seriøse renholdsbedrifter og offentlig sektor bruker i dag, sier Danielsen. (UVB = uten vann i bøtta, red. anm.) Han viser også til at han har vært aktivt med i utfomingen av RIFs Håndbok Rent Tørt Bygg, som brukes på de fleste større arbeidsplasser for å gi bygningsarbeidere og brukere et godt inneklima. Renøkrådgiveren viser videre til at KBD-gruppen har brukt Norsk Standard INSTA 800, rengjøringskvalitet, i alle beskrivelser etter at standarden kom i år 2000. Vi anbefaler NS INSTA 800 for alle våre oppdragsgivere. Standarden er et godt verktøy for bestiller, renholdsbedrifter og renholdere. Etter kritikk fra NHO Service, vurderer vi å bruke NS 8431, kontrakt om levering av fast renhold, med enkelte tillatte modifikasjoner. Det er mye enklere å forholde seg til standarder, sier Kjell Bård Danielsen. Danielsen sier for øvrig at han gjerne møter NHO Service og Petter Furulund for å drøfte bedre løsninger. Ønsker du gratis eksemplarer av heftet, send en epost til susanne.strand@nhoservice.no Slik vinner du kontrakter NHO Service arrangerer kurs som gjør deg bedre i stand til vinne kontrakter med det offentlige. Du lærer følgende: Forstå de mest kritiske punktene i konkurransegrunnlag Presentere tilbudet slik oppdragsgiver vil og må ha det Forstå hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for innkjøper Sette dokumentasjon om virksomhet og tjeneste i system, for gjenbruk Forstå hvilke plikter og rettigheter du har som leverandør Kunne spisse og dokumentere dine tilbud strategisk, for best mulig uttelling Ha en sjekkliste for kvalitetssikring av tilbudet Kjenne til de nyeste konkurranseformene og reglene for elektroniske tilbud Kursene finner sted i Trondheim 2/9, Bergen 3/9, Oslo 5/9 og Geilo 24 /9. Påmelding på www.nhoservice.no Bladet Service nr. 2 juni 2008 17

Tema: Renhold Vi har snakket med ekspert Olav Egil Sæbøe om standarden for Facility Management som nå vinner terreng i Europa og Norge. Tekst: Ellen Nygard Foto: Baard Fiksdal Ny norsk standard for fasilitetsstyring 18 Olav Egil Sæbøe er seniorrådgiver i firmaet Pro-Fm Consulting. - Hva er hensikten med standarden og hvordan ble den til? - Hensikten er å skape et felles begrepsapparat. Når en tjenesteproduksjon utføres av andre, er det viktig at tjenesteyter og tjenestemottaker forstår hverandre og snakker samme språk. Dette kommer kanskje sterkest frem i forbindelse med bestilling og kjøp av tjenester hvor entydige kravspesifikasjoner er viktig, forteller Sæbøe. Hollenderne var først ute. Mot slutten av 1990-tallet lagde et hollandsk FM-nettverk, et utkast til en nasjonal standard for Facility Management. CEN la merke til dette arbeidet, og kontaktet de nasjonale standardiseringsrådene om behovet for en europeisk standard. I Norge ble dette spørsmålet drøftet i Norsk Nettverk for Næringseiendom (NfN). Og ett av medlemmene her som opererer internasjonalt, hadde en klar oppfatning om behovet for et felleseuropeisk begrepsapparat og ønsket at NfN skulle delta i arbeidet med dette. Første møte i CEN ble holdt 2004 og den felles europeiske standarden om Facility Management ble godkjent i 2006. - Hva har din rolle vært? - Jeg er medlem i Norsk Nettverk for Næringseiendom (NfN), og ble spurt om jeg var villig til å reise til dette første møtet i CEN. Her ble jeg forespurt om å delta i en av de arbeidsgruppene som ble nedsatt. Etter dette første møtet, ble jeg senere også representant for Standard Bladet Service nr.2 juni 2008 Norge i arbeidsgruppen for del 2. Standard Norge delfinansierte det videre arbeidet, sier Olav Egil Sæbøe. - Har flere nordmenn vært involvert? - Ja, både Svein Bjørberg i Multiconsult/NTNU og Bjørn Fredrik Kristiansen i ISS er aktive nå. Bjørberg var også med i utarbeidelsen av del 1. Mellom arbeidsmøtene i CEN-prosjektet har det vært avviklet nasjonale avklaringsmøter, i såkalte speilkomiteer. - Er problemstillingene knyttet til fasilitetsstyring like over hele Europa? - De overordnede problemstillingene er stort sett de samme. Det er svært ofte vanskelig å få toppledelsen til å forstå hvor stor betydning effektive og rett tilpassede støttetjenester og arealer har for verdiskapningen i kjernevirksomheten. For det andre fortoner hele FM-arbeidsområdet seg fortsatt som noe uoversiktlig og udefinert. - Det må jobbes videre med å synliggjøre effektene ved godt Facility Management. Det er derfor blitt etablert fire nye prosjekter: Det arbeides nå med en felles klassifikasjon av arealer og tjenestetyper. Det arbeides også med en felles arealmålingsstandard. I det tredje prosjektet utarbeides en veiledning for hvordan ulike typer kvalitetskrav bør beskrives entydig og målbart. - Viktigste er kanskje den overordnede beskrivelsen av FM-prosessene. Det er prosessen fra en støttetjeneste etterspørres frem til tjenesten er levert, tatt i bruk og godkjent. Det kan være tjenester produsert internt i virksomheten eller kjøpt fra en leverandør. - Har det vært behov for mange kompromisser? - Standardiseringsarbeid, som omfatter næringsinteresser, en rekke kulturer og ulike språk, vil vanligvis ende opp med kompromisser. Definisjonene blir ofte vel romslige og kanskje mindre presise enn mange kunne ønske. Del 2 tok for så vidt konsekvensen av dette ved å ende opp med en Guidance, og ikke en kategorisk avtalemal. Uansett er det viktig at virksomheten definerer grensesnittet mellom kjernevirksomhet og støttetjenester før vurderinger om en tjeneste bør produseres internt eller kjøpes settes i gang. Støttetjenester som er svært nært knyttet til kjernevirksomheten bør i de fleste tilfeller beholdes i egen regi. - Hva legger du i begrepet fasilitetsstyring? - Først vil jeg si at jeg synes det er flott at vi har fått en norsk oversettelse. Det gjør innholdet tilgjengelig for flere, og den store interesse for NS-EN 15221 viser at den synes dekke et behov. Når det gjelder det norske begrepet fasilitetsstyring fokuserer det på en styrings-

Tema: Renhold -Standarden for fasilitetsstyring blir stadig mer brukt ved kontraktsinngåelser, forteller Olav Egil Sæbøe, seniorrådgiver i Pro-Fm Consulting. funksjon som etter min oppfatning bare er ett av elementene i det som vanligvis forstås med ledelse eller management, og det er uheldig. De analytiske prosessene i forkant av kravspesifikasjoner og kvalitetsbeskrivelser av tjenester er viktige og avgjørende suksessfaktorer i FM. - Hva kjennetegner virksomheter som setter ut enkelttjenester og hva kjennetegner de som foretar en komplett tjenesteutsetting? - Det er ikke riktig å være kategorisk her. I en stor virksomhet er kanskje volumene på de tjenester de etterspør så store at de til enhver tid kan forsvare å ha høykompetente interne ressurser til å levere tjenestene. Men også de kan selvsagt finne det formålstjenlig å sette ut eller kjøpe enkelte spesielle tjenester. I mindre virksomheter som vanskelig kan forsvare å holde denne type fullverdig kompetanse internt, bør det for så vidt også være aktuelt å kjøpe enkelttjenester, men kanskje vel så riktig å sette ut hele tjenestebehovet til en ekstern leverandør. - Men, her til lands synes beslutninger om full utsetting av tjenester å sitte langt inne, kanskje i større grad enn i våre naboland. I noen virksomheter treffes det rene strategiske beslutninger om at de kun skal konsentrere seg om kjernevirksomheten. Da er det bare å finne grensesnitt mellom kjerne og støtte, og etterspørre dette fra en ekstern leverandør. - Hvordan tror du markedet for leveranser av støttetjenester vil utvikle seg? -Renhold er den enkelttjeneste som tydeligst kjøpes separat. En del av de store aktørene i bransjen leverer hele bredden av støttetjenester. Andre bruker mindre renholdsbedrifter som underleverandører. -De mindre renholdsbedriftene vil i større grad enn nå få to markeder. De kan levere renholdstjenester dirkete til markedet eller selge seg inn hos en stor FM-tilbyder som har fått kontrakt på en større leveranse. De store FM tilbyderne vil knytte til seg de bedriftene som er god på renhold, avslutter Olav Egil Sæbøe. Fasilitetsstyring eller Facility Management defineres som integrasjon av prosesser i en organisasjon for å opprettholde og utvikle avtalte tjenester som støtter og forbedrer effektiviteten til organisasjonens primære aktiviteter. Høsten 2006 godkjente den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN en europeisk standard innenfor tjenesteområdet Facility Management. Standarden NS-EN 15221 ble utgitt på norsk høsten 2007. Standarden NS-EN 15221 består av to deler: Del 1: Termer og definisjoner Del 2: Veiledning for utarbedelse av avtaler om fasilitetsstyring Standardene om fasilitetsstyring omtales som paraplystandarder. De forklarer hvordan fasilitetsstyring kan foregå på et strategisk, taktisk og/eller operativt nivå, og hvordan krav til tjenester kan spesifiseres ved hjelp av såkalte tjenestenivåavtaler (SLA) og KPI (Key Performance Indicators). Standardens del 1 angir de relevante termene og definisjonene, i tillegg til at omfanget av fasilitetsstyring beskrives. Standardens del 2 foreslår en bestemt oppbygging og struktur i slike avtaler. I praksis fungerer den som en sjekkliste. Oppdragsgiver plukker det som er relevant i forhold til egne behov når en kontrakt om fasilitetsstyring skal utformes. Standarder som dette er virkemidler som skal bidra til EUs målsetting om fri flyt av varer og tjenester i EØS-omårdet Standarden kan bestilles på www.pronorm.no Bladet Service nr.2 juni 2008 19

Tema: Renhold 20 Daglig leder Lise Thun (t.h) og renholder Else Karin Sørensen i Trøndelag Renhold Service (TRS). Bladet Service nr.2 juni 2008