Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid

Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid Emnekode: VHE122_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Marit Alstveit (Faglærer) - Nina Egeland (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet er ett av til sammen fire emner som inngår i studiet til helsesøster ved UIS. Studiet til helsesøster bygger på rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Denne rammeplanen angir fire hovedemner for studiets innhold; Hovedemne I) Individ, samfunn og helse, Hovedemne II) Rammebetingelser, Hovedemne III) Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne IV) Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hvordan rammeplanens hovedemner dekkes i henhold til foranliggende emnet, angis under emnets innhold. Arbeidsformene i studiet er basert på studentaktive metoder. Gjennomgående i hele studiet blir basisgrupper benyttet. Disse består av inntil 8 studenter og veiledes av faglærer. Hensikten er at den enkelte student i samarbeid med medstudenter og veileder skal utvikle seg som fagperson. Innhold Hovedemner i rammeplanen dekkes på følgende måte: Hovedemne I,. Individ, samfunn og helse (4 studiepoeng) Hovedemne II, Rammebetingelser (2 studiepoeng) Hovedemne III, Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner (2 studiepoeng) Hovedemne IV, Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse: - Delemne 4A Individrettede tiltak (7 studiepoeng) - Delemne 4B Befolkningsrettede tiltak (4 studiepoeng) - Delemne 4C Administrering og kvalitetsutvikling (1 studiepoeng) Hovedemnene er inndelt i to hovedområder: 1. Barn og unges utvikling, helse/helseproblem og smittevernarbeid - Ernæring - Vekst - Sensomotorisk utvikling - Psykososial utvikling - Helseproblem, sykdomsspekter og kriser (kronisk syke, funksjonshemmede, forebygging av side 1

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid uønskede svangerskap, seksuelt overførbare sykdommer) - Smittevernarbeid/vaksinasjon - Farmakologi (prevensjonsmidler) 2. Yrkesutøvelse og metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid - Helsestasjon og skolehelsetjeneste (fra svangerskapsomsorg, barn - unge 0-20 år) - Oppsøkende virksomhet, hjemmebesøk - Oppfølging og tverrfaglig samarbeid (henvisning spesialist helsetjenesten, tolk, taushetsplikt) - Foreldreveiledning og samtale med barn og unge - Nettverkskapende arbeid - Omsorg - Saksbehandling og dokumentasjon - Konsultasjon (helseundersøkelse, helsesamtale) - Ulike former for gruppevirksomhet - Brukermedvirkning. Arbeidsformer Institutt for helsefag har ansvar for at studentene får veiledning (inntil 4 timer) under arbeidet med prosjektplanen. Studenten har ansvar for framdriften og avtaler tidspunkt for veiledningen med veileder. Veiledningen gis ut fra studentens initiativ dvs for å få hjelp må studenten formulere behov. I god tid forut for veiledningen skal studenten levere skriftlig veiledningsgrunnlag. Praksis Nei. Forkunnskapskrav VHE120 Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid, VHE121 Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling Eksamen/vurdering Vekt Hjemmeoppgave 1/1 Hjelpemidler Eksamen avvikles vårsemesteret. Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis), VHEP20, må være bestått før avsluttende eksamen i VHE122. TILLEGGSINFORMASJON: Eksamen er en prosjektplan for en studie som skal utdype et aktuelt spørsmål eller område innenfor helsesøsters yrkesutøvelse. Prosjektplanen skal skrives individuelt. Problemstilling skal godkjennes av veileder. KRITERIER FOR VURDERING AV PROSJEKTPLANEN side 2

må ha en klar helsesøsterfaglig profil må være i samsvar med og avgrenset til problemstillingen må vise en grundig og selvstendig anvendelse av stoffet sentrale utsagn og påstander må være basert på relevante vurderinger og dokumentasjoner må følge generelle retningslinjer for oppgaveskriving og etiske retningslinjer Besvarelsen skal inneholde: bakgrunn og hensikt for studie vurdering av tidligere forskning på området redegjørelse for teori/teoretiske perspektiv problemstilling/forskningsspørsmål redegjørelse for metodevalg beskrivelse av de forskningsetiske hensyn som må/bør tas Oppgaven skal være på maks 5000 ord. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Fag-/refleksjonsnotat /tester, Selvvalgt pensum, Nærværsplikt, Muntlig fremlegg TILLEGGSINFORMASJON: Arbeidskrav: - 3 fag-/refleksjonsnotat /tester - 900 sider selvvalgt pensum - muntlig fremlegg i klassen relatert til oppgaven/ eksamen. Ved ikke godkjent muntlig fremlegg av oppgaven i klassen avtaler studenten nytt fremlegg for faglærer. Ved fravær utover 10 % i basisgruppen avtales ekstra arbeidskrav med hovedansvarlig lærer. For å gå opp til eksamen må studenten ha godkjent arbeidskrav i emnet. Studenten har ansvar for avtaler og overholdelse av tidsfrister. Konsekvenser ved ikke bestått arbeidskrav/eksamen: For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Overlapping side 3

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid Emne Reduksjon (SP) Fordypning forebyggende sykepleie (VHE110_1) 20 Åpen for Helsesøsterutdanning. Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Informasjon om pensum vil bli gjennomgått av faglærer ved oppstart på studiet. Emne VHE 122 / VHEP 20 Individrettet forebyggende helsearbeid (20 stp - 850s obligatorisk/900 s selvvalgt) Praksis ( 10 stp -0 s obligatorisk/50 s selvvalgt) Basislitteratur 850/0 sider mrk. * Selvvalgt litteratur relatert til helsesøsters yrkesutøvelse og fordypningsoppgave 900/50 sider skal godkjennes av faglærer. Aasland, M W. ( 2004). "...si det til noen..." en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget Alstveit, M. Severinsson, E. Karlsen, B. Living on the Edge of Being Overstretched - A Norwegian Qualitative Study of Employed Pregnant Woman. (2010) Health Care for Woman International, 31: 6, 533-551 Alstveit, M. Severinsson, E. Karlsen, B. Obtaining confirmation trough social relationships: Norwegian first-time mothers` experiences while on maternity leave. (2010) Nursing and Health Sciences, 12, 113-118. Andersen, L.F., Øverby, N. og Lillegaard,I.T.L (2004). Hvor mye frukt og grønt spiser norske barn og ungdommer? Tidskrift Norsk Lægeforening, 124:1396-8. www.sef.no Bakketeig, L. S. og Magnus,P. (2003). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske, kap 19 og 20. Bang, S. og Heap, K. (1999). Skjulte ressurser - veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget. *Bergsjø P.Maltau J.M. Molne K. og Nesheim BI (red.) (2006) Obstetrikk og gynekologi. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 25 Genitale infeksjoner, Kap. 30 Prevensjon. (23 s). side 4

*Bremberg, S. (2004). Elevhälsan- teori och praktikk. Lund: Studentlitteratur, 2.utgave. Kap. 7, 8, 9 og 10 (60 s). Britten, J. Hoddinott, P. and McInnes, R. Breastfeeding peer support: Health service programmes in Scotland. British Journal of Midwifery, January 2006, Vol 14, No 1 *Brudal, L. F. (2000). Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3, 4, 6, 7, 9 og 10. (96 s.) Brunvand, L. og Brunvatne, R. (2001). Helseproblemer blant innvandrerbarn i Norge. Tidsskrift Norsk Lægeforening nr. 6.s.715-8. Byrd, M. E. (2006) Social exchange as a framework for client- nurse interaction during publich health nursing maternal-child home visits. Publich Health Nursing. 23.(3). ( 271-276). Dennis, C-L.& og Ross.L.(2006). Womens s perceptions of partner support and conflict in the development of post partum depressive symptoms. Journal of Advanced Nursing 56 (6) 588-599 *Drevon, C. A., Blomhoff, R. og Bjørneboe, G-E. Aa.(red).(2007). 5th utg. Mat og medisin, kap 24 og 34. Kristiansand: Høyskoleforlaget Drevon, C. A., Blomhoff, R. og Bjørneboe, G-E. Aa.(red).(2007). 5th utg. Mat og medisin, kap 35 og 36. Kristiansand: Høyskoleforlaget Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. Bergen: Fagbokforlaget. Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. En håndbok for voksne. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Edvardsson, K. Edvardsson, D. and Hörsten, Å. Raising issues about children`s overweight - maternal and child health nurses` experiences. Journal of Advanced Nursing 65 (12), 2542-2551. Fägerskiöld, A.M., Wahlberg, V. and Ek, A.K. What child health nurses belive that mothers with infants expect of them. Nursing and Health Sciences (2000), 83-91. *Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerchild, H. (red.) (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 10-11 (26 s). *Grøholt, B., Sommerschild, H. og Garløv, I. (2008). Lærebok i barnepsykiatri. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utg. Kap. 6, 9, 10, 12, 18, 23, 26, 27,32 og 35. (113 s.) Gulbrandsen, L. M.(red). Oppvekst og psykologisk utvikling. Kap 3, 4, 5 ( s 72-172). Oslo: Universitetsforlaget. Gudim, H B og Juvkvam KH (1999): Gynekologi i allmennpraksis. Kap. 2. Oslo: Tano Aschehoug. Haga, O.S. (2003). Hverdagspediatri. Oslo: Universitetsforlaget. 3.utg. Hall, D. M.D. and Elliman, D. (2003). Health for All Children. Oxford University Press. 4. utg. Haukø, B., Stamnes, J (2009) Barnas time. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. side 5

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid Haaland, G. U. (2001). Helsestasjonstjenesten og førstegangsfedre. En kvalitativ studie av førstegangsfedres opplevelser knyttet til svangerskap, fødsel og spedbarnstid. Universitetet i Bergen: Det medisinske og psykologiske fakultet, hovedfagsoppgave. Heaman, M.,Chalmers, K.,Woodgate,R.og Brown, J.(2005).Early childhood home visiting programme: factores contributing to success. Journal og Advanced Nursing 55 (5) 291-300 Helseth, S. (2001). Kolikk: En modell for sykepleiefaglig tilnærming. Oslo: Akribe. Haavet, O. R(red.) (2005). Ungdomsmedisin. Oslo: Universitetsforlaget. Del V *Holk,K. et al. (2006). Håndbok i VELLYKKET AMMING - anbefalinger til sundhetspersonale. København:Sundhetsstyrelsen, s 22-124 (102s). *Holm,L. (red) (2003). Mad, mennesker og måltider -samfundsvidenskabelelige perspektover. København: Munksgaard, kap 1, 5 og 12 (45s). Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. *Killen, K. (2004). Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar. Oslo: Kommuneforlaget. 3. utg. Kap. 2+ 3. Killen, K. og Olofsson, M. (2002). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget. Kinge, E. (2006) Barnesamtaler: det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kjønstad, A. (2001). Taushetsplikt om barn. Kommunikasjon og samarbeid mellom helseetaten, skoleetaten, sosialtjenesten og barnevernet. Oslo: Kommuneforlaget. Klette,T. (1998) Hvem ser barnet? Vanskjødsel, helse og sykepleie. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Klette, T. (2007) Tid for trøst: en undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Kolbotn, K. (2009) Eg er mamma, eg skal vere god. Oslo. Cappelen Damm. Measor,L. (2000). Young people`s views on sex education: education, attitudes and behaviour. London: Routledge/Falmer. Moi,H. og Maltau, JM.(2002). Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. Oslo: Gyldendal Akademisk. Monsen, A.L. B. (1999). Pediatri. Vekst, utvikling og sykdommer hos barn. Oslo: Universitetsforlaget. Myrin, B. and Lagerström, M.( 2006). Health behavior and sense of coherence among pupils aged 14-15. Scandinavian Journal of Caring Sciences (20) 339-346 Noidoo, J. og Wills, J.(2005).Public Health and Health Promotion. Developing Practice. London: side 6

Baillière Tindall. 2.utg, kap 8, Ohnstad, A. (1998). Den gode samtalen.oslo: Samlaget. 2. utg. Pedersen, J.I., Hjartåker, A. og Andersen, S.A (2009) Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal Akademiske. Philibin, C.A.N., Griffiths, C., Byrne, G., Horan, P., Brady, A-M., and Begley, C. (2010) The role of the public nurse in a changing society. Journal of Advanced Nursing 66(4), 743-752. Premberg, Å. Hellström, A-L. and Berg, M. (2008) Experiences of the first year as father. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 22; 56-63 Prescott,P og Børtveit,T. (2004). Helse og atferdsendring. Oslo: Gyldendal akademiske. *Rye, H. (2002). Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. s 88-144 (46s). Rørtveit, K., Åström, S. and Severinssom, E. (2009) Experiences of Guilt as a Mother in the Context of Eating Difficulties. Mental Health Nursing, 30;603-610 Seimyr, L., Edhborg, M., Lundh, W and Sjögren B. (2004) Journal of Psychosomatic Obstetrics and Gynecology; 25, 1 pg. 23 *Seip, M. og Finne, P. H. (2001). Propedeutisk pediatri. Vekst. Utvikling. Ernæring.Oslo: Universitetsforlaget. 12.utg. s 40-141 (101 s) Smith, L. og Ulvund, S. E. (1999). Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utg. Smith, L. (2002). Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget Sætersdal,B og Dalen,M. (1999). "Hvem er jeg?" Adopsjon Identitet Etnisitet. Oslo:Akribe kap 5,6 og7. *Tetzchner, S. (2001). Utviklingspsykologi. Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 7, 8, 15, 16, 18 og 19. (175 s). Tjønum, L. (1997) Ammepress og dårlig samvittighet. Sykepleien nr. 1 s. 51-55. Tøssebro, J. og Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Oslo: Gyldendal Akademisk Vik, K. (2002). Et bedre liv for barn med psykisk syke foreldre. Sykepleien nr 7. Ystgaard,M. (2003). Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid. Suicidologi, årg.8, nr 2 s. 7-10 (4s). Øverland,S. (2006). Selvskading - en praktisk tilnærming. Bergen. Fagboklaget. Del 1 og 2 Øvreeide, H. (2000). Samtaler med barn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 2. utg. Kap. 5 side 7

VHE122_1 - Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid ------------------------------------------ Støtte Andrews, Therese (2002) Tvetydige ideologier og motstridende krav. En studie av endringer i den norske helsestasjonsvirksomheten. Avhandling (dr.polit.). Universitetet i Bergen: Hemil - senteret, DetSosiologiske, Psykologiske og Samfunnsvitenskapelige institutt. Barne- og familiedep. (2001). Handlingsplan mot tvangsekteskap. Cleve,E. (2005). En stor og en liten er borte. Oslo:Gyldendal (roman). Haugland, S. og Misvær, N. (2004). Håndbok for skolehelsetjenesten 1. - 10. klasse. Oslo: Kommuneforlaget Häggkvist,A.P.(1998). Amming av barn med spesielle behov -en veileder for helsepersonell. Oslo:Statens helsetilsyn. Helsedepartementet (2004). Strategiplan Habilitering av barn. Helsedepartementet (2004). Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 2004-2008. Hovig, B. og Lystad, A. (2001). Infeksjonssykdommer - epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal Akademiske. 4.utg. Landsgruppe av helsesøstre. (2005). Veiviser for skolehelsetjenesten i videregående skole. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Misvær, N. og Oftedal, G. (red.) (2002). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år. Oslo:Kommuneforlaget Mork, T.E og Amdam, T.V. m.fl. (1996) Barn i førskolealder. Oslo: Kommuneforlaget. 2. utg. Kap. 7, 11 og 13 Nordbotten, G. L. N. (2006). Barns fysiske utvikling. Hvordan stimulere barns fysiske utvikling? Kristiansand: Høyskoleforlaget, Del II. Nordic Nutrition Recommendations 2004. 4.th edition http://www.norden.org/pub/velfaerd/livsmedel/sk/n2004013.pdf Nortvedt, Li. (red.) (2001). Metodebok 2000. Oslo: Klinikk for seksuell opplysning Nylander, G.(2002). Mamma for første gang. Gyldendal Fakta. Rogne, K.T. og Hareide,B.J. (2004). Hverdagsliv med utviklingshemmede barn. Oslo: Kommuneforlaget. Sosial- og helsedepartementet (2001). Veileder for individuell plan. I - 1026 Sosial- og helsedepartementet (2001).Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. I-1033B. (http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/rapporter/030051-220019/) side 8

Sosial- og helsedirektoratet (2005). Høringsutkast -Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Sosial- og helsedirektoratet (2005) Faglige retningslinjer for syn- hørsels- og språkundersøkelser av barn. Sosial- og helsedirektoratet (2003). Seksuelle overgrep mor barn. En veileder for hjelpeapparatet. Sosial- og helsedirektoratet. Faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg Sosial- og helsedirektoratet. Faglige retningslinjer for syn-, hørsels- og språkundersøkelser av barn. Statens helsetilsyn (1998) Somatiske undersøkelser av barn og unge fra 0-20 år.utredningsserie 1-98. IK-2611 Statens helsetilsyn (1999) Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veiledningsserie 2-99. IK-2700. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (2001) Anbefalinger for spedbarnsernæring. Ulvund, S.E. (2002). Fra baby til smårolling, forstå barnet ditt 0-2 år. Oslo: Cappelen. Ulvund, S.E. (2003). Forstå barnet ditt 2-5 år. Oslo: Cappelen. Økland, T. & Glavin, K. (2005). På ungdomspremisser. Helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe Aakervik, G. (2000) Innvandring, helse og mat. Kunnskapsutvikling om endringer i helse ved migrasjon. Oslo: Almater Forlag. side 9