Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal ad Konsekvensutredning Nedleggelse av Eydehavn, Løddesøl og Nesheim skoler.

Vår dato 26.06.2013 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune postmottak@arendal.kommune.no Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal ad Konsekvensutredning Nedleggelse av Eydehavn, Løddesøl og Nesheim skoler. I dette høringssvaret, gitt av lokallaget av Utdanningsforbundet Arendal, har vi vurdert de forslag til nedleggelser som beskrives i høringsdokumentene. Utdanningsforbundet Arendal har medlemmer på alle skoler i Arendal kommune. Lokallaget har som hovedmål å sikre de enkelte medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Vi mener at det er til det beste for våre medlemmer å ha et arbeidssted de trives på og som de er stolte av. Dersom en nedleggelse av skoler blir en realitet, er det er viktig å kunne ha en forutsigbarhet rundt økonomien og en sikring av at ressursene som frigjøres blir tilbakeført til skolene i Arendal. Vi forventer at disse midlene beholdes i skolene i årene som kommer. Det vil være avgjørende for oss at det velges løsninger som vil sikre en best mulig kvalitet på skolene i Arendal - sett under ett. I tillegg til vårt generelle høringssvar vil det i vedleggene ligge uttalelser fra våre klubber på de berørte skolene. Vi har stor forståelse for at de berørte klubbene har pekt på ulike konsekvenser av nedleggelse av sine skoler som de oppfatter som svært negative. Vi deler deres bekymring for at gruppene blir for store og at elevene kan få et dårligere læringsmiljø. Historikk Skolestruktur i Arendal har vært tema de siste 12-14 år. Hvilken skolestruktur kommunen skal ha er oppe til vurdering nesten årlig, uten at politikerne har klart å ta endelige avgjørelser. Spørsmålet om hvilke skoler som skal beholdes har blitt en del av hverdagen for mange av våre medlemmer. Å være nedleggingstruet er en tilstand som våre medlemmer finner svært slitsom å jobbe under. Dagens tilstand Økonomien ved skolene i kommunen er kommet i en slik situasjon at det utfordrer alle deler av driften ved alle enhetene i arendalsskolen. Det skaper uheldig uro og forringer arbeidsmiljøet for våre medlemmer ved alle skolene. Vi trenger en stabilitet og forutsigbarhet rundt driften av skoler i kommunen. Den nåværende situasjonen begrenser muligheten for å kunne gi en tilfredsstillende undervisning, vanskeliggjør muligheten for å overholde loven, gir lite rom for tilrettelegging for elever med spesielle behov og på mange skoler blir det ikke lenger satt inn vikar ved fravær. Summen av disse nedskjæringene sliter kraftig på de som til daglig forsøker å gi elevene i Arendal en best mulig utdannelse. Postadresse Bendiksklev 6 4836 ARENDAL Besøksadresse Bendiksklev 6 4836 ARENDAL E-post/Internett www.ufar.no post@ufar.no tel +47 37 01 36 13 fax +47 94 77 48 08 Org. nr. 971 328 851 Bankkonto 2800 62 44108

Sakens kjerne Vi ønsker å påpeke at forslaget om nedleggelse av flere skoler, etter vårt syn, har sitt utspring i et økonomisk motiv. Forslagene til nedleggelse er i høringsdokumentet, slik vi ser det, gitt en pedagogisk forankring. Denne forankringen er altså etter vårt syn ikke formålet, men et virkemiddel. Med dette som bakgrunn finner vi ikke grunnlag for å imøtegå de økonomiske disposisjonene i høringsforslaget fra kommunen med pedagogiske argumenter all den tid forslaget i høringen etter vårt syn i hovedsak er økonomisk motivert. Vi mener det bare i mindre grad kan skilles mellom kvaliteten på små skoler og store skoler i Arendal sett i forhold til størrelse alene. Vår vurdering Hver enkelt av skolene i Arendal er viktig for elevene og de ansatte som jobber der. Det er viktig for oss som organisasjon at skolestruktursaken får en avslutning og at vi kan komme til en endelig struktur som vi kan satse på for årene som kommer. Dette er avgjørende for alle våre medlemmer i Arendalsskolen i og med at arbeidsforholdene på alle skolene i Arendal blir forringet av en dårlig økonomi. Utdanningsforbundet Arendal ønsker å prioritere en mer lik fordeling av ressursene i skolene. Dersom nedleggelsene blir et faktum forventer vi at alle våre medlemmer blir ivaretatt i forhold til lønns- og arbeidsvilkår og at forholdene legges til rette for at lærere og elever får tilstrekkelig plass i de nye skolene de blir plassert på. På vegne av lokallagsstyret, Utdanningsforbundet Arendal Geir H Lindgren Lokallagsleder Vedlegg: 1. Høringssvar fra klubben ved Eydehavn skole 2. Høringssvar fra klubben ved Nesheim skole 3. Høringssvar fra klubben ved Løddesøl oppvekstsenter 4. Uttalelse fra klubben ved Stuenes skole 5. Uttalelse fra klubben ved Rykene skole Side 2 av 12

Arendal kommune Arendal, 22. mai 2013 Høringsuttalelse fra fagforeningene ved Løddesøl oppvekstsenter, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Fagforeningene ved Løddesøl oppvekstsenter har følgende kommentar til konsekvensutredningen i forbindelse med en eventuell nedleggelse av Løddesøl skole. Elevtallet ved skolen: Det vektlegges i konsekvensutredningen at Løddesøl skole per i dag, drives som en fådelt skole. Allerede fra høsten 2013, er elevtallet så høyt at småskolen må drives fulldelt. Både de fødselstallene som foreligger, samt utbygging av Løddesølåsen boligfelt, viser stigende elevtall. Det er naturlig å kunne forvente en stadig økning, ettersom Løddesøl er et attraktivt sted å bosette seg for barnefamilier. Her har de kort vei til Froland, Grimstad og Arendal sentrum. Det er landlig beliggenhet med mulighet for å bygge eneboliger. Det er også viktig å merke seg at vi er et oppvekstsenter, og en eventuell nedleggelse vil ikke bare omfatte skolebarna, men også barna i barnehagen i alt 85 barn. I tillegg mener fagforeningene at et moderat elevtall gir bedre muligheter for å fange opp sårbare barn, samt å tilrettelegge for spesialundervisning slik at man i flere tilfeller unngår oppmelding til PP-tjenesten. Lærerne har bedre muligheter for å ivareta elevenes individuelle behov. Ved en eventuell overføring av elevene ved Løddesøl skole til Rykene skole, vil elevtallet fordelt på klassetrinn se slik ut: 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Elevtall 1. trinn 28 35 18 29 25 34 Dette viser, at selv uten eventuell tilflytting vil det være nødvendig å dele i to paralleller i årene 2013, 2014, 2016, og 2018. Med dette som bakgrunn er vi nødt til å stille spørsmål ved plasskapasiteten ved Rykene skole. Det har tross alt vært forsøkt å overføre Løddesøl-elevene til Rykene for noen år tilbake, med det resultat at de måtte føres tilbake til Løddesøl, etter kun ett år. Ventlilasjonsanlegget må også kunne tåle en dobling i elevtallet. Hvis Rykene skole skal utvides for å kunne ta imot elever og lærere fra Løddesøl, har fagforeningene problemer med å kunne se hvor innsparingene skal ligge. Uansett mener vi at det er viktig at opprustningen av Rykene skole er ferdig FØR en eventuell overføring av elever og lærere fra Løddesøl til Rykene. Salg av bygningen ved en eventuell nedleggelse: Side 3 av 12

Fagforeningene ønsker å stille spørsmål ved lovligheten rundt et salg av et bygg, hvor over halvparten er bygd ved hjelp av tippemidler. Dette gjelder både skytebane, samfunnshus, ballbingen og gymsalen. Skoleskyss: Konsekvensutredningen slår fast at de fleste barn som vil få skoleskyss har: et greit på- og avstigningspunkt og grei adkomst til dette. Fagforeningene vil uttrykke stor bekymring ved å la 5 6 åringer gå på bussen i en 80-sone. Det bør gjøres en grundig analyse av hvilke av- og påstigningspunkter som bør utbedres, og hvilke kostnader dette vil medføre. Gamle Risevei er ikke bygd etter kommunal veinorm, og ikke dimensjonert for annet enn lette kjøretøy. Altså ikke en alternativ rute for bussen. Kvalitet i skolen elevers læring: I utredningen legges det stor vekt på kvalitet i skolen, og det henvises til forskningsresultater fra Thomas Nordahl og John Hattie, om hva som virker i skolen. De punktene som bekreftes å ha stor effekt på elevenes læringsutbytte er lærerens tilbakemelding til elevene, tydelighet og struktur i undervisningen, gode relasjoner mellom lærer og elev og håndtering av bråk og uro i undervisningen. Ved Løddesøl oppvekstsenter ble prosjekt SMILE innført høsten 2010. SMILE baserer seg på forskningen til Nordahl og Hattie, og vektlegger nettopp tidligere nevnte punkter. SMILE er altså Løddesøl oppvekstsenters program for sosial kompetanse, og står for sosial kompetanse, mestring, inkludering, læring og empati. SMILE er en modell for tilpasning av innlæringsmiljøet ved skoler, hvilket innebærer opplæring i sosiale ferdigheter, evne til sinnekontroll og øvelser i moralsk resonnering. SMILE innebærer også systematisk arbeid med utvalgte egenskaper, som ved Løddesøl oppvekstsenter ble valgt ut i samarbeid mellom foreldre, lærere og elever. Forskning viser at sosial tilhørighet og nærhet til lokalsamfunnet er grunnleggende forutsetninger for en inkluderende skole. Professor Halvor Bjørnsrud ved Høgskolen i Vestfold peker på at dersom lærere har tilfredsstillende kompetanse, er det ingenting som tyder på at de små skolene er et dårligere tilbud til elevene enn en stor skole. Mye tyder på at vi gjennom den utviklingen vi ser står i fare for å ekskludere barn og foresatte i små lokalsamfunn bort fra en skole der de har tilhørighet og nærhet. Sitat Thomas Nordahl: I skolen foregår det både faglig læring, og sosial og personlig utvikling. Kartleggingsresultatene de siste årene viser markant faglig fremgang på Løddesøl dette er kvalitet i skolen. Kompetanse: Det har de siste årene vært mange søkere ved utlyste stillinger ved Løddesøl oppvekstsenter. Det er også viktig å merke seg at lærere som har fått jobbtilbud ved andre skoler, velger å takke ja til Løddesøl, noe som viser at Løddesøl er blitt et attraktivt sted å jobbe. Skolen har tatt tak i svake resultater i engelsk og lesing, ved bl.a. å ansette lærere med kompetanse i disse fagene, samt kurse/oppdatere aktuelle lærere. (2 lærere har tatt spesial pedagogikk inneværende år, 4 lærere har deltatt på kommunens og fylkets satsning: Økt læringsutbytte. 3 lærere og har deltatt på samlingene på leselab en ved Nesheim skole og 2 assistenter har deltatt på assistentsamling på leselab en. Side 4 av 12

Skolen har økt det faglige trykket/forventningene, og her ser vi spesielt resultater på de nasjonale kartleggingsprøvene for småskoletrinnet. Det har vært satset på økt læringsutbytte. Ledelsen vektlegger kompetanseheving, og tidligere omtalte kurs er en effektiv måte å utvide fagmiljøet på. Det er kort vei til ledelsen, utfordringer blir raskt tatt hånd om. Skolen har lærere med faglig fordypning i alle fag. Løddesøl skole er med andre ord ikke på listen over nedleggingstruede skoler på grunn av den faglige kvaliteten. Arbeidsmiljø: Det psykososiale arbeidsmiljøet er svært bra ved oppvekstsenteret, noe som tydelig vises på enhetens nærværsprognoser. 2011 97.0 % nærvær 2012 94,6 % nærvær 2013 første tertial: 92,5 % nærvær Kommunens målsetning er 92,0 % nærvær. Økonomi: Løddesøl oppvekstsenter er en av skolene i kommunen hvor budsjettet går i balanse år etter år. Andre store skoler, går enkelte år med dundrende underskudd. De antatte besparelsene for kommunen sin del, kan også vise seg å ende opp som ekstrakostnader, sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. (Se vedlegg.) ANDRE KOMMENTARER Engasjement: Det ble arrangert brukerundersøkelse for alle de kommunale SFO ene i Arendal, våren 2013. Løddesøl SFO hadde kommunens desidert høyeste svarprosent, og var på topp i kommunen med sine gode resultater. Barnehagen: Antallet barn i barnehagen har vært stabilt de siste årene. Det har vært et behov for flere barnehageplasser ved oppvekstsenteret enn det vi har klart å levere. De siste årene har vi hatt ventelister til barnehageplass. Fagforeningene er kjent med at foreldre har valgt å søke barnehageplass andre steder i kommunen ettersom ventelistene ved Løddesøl barnehage har vært veldig lange. Det er hyggelig å registrere at satsningen på språk (jf. Snakkepakka ) i barnehagen har gitt oss skolestartere som er mer skolemodne og har kommet lengre i språkutviklingen enn det vi så tidligere. Barnehagen og SFO har ukentlige aktiviteter sammen, noe som gjør at barna er tryggere og får en bedre overgang fra barnehage til skolehverdag. Barnehagens fremtid må også bli fastslått, og dette må planlegges nøye. I konsekvensutredningen står det oppført mange forskjellige alternativer hvis skoledriften på Løddesøl blir nedlagt. Eksempelvis nedleggelse eller felles styrer med Rykene barnehage. Dette er ikke holdbart for verken de ansatte, eller de familier som benytter seg av barnehagen. Avgjørelsen om barnehagen må komme samtidig med avgjørelsen om skolestruktur. Side 5 av 12

Stabilitet: De ansatte ved Løddesøl oppvekstsenter ønsker seg ro og stabilitet rundt skolestrukturen, slik at de kan fokusere på elevene og gi de et best mulig tilbud. Strukturdebatten har vært oppe mange ganger, med få års mellomrom. Det er på tide å fatte en beslutning, og legge debatten død. Plasstillitsvalgt for Utdanningsforbudet Plasstillitsvalgt for Fagforbundet Gro Vehus Kristin Nesland Side 6 av 12

Punkter til høringsuttalelse fra Utdanningsforbunds-klubben ved Nesheim skole Det henvises i rapporten mange ganger til Opplæringsloven, og vi vil også vise til et punkt der: 9-5. Skoleanlegga Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Vi har aldri hørt en begrunnelse fra kommunens side på hvorfor de fraviker dette. Vi opplever etter å ha lest denne rapporten at det som startet som en økonomisk sak har blitt gjort om til en kamp mellom store og mindre skoler. At skolestrukturdebatten går fra å dreie seg om økonomi til å handle om at dette gjøres for å skape bedre læring er svært søkt etter vår mening. Vi står ikke på lista over nedleggingstruede skoler pga det faglige nivået på lærere eller elever, men pga kommunens økonomiske situasjon. Alt det henvises til i rapporten med henblikk på at det er ingenting som tyder på at dette er bedre på de mindre skolene, kunne like gjerne snus til det er ingenting som tyder på at dette er bedre på de store skolene. Vi har gode faglige resultater på kartleggingsprøvene på småskoletrinnet, og har flere ganger vært i kommunetoppen når det gjelder nasjonale prøver. Til og med på 3.plass i regning på nasjonalt nivå. Vi har faglig dyktige pedagoger med mye erfaring, både studiekompetanse og realkompetanse i undervisningsfagene. Vi har en nærværsprosent som er veldig høy, helt i kommunetoppen. Når vi lyser ut stillinger, har vi alltid hatt mange og gode søkere å velge mellom. Det står i rapporten at mange pedagoger ønsker store skoler pga store fagmiljø, men vi opplever mange søkere som ønsker oversiktelige og mindre arbeidsmiljø. Vi opplever at de som får fast jobb på Nesheim blir der i mange år. Det er ofte henvendelser fra pedagoger på andre skoler med spørsmål om vi har ledige stillinger de kan søke på. Vi var Norges første Miljøskole. (Grønt flagg-sertifisering) Vi har flere lærere med tilleggsutdanning i naturfag) Vi ble godkjent som Dysleksivennlig skole januar 2013. Den eneste i Aust-Agder fylke. Vi har et Leseverksted, som nå er til inspirasjon og modell for kommunens andre skoler, og er sete for kommunens "Leselab". Det er positivt for en kommune å ha variasjon i skolestørrelsene, slik at arbeidstakere som ønsker det kan jobbe på en akkurat passe stor skole, på samme måte som det er positivt for foreldre som velger å bosette seg slik at barna får et akkurat passe stort skolemiljø å forholde seg til. Vi opplever ikke å jobbe på en nedslitt skole. Selvfølgelig ser vi at det er noe normal malingslitasje/merker på gangvegger og en dør, men ikke i den grad det blir fremstilt i rapporten. Ang. taksteins og varmtvannsanleggs eventuelle levetid kan vi ikke uttale oss, men ellers har vi svært brukbare og greie lokaler. Vi har 5 store klasserom i andre etasje, ikke 4 som det står i rapporten. Vi ser i rapporten at elevkostnadene for Nesheim-elevene vil være omtrent like på Nye Stuenes som på Nesheim, men at vi ofres (legges ned) for at elevkostnadene skal komme ned for Nye Stuenes. Side 7 av 12

Vi opplever å jobbe i et oversiktelig og trygt arbeidsmiljø, der alle barn og voksne kjenner hverandre med navn. Det er ikke som en av oss opplevde på en stor skole der man blir tiltalt på dette viset: Du vakt, han der borte tok ballen. Her er det: Kari, Mons i 4.klasse tok ballen vår! Vi ser barn som er trygge i skolemiljøet, og leiken som går på tvers av alder og klasser. To ganger i året, (før utviklingssamtalene), sitter alle pedagogene sammen og gjennomgår alle elevenes sosiale utvikling og oppførsel, fordi vi alle ser dem i ulike sammenhenger ute og inne. Dette vil ikke være mulig på en svær skole. Vi er kjent med at familier flytter til området fordi de ønsker et skolemiljø som er oversiktelig og oppleves trygt for elevene. Vi har en foreldre- og besteforeldregruppe og et lokalt organisasjonsliv som stiller opp for og på skolen ved veldig mange ulike anledninger. Det kan være f. eks være hjelpere i timer som kunst og håndverk eller mat og helse, som transporthjelp, på skaudag, gårdsbesøk, sagbruksbesøk, møllebesøk, med på sykkelturer, kanoturer, brøyting av skøytebanen, dugnad på skolens uteområde m.m. En god og motiverende hjelp og støtte for oss pedagoger. Vi har alltid svært høy deltakelse på Foreldreundersøkelsen. Langt over kommunegjennomsnittet. Oppmøteprosenten på foreldremøter er også svært god. Vi frykter konsekvensene av et klassetall opp mot 30 elever. Vi ser på det som en driver for økt spesialundervisning. Med mindre gruppestørrelse har man en mye bedre mulighet til å tilrettelegge for hver enkelt elev. Hver elev vil få mer tid til hjelp og veiledning ved et lavere elevtall i klassen. Gode relasjoner mellom lærer og elev bygges over tid. Jo mer tid pr. elev, jo bedre er muligheten for å bygge gode relasjoner. Ved at vi får snakket med hver elev flere ganger pr. dag, opplever elevene at de bli sett av læreren. Vi har en arbeidsplass som med sin plassering gir oss unike muligheter for variasjon og opplevelser i undervisningen. Vi benytter oss mye av de flotte naturforholda med skauen og vannet året rundt, og ønsker vi å nærme oss sentrum har vi rutebuss for inntil 15 elever gratis hver time. Det kan så være at de har større fagmiljøer på større skoler, men hva vet en om hvordan samarbeidet på det faglige faktisk fungerer. Er det kvalitet over dette? Er det egentlig bedre fordi om det involverer flere? Hvordan er samarbeidet med miljøene rundt skolene. Det er helt spesielt i Austre Moland! 29.mai 2013 Klubben ved Nesheim skole Side 8 av 12

Høring- vurdering av nedleggelse av Eydehavn skole. Utdanningsforbundet har bedt oss uttale oss om noen punkter angående høringsrapporten som ligger på kommunens hjemmeside. Punktene vil du se under, og det er et felt for kommentarer under hvert punkt. Fristen for høring er 1. juli, og jeg kommer til å be om at vi får litt tid på onsdagsmøte uke 24, onsdag 12. juni for å samle oss.. På klubbmøtet 29. mai 2013 ble vi enige om følgende: Vi sender ut et skriv der medlemmene ved skolen kommenterer under punktene. Dette blir samlet til et forslag til uttalelse fra oss. Merk frist for å levere til Lisbet ( vara for Solveig): onsdag 5. juni. Læringsmiljø: Skolebygning og uteområder Eydehavn skole har en gunstig beliggenhet i forhold til Eydehavn som nærområde noe som betyr at de fleste av våre elever kan gå eller sykle til skolen på trygge, sikre veier. Skolen ligger så sentralt i bygda, og er bygget på en slik måte som den er, med egen inngang m/toaletter for alle klasser, at disse ytre rammene er i meget stor grad med på å ivareta elevenes behov for trygghet, noe som igjen gir mulighet for et godt læringsmiljø. Skolen har også flotte uteområder som benyttes flittig i tiden før skolestart og i friminuttene. Områdene rundt skole byr på ulike aktivitetsmuligheter både sommer og vinter. Eydehavn skole har i samarbeid med Sørfjell fått anlagt en stor ballbinge i skoens umiddelbare nærhet. Denne brukes flittig både tidlig og sent. Eydehavn skole er meget godt vedlikeholdt. Dette takket være dyktige vaktmestere og ikke minst stor innsats fra foreldre ved skolen. Pedagogisk læringsmiljø: Eydehavn skole er en mellomstor skole med i overkant av 150 elever i skoleåret 2013-2014. Dette er en skole som er stor nok til å ha et godt fagmiljø. Det er alltid mange søkere til ledige stillinger ved skolen. Ved skolen vår har vi gode muligheter til prosjektarbeid på tvers av klassetrinn. De siste 10 årene har elever og lærere på mellomtrinnet satt opp ulike musicaler der foresatte / slektninger har møtt frem i stort antall for å se hva vi har brukt musikktimene til i løpet av året. Både på småskoletrinnet og på mellomtrinnet har elever og lærere arrangert ulike sammenkomster og forestillinger der elevenes familie inviteres, noe som gir unik mulighet til å bidra til sammensveising av bygdemiljøet. Skolen vår er ikke større enn at vi ser alle elevene. Eydehavn er en hel-art-skole, og det jobbes kontinuerlig med sosiale ferdigheter og tiltak mot mobbing blant elevene. Det er oversiktlig. Vi kan navnene på de fleste elevene, og har mulighet til å tiltale dem ved navn, og dermed en måte å se hver enkelt på. Lærernes arbeidsmiljø og pedagogisk innhold: Personalet har høy utdanning, en god blanding av kompetanse. Vi mener at vi har svært god kvalitet på vårt pedagogiske innhold. Side 9 av 12

Vi er en nærskole og samarbeidet mellom skole og hjem fungerer veldig bra. Vi er ganske godt utstyrt mht læremidler. Vi har en trivelig arbeidsplass. Mange av de ansatte har svært lang fartstid ved skolen. Selv om vi ikke fokuserer på en eventuell nedleggelse av Eydehavn skole, føler vi en stor grad av utrygghet innad i kollegiet i forhold til nedleggingsspøkelset som vi har hatt hengende over oss. Vi er flinke til å jobbe på tvers av trinn, og dermed utnytte ressursene på den måten. Dette fører også til at de fleste elevene kjenner hverandre, uavhengig av hvilken klasse de går i. Diverse/ her kan du si hva du vil om denne høringssaken: Ved en eventuell flytting av elevene fra Eydehavn til Stuenes, vil de fleste få en mye lengre og farligere skolevei. Særlig Nesgata og krysset ved Neskilbrua er sterkt trafikkert. Trafikken rundt Stuenes skole vil øke markert pga mange Eydehavnselever vil bli kjørt til skolen. Nærskoleprinsipp når elevene må gå 3 km? Bygdas hjerte er skolen. Hvem bestemte at det skulle legges ut anbud man ikke kunne gå tilbake på? Det er meget uheldig at utbedring / nybygg av Stuenes skole har foregått slik det har gjort. Hvorfor er det planlagt en så stor skole? Fordi det hele tiden har vært meningen å legge ned omliggende skoler. Dette til tross for politiske løfter om at Eydehavn skole ikke skal røres i inneværende kommunestyreperiode. Det virker som beslutningen allerede er tatt i og med at nye Stuenes skole bygges så stor som den nå er planlagt. Hvorfor har ingen vurdert kostnader mht en mindre skole i tråd med de tall og prognoser for det antall elever som man vet hører hjemme i området? Det vil bli umulig å si nei til en sammenslåing når skolen står ferdig med plass til rundt 800 elever. Dersom Eydehavn skole skulle bli lagt ned: Hva da med de lærerne som jobber der? Skal de innlemmes i Stuenes skole, eller er det tenkt at Nye Stuenes skole skal bli en helt ny pedagogisk enhet, der blant annet enhetsleder må søke jobb på nytt, og en pedagogisk plattform må bygges i samarbeid med samtlige ansatte? Side 10 av 12

Uttalelse fra klubben ved Stuenes skole. Vi mener det er viktig at personalet ved de berørte skolene, ved en eventuell nedleggelse, involveres i arbeidet frem mot innflytting i ny skole. - Vi må bli kjent med hverandre for å lette fremtidig samarbeid. - Felles personalmøter i forkant av innflytting. - Felles planleggingsdager, for å få felles pedagogisk forankring, i forkant av innflytting. - Det er viktig at alle føler seg inkludert i plan og gjennomføringsprosessen. - Viktig å bygge en felles skolekultur i forkant av innflytting. - Viktig å kartlegge det eventuelt nye personalets ønsker, behov og kvalifikasjoner i forkant av innflytting. - Det er viktig å ta hensyn til at en ny skolestruktur/skolekultur skal etableres midt i et skoleår. Det er viktig at hele det nye personalet vet hvilken rolle de får i den nye skolen i forkant av innflytting. Personalet ved Stuenes skole ønsker å si at vi trenger en ny skolebygning, men det er politikerne som har bestemt størrelsen / elevantallet. 27/5 2013. På vegne av klubben ved Stuenes skole. Live Høystad, ATV og Jorunn M. Hegvik, vara. Side 11 av 12

Referat fra klubbmøte 23.05. 2013 Klubben på Rykene skole. Sak 27: Høring vedrørende skolenedleggelser. Vedtatt formulering på uttalelse: Klubben ved Rykene skole har sprikende meninger i forhold til sammenslåing Rykene Løddesøl skoler. Som klubb forholder vi oss nøytrale til en eventuell sammenslåing. Derimot stiller vi oss svært kritiske til at lærertettheten i området Rykene/Løddesøl etter forslaget blir redusert. Ref: Bente Spanne Songe Side 12 av 12