ÅRSBERETNING 2007 Innledning Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år. Den er utarbeidet av fylkesrådmannen. I årsberetningen skal viktige hendelser omtales sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året. Årsberetningens innhold er definert i god kommunal regnskapsstandard nr 6 (F). Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. Årsberetningen skal godkjennes av fylkestinget. Årsrapporten, med vurdering av måloppnåelse og lignende, kan fylkestinget ta til orientering. Årsrapporten tar for seg, mer utfyllende, fylkeskommunens mål og resultater for 2007. Økonomisk situasjon Buskerud fylkeskommunes regnskap for 2007 viser et positivt resultat på 49,3 mill. kr. De frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 6,1 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav skatteinntektene alene ble 40,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Sektorene har totalt brukt 55 mill. kr mindre enn budsjettert. Sektorene fikk med seg et samlet mindreforbruk fra 2006 på 34,1 mill. kr. 1. januar 2007 var driftsfondet på 77,0 mill. kr. Ved årets slutt var saldoen 50,3 mill. kr. Fylkestinget har i sak 080/07 punkt 29, forutsatt å avsette deler av netto driftsresultat til driftsfond. Dette har det ikke vært mulig å følge opp på grunn manglende forutsetninger (svikt i skatteinntekt). Økonomisk utvikling Inntekter og netto driftsresultat Driftsinntektene falt i perioden 2002 til 2004. Veksten i inntektene i 2005 til 2007 har en klar sammenheng med økningene i skatteinntektene. I 2002 ble inntektene spesielt høye på grunn av bruk av gjeldslettetilskudd etter Statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten (122 mill. kr) til dekking av underskudd fra 2001. 1
Det har vært en betydelig vekst i driftsinntekter de tre siste årene. Utgiftene har også økt, spesielt på grunn av økt klassetall (kapasitet) i videregående opplæring. Klassetallet har gått noe ned i 2008, og vil flate ut mot år 2015. Dr.inntekter 2 100 2 000 1 900 1 800 1 700 1 600 1 500 1 400 Driftsinntekter og netto driftsresultat i mill. kr Driftsinntekter Netto driftsresultat 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Nto. dr.res. 250 200 150 100 50 0-50 -100 Gjeldsutvikling I figurene nedenfor ser vi at gjelden har blitt redusert fra 2002, med ca. 90 mill. kr. Reduksjonen i 2003 og 2004 skyldes tilbakebetaling av henholdsvis 60 og 30 mill. kr fra Staten vedr. forskuttering av E- 134. I 2004 ble også lånebehovet mindre etter at avdrag fra Vardar AS i 2003-regnskapet ble flyttet fra drifts- til investeringsregnskapet. Fra og med 2007 vil gjelden øke på grunn av de store planlagte utbyggingene i utdanningssektoren. Gjeld 1 080 1 060 1 040 1 020 1 000 980 960 940 920 900 Gjeld og netto driftsresultat i mill. kr Gjeld 31.12. Netto driftsresultat 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Nto. dr.res. 250 200 150 100 50 0-50 -100 Innbyggertallet øker jevnt og moderat, så utviklingen i gjeld per innbygger følger gjeldsutviklingen. 2
Kroner 4 500 4 400 4 300 4 200 4 100 4 000 3 900 3 800 3 700 3 600 4 374 Gjeld per innbygger 4 234 3 919 4 061 3 993 4038 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Andre nøkkeltall Netto res.grad Rente/avdr. belastning Avdragsprofil Gjeldsbelastn. Selvfin. grad Skatte- & rammedekn. Likviditet Gjeldsgrad Likv. grad 1 Likv. grad 2 2003-2,6 % 6,5 % 5,6 % 55,9 % 56,1 % 78,2 % -1,5 % 2004 3,8 % 5,8 % 4,7 % 57,5 % 76,0 % 78,1 % -1,8 % 1,56 0,97 0,39 2005 5,6 % 5,8 % 5,9 % 57,9 % 31,7 % 80,1 % 2,3 % 1,65 1,19 0,52 2006 7,1 % 4,2 % 3,4 % 55,2 % 48,2 % 84,7 % 8,1 % 1,36 1,49 0,75 2007 2,1 % 4,6 % 4,0 % 61,5 % 58,1 % 81,5 % 7,0 % 1,37 1,37 0,75 Netto resultatgrad er vesentlig bedre enn budsjettet for 2007, men allikevel klart svakere enn de siste 3 år. Dette skyldes i hovedsak et offensivt budsjett. Selv om det er en skattesvikt viser regnskapet vesentlige merinntekter, og andre driftsutgifter er klart lavere enn budsjettert. Netto driftresultat er 118 mill kr bedre enn budsjettert. Selvfinansieringsgraden er svært høy. Gjennomsnittlig selvfinansieringsgrad for landets fylkeskommuner var i 2007 37,6 %. Likviditet Likviditet er betalingsevne, evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Vi har ulike måltall for likviditet: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 2. Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier den bør være > 1. Med mest likvide omløpsmidler menes kasse og bankkonti. Det er ikke medtatt ubenyttet kassekreditt. Vi ser av tabellen at fylkeskommunens likviditet er noe under normene. Fylkeskommunen har likevel ikke hatt noen problemer med å dekke sine kortsiktige forpliktelser, og ser heller ingen grunn til at slike problemer skal oppstå i nær framtid. Likvidbeholdningen økte vesentlig i løpet av 2007, men kortsiktig gjeld har økt i omtrent samme grad. Soliditet Gjeldsgrad = Gjeld inkl. pensjonsforpliktelse / egenkapital. Nøkkeltallet forteller om fylkeskommunens evne til å tåle tap. Jo lavere gjeldsgraden er, jo større er fylkeskommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden for 2007 er omtrent det samme som for 2006. Fylkesrådmannen forventer imidlertid en forverring av gjeldsgraden de kommende årene på grunn av store låneopptak i forbindelse med skoleutbygginger, økende pensjonsforpliktelser og lave netto driftsresultater grunnet et offensivt handlingsprogram. Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser 3
Skatt, rammetilskudd og lønnsutvikling Buskerud fylkeskommune mottok 1028,7 mill. kr i skatteinntekter i 2007. Dette er 40,7 mill. kr mindre enn justert budsjett. Fylkeskommunen har for 2007 mottatt 566,5 mill. kr i ordinært rammetilskudd fra staten, 31,1 mill kr mer enn budsjettert. Økningen skyldes kompensasjon av svakere skatteinngang enn gjennomsnittet av fylkeskommunene. Rammetilskuddet består av forskjellige komponenter som bl.a. skal utjevne forskjeller i inntekts- og kostnadsforutsetninger mellom fylkeskommunene. I tillegg kompenseres/trekkes det for eventuell økning/reduksjon i fylkeskommunens oppgaver. I tillegg til fylkesskatt og rammetilskudd disponerer fylkeskommunen betydelige øremerkede midler fra staten. I 2007 mottok Buskerud fylkeskommune 128,9 mill. kr i øremerkede tilskudd. Teknisk beregningsutvalg har beregnet årslønnsveksten i Norge til ca. 5,4 % i 2007. Konjunkturer i Norge Buskerud fylkeskommune har planlagt et ekspansivt investeringsbudsjett for årene 2008-2011 hvor det skal investeres for ca 800 mill kr i skoler. Byggekostnadene er anslått med usikkerhet på +- 30 %. I 2006-2007 har det vært en høykonjunktur i Norge, men veksten ser ut til å flate ut noe i 2008-2009. Det er imidlertid forventet fortsatt høy lønns- og prisvekst i 2008 som kan føre til kostnadsøkninger på disse prosjektene. Ramme for frie inntekter i 2008 er høyere enn budsjetterte frie inntekter i 2007. Skattesvikten var særlig høy mot slutten av 2007. Skattesvikten var spesielt stor for Buskerud fylkeskommune. De andre fylkeskommunene hadde ikke tilsvarende svikt. Hvorvidt skatteanslaget for 2008, angitt i statsbudsjettet, vil holde er nok svært usikkert. Hvis slutten av 2007 angir ny trend, kan vi få en vesentlig svikt i skatteinntektene i 2008. I utgangspunktet skal opptil 90 % av skattesvikten kompenseres ved økt rammetilskudd, dersom ikke svikten rammer alle fylkeskommuner likt. Nettoeffekten av skattesvikten vil derfor ikke bli så stor. For fylkeskommunens største sektor, utdanning, vil utviklingen i elevtallet påvirke kostnadene. Her er det imidlertid et viss sammenheng med utviklingen i rammetilskuddet som hensyntar demografiske forhold. Rentenivået Styringsrenten ble satt opp 7 ganger i 2007, med til sammen 1,75 %. Signalet fra sentralbanken er at renten skal noe mer opp i 2008. 4
Økonomisk oversikt driftsregnskapet Tabellen under er obligatorisk og bygd opp i henhold til KOSTRA. Fylkeskommunens budsjett er bygd opp helt annerledes enn denne regnskapstabellen, og tallene blir derfor ikke sammenlignbare. Beløp i kr. Minustall er inntekter) Tekst Regnskap i år Budsjett i år Driftsinntekter: Brukerbetalinger -9 292 344,19-44 611 077,00 Andre salgs- og leieinntekter -48 537 222,52-2 067 903,00 Overføringer med krav om motytelse -172 536 014,79-249 048 862,00 Rammetilskudd fra staten -566 473 668,00-647 335 944,00 Andre statlige tilskudd -128 906 471,98 0,00 Andre overføringer -3 932 197,20 0,00 Skatt på inntekt og formue -1 028 710 654,00-1 069 447 432,00 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter B -1 958 388 572,68-2 012 511 218,00 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 773 534 228,32 937 023 089,00 Sosiale utgifter 227 123 594,11 0,00 Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod. 295 441 433,34 440 737 588,00 Kjøp av varer og tjenester som erst.egenprod. 395 729 928,76 407 562 755,00 Overføringer 189 610 489,93 259 745 959,00 Avskrivninger 72 308 589,34 72 308 589,00 Fordelte utgifter -6 434 441,65 0,00 Sum driftsutgifter C 1 947 313 822,15 2 117 377 980,00 Brutto driftsresultat D=B-C -11 074 750,53 104 866 762,00 Eksterne fin.inntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak -48 689 311,36-46 256 193,00 Sum eksterne finansinntekter E -48 689 311,36-46 256 193,00 Eksterne fin.utgifter: Renteutgifter,provisjon og andre finansutgifter 48 914 720,39 48 947 000,00 Avdragsutgifter 41 031 362,00 41 031 266,00 Sum eksterne finansutgifter F 89 946 082,39 89 978 266,00 Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F 41 256 771,03 43 722 073,00 Motpost avskrivninger -72 308 589,34-72 308 589,00 Netto driftsresultat I -42 126 568,84 76 280 246,00 Interne fin.trans.: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -37 336 336,61-37 336 336,00 Bruk av disposisjonsfond. -65 207 874,81-64 983 546,00 Bruk av bundne fond -74 173 387,41-66 125 882,00 Sum bruk av avsetninger J -176 717 598,83-168 445 764,00 Overført til investeringsregnskapet 50 789 126,35 49 281 614,00 Dekn.avtidl. års regnsk.messig merforbruk 0,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond 42 767 157,25 41 191 094,00 Avsatt til bundne fond 75 954 185,60 1 692 810,00 Sum avsetninger K 169 510 469,20 92 165 518,00 Regnskapsm. merforb.(+)/mindreforb.(-) L=I+J-K -49 333 698,47 0,00 5
Forklaring til tabellen: Brukerbetalinger og Andre salgs- og leieinntekter må ses i sammenheng. Rammetilskudd fra staten og Andre statlige tilskudd må ses i sammenheng. Regnskapet til art 1610-1659 (oppgavepliktige utgifter og godtgjøring for reiser og diett) på 7,0 mill. kr ligger under Lønnsutgifter, mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. Regnskapet til art 2900-2981 - internkjøp på 145,8 mill. kr ligger under fordelte utgifter mens budsjettet ligger under Kjøp av varer og tjenester som inngår i prod.. I Fordelte utgifter ligger nettosummen av art 2900 2981 internkjøp, art 7900-7981 internsalg på 145,8 mill. kr og art 6900-6990 - fordelte utgifter på 6,3 mill. kr. Korrigert for nevnte avvik finner vi at driftsinntektene blir 2110,2 mill. kr, som er 97,7 mill. kr høyere enn budsjettet (4,9 %), og driftsutgiftene blir 2093 mill. kr, som er 24,3 mill. kr (-1,1 %) lavere enn budsjettert. Skatteinntektene ble 40,7 mill. kr lavere enn budsjettert, Overføringer med krav om motytelse (refusjoner) er 70,1 mill. kr lavere enn budsjettert, hvorav inntektsgivende premieavvik (pensjon) er 23,8 mill. kr. Inndekning fordringer Fylkestinget godkjente inndekning av tap på fordringer i sak 25/07 vedr 1. tertialrapport 2007. Fordringene er pr 31.12.07 regnskapsmessig avskrevet og dekket innenfor det avsatte budsjettet, jfr vedtak i sak 25/07. Jfr også note 20 til årsregnskapet. Sektorenes netto regnskapsresultat. kr Sektorer 1) Regnskap Budsjett Avvik Regnskapsoversikt 1b 2007 2007 Beløp Prosent Regnskap 2) Budsjett 2) Sentraladministrasjonen 77 226 090 81 380 643 4 154 553 5,1 % 54 389 767 82 140 643 Utdanning 1 050 079 454 1 072 472 489 22 393 035 2,1 % 1 040 284 076 1 070 779 679 Tannhelse 77 167 644 77 167 644-0,0 % 77 167 644 77 167 644 Utviklingsavdelingen 86 105 252 113 264 370 27 159 118 24,0 % 103 318 179 181 304 104 Fylkesveger 3) Regionrådet 313 179 597 314 460 402 1 280 805 0,4 % 304 966 299 314 460 402 Samlet for sektorene 1 603 758 038 1 658 745 548 54 987 510 3,3 % 1 580 125 965 1 725 852 472 1) Beløpene er inklusive avsetninger og bruk av fond. 2) Beløpene er eksklusive avsetninger og bruk av fond. 3) Regnskapstall inngår i regionrådets regnskap Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen, inkludert politisk aktivitet, har en besparelse på 4,2 mill. kr (5,1 %) i forhold til budsjett. Politisk aktivitet hadde et merforbruk på 0,8 mill. kr. Gjennomføringen av valgene kostet vel 0,6 mill kr mindre enn budsjett. Økonomi- og administrasjonsstaben brukte 4,4 mill. kr mindre enn budsjettert. Dette kan særlig henføres til lavere kostnader til opplæring og kompetanseutvikling, færre lærlinger og begrenset bruk av seniortiltak. Utdanningssektoren Utdanningssektoren brukte 22,4 mill kr mindre enn budsjettert (2,1 %). Av dette hadde de videregående skolene og Arbeidsinstituttet et mindreforbruk på 20,1 mill. kr. En viktig forklaring til det gode resultatet er at sektoren fikk med seg et mindreforbruk fra 2006 på 24,4 mill. kr. Det er gitt tilleggsbevilgninger til sektoren på over 40 mill kr til en rekke formål som ekstra vedlikehold, gratis læremidler, PC-ordninger for elever, ekstra utstyrsmidler, realfagssatsing, prosjekt leksehjelp og frafallsprosjektet m.v. Enkelte av disse områdene er ikke sluttført ved årsskiftet. Tannhelseforetaket Foretaket avlegger eget regnskap. I fylkeskommunens regnskap utgiftsføres budsjettrammen. Fylkestinget tar i april stilling til tannhelsetjenestens regnskap og disponering av resultat som viser et overskudd på 7,5 mill. kr. 6
Utviklingsavdelingen Avdelingen har et resultat på 27,2 mill kr (24 %) hvorav ca 20,5 mill kr bundet opp til oppfølging av vedtak fattet av hovedutvalgene for kultur og regionalutvikling samt tilsagn fra utviklingsmidlene. Det er en besparelse på området transporttjeneste for funksjonshemmede (TT) med 3,2 mill kr. Dette skyldes bl.a. at det tar tid før endringer i regelverk får virkning i forbruket av tjenesten. Det er et vesentlig merforbruk på lønnskostnader som skyldes belastning av pensjonskostnader og økt bruk av arkeologer Regionrådet Regionrådet BTV ble avsluttet 31.12.07. De respektive fylkestingene behandler regionrådets regnskap som egen sak. 7
Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Beløp i kr: Tekst Regnskap i år Budsjett i år Avvik Inntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom -3 100 000,00 0,00 Andre salgsinntekter -1 627 905,00 0,00 Overføring med krav til motytelse -1 221 315,62-1 393 600,00 Statlige overføringer -450 000,00 0,00 Renteinntekter -37 629,86 0,00 Andre overføringer 0,00-6 000 000,00 (L) Sum inntekter -6 436 850,48-7 393 600,00-956 749,52 1) Utgifter: Lønnsutgifter 593 550,78 0,00 Sosiale utgifter 65 135,38 0,00 Varer og tj. i komm.egenprod. 150 456 041,38 189 874 632,00 Kjøp av tj. som erst.egenprod. 2 174 312,95 0,00 Overføringer 26 352 950,32 0,00 Renteutg., prov. og andre fin.utg. 470 149,00 0,00 Fordelte utgifter 176 100,00 0,00 (M) Sum utgifter 180 288 239,81 189 874 632,00 9 586 392,19 2) Finanstransaksjoner: Avdragsutgifter 13 236 000,00 5 750 000,00-7 486 000,00 3) Utlån 3 000 000,00 0,00-3 000 000,00 4) Kjøp av aksjer og andeler 20 000,00 20 000,00 0,00 5) Dekning av tidligere års merforbruk 89 439,46 0,00-89 439,46 6) Avsatt til ubundne investeringsfond 64 836 829,76 43 611 320,00-21 225 509,76 7) Avsatt til bundne fond 37 629,86 0,00-37 629,86 Avsatt til likviditetsreserven 750 737,00 0,00-750 737,00 (N) Sum finanstransaksjoner 81 970 636,08 49 381 320,00-32 589 316,08 (O) Finansieringsbehov O=M+N-L 255 822 025,41 231 862 352,00-23 959 673,41 Dekket slik: Bruk av lån -76 741 181,54-90 668 577,00-13 927 395,46 Mottatte avdrag på utlån -56 236 000,00-48 750 000,00 7 486 000,00 3) Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 Overføring fra driftsregnskap -50 789 126,35-49 423 775,00 1 365 351,35 Bruk av ubundne investeringsfond -72 035 717,52-43 000 000,00 29 035 717,52 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve -20 000,00-20 000,00 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 0,00 (R) Sum finansiering -255 822 025,41-231 862 352,00 23 959 673,41 Kommentarer til investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er årsuavhengig, og derfor kan det være store avvik mellom budsjett og regnskap. 1. Avvik på inntekter (L) skyldes i hovedsak etterslep på tidligere budsjetterte inntekter. 2. På investeringsprosjektene er det store ubrukte midler som skyldes at man ikke er kommet så langt som budsjettert. Dette gjelder særlig på områdene: Gjennomføring av skolestrukturplanen (Hurum, utbygging Røyken og sammenslåing på Marienlyst og på 8
Ringerike), inneklima skoler, div ombygging, IKT infrastruktur og tannhelse. 3. Avdragsutgifter på 13,2 mill kr består blant annet av 7,5 mill. kr i avdrag på lån som betjenes av EB Kraftproduksjon AS. Detter er ikke budsjettert, men utgiften er kjent. Inntekten er heller ikke budsjettert, men kjent. 4. Budsjettering av utlån på 3 millioner kr til forskuttering av Riksvei 287 ble foretatt i 2006, men utbetalingen skjedde i 2007. 5. Aksjekjøp er kjøp av aksjer i Norsk kompetansesenter for fri programvare AS 6. Fra 2004 skal merforbruk i investeringsregnskapet føres som merforbruk (tidligere ført som midlertidig bruk av likviditetsreserven). For 2006 utgjorde dette 89 439 kr som er dekket inn i 2007. 7. Mindreforbruk på utgiftssiden er i hovedsak avsatt til ubundet investeringsfond med 21,2 mill kr. Dette er ikke budsjettert. 9
Balanseregnskapet Balansen per 31.12. mill. kr 2007 2006 Endring EIENDELER Anlegsmidler Pensjonsmidler 1 490,4 1 387,8 102,6 Aksjer og andeler 1 037,2 1 037,2 0,0 Langsiktige utlån 597,3 650,5-53,2 Utstyr og maskiner 58,7 39,4 19,3 Faste eiendommer 830,5 802,1 28,4 Fylkesveger 743,1 686,3 56,8 Sum anleggsmidler 4 757,2 4 603,3 153,9 1) Omløpsmidler Kasse, postgiro, bank 352,1 259,1 93,0 Kortsiktige fordringer 292,0 253,9 38,1 Sum omløpsmidler 644,1 513,0 131,1 2) Sum eiendeler 5401,3 5116,3 285,0 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Regnskapsresultat 49,3 37,3 12,0 Fond 209,4 237,3-27,9 3) Annen egenkapital 1 822,8 1 895,3-72,5 4) Sum egenkapital 2 081,5 2 169,9-88,4 Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 1 074,1 1 033,4 40,7 5) Pensjonsforpliktelser 1 775,6 1 569,0 206,6 7) Sum langsiktig gjeld 2 849,7 2 602,4 247,3 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 470,1 344,0 126,1 6) Sum kortsiktig gjeld 470,1 344,0 126,1 Sum gjeld og egenkapital 5 401,3 5 116,3 285,0 Kommentarer til balansen Balanseregnskapet er gruppert etter anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, lang- og kortsiktig gjeld, se tabell for balanse per 31.12. 1. Langsiktig utlån består blant annet av ansvarlig lån til Vardar AS som er nedbetalt med 43 mill kr og lån til EB kraftproduksjon AS som er redusert med 7,5 mill kr. Øvrige endringer i anleggsmidler skyldes i hovedsak at det er aktivert større tilgang av anleggsmidler enn det er avskrevet i 2007. 2. Omløpsmidler er likvide midler (kassebeholdning, bankinnskudd m.v.) og kortsiktige fordringer. Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og sier noe om hvordan fylkeskommunen er i stand til å dekke sine løpende utgifter. Regnskapet viser at omløpsmidlene ved utgangen av 2007 var 644 mill. kr, mens kortsiktig gjeld var 470 mill. kr. Ubrukte lånemidler er 37 mill. kr per 31.12.07. Dette gir en positiv arbeidskapital (inkludert ubrukte lånemidler) pr. 31.12.06 på 174 mill. kr, en forbedring på 5 mill. kr fra 31.12.06. 3. Nedgangen i fond skyldes i hovedsak endret regnskapsprinsipp vedr avsetning til fond for vedtatte, men ikke utbetalte, bevilgninger fra hovedutvalget for utvikling. Fra og med 2007 blir 10
slike midler ikke avsatt til fond, men går inn i mindreforbruket for sektoren. Endringen av prinsipp skjer etter påtrykk fra revisor. 4. Endring i annen egenkapital er knyttet til kapitalkontoen. Se regnskapets note 7. 5. Endring i langsiktig gjeld forklares med økt låneopptak på 91 mill kr, minus betalte avdrag på 56,0 mill kr (herav kostnadsført i drift 38,7 mill kr), minus avdrag på lån betjent av EB Kraftproduksjon AS med 7,5 mill kr. 6. Kortsiktig gjeld har økt med over 126 mill kr. Dette skyldes i hovedsak utgifter som er regnskapsført i 2007, men først utbetalt i 2008: Tilskudd til tannhelseforetaket med ca 90 mill kr, Statens Vegvesen (fylkesveger) med rundt 10 mill kr og spillemidler med rundt 11 mill kr. Likvidbeholdningen har da økt omtrent tilsvarende 7. Økningen i 2007 i pensjonsforpliktelsen skyldes i hovedsak korrigering av tidligere års amortisering av restgevinst vedr. forpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen øker også på grunn av gode lønnsoppgjør, og at våre pensjonister lever lengre enn tidligere. Fylkeskommunens innbetalinger til pensjonskassene øker da også tilsvarende. Endringer i regnskapsforskriften av 15.12.2000 for kommuner og fylkeskommuner: Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra 1.1.2010, og at det innføres konti for prinsippendringer. Hovedparten av saldi på likviditetsreserven kan overføres til nye konti for prinsippendringer og vil dermed ikke ha resultateffekt på grunn av endringen. Det er imidlertid en post som kan få budsjetteffekt: a) Likviditetsreserve investering: Saldo pr. 31.12.06 er 65.086.510,- kr. Dette skyldes i hovedsak at fylkeskommunens eierskap i Ramfoss kraftlag inntil videre er finansiert av likviditetsreserven. Hvis ikke fylkeskommunen oppnår en løsning vedrørende sine eierandeler i Ramfoss kraftlag før 2010 vil fylkeskommunen måtte ta en tilsvarende budsjettbelastning i investeringsregnskapet. Likestilling i Buskerud fylkeskommune Av fylkeskommunens 2123 fast ansatte ved årsskiftet er 57 % kvinner. I toppledergruppa er det én kvinne og tre menn. Av 177 topp- og mellomledere er 42 % kvinner. I ledergrupper der det er skjev fordeling, oppfordres kvinner til å søke, men generelt oppfattes kjønnsfordelingen å være balansert. Buskerud fylkeskommune har stor oppmerksomhet rundt likestilling i det generelle personalarbeidet. Vår arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk tar opp spørsmål om likelønn og likestilling. I lønnsforhandlinger vurderes spesielt fordelingen mellom kjønn og det utarbeides statistikk over dette. Sykefraværsstatistikk tas ut fordelt på kjønn, og den enkelte virksomhet følger opp dette. Det er løpende fokus på likestilling i fylkeskommunen, men i dagens situasjon er det ikke satt i gang noen spesiell tiltaksplan. Ansvaret for likestilling i fylkeskommunen ligger til administrasjonsutvalget. 11