DET NORSKE VERITAS. Rapport. Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak - Konsekvenser for fiskeri- og havbruksnæring.

Rapport Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak - Konsekvenser for fiskeri- og Oljedirektoratet Rapportnr./ DNV Referansenr.: 2011-0297/ 134HA33-1 Rev. 00, 2011-05-04

Forord Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria II) sagt at den vil "ta sikte på å legge fram en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen" i inneværende stortingsperiode, det vil si innen våren 2013. Som en del av grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen gjennomføres det sektorvise utredninger av konsekvenser. Det lages seks utredninger hhv for petroleumssektoren, fornybar energiproduksjon til havs, fiskeri, sjøtransport, land- og kystbasert aktivitet samt klimaendring, langtransportert forurensning, havforsuring m.m. Oljedirektoratet (OD) er ansvarlig for å utrede konsekvenser av petroleumsvirksomhet. Sektorutredning petroleum utarbeides i henhold til programmet for utredning av konsekvenser, inkludert en vurdering av de mottatte uttalelser fra høringsprosessen. Arbeidet med sektorutredning for petroleum vil utføres av en arbeidsgruppe ledet av Oljedirektoratet og med deltakelse fra Havforskningsinstituttet, Klima- og Forurensningsdirektoratet, Statens Strålevern og Petroleumstilsynet. Petroleumsaktivitetene i Nordsjøen har siden oppstarten på 1960-tallet gjennomgått en stor utvikling, og store mengder olje og gass er funnet og utvunnet. Nordsjøen regnes i dag, etter nærmere 50 år med aktiviteter, som et modent område i petroleumssammenheng. Kjennetegn på modne områder er kjent geologi, mindre tekniske utfordringer og godt utbygd eller planlagt infrastruktur. I slike områder regnes sannsynligheten for å gjøre nye funn som stor, mens sannsynligheten for å gjøre store funn er liten. Det skal gjøres en vurdering av petroleumsvirksomhet i området i dagens tilstand (2010) og i 2030. Foreliggende studie er utarbeidet av DNV og omfatter temaet Konsekvenser for fiskeri- og ene. Harald B. Tvedt Prosjektleder Dato: 2011-05-04 Side 2 av 93

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 8 1.1 Formål... 8 1.2 Petroleumsaktivitet i Nordsjøen... 9 1.3 Prosjektbeskrivelse... 12 1.4 Fiskeri og havbruk i Norge og Nordsjøen... 15 2 FISKERIRESSURSER I UTREDNINGSOMRÅDET... 16 2.1 Beskrivelse av nøkkelressurser... 16 2.2 Beskrivelse av andre ressurser i utredningsområdet... 24 2.3 Truede arter i utredningsområdet... 25 2.4 Verdifulle og sårbare områder... 27 2.5 Korallrev og svamp... 31 2.6 Status marine pattedyr i utredningsområdet... 31 2.6.1 Vågehval... 31 2.6.2 Kystsel... 31 3 STATISTIKK FISKERI OG HAVBRUK... 32 3.1 Fangstdata... 32 3.2 Arter... 45 3.2.1 Torsk... 49 3.2.2 Sei... 49 3.2.3 Makrell... 50 3.2.4 Sild (Nordsjøsild)... 50 3.2.5 Kolmule... 50 3.2.6 Tobis/Havsil... 50 3.2.7 Øyepål... 50 3.2.8 Reke... 51 3.3 Den norske fiskeflåten... 51 3.4 Fangst fordelt på redskap... 58 3.4.1 Torsk... 59 3.4.2 Sei... 60 3.4.3 Makrell... 60 3.4.4 Øyepål... 61 3.4.5 Sild... 61 3.4.6 Kolmule... 62 3.4.7 Tobis... 62 3.4.8 Reke... 63 Dato: 2011-05-04 Side 3 av 93

3.5 Sysselsetting i fiskerinæringen... 63 3.6 Havbruk/ fiskeoppdrett... 64 3.6.1 Nøkkeltall (produksjon og verdi)... 64 3.6.2 Sysselsetting... 65 3.6.3 Lokaliteter... 66 4 KONSEKVENSER AV PETROLEUMSAKTIVITETER I NORDSJØEN... 69 4.1 Vurdere arealbruk omkring plattformer/rigger... 69 4.2 Vurdering av operasjonelle ulemper knyttet til fiske ved undervannsinnretninger... 70 4.2.1 Arealbeslag for fisket... 70 4.2.2 Fiske omkring rørledninger... 71 4.2.3 Tråling over steinfyllinger... 72 4.2.4 Frie spenn... 72 4.3 Konsekvenser for fiskeriene ved utbygging og regulær drift... 72 4.3.1 Seismikk... 72 4.3.2 Leteboring... 76 4.3.3 Utbyggings-/anleggsfase... 77 4.3.4 Produksjonsfase... 78 4.4 Gjenstående infrastruktur etter avsluttet petroleumsvirksomhet... 78 4.4.1 Installasjoner... 78 4.4.2 Rørledninger... 79 4.5 Innvirkning av akutte utslipp på fiskerier... 79 4.5.1 Fiskerier... 80 4.5.2 Havbruk... 81 4.6 Konsekvensvurdering per Nordsjøregion (2011)... 81 4.6.1 Tampen-området... 82 4.6.2 Oseberg-området... 82 4.6.3 Heimdal-området... 83 4.6.4 Sleipner-området... 83 4.6.5 Ekofisk-området... 83 4.6.6 Rørledninger... 84 4.7 Evaluere potensielle kunnskapshull... 85 5 SCENARIO 2030... 87 6 KONKLUSJON... 89 7 REFERANSER... 91 Dato: 2011-05-04 Side 4 av 93

SAMMENDRAG Dette prosjektet er gjennomført som en del av prosessen som skal resultere i en forvaltningsplan for regionen Nordsjøen og Skagerrak. Rapporten gir en beskrivelse av ulike aspekter av fiskeriaktivitetene tilknyttet utredningsområdet (ressurser, fangst, redskap, fartøy og sysselsetting) mens det for oppdrettsnæringen er presentert informasjon om produksjonsvolum og -verdi, arter, sysselsetting og matfisklokaliteter (i utredningsområdet). Som en del av fremstillingen for fiskeriaktivitetene er det også benyttet sporingsdata for trålere og fangst på lokasjonsnivå som er knyttet opp mot de fem feltområdene som er definert av oppdragsgiver. Denne informasjonen er fremstilt grafisk for å gi en forståelse av hvor de større båtene i fiskeflåten beveger seg i forhold til ulike fangstlokasjoner og oljefelt. Særdeles verdifulle områder er også illustrert i forhold til områder for petroleumsaktiviteter og fiskefartøys bevegelsesmønster. Når det gjelder fiskeriene i Norge sett under ett utgjorde totalfangsten 2,7 millioner tonn til en førstehåndsverdi av 13,2 milliarder kroner i 2010. Av dette var i overkant av 18 % av volumet fisket av norske fartøy i Nordsjøen (IVa, b og c) og Skagerrak (IIIa). I en var produksjonen i 2009 i overkant av 960 000 tonn til en førstehåndsverdi av 22 milliarder kroner, hvor laksen representerte i underkant av 20 milliarder. For de åtte hovedressursartene som er definert for utredningsområdet er det oppgitt fangstdata i tillegg til en beskrivelse av den enkelte ressursen. Knyttet opp mot ressurser er det også fokusert på nasjonale rødlistearter, hvilke tiltak de norske myndigheter har innført i perioden 2006-2010 med hensyn på rødlisteartene, og en beskrivelse av verdifulle og sårbare områder. Når det gjelder marine fiskearter på den nasjonale rødlisten var det 16 i 2010 mot 33 i 2006. En stor andel av artene i 2006 var i kategorien DD (datamangel), noe som var kraftig redusert i oppdateringen foretatt i 2010. Temaene som direkte omhandler potensielle konsekvenser fra petroleumsaktivitetene i Nordsjøen for fiske og en i regionen kan kort sammenfattes som følger: 1) Vurdere arealbruk omkring plattformer/ rigger Forhåndsklarering gjelder i forbindelse med utlysning av områder, planlegging av rørledningstraseer og innsamling av seismikkdata til petroleumsaktiviteter for å redusere muligheten for konflikter. Dialog mellom de to næringene (petroleum og fiske) samt innføring av ny teknologi er andre faktorer som kan være med på å redusere konfliktnivået. Sikkerhetssoner er innført i henhold til forskriften som omhandler helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. 2) Vurderinger av operasjonelle ulemper knyttet til fiske ved undervannsinnretninger I områder med betydelig fiske kan arealbeslag og operasjonelle ulemper reduseres dersom det velges utbyggingsløsninger basert på undervannsutbygging og rørtransport. 3) Konsekvenser for fiskeriene ved utbygging og regulær drift Bruk av seismiske undersøkelser kan ha en viss skremmeeffekt på fiskeressursene og medføre reduserte fangster en kort periode etter innsamling. Denne type tiltak reguleres i områder av fiskerimessig betydning av hensyn til både fiskeressursene og fiskeriene, men noe potensial for Dato: 2011-05-04 Side 5 av 93

konflikt vil likevel oppleves i spesielle tidsrom og områder. Graden av konflikt omtales som redusert de senere år, blant annet som følge av kursing av fiskerikyndige. 4) Vurdere gjenstående infrastruktur etter avhending av eksempelvis betongunderstell I henhold til OSPAR-vedtak er det forbudt å dumpe og eller forlate installasjoner til sjøs, men det kan søkes om fritak dersom man kan begrunne utfra miljømessige hensyn. Antall installasjoner som kvalifiserer til å bli unntatt er lav, så langt er to betonginstallasjoner godkjent etterlatt i norsk del av Nordsjøen. 5) Innvirkning av akutte utslipp på fiskerier Konsekvensene av et oljeutslipp er avhengig av ulike faktorer, eksempelvis oljetype, vær, og tidspunkt for utslipp i forhold til ressursenes sårbare perioder. Bunnlevende arter og arter som lever nær bunnen kan komme i kontakt med olje i sedimentet. Oljesøl i de øvre vannlagene er av betydning for arter som har egg/ larver og yngel som befinner seg i denne delen av vannsøylen i gitte tidsrom. For villfisk finnes det generelt lite dokumentasjon på skade på bestandsnivå og det som finnes er avgrenset til lokale bestander i skjermede områder. Begrenset/ mangelfull kontrollerbar bevegelighet for egg/ larver / yngel gjør denne gruppen mer utsatt for oljesøl sammenlignet med større fisk. Oppdrettsfisk i merd er forventet å bli hardere rammet sammenlignet med villfisk, av samme størrelse, grunnet manglende fluktmulighet. 6) Evaluere potensielle kunnskapshull For å sikre at man til enhver tid har best mulig forståelse og kunnskap om fiskeriressursene i Nordsjøen og Skagerrak, må kartlegging av bestander og endringer i gyte- og oppvekstområder opprettholdes som en kontinuerlig aktivitet. Mindre fiskefartøy unngår områder hvor det er anlagt havbunnsinstallasjoner og rørledninger av frykt for skade på fangstredskap og annet utstyr. Forbedret dokumentasjon av effekter eller fravær av effekter ved overtråling av installasjoner synes derfor nødvendig. Det finnes lite dokumentasjon på hvilke steinstørrelse og former på steinfyllingen som er til minst ulempe for ulike former for trålefiske. Generelt skal slike være overtrålbare, men mer kunnskap om virkninger av steinfyllinger anses derfor som relevant. For å kunne avgjøre skremmeavstander for seismisk lyd i forhold til påvirkning av torskefisk, er det nødvendig med økt kunnskap om hvordan lydaksellerasjon og lydtrykk av ulike frekvenser påvirker og styrer frykt og fluktatferd hos denne fiskegruppen. I tillegg bør det kartlegges i hvilken grad ulike fisk med ulik hørsel venner seg til seismikklyd. Per i dag er det begrenset kunnskap vedrørende hvordan gytevandringer kan påvirkes av seismiske aktiviteter og ingen direkte observasjoner om hvordan denne type aktivitet kan påvirke selve gyteprosessen. I tilknytning til det fremtidsrettede 2030 scenario var nøkkelordene: flere sjøbunnsbaserte løsninger, anvendelse av nye teknologiske løsninger, avsluttede installasjoner blir fjernet noe som i sin tid vil resultere i færre overflateinstallasjoner. Lengre levetid setter også store krav til vedlikeholdsrutiner. Fiskerinæringen fortsetter som på 2010 nivå som følge av god oppfølging av ressursene. Det vil også være økt kunnskap om miljømessige endringer; eksempelvis Dato: 2011-05-04 Side 6 av 93

endringer i temperaturprofil i Nordsjøen og Skagerrak, endring i byttedyr sammensetning til fiskeriressursene i regionen og introduksjon av nye arter som følge av de øvrige endringene. Havbruksnæringen forventes å vokse sammenlignet med 2010 produksjonen. Dato: 2011-05-04 Side 7 av 93

1 INNLEDNING 1.1 Formål I Soria Moria II erklæringen (2009) ble det fra regjeringens side bekreftet at arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner for de ulike havområdene skulle fortsette i perioden 2009 2013. Formålet med utarbeidelsen av forvaltningsplanen er å etablere klare og forutsigbare rammebetingelser som gjør det mulig å balansere forvaltnings- og næringsinteresser innenfor rammen av en bærekraftig utvikling (Faggruppen for Nordsjøen og Skagerrak, 2010). Definering av rammen er etablert gjennom en utredningsprosess for å foreta beslutningene gjennom et best mulig felles faglig grunnlag. I denne sammenheng har næringsaktiviteter i havområdet blitt definert i fem aktivitetsområder; fiskeriaktiviteter, skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, andre energiformer (havvind) og land- og kystbasert aktivitet. Hver av disse aktivitetene er inne i en 3-trinn-prosess hvor formålet er å få frem det beste grunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplanen: Etablering av faktagrunnlag (2008 2010) gjennom utarbeidelse av statusbeskrivelser for den enkelte næringsaktivitet Utredningen av konsekvenser (2010-2011) Sammenstillingsfasen (2011-2012) Statusrapport om fiskeriaktiviteter for utredningsområdet, Nordsjøen og Skagerrak, ble ferdigstilt i 2010 (Fiskeridirektoratet 2010). Samtidig med rapporten fra Fiskeridirektoratet ble det utarbeidet en arealrapport i regi av Havforskningsinstituttet og Direktoratet for naturforvaltning, hvor regionens miljø og ressurser beskrives. I denne sammenheng er det også gitt en vurdering av verdifulle områder (Ottersen et al., 2010). Dette prosjektet inngår som en integrert del av trinn 2 i prosessen mot utarbeidelse av forvaltningsplanen for regionen Nordsjøen og Skagerrak, med fokus på petroleumsindustriens konsekvenser for fiskeri- og havbruksaktiviteter. Den geografiske avgrensningen av området som omfattes i forvaltningsplanen Nordsjøen og Skagerrak er vist i Figur 1-1. Dato: 2011-05-04 Side 8 av 93

Figur 1-1 Avgrensning av området som omfattes i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. (Kilde: Fiskeridirektoratet, 2010). 1.2 Petroleumsaktivitet i Nordsjøen To tredjedeler av området er grunnere enn 100 m. Norskerenna, er den dypeste delen med dybder på over 700 m. Totalt ble det produsert 162 101 225 Sm 3 oe i Nordsjøen i 2009 (www.npd.no). Frem til utgangen av 2008 stod feltene Ekofisk, Statfjord, Oseberg og Gullfaks for halvparten av produksjonen. Produksjonen fra de store feltene har avtatt over de siste 10-15 årene, men mange mindre felter bidrar nå til produksjonstallene. Fra Ekofiskfeltets oppstart i 1971 er det i dag 40 år senere 56 felt i aktiv produksjon (inkludert feltene Enoch og Murchison hvor installasjonene står på britisk sokkel). Halvparten av feltene produserte > 1 millioner Sm 3 oe i 2009, mens 5 felt passerte 10 millioner Sm 3 oe (Tabell 1-1). Dato: 2011-05-04 Side 9 av 93

Tabell 1-1 Produksjonsfelt på norsk sokkel i Nordsjøen med produksjon årlig produksjon på mer enn 10 millioner Sm 3 oe (2009) (Kilde: Oljedirektoratet, 2011). Felt Funn- Oppstart løsning (MSm 3 Produksjon Utbyggings- Netto produksjon 2009 år oe) Troll 1979 1995 Olje og gass En bunnfast og to flytende innretninger. Rørtransport til land. 33 315 757 Ekofisk 1969 1971 Olje og gass Stort felt med mange hovedsakelig bunnfaste innretninger 13 605 525 Grane 1991 2003 Olje Bunnfast plattform med rørledning til Stureterminalen 10 723 929 Sleipner Øst 1981 1993 Gass/ kond. Bunnfast innretning med betongunderstell. Rørtransport til Kårstø 10 536 680 Oseberg 1979 1988 Olje og gass Stort felt med flere innretninger, ulike typer. Rørtransport. 10 161 086 Som hovedinndeling deles ressursene på norsk sokkel i Nordsjøen i 3 soner; sørlige, midtre og nordlige del (Oljedirektoratet, 2010). Fordelt mellom disse regionene har oljedirektoratet spesifisert fem sentrale feltområder; Ekofisk/ Valhall (sør), Balder/ Sleipner/ Heimdal og Frigg (midtre) og Troll/ Oseberg og Tampen (nord) (Figur 1-2). Sørlige del av Nordsjøen 13felt er i produksjon, med Ekofisk som det største, to felt under utbygging; Yme og Oselvar. Syv felt har avsluttet produksjon, mens Yme, gjenåpner i 2011. Innretninger som nedstenges fjernes. Ekofisk er knutepunktet for virksomheten i området og feltets infrastruktur benyttes ofte for videre transport i Norpipesystemet. Store forekomster igjen i denne delen av Nordsjøen, særlig i krittfeltene helt i sør (Ekofisk og Valhall). Forventer olje og gass produksjon fra området i kanskje ytterligere 40 år. Midtre del av Nordsjøen I denne delen av Nordsjøen ble det første oljefunnet påvist på norsk kontinentalsokkel i 1967, Balder, men feltet ble ikke bygget ut før 30 år senere. Den første utbyggingen i området var gassfeltet Frigg, som ble stengt i 2004 etter nesten 30 års produksjon. Per dags dato er det 19 felt i produksjon i denne regionen og flere er under planlegging for utbygging. Seks felt i Friggområdet har avsluttet produksjon, og med unntak av TCP2 er innretningene fjernet. Heimdal, hvor det har vært produsert gass siden 1985, fungerer i første rekke som et senter som utfører prosesseringstjenester for andre felt. Sleipnerfeltene er et viktig knutepunkt i gasstransportsystemet på norsk kontinentalsokkel. Olje og gass fra feltene i midtre delen av Nordsjøen blir transportert delvis med skip og delvis i rørledninger til landanlegg i Norge og Storbritannia. Dato: 2011-05-04 Side 10 av 93

Figur 1-2 Oversikt over olje- og gass felt i Nordsjøen, med lokasjonene til de fem hovedområdene merket med sirkel og navn. Nordlige del av Nordsjøen Den nordlige delen av Nordsjøen omfatter de to hovedområdene Tampen og Oseberg/ Troll. I dag er det 26 felt i produksjon i denne delen av Nordsjøen. Gjøa kom i produksjon i november 2010. Vega og Vega Sør som er utbygd med havbunnsrammer tilknyttet Vegaplattformen, startet produksjonen kort tid etterpå. I Tampenområdet har det vært 30 år med produksjon, men ressurspotensialet er fremdeles stort. Forventer gjenværende produksjonslevetid i området er mer enn 20 år. Statfjord er inne i en senfase med produksjon av gjenværende gass som leveres i rør til Storbritannia. Troll har en svært viktig funksjon for gassforsyning fra norsk kontinentalsokkel, og vil være hovedkilde for norsk gasseksport i dette århundret. I Osebergområdet avtar oljeproduksjonen, men produksjon i flere år fremover er forventet. Olje og gass fra feltene i den nordlige del av Nordsjøen blir transportert delvis med skip og delvis i rørledning til landanlegg i Norge og Storbritannia. Gass- og oljerørledninger fra feltene til fastlands Norge og øvrige Europa er illustrert i Figur 1-3. Dato: 2011-05-04 Side 11 av 93

Figur 1-3 Illustrasjon av rørnettverket til transport av gass-, olje og kondensat fra feltene på norsk sokkel til fastlandet og resten av Europa (MRDB; Oljedirektoratet, 2010). 1.3 Prosjektbeskrivelse Prosjektet har vært gjennomført som en oppdatering basert på RKU-Nordsjøen Sammenstillingsrapport utarbeidet i 2006 (OLF 2006). Dette innebærer at informasjonen som er innhentet for aktivitetsområdene spesifisert nedenfor er relatert til status ved tidspunktet for utarbeidelsen av Sammenstillingsrapporten og sammenlignet med endringer som er foretatt og ny kunnskap som er innhentet i perioden 2004 2010. Aktivitetene som har vært omhandlet i prosjektet er: Vurdere arealbruk omkring plattform/ rigger/ undervannsinstallasjoner/rør Vurdere operasjonelle ulemper knyttet til fiske ved undervannsinnretninger Evaluere konsekvenser for fiskeriene ved utbygging og regulær drift Dato: 2011-05-04 Side 12 av 93

Vurdere gjenstående infrastrukturer etter avhendig av eks. betongunderstell Beskrive fiskeri- og oppdrettsaktiviteter i Nordsjøen Innvirkning av akutt utslipp på fiskebestander, den operasjonelle delen av fiskie og oppdrettsnæringen Evaluere potensielle kunnskapshull I tillegg til oppdateringen av de ovennevnte punktene er det sammenfattet et fremtidsscenario, satt til 2030. Scenariet kombinerer innspill tilknyttet de ulike aktivitetene og er presentert som et eget kapittel. I situasjoner hvor endringer er påvist sammenlignet med referanse dokumentet er høringsdokumentet for Helhetlig Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (2010) lagt til grunn. Dokumentet presenterer en fremgangsmetode for sammenstilling av påvirkninger og konsekvenser i tilknytning til utredningsprosessen. Utredningsprosedyren er delt inn i fire trinn, eksempelvis: Påvirkningsfaktor (Arealbeslag for strukturer på havbunnen) Utredningstema (Fiskeri) Undertema (Virkning art/ bestand) (Beite/ gyting/ høsting av fisk) Nivå for vurdering av effekter (Tilgjengelighet for fiske) Data og informasjonsgrunnlag Innhentede fangst- og havbruksdata er primært basert på Fiskeridirektoratets statistikkmateriale, tilgjengelig på direktoratets hjemmesider (www.fiskeridir.no/) eller i publikasjonsformat. Relevant informasjon ble lastet ned lokalt i Excel regneark for bearbeiding for så å bli presentert i rapporten. Dataene presentert innenfor ulike temaer er, om mulig, knyttet opp mot 2009 og 2010. I de fleste sammenhenger er 2004 benyttet som ytterpunkt tilbake i tid, da tallmaterialet fra dette året var det mest oppdaterte benyttet i utredningsrapporten fra 2006 (Akvaplan-niva, 2006). International Exploration of the Sea (ICES) er benyttet som rådatakilde for totalfangst i Nordsjøen og Skagerrak. Sentralt i håndteringen av fiskeriressursene står torsk, sei makrell, sild, kolmule, øyepål, tobis og reke. Arter som i henhold til Fiskeriderektoratets rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak, Beskrivelse av fiskeriaktivitetene (2010), er beskrevet som hovedarter. Dataene som er lagt til grunn for kartene som viser totalfangst på lokasjonsnivå er sammen med sporingsdataene for fiskefartøy innhentet fra Fiskeridirektoratet. Kartlagene som illustrerer marine verneområder og petroleumsaktiviteter i utredningsområdet er innhentet fra Marine Resources Data Base (MRDB). Bidraget fra Fiskeridirektoratet har vært av stor betydning og det Dato: 2011-05-04 Side 13 av 93

rettes en stor takk til ansatte ved statistikkavdelingen for deres hjelpsomhet i forbindelse med diverse forespørsler. Fangstdataene presentert i rapporten er knyttet opp mot ICES Nordsjøen og Skagerrak inndeling IVa, IVb, IVc og IIIa (Figur 1-4), for hovedområdene 08, 09, 28, 41 og 42 (Figur 1-5) og fisket i norsk økonomisk sone (NØS). Da den nordlige grensen for Nordsjøen er langs 62 ºN, ved Stad, er Sogn og Fjordane definert som det nordligste fylket med tilknytning til utredningsområdet. Området strekker seg sør til svenskegrensen. Primært er fangstdataene presentert på fylkesnivå for Vestlandsfylkene og samlet for Østlandet. I fremstillinger, hvor det er ansett som relevant, er de samlede dataene for hele landet også oppgitt. For havbruk er det også oppgitt informasjon i tilknytning til områder utenfor utredningsområdet. Data presentert som prosent, eksempelvis, anvendelse av ulike redskap, er i hovedsak avrundet til nærmeste hele prosenttall. Unntak, i tilfeller hvor det er ønskelig å illustrere, eksempelvis at et bestemt redskap ikke har vært benyttet 100 % dersom det er innslag av andre fangstmetoder, om enn i et meget begrenset omfang. 1) Figur 1-4 ICES områdeinndeling av Nordsjøen (IVa, b og c). 1) Kategori IIIa inkluderer Skagerrak og strekker seg fra Egersund og østover mot svenskegrensen, ikke inkludert i opprinnelig kart fra kilden. Dato: 2011-05-04 Side 14 av 93

Figur 1-5 Oversikt over hovedområder med tilhørende lokasjoner (Kilde: Fiskeridirektoratet, 2005). Norsk økonomisk sone inkluderer bidrag fra områdene 08, 09, 28, 41 og 42. 1.4 Fiskeri og havbruk i Norge og Nordsjøen Fiskeri har i lang tid vært en viktig næring for Norge og ikke minst for kystsamfunnene. Totalfangsten i Norge i 2010 utgjorde 2,7 millioner tonn til en førstehåndsverdi på 13,2 milliarder kroner. Størst andel av volumet er innenfor kategorien Pelagisk fisk etterfulgt av Torsk og torskeartet fisk. Volummessig utgjør fangsten foretatt av norske fiskere i Nordsjøen i underkant av 20 % av totalfangsten. Hovedområdene for fangst er innenfor Norsk Økonomisk Sone (NØS). Havbruk har i løpet av kort tid vokst frem til å bli en betydningsfull næring langs norskekysten. Produksjonen i 2009 var i overkant av 960 000 tonn noe som var nær en fordobling sammenlignet med 2001 (435 000 tonn). Laks er den viktigste oppdrettsarten og bidro med 859 056 tonn i 2009. Førstehåndsverdien av all oppdrettsproduksjon i 2009 var i overkant av 22 milliarder kroner, hvor laksen utgjorde 19,8 milliarder kroner. For 2009 var antall sjølokaliteter over 1600 i hele landet, med ca. 41 % av disse i utredningsregionen. I matfiskproduksjonfasen, som foregår primært i merder i sjø, er sysselsettingen i overkant av 3500, med de fleste i heltidsstilling (2009). Dato: 2011-05-04 Side 15 av 93

2 FISKERIRESSURSER I UTREDNINGSOMRÅDET I dette kapitlet følger en kort beskrivelse av hovedfangstartene i Nordsjøen og Skagerrak. Informasjonen er sammenfattet fra Havforskningsrapporten 2010, Arealrapporten (Ottersen et al., 2010 (HI)) og Fiskeridirektoratets rapport Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak (2010). For ytterligere informasjon henvises til disse rapportene og Havforskningsinstituttets hjemmesider (www.imr.no). Nordsjøen I beskrivelse av fiskeressurser i Nordsjøen deles gjerne området inn i fire kategorier; nordlige, sentrale, østlige og kystsonen. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de fire områdene: Den nordlige delen utgjør det viktigste området for norsk fiskeriaktivitet i Nordsjøen. Torsk, sei, sild, hyse og øyepål er viktige fangstarter i området. Andre arter som makrell, taggmakrell og kolmule benytter dette som beiteområde/oppvekstområde. Historisk sett har det vært innsig av dyreplankton fra Atlanterhavet og Norskehavet til området, med raudåte som den viktigste. I den senere tid har det vært rapportert om lavere konsentrasjoner av dyreplankton i området. Dette har vært forklart med økende gjennomsnittstemperatur for området (0,66 ºC i perioden 1985-2009). Det er fryktet at dette vil ha negativ innvirkning på rekruttering hos fisk. I den midtre/ sentrale delen av Nordsjøen er det mindre primærproduksjon enn i nord og generelt sett mindre fiskerikt enn lengre nord. Arter som forekommer her er ungsild, brisling, hvitting og hyse. I den østlige delen er dypene fra 50-100 m benyttet som oppvektsområder for sild og torsk, tobis, og hovedhabitatet for flatfisk. Kystsonen, mangfold av undersjøiske naturtyper med stedbunden arter eller arter som bruker kysten til gyte-, oppvekst- og beiteområder. Skagerrak Grunn terskel med dypvannsbasseng noe som medfører at utskiftningen av vann foregår uregelmessig. Siste utskifting fant sted i 2009, den første siden 2005. En utskifting fører til økt oksygennivå samt redusert temperatur. Utsatt for store mengder ferskvannstilførsel. Området er omgitt av mye industri noe som gjør det utsatt for forurensning og miljøgifter. Viktige kommersielle fangstgrupper for området er Pelagiske arter (makrell, sild og brisling), Torsk- og torskeartet fisk (sei, hyse og torsk), Flatfisk og bunnfisk (tobis rødspette, tunge, sandflyndre) og Skalldyr og bløtdyr (reker og hummer). 2.1 Beskrivelse av nøkkelressurser Torsk (Gadus morhua) Vanskelig å skille de forskjellige torskestammene i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal og de behandles derfor som en bestand. Torsken i Nordsjøen er ganske stedbundet, og man antar Dato: 2011-05-04 Side 16 av 93

at det fins ulike lokale stammer med gytefelter bl.a. i Den engelske kanal, Dogger og langs skotskekysten. Ettersom det ikke ser ut til å være noen klare avgrensinger mellom stammene kan gyting foregå i hele Nordsjøen. Gytesesongen er fra januar-april. De viktigste oppvekstområdene er langs danskekysten og Tyskebukta. Figur 2-1 viser utbredelsesområdet for Nordsjøtorsken. Torsken i Nordsjøen vokser raskere enn torsken i Barentshavet, og den har et kortere livsløp. Torsken føde endrer seg med alderen; ungfisk spiser mye krepsdyr, men etter som den vokser spiser den mer fisk som tobis, sild og øyepål. I tillegg har arten en kannibalistisk atferd. Torsken er ansett som en bunnfisk, men står også gjerne står høyt i vannsøylen hvor den beiter på fiskestimer. Figur 2-1 Utbredelsesområdet for torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). Sei (Pollachius virens) Nordsjøseien gyter i perioden februar mars på dypt vann (150 200 m) vest for Shetland, Tampen og til Vikingbanken. Yngelen og større fisk vokser i hovedsak opp lang vestkysten av Norge. I gode år kan yngel å bli fraktet til Skagerrak. Dietten til sei er krill, øyepål, sild og annen fisk. Umoden sei er konsentrert langs vestkanten av Norskerenna, særlig omkring Statfjordfeltet og ved Egersundbanken og sørøstover (Figur 2-2). Dato: 2011-05-04 Side 17 av 93

Figur 2-2 Utbredelsesområdet for sei i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). Kolmule (Micromesistius poutassou) Torskefisk som kan oppnå en størrelse på 50 cm og 800 gram. Gytingen finner sted i tidsrommet februar-april med hovedgyteområde lokalisert vest for de britiske øyer. Kolmulen holder hovedsakelig til i Nordøst-Atlanteren og i Middelhavet (Figur 2-3) hvor den beiter på krill, amfipoder og småfisk. Kolmulen er en av de mest tallrike artene lokalisert i de midtre vannlagene i Nordøst-Atlanteren. Det viktigste føde- og oppvekstområdet er Norskehavet. Arten er hovedsakelig å finne på 100-600 m dyp men forekommer nær vannoverflaten så vel som på dypere vann. Kolmule er en viktig del av kostholdet til sei, blåkveite og grindhval. HI beregnet 2009 mengden av kolmule til å utgjøre 30 % av toppåret 2003. Konsekvensene av redusert kolmule tilgang umulig å forutse ettersom det er arter som kan ta kolmulens rolle som planktonspiser og byttedyr. Dato: 2011-05-04 Side 18 av 93

Figur 2-3 Utbredelses- og gyteområde for kolmule (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). Makrell (Scomber scombrus) Makrellen er en hurtigsvømmende, pelagisk stimfisk. Makrellen er varmekjær og foretrekker temperaturer på over 6 ºC. Makrellen i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet stammer fra tre gyteområder; Nordsjøen, sør og vest av Irland og i spanske og portugisiske farvann. Gyteperioden er avhengig av området, eksempelvis mai - juni i Nordsjøen og mars juli i områdene vest for De britiske øyer. Utbredelsesområdet for nordøstatlantisk makrell strekker seg fra Nord-Afrika til ca. 70 ºN (Figur 2-4). Gytingen foregår i overflaten, og etter gytingen trekker makrellen nordover og inn i Norskehavet før den vandrer tilbake inn i Nordsjøen hvor den blir til desember/ februar for så å bevege seg tilbake til gyteområdene. Dietten til makrellen består av plankton, småfisk som tobis, sild og brisling samt yngel av andre arter. Makrellen er byttedyr for større fisk og tannhval. Dato: 2011-05-04 Side 19 av 93

Figur 2-4 Utbredelses- og gyteområde for makrell (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). Tobis (Ammodytes marinus) Samlebegrep for flere arter innen silfamilien, hvor havsil har vært den viktigste kommersielle arten. Gyte- og oppvekstområde er det samme (Figur 2-5). Arten bringer store deler av tiden nedgravd i sanden. Arten går i dvale og beiter derfor hovedsakelig i perioden april til juni. I beitetidsrommet er den ute i de frie vannmassene og spiser små krepsdyr. I denne perioden er den tilgjengelig som byttedyr for ulike fiskearter, fugl og sjøpattedyr. Gyting foregår over havbunnen, nybefruktede egg fester seg til bunnsubstrat, mens nyklekkede larver flyter fritt i vannmassene. Dato: 2011-05-04 Side 20 av 93

Figur 2-5 Gyte- og leveområde for tobis/ havsil, versjon 20110301 (Havforskningsinstituttet, 2011). Dypvannsreke (Pandalus borealis) I Nordsjøen deles dypvannsreken inn i tre bestander: en i Norskerenna/Skagerrak, en på Fladengrunn og en i Farndypet (Figur 2-6). Kommersiell fangst er for tiden kun knyttet opp mot den første gruppen. Dette er en kaldtvannsart som opptrer vanligvis dypere enn 70 m men forekommer i grunnere farvann. Reken lever på leire- eller mudderholdig bunn hvor den spiser små krepsdyr, børstemark og mudder. Om natten stiger den opp i vannsøylen og beiter på dyreplankton. Reken er en viktig matkilde for andre organsimer eksempelvis torsk. Klekking av eggene foregår på grunt vann i perioden mars april. Nyklekte larver flyter fritt i vannmassene i 3 måneder før de bunnslår. Dato: 2011-05-04 Side 21 av 93

Figur 2-6 Utbredelsesområdet for reke (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). Nordsjøsild (Clupea harengus) Nordsjøsild, en pelagisk stimfisk, som forekommer i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat (Figur 2-7). Det fins både høst-, vinter- og vårgytende sild i området, der den førstnevnte er dominerende. Silden er en sentral art i Nordsjøen; både som konsumer av hoppekreps (copepoder), men også som byttedyr for andre fiskebestander, sjøfugl og sjøpattedyr. Gytingen, som finner sted vest i Nordsjøen, skjer like over havbunnen. De nybefruktede eggene kleber seg fast til ulike substrater. Etter klekking beveger larvene seg oppover i vannsøylen til de øvre vannlagene, hvor de så blir fraktet med vannstrømmene til oppvekstområdene i sørøstlige Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat. Dato: 2011-05-04 Side 22 av 93

Figur 2-7 Utbredelse- og gyteområder for Nordsjøsild (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). Øyepål (Trisopterus esmarkii) Gyte- og oppvekstområde er nordlige deler av Nordsjøen (Figur 2-8). Fisken lever av krepsdyr, raudåte, krill og pilormer. Denne lille torskefisken (maksimum 20 cm lang og 100 gram) lever på dyp fra 50 til 250 m. Opptrer i store stimer like over havbunnen. Øyepål er byttedyr for eksempelvis torsk, hvitting og sei samt av sjøpattedyr noe som gjør den til en viktig brikke i næringskjeden. Gyting foregår i området mellom Shetland og Norge i perioden januar mai. Hovedsakelig Norge og Danmark som beskatter bestanden. Kort levetid (3 år) kombinert med høy rekrutteringsvariasjon og beitepress fra andre arter gjør arbeidet med langtidsprognoser umulig. Dato: 2011-05-04 Side 23 av 93

Figur 2-8 Utbredelsesområdet for øyepål (Kilde: Havforskningsinstituttet, 2011). 2.2 Beskrivelse av andre ressurser i utredningsområdet Hyse (Melanogrammus aeglefinus) Hyse er en viktig art i blandingsfiske som pågår i Nordsjøen og Skagerrak. Nordsjøhysen gyter på våren (mars-mai) i de sentrale delene av Nordsjøen. Leveområdene er i kystnære områder: i Moray Firth, Orknøyene og Shetland og langs Eggakanten fra Shetland til Skagerrak. Hysen er en bunnfisk som lever hovedsakelig av børstemark, muslinger og slangestjerner. Kjønnsmodning finner gjerne sted i en alder av 2-3 år. I blandingsfisket som foregår mellom Fisker og Tampen benyttes trål, mens i ordnært kystfiske er det et mindre fiske med bunngarn. Totalkvoten fastsettes årlig mellom EU og Norge. Denne var fastsatt i 2010 til 35 794 tonn i Nordsjøen og 8 073 i Skagerrak. Skottland står for 80 av landingene. Andre deltakerland er foruten Norge Danmark, England tyskland og Frankrike. Brisling (Sprattus sprattus) Liten sildeart (14-16 cm) som finnes utbredt i Svartehavet, Middelhavet og langs kysten fra Portugal til Helgelandskysten og i Østersjøen. Innen norsk fiskeriforvaltning er den delt inn i to bestander; havbrisling (Nordsjøen/ Skagerrak-Kattegat) og kyst- og fjordbrisling. Brislingen er en stimfisk som blir kjønnsmoden 1-2 år gammel. Den største og eldste fisken gyter tidligere enn yngre og mindre individer. I perioden 2000 2009 ble det kun landet brisling av norske fartøyet i 2007 og 2008 med ett totalt volum på 13 722. Fikse etter brisling i norsk sone har i de senere årene vært utført i kyst- og Dato: 2011-05-04 Side 24 av 93

fjordområder med not for låssetting. Ingen pågående fangst av brisling i norske deler av Nordsjøen, men i EU-sonen i de sørlige deler av Nordsjøen ned til Den engelske kanal. Taggmakrell (Trachurus trachurus) I Nordøst-Atlanteren er arten utbredt fra Afrika til ca. 66 ºN inklusiv Middelhavet, Svartehavet og Skagerrak. Innenfor de europeiske fiskeområdene er det tre taggmakrellbestander; hvor Nordsjøbestanden gyter i den sørlige delen av Nordsjøen. Dette er nært sammenfaller både i tid og rom med vestlig makrell. I tillegg foretar taggmakrellen tilsvarende næringsvandring inn i Norskehavet og Nordsjøen. Total fangstmengde for de tre bestandene er synkende. Av totalen som fiskes i ICES områdene IV, IIIa og IIa fisker Norge ca. 5 %. Norsk fangst er uregulert. Ringnot er det primære fiskeredskapet, med en mindre andel fanget med trål. Breiflabb (Lophius piscatorius) Arten er en typisk bunnfisk, selv om den til tider fins høyt oppe i vannsøylen. Sannsynligvis benytter den havstrømmene i tilknytning til nærings- og gytevandring. Den forekommer fra strandsonen og nedover i dype fjorder. Den er utbredt fra Barentshavet og sør til nordlige Vest- Afrika, i Middelhavet, Svartehavet og vestover til Island. Selv om bestanden nord for Stad henger til en viss grad sammen med den vi finner i Nordsjøen blir den for øyeblikket regnet som egen bestand. Føden består av fisk, krepsdyr og blekksprut. Det norske fiskeriet foregår hovedsakelig av sjarkfiskere ved bruk av stormaskede garn nær kysten. Øvrige nasjoner bruker bunntrål. Fisket i Nordsjøen er hatt en tilbakegang i de senere årene. Krabbe (Cancer pagurus) /Hummer (Homarus gammarus) Taskekrabben er utbredt fra Nord-Afrika til Finnmark. Arten foretrekker grunn, hard bunn med stein og berg, men kan vandre ut på bunn med skjellsand og leire. Arten er ofte stasjonær, men vandrer til dypere og varmere vann (30-50 m) om vinteren. Skallskifte finner sted om sommeren når det er god mattilgang. Hummeren forekommer vanligvis fra 5 m ned til 40 m dyp. I norske farvann elver hummeren langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag og sporadisk i Nordland. Forekommer hovedsakelig på hardbunn med skjulesteder i steinrøyser, kløfter eller i huler under store steiner. Ligger i skjul om dagen, og jakter aktivt på byttedyr om natten. Lite aktivt i perioder med lav sjøvannstemperatur. Dietten består i hovedsak av eremittkreps, kongesnegle, børstemark, blåskjell og åtsel. Fiske etter krabbe og hummer foregår langs hele kysten som grenser til utredningsområdet. Det kommersielle fiske er i høy grad sesongbetont (høst). 2.3 Truede arter i utredningsområdet Oversikten over truede organismer, inkludert marine fiskearter, ble sist oppdatert og offentliggjort i 2010. I henhold til Artsdatabankens (www.artsdatabanken.no) ekspertpanel var Dato: 2011-05-04 Side 25 av 93

antall registrerte arter innenfor rødlistekategoriene; nær truet (NT), sårbar (VU), sterkt truet (EN), kritisk truet (CR) og datamangel (DD) totalt 16 (Gjøsæter et al., 2010). Dette utgjorde 9 % av artene som ble vurdert, en nedgang fra 33 (13 %) arter i 2006. Grunnet manglende data var det 21 arter i 2006 som kom i DD kategorien, mens tilsvarende kategori i 2010 hadde 2 arter. Oversikt over marine fiskearter som er observert i utredningsområdet og som er inkludert på rødlisten for 2010 er presentert i Tabell 2-1. For 2010 er vurderingene for fisk gjort på artsnivå og inkluderer bestandsutvikling for den enkelte art som helhet innenfor de aktuelle geografiske områder. Dette henger sammen med International Union for Conservation of Nature (IUCN) sine kriterier som har begrenset egnethet når vurderinger skal gjøres for små arealenheter eller enkeltbestander. Tabell 2-1 Marine fiskearter oppført i nasjonal rødliste for 2010. Den enkelte arts status ved forrige vurdering 2006 er også oppgitt. Kategoriene benyttet er: Nær truet (NT), sårbar (VU), sterkt truet (EN), kritisk truet (CR), og datamangel (DD) (Artsdatabanken, 2010) Kategori Art Norsk navn 2006 2010 Anguilla anguilla Ål CR CR Bathyraja spinicauda Gråskate DD NT Cetorhinus maximus Brugde - EN Dipturus batis Storskate DD CR Dipturus nidarosiensis Svartskate DD NT Lamna nasus Håbrann VU VU Leucoraja fullonica Nebbskate DD NT Molva dypterygia Blålange VU EN Sebastes marinus Vanlig uer VU EN Somniosus microcephalus håkjerring NT NT Squalus acanthias Pigghå CR CR For blålange er det ikke observert ytterligere nedgang i bestanden men bedre datagrunnlag har gjort vurderingsgrunnlaget bedre. Brugde var ikke på listen i 2006, men er tatt inn i 2010 som følge av at det er vurdert at mer enn 2 % av bestanden bruker norske farvann i viktige deler av livssyklusen sin, og mer enn 2 % av fangstene trolig tas i norske farvann. For vanlig uer er det observert en ytterligere reduksjon i forekomst av yngel og ungfisk siden sist. Dette er en art som det fremdeles foregår et direkte fiske etter. Fire skatearter er overført fra kategorien DD i 2006 til NT in 2010. For de kommersielle fangstartene brisling (Sprattus sprattus), øyepål (Trisopterus esmarkii), lange (Molva molva), kveite (Hippoglossus hippoglossus) og havsil (Ammodytes marinus) er utviklingen anslått som mer positiv enn i 2006, og artene er derfor fjernet fra rødlisten. I arbeidet med å øke hardt rammede artsbestander har fiskerimyndighetene siden 2006 innført en rekke tiltak knyttet til fiskeriaktiviteter i utredningsområdet (Tabell 2-2). Dato: 2011-05-04 Side 26 av 93

Tabell 2-2 Fiskeridirektoratets tiltak for truede fiskearter i utredningsområdet, implementer i perioden 2006-2010. (Fiskeridirektoratet, 2010). Art/bestand Merknad Strengere reguleringstiltak innført i 2008 og 2009. Viktig å evaluere effekten av tiltakene etter at Hummer disse har virket en tid. Ål Tobis Det er forbudt å fange, oppbevare og lande ål. Forbudet gjelder også fritidsfisket. Et forskningsfiske skal gjennomføres i perioden 1. mai - 31. november 2010. En arbeidsgruppe er nedsatt for å utarbeide felles handlingsplan for ål i sjø- og ferskvann. Nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Tobis er relativ stedbunden og rekrutteringen er normalt veldig avhengig av en lokal gytebestand. Områdebasert forvaltning er innført, hvor formålet er å bygge opp bærekraftige gytebestander som vil sørge for rekruttering på alle naturlige områder for tobis. NØS deles inn i områder som siden åpnes og stenges annethvert år. Nordsjøtorsk og Fiskeridirektoratet har gjennomført en høring av forslag til tiltak for å gjenoppbygge kysttorsk sør for kysttorskbestandene på Vestlandet og Sørlandet. Store deler av høringen bygger på rapport 5/2008 62 fra Havforskningsinstituttet. Vanlig uer Kveite Forbud mot direktefiske med trål - hele året. Fra 2007 begrensning på det internasjonale fisket i Nord-Atlanteren vedtatt av NEAFC, ved at det er satt en årlig kvote. For kystflåtens fiske med konvensjonelle redskap er det innført fredningsperioder. Fire måneder (1.3-30.6) gytefredning og i tillegg september. Forbudet gjelder ikke fiske med juksa. Tiltakene evalueres årlig. Fredning sør for 62 N i tidsrommet f.o.m. 20. desember t.o.m. 31. mars. Minstemålet ble økt fra 60 cm til 80 cm fra 1. januar 2010. Blålange Forbud mot direktefangst i Norges økonomiske sone innført fra 9. juli 2009. Brugde Forbud mot direktefangst innført i 2006. Pigghå Forbud mot direktefangst innført i 2007, unntatt for kystfartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper. Fra 1. januar 2010 forbud mot direktefiske, unntatt for kystfartøy under 15 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap. Håbrand Forbud mot direktefangst innført i 2007. Når det gjelder påvirkningsfaktorer i det marine miljø nevner ekspertpanelet parametere som; mudring, utbedring av moloer og utbygging i havneområder og strandsonen, taretråling og tangskjæring som mulige trusler mot gyte- og vekstområder til kyst- og gruntvannsarter. Petroleumsaktivitet (seismikk, oljeboring, rørlegging, oppankring m.m.) kan påvirke arter dersom operasjonen ikke gjennomføres med stor aktsomhet der det er gytefelt og særegne habitater. Overfiske, også som bifangst i andre fiskerier, er nevnt som en viktig påvirkningsfaktor. 2.4 Verdifulle og sårbare områder Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning identifiserte i 2010 særlig verdifulle områder i utredningsregionen. Utvelgelsen var basert på en rekke forhåndsdefinerte kriterier. Dato: 2011-05-04 Side 27 av 93

Nedenfor er de to definerte hovedtypene av verdifulle områder beskrevet i tilknytning til marine fiskearter i Nordsjøen og Skagerrak. Innenfor hver av de to kategoriene er det gitt eksempler. 1) Knyttet opp mot spesielle oseanografiske eller topografiske forhold: frontsystemer (næringsstoffer tilgjengelig høy primærproduksjon) o o o Den norske kyststrømfronten (NCCF) Sentralfronten Skagerrakfronten strømsterke områder (eksempelvis dyphavsrenner potensialet for høy biomasse av bunnfauna grunnet mat og byttedyr tilgang) o Dypområder i Norskerenna i Skagerrak retensjonsområder områder der vannmassene oppholder seg over lengre tid smalingsplass drivende egg, larver og yngel) o Siragrunnen og Karmøyfeltet (viktig i perioder for NVG sild) fjæresonen (tang- og tareskog viktig for mange arter og skjul for yngel, larver og ungfisk). o o o Hvaler Jærstrendene Korsfjorden 2) Viktige habitater i organismers livsforløp: gyteområder - stor andel av en bestand samlet på et begrenset geografisk område i forbindelse med reproduksjon) o o o o o Gyteområder / overvintringsområder for tobis (fins i store deler av den sentrale og sørlige delen av Nordsjøen) Gyteområder makrell (overflatelaget sentralt i Nordsjøen) Gyteområder norsk vårgytende sild (NVS) (Siragrunnen og ved Karmøy) Gyteområder nordsjøsild (hoveddelen av gytingen for høstgytende nordsjøsild foregår i britisk del av Nordsjøen, noen lokale, mindre bestander i Skagerrak og Kattegat). Gyteområder torsk (oppvekstområdene langs danskekysten og i Tyskebukta, vanligvis en god del yngel rundt Shetland). Stedbundet lokale stammer med gytefelt i Den engelske kanal, ved Dogger og langs skotskekysten, ingen klare grenser mellom stammene, gyting forekommer i hele Nordsjøen. oppvekstområder og driftsbaner egg, larver og yngel av mange marine arter er pelagiske og driver med strømmen til de bunnslår/ kan bevege seg på egen hånd beiteområder store variasjoner, hvor noen er lite mobil mens andre beveger seg over store strekninger Dato: 2011-05-04 Side 28 av 93

overvintringsområder. Lokasjon av Særlig Verdifulle Områder (SVO) er vist i Figur 2-9, og en oversikt over områder og kriteriene for prioriteringer er gitt i Tabell 2-3. Figur 2-9 Kart over særlig verdifulle områder(endelig versjon av10/3-2011). 1 - Bremanger til Ytre Sula, 2 - Korsfjorden, 3 - Karmøyfeltet, 4 - Boknafjorden/Jærstrendene, 5 Listastrendene, 6 - Siragrunnen, 7 - Transekt Skagerrak, 8 Ytre Oslofjord, 9 Skagerrak, 10 tobisfelt, 11 tobisfelt, 12 makrellfelt. 13 kystsonen (generelt viktig område). Kart ved Erlend Standal, Direktoratet for Naturforvaltning (Ottersen, 2011) Dato: 2011-05-04 Side 29 av 93

Tabell 2-3 Særlig verdifulle områder (SVO) i Nordsjøen med kriterier for prioritering. Områdene er vist i Figur 2-9 (Ottersen et al., 2010). Område Verdi (er) Utvalgskriterium (særlig viktig) Utvalgskriterium (supplerende) Tobisfelt (nord Gyte- og leveområde for Viktighet for biologisk produksjon. Livshistorisk viktig og sør) tobis Økonomisk betydning område Makrellfelt Gyteområde for makrell Viktighet for biologisk produksjon. Livshistorisk viktig Skagerrak Myte- og overvintringsområde for sjøfugl Transekt Representativt område Skagerrak for Skagerrak, mangfold av naturtyper, landskap, kulturhistorie, geologi, fugleliv Ytre Oslofjord Hekke-, trekk-, og overvintringsområde for sjøfugl. Verdens største kjente innaskjærs korallrev. Listastrendene Trekk-, overvintringsområde for sjøfugl, og med beiteområde innenfor Siragrunnen. Siragrunnen Gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG), egg og larver. Beiteområde. Boknafjorden/ Jærstrendene Hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for sjøfugl. Kasteområde for kobbe. Karmøyfeltet Gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG), egg og larver. Beiteområde. Bremanger- Ytre Sula Hekke-, beite-, myte-, trekk-, overvintreområde for sjøfugl. Kasteområde for kobbe. Korsfjorden Representativt område for Skagerrak, mangfold av naturtyper, landskap, kulturhistorie, fugleliv. geologi, Økonomisk betydning Leveområder for spesielle arter/bestander. Særlig for Lomvi som er en kritisk truet art Viktighet for biologisk mangfold. Viktighet for representasjon av alle biogeografiske soner, naturtyper, habitater og arter Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Spesielle oseanografiske eller topografiske forhold. Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Viktighet for biologisk produksjon. Leveområder for spesielle arter/bestander. Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Viktighet for representasjon av alle biogeografiske soner, naturtyper, habitater og arter Viktighet for biologisk produksjon. Leveområder for spesielle arter/ bestander. Viktighet for biologisk mangfold. Kobling mellom marint og terrestrisk miljø. Viktighet for biologisk mangfold. Viktighet for representasjon av alle biogeografiske soner, naturtyper, habitater, arter og kulturminner. område Livshistorisk område viktig Vernede områder. Foreslått vernet i marin verneplan. Spesielle oseanografiske eller topografiske forhold. Vernede områder. Internasjonal og/eller nasjonal verdi. Vernede områder. Livshistorisk viktig område. Retensjonsområde. Livshistorisk viktig område. Vernede områder. Livshistorisk viktig område. Retensjonsområde. Livshistorisk viktig område. Vernede områder. Livshistorisk viktig område. Foreslått vernet i marin verneplan. Pedagogisk verdi. Dato: 2011-05-04 Side 30 av 93

2.5 Korallrev og svamp Naturlige korallrev forekommer ikke i de sentrale deler av Nordsjøen men to korallarter; Lophelia pertusa og Desmophyllum cristagalli, har blitt funnet på plattformbein. Korallrevene observert på plattformbein viser at det er forekomster av frittflytende korallarver i vannmassene i Nordsjøen. Forekomsten av larver men ikke av naturlige korallrev henger sannsynligvis sammen med mangel på steinbunn i området, som er det substratet den revbyggende steinkorallen (Lophelia pertusa) lever naturlig på. Den ugrenete dypvannskorallen Desmophyllum cristagalli er en langt sjeldnere art i området; har blitt funnet to ganger tidligere i norske farvann (Sunnset, 2010). Det er kartlagt forekomster av koraller i vestskråningen av Norskerenna ved Tampen, men størrelsen er uviss. Ett stort (Tislerrevet) og flere små korallrev er registrert øst i Skagerrak, utenfor Hvaler. Ett mindre rev er registrert i Kosterhavet. Det er registrert en rekke korallrev nær kysten og inne i fjorder. Det er ikke kjente større konsentrasjoner av stor svamp i den norske delen av Nordsjøen. 2.6 Status marine pattedyr i utredningsområdet 2.6.1 Vågehval Fangsten foregår hovedsaklig i Norges økonomiske sone og i fiskevernsonen ved Svalbard. I tillegg kan det drives fangst i fiskerisonen ved Jan Mayen samt i internasjonalt farvann, innenfor International Whaling Commision områdene; Barentshavet, Nordsjøen, fiskerisonen ved Svalbard, Norskehavet og i fiskerisonen ved Jan Mayen. Totalfangsten i 2009 var på 484 dyr, hvor 49 av dem var fanget i norsk økonomisk sone i Nordsjøen. 2.6.2 Kystsel Artene havert og steinkobbe inngår i begrepet kystsel, og lever i kolonier langs norskekysten. Jakten er kvoteregulert og fastsatt av Fiskeridirektoratet basert på innspill fra Havforskningsinstituttet og høring blant næringsaktørene. Kvotefastsettelsen følger Havforskningsinstituttets områdeinndeling; steinkobbe fylkesvis og havert for områdene Lista- Stad, Stad-Lofoten og Vesterålen-Varanger. Dato: 2011-05-04 Side 31 av 93