Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse

Like dokumenter
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Bipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,

Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

DEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB

Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

Legemidler ved hypothyreose

Side 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Stemningslidelser hos personer med. utviklingshemning/autisme

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Sola seminaret Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Disposisjon. Legemidler Psykisk lidelser/ utfordrende atferd Bruk av psykotrope legemidler Veien videre

STEMNINGSSTABILISERENDE MEDIKAMENTER

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Mødre med spiseforstyrrelser

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Bipolar spektrum hva menes og klinisk aktualitet. Spesialist i klinisk psykologi Gerhard Relling

Klinisk emnekurs alderspsykiatri Pernille Hegre Sørensen

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Alderspsykiatri.

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Delirium hos kreftpasienter

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Psykiatriske sykdommer i svangerskapet og i postpartumperioden. Pizzakurset 2017 Anne Molne Kjøllesdal

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD

Rus og psykiatri: Grunnleggende likheter og forskjeller

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjonsbehandling i sykehjem

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Psykiatriske lidelser. Diagnoser. Bipolare lidelser. Diagnostikk. Diagnostikk. Redskaper. Depresjon - et syndrom. Samling av symptomer og funn.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

For tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Medikamentell behandling av personer med utviklingshemning og autisme - belyst ved case

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Bipolare lidelser. Gunnar Morken Overlege Østmarka Professor Inst. for Nevromedisin NTNU

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin

Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Røykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland

Impulsivitet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar II- lidelse

HVORDAN SETTE EN DIAGNOSE PÅ 2 UKER?? Roger Jonasson

Transkript:

Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Den typiske bipolar II-pasient Tilbakevendende depresjoner, ofte uten klare psykososiale utløsende faktorer Subsyndromale depressive perioder vanlig Rapid cycling vanlig Raske stemningssvingninger, timerdager, «oppå» de lengre svingningene vanlig Personlighetsmessig ofte middels til høy nevrotisisme Angst og somatiske symptomer vanlig i depressive faser Hypomanier er ikke et problem, ofte heller en ressurs

Tid tilbrakt i ulike faser Blandet/cycling 2% Hypomani 1% 86 bipolar IIpasienter Depresjon 51% Asymptomatisk 46% Judd et al, Arch. Gen. Psychiatry 2003 Intervjuet hvert ½-1 år Gjennomsnittlig 13.4 års oppfølging

Hva ønsker vi at stemningsstabiliserende medikasjon skal bedre? Tilbakevendende depresjoner, ofte uten klare psykososiale utløsende faktorer Subsyndromale depressive perioder vanlig Rapid cycling vanlig Raske stemningssvingninger, timerdager, «oppå» de lengre svingningene vanlig Personlighetsmessig ofte middels til høy nevrotisisme Angst og somatiske symptomer vanlig i depressive faser Hypomanier er ikke et problem, ofte heller en ressurs

Hva ønsker vi at stemningsstabiliserende medikasjon skal bedre? Tilbakevendende depresjoner, ofte uten klare psykososiale utløsende faktorer Subsyndromale depressive perioder vanlig Rapid cycling vanlig Raske stemningssvingninger, timerdager, «oppå» de lengre svingningene vanlig Personlighetsmessig ofte middels til høy nevrotisisme Angst og somatiske symptomer vanlig i depressive faser Hypomanier er ikke et problem, ofte heller en ressurs

Hva kan stemningsstabiliserende medikasjon evt. bedre? Tilbakevendende depresjoner, ofte uten klare psykososiale utløsende faktorer Subsyndromale depressive perioder vanlig Rapid cycling vanlig Raske stemningssvingninger, timerdager, «oppå» de lengre svingningene vanlig Personlighetsmessig ofte middels til høy nevrotisisme Angst og somatiske symptomer vanlig i depressive faser Hypomanier er ikke et problem, ofte heller en ressurs

Hva kan stemningsstabiliserende medikasjon evt. bedre? Tilbakevendende depresjoner, ofte uten klare psykososiale utløsende faktorer Subsyndromale depressive perioder vanlig Rapid cycling vanlig Raske stemningssvingninger, timerdager, «oppå» de lengre svingningene vanlig Personlighetsmessig ofte middels til høy nevrotisisme (?) Angst og somatiske symptomer vanlig i depressive faser Hypomanier er ikke et problem, ofte heller en ressurs

Formål med medikamentell stemningsstabiliserende behandling Forebygge depressive episoder og små svingninger Hypomanier er sjelden et problem og derfor ikke nødvendig å forebygge Hvis hypomani er problematisk, NB vurdere diagnose, evt. behandling mer som ved bipolar I

Virkning og bivirkning Effekt depresjon Effekt hypomani/ mani Subjektive bivirkninger Potensiale for helseskade Lamotrigin Litium Quetiapin

Virkning og bivirkning Effekt depresjon Effekt hypomani/ mani Subjektive bivirkninger Potensiale for helseskade Lamotrigin + 0 0 0 Litium + + + + Quetiapin + + + +

Virkning og bivirkning Effekt depresjon Effekt hypomani/ mani Subjektive bivirkninger Potensiale for helseskade Lamotrigin + 0 0 0 Litium + + + + Quetiapin + + + + NB spissformulert

3. utgave utgitt 2019 Gordon Parker, Australia. Psykiater og forsker. Grunnlegger av Black Dog Institute i 2002

Ekspertkommentatorer: Bl.a. Parker, Frangou, Malhi, Zarate, Post, Thase, Tohen, Vieta, Yatham, Young. Førstevalg av stabilisator Litium: 11 Lamotrigin: 9 Antidepressivum monoterapi: 1 Kombinasjon som inkluderer quetiapin nevnes av et par

Gordon Parker selv: «In our experience, lamotrigine 200 500 mg is an effective and particularly well-tolerated maintenance treatment for rapidcycling and non-rapid cycling patients»

Ekspertkommentatorer: Bl.a. Parker, Frangou, Malhi, Zarate, Post, Thase, Tohen, Vieta, Yatham, Young. Bruk av antidepressiva som monoterapi: Få advarer direkte mot dette Mange påpeker at risiko for omslag til hypomani er liten Spesiell forsiktighet med noradrenergt virkende medikamenter påpekes av flere Forsiktighet ved rapid cycling Gordon Parker: begrenset/redusert effekt over tid

1993: første beskrivelse av lamotrigins effekt på stemningsleie

6 måneders vedlikeholdsbehandling: Bipolar II: LTG 24 pas.; placebo 28 pas. 46% i LTG-BIP-II-gruppen stabile i 6 måneder uten tilbakefall Calabrese et al, 2000

Mann 45 år På vei ut av arbeidslivet Ustabilitet, av og til suicidalitet Affektiv lidelse? Personlighetsforstyrrelse?

Mann 45 år Utredning ga holdepunkter for En eller to (tradisjonelle) depressive episoder på livstid Hyppig gjentatte Tilbakevendende kortvarig depresjon = Recurrent brief depression (RBD) Kunne være suicidal under RBD-episodene Mistanke om komorbide personlighetsmessige forhold av betydning

Recurrent brief depression Depresjoner < 2 ukers varighet, gjerne 2-5 dager Kan være like dype som lengre depresjoner, og inkludere suicidalitet Enten med eller uten hypomanier Uavhengig av med/uten hypomani antas RBD å tilhøre det bipolare spekter

Mann 45 år Oppstart lamotrigin Effekt først ved dose 700 mg Høyeste serumspeil ca 55 umol/l Tilnærmet opphør av de korte depressive episodene Personlighetstrekk syntes likevel ikke av avgjørende betydning Tilbake i 100 % arbeid

Kvinne 22 år Bipolar II Stadig utslett når lamotrigindosen nådde 50-60 mg. Selv «baby-tablett-opptrapping» mislyktes Pasienten syntes 65 mg lamotrigin ga effekt sammenlignet med ingen behandling, og ønsket vedlikehold med dette På denne dosen serumspeil 9 10 umol/l

Informasjon til pasient: Hjelper ikke her og nå Langvarig opptrapping Kan ta lang tid å bedømme effekt Regne med ett år fra oppstart til man med noen sikkerhet kan fastslå grad av effekt Fertile kvinner: informasjon omkring svangerskap og amming

Opptrapping Følg Felleskatalogens anvisning til 200 mg (stopp tidligere ved utslett eller andre bivirkninger) Ved fortsatte symptomer/nye episoder og lite bivirkninger: fortsette opptrapping i trinn på 50 100 mg med minst to ukers intervaller Ved symptomer på overdosering trappes ned til forrige dosetrinn NB viktig å forsøke høy nok dosering Serumnivå bør følges, men er kun veiledende. Verdier på 40-50-tallet (umol/l) kan være nødvendig og akseptabelt for enkelte. Klinisk effekt og bivirkninger er det avgjørende.

Opptrapping Følg Felleskatalogens anvisning til 200 mg (stopp tidligere ved utslett eller andre bivirkninger) Ved fortsatte symptomer/nye episoder og lite bivirkninger: fortsette opptrapping i trinn på 50 100 mg med minst to ukers intervaller Ved symptomer på overdosering trappes ned til forrige dosetrinn NB viktig å forsøke høy nok dosering Serumnivå bør følges, men er kun veiledende. Verdier på 40-50-tallet (umol/l) kan være nødvendig og akseptabelt for enkelte. Klinisk effekt og bivirkninger er det avgjørende.

Praktiske momenter Må trappes opp like langsomt igjen etter evt seponering Kombinasjon med østrogen-p-piller: økt dose LTG for å oppnå samme serumspeil (inntil dobling) NB redusere LTG ved seponering av p-pille Obs østrogenfri uke -> økning av serumnivå Én eller to doser per døgn, evt skjevfordelt, gis på den måten som gir minst bivirkninger Hvis pasienten allerede bruker antidepressiva: Kontinueres under opptrapping Forsøkes seponert når antatt stabil lamotriginbehandling, kanskje ett år etter oppstart lamotrigin

Svangerskap og amming Svangerskap bør være planlagt Oppdatert informasjon innhentes og gjennomgås med pasienten (tilpasset den enkelte) Partner bør fortrinnsvis involveres Ikke sikre holdepunkter for fosterskade Serumkonsentrasjon av LTG faller under svangerskap, dosen må vanligvis økes. Serummålinger eks. 1-2 måneders mellomrom Folsyre 0.4 mg 4 mg fra avsluttet antikonsepsjon, dose uavklart, konsulter oppdatert litteratur LTG går over i morsmelk, men effekt på barnet har i liten grad vært observert, konsulter oppdatert litteratur

Bruk i nevrologien per idag Mye brukt ved ulike anfallsformer, også som monoterapi Spesielt aktuelt hos kvinner (ikke PCO, lav teratogenisitet) Doser typisk inntil 700-800 mg Speil typisk > 20 umol/l, opp mot 40-50 Oftest dosert 2/døgn (NB jevnt speil for å unngå anfall) Lite bekymret for bruk i svangerskap

Takk for i dag! Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet