SO-102 Generell informasjon Emnekode: SO-102 1 Emnenavn: Innføring i sosialt arbeid Dato: 04.12.2017 Varighet: Kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ordbøker, f.eks nynorsk ordbok, svensk ordbok, o.l. ------------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SO-102 Oppgave Les vedlagte kasus om Turid Pedersen. Velg oppgave 1 eller oppgave 2 Til begge oppgavene: Du kan gjerne trekke inn f.eks. anerkjennelse, kritisk refleksjon, makt og avmakt, tolkningog handlingskompetanse, brukermedvirkning, relasjoner eller samtale i besvarelsene, men pass på å holde fokus på det oppgaven spør om. Det kreves bruk av teori i besvarelsen, og besvarelsen skal knyttes til Turid og ditt arbeid med henne. Oppgave 1 Godt sosialt arbeid kjennetegnes av at det er systematisk og målrettet ved at det er basert på planmessighet i motsetning til tilfeldighet. Vi kan derfor si at sosialt arbeid kjennetegnes av tydelighet både når det gjelder hva som kan oppnås (målet) og hvordan dette kan oppnås (metoden). Tenk deg at du er blitt Turids saksbehandler på NAV. Ta utgangspunkt i arbeidsprosessen i sosialt arbeid slik den er beskrevet i grunnboka i sosialt arbeid, og vis hvordan du kan bruke denne i møtene med Turid. Skisser og begrunn hva som blir viktig å fokusere på framover. Oppgave 2 I en av bøkene på pensumlisten presenteres en modell for profesjonell kompetanse, der ulike dimensjoner ved den samlede profesjonelle kompetansen vi innehar som sosialarbeidere blir trukket fram. Ta utgangspunkt i Turid og hennes situasjon og tenk deg at du er hennes saksbehandler. Hun har fått innvilget kvalifiseringsstønad og du skal følge henne tett opp i tiden framover. Reflekter over hvorfor vi trenger ulike kompetanseformer i møtene med Turid. Velg en kompetanse du mener er særlig viktig i samtalene med Turid. Begrunn valget. Skriv ditt svar her... Oppgave 2. I denne oppgaven tenker jeg meg at jeg saksbehandler for Turid Pedersen (35), som nylig har fått innvilget kvalifiseringsstønad. I tiden fremover skal jeg har tett oppfølging av henne og hennes sak. Helt til å begynne med vil jeg referere til IFSWs definisjon av sosialt arbeid, samt gi en liten innføring i hva arbeidslinja innebærer. Jeg vil så gå inn å si noe om kompetanse, og det å kompetent til noe. Jeg vil så presentere en 1/5
modell for profesjonell kompetanse, og velge ut èn av dem jeg mener spesielt sentral for de videre samtalene med Turid Pedersen. Jeg vil så forsøke å begrunne valget mitt ved å trekke inn det jeg mener er sentrale teorier, begreper og synspunkter som knytter seg tett opp til denne formen for kompetanse. Sentrale temaer jeg kommer til å ta opp er kompetansemodellen, betydningen av relasjonen, kongruent kommunikasjon, brukerkompetanse og brukermedvirkning, myndiggjøring og annerkjennelse, maktforhold, samt kritisk refleksjon. Jeg kommer til å ta for meg ulik teori for så å knytte det opp mot Turid Pedersen. Jeg ønsker aller først å referere til IFWS definisjon av sosialt arbeid, da jeg mener denne er grunnleggende og sentral for alt som har med sosialt arbeid å gjøre, samt at den trekker fram viktige punkter som kan knyttes opp mot senere temaer i oppgavebesvarelsen. Den lyder som følger: "Sosialt arbeid er et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin som fremme sosial endring, utvikling, sosial utjevning, samt mynddiggjøring og frigjøring av mennesker. Prinsipper om sosial rettferdighet, menneskerettigheter, kollektivt ansvar og respekt for forskjeller er sentrale innen sosial arbeid. Understøttet av sosial arbeids teori, samfunnsfag, humaniora og urbefolknings kunnskap, engasjerer sosialt arbeid mennesker og strukturer til å møte livsutfordringer og å bedre mennesker velferd". Da det kommer fram av oppgaveteksten at Turid Pedersen har fått innvilget kvalifiseringstønad, samt at jeg skal tenke meg at jeg er en sosialarbeider på NAV, ønsker jeg å gi en liten oppsummering av NAVs arbeidslinje. Arbeidslinja er et relativt nytt fenomen, som har bakgrunn i et ønske om å få flest mulig ut i aktivt lønnsarbeid, og at arbeidsinntekt fremfor offentlig stønad skal være hovedkilde til forsørgelse og livsopphold. Med bakgrunn i dette er det opprettet ulike tiltak for å nå dette målet, som for eksempel arbeidsmarkedstiltak, hjelp til omskolering, utdanning, arbeidstrening, stønad til barnehage og tiltak for å få de rette kvalifikasjonene til de rette jobbene. Dette kommer tydelig fram i Trudis situasjon, der man istedenfor å uføretrygde henne, velger å innvilge henne kvalifiseringsstønad som tar sikte på å få henne ut i arbeid som fungerer i forhold til hennes livssituasjon, egenskaper og arbeidsevne. Formålet med arbeidslinja er todelt, og vinkler seg inn mot både samfunnet og individet. Ved at flest mulig mottar lønnsinntekter vil flere kunne bidra med skatt, som igjen bidrar til å finansiere velferdsstatens ordninger. På individnivå vektlegges det betydningsfulle med det å ha et arbeid, en jobb, med tanke på autonomi, selvforsørgelse, sosial deltakelse og nettverksbygging osv. Det å være kompetent til noe handler enten om at man i kraft av sin stilling eller posisjon har myndighet til å utføre bestemte oppgaver og lignende, eller at man på grunn av sine kvalifikasjoner kan uttale seg om et spørsmål, utføre bestemte oppgaver eller innta bestemte stillinger eller posisjoner. Kompetanse kan derfor sies å være et kontekstuelt begrep, hvilket innebærer at det først får mening idet det sees i sammenheng med noe, for eksempel en oppgave eller stilling. I pensumlitteraturen presenteres Greta Marie Skau sin modell for profesjonell kompetanse. Denne tar sikte på å vise hvordan de ulike dimensjonene i den profesjonelle kompetansen er til del ulike ting, som likevel virker sammen som helhet. De tre dimensjonene som trekkes fram som de overordnende kompetansekategoriene er teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Jeg kommer til å legge særlig vekt på den personlige kompetansen med tanke på arbeidet og samtalene med Turid. Det er likevel viktig å alle tre dimensjonene presenteres, da de ikke kan sees totalt uavhengige fra hverandre, men virker påvirker og avhenger av hverandre som helhet. Modellen kan gjerne skisseres som en trekant; Teoretisk kunnskap er upersonlig faktabasert og allmenn viten og forskning. Dette er teori om faget vårt og utøvelsen av det. Denne kunnskapen foreldres i noen tilfeller relativt fort, for eksempel ved at ny forskning eller kunnskap i større eller mindre grav ugyldiggjør den gjeldende. Yrkespesifikke ferdigheter er ferdigheter som er sentrale og gjeldende for utøvelsen av vårt spesifikke yrke. Det være seg at en sykepleier vet hvordan man tar en blodprøve, eller i vårt tilfelle som sosionomer vet noe om for eksempel økonomisk veiledning. Yrkesspesifikke ferdigheter er erfaringsbaserte og utvikles over tid. Den personlige kompetansen er personlig, individuell og unik. Den handler om hvem vi er som personer, og hvilke egenskaper eller trekk vi innehar. Denne er også erfaringsbasert og under konstant utvikling og til dels endring. Den er ikke spesifikk for et bestemt yrke, men vi bruker den likevel i yrket vårt, mer eller mindre bevisst. Denne type kompetanse gjør seg særlig gjeldende og avgjørende i yrker som dreier seg rundt menneskelig samhandling og interaksjon, slik som for eksempel profesjonen sosionom gjør. Det er flere aspekter ved den personlige kompetansen, som alle virker sammen. En av dem er det fysiske aspektet, som 2/5
kanskje er lett å glemme at påvirker både kompetansen vår og andres oppfatning av oss. Dette handler om hvordan vi ser ut, spesielle karaktertrekk ved utseendet vårt, hudfargen og etnisiteten vår, vekt, høyde og kroppssammensetting og lignende. Et annet aspekt ved vår personlige kompetanse dreier seg om våre grunnleggende holdninger og verdier, som vi mer eller mindre bevisst påvirkes av. Et tredje aspekt er personlighetsaspektet, som handler om våre ulike personlighetstrekk. Ferdighetsaspektet og handlingsaspektet må også nevnen, som handler om henholdsvis våre ferdigheter og egenskaper og våre innebygde væremåter og handlingsmønstre. I samtale med Turid er det viktig at alle de tre kompetansedimensjonene virker sammen for å få til et godt samarbeid og en god relasjon. I samarbeidet med Turid er det viktig at jeg kan teorien som gjør seg sentral for hennes sak og hennes situasjon. Mine teoretiske kunnskaper skal i utgangspunktet danne grunnlaget for hvordan jeg videre utøver mitt profesjonelle arbeid. Dette henger tett sammen med kritisk refleksjon, som jeg skal komme tilabke til mot slutten av oppgaven. Det er også viktig at jeg har kunnskap om hvordan det kan oppleves å leve i en vanskelig økonomisk posisjon, hva årsaker og konsekvenser av det å stå utenfor arbeidsmarkedet kan ha, og hvordan dette kan påvirke andre aspekter ved Turids livssituasjon. Turid har fått innvilget kvalifiseringstønad, og det er viktig at jeg kan den teoretiske kunnskapen knyttet til slike tiltak og stønader, samt generell økonomisk kunnskap og kunnskap om hvilke rettigheter og muligheter som finnes. Dette henger tett sammen med mine yrkesspesifikke kunnskaper i arbeidet med Turid. Teorien utgjør grunnlaget for at jeg vet hvordan jeg skal veilede Turid, hvordan jeg skal kunne sette henne i kontakt med eventuelle samarbeidspartnere og hvordan vi sammen kan lage en plan for videre arbeid. Når det kommer til min personlige kompetanse vil denne både kunne være en barriere og en positivt pådriver for vårt samarbeid i arbeidet rundt hennes livssituasjon. Både mine fysiske trekk, mine særpregede personlighetstrekk og mine handlinger og væremåte vil kunne virke provoserende for klienten eller de kan virke positivt inn på vår relasjon. Et eksempel på en faktor som kan virke provoserende og som en barriere for relasjonen mellom meg og Turid kan for eksempel være dersom jeg er betydelig yngre enn Turid, ikke har barn, og ikke har hatt betydelige helseplager, dersom disse elementene kommer opp som temaer i samtalene. Faktorer som som har å gjøre med utseendet kan man i utgangspunktet ikke gjøre noe med, men man kan være bevisste og åpne om hvilke påvirkning og utfordringer kan gi samarbeidet. Begrepet relasjon er som vi ser et svært sentralt i sosialt arbeid, og jeg ser det derfor som viktig å presentrere noe av teorien knyttet til nettopp dette. Skjervheim poengterer sosialarbeideres forhold til relasjoner gjennom måter vi jobber på. Den første er at sosialarbeideren jobber i relasjoner som handler om at sosialt arbeid seg på medmenneskelig samhandling som relasjonell. Videre skriver han at sosialarbeideren jobber med relasjoner hvilket dreier seg om at arbeidet vårt stort sett dreier seg om ulike mennesker og gruppers relasjoner til andre mennesker og grupper eller relasjoner mellom individ/grupper og samfunn. For det tredje jobber sosialarbeideren gjennom relasjoner, i og med at det til en hver tid også dreier seg om en relasjon, interkasjon og samhandling mellom sosialarbeider og bruker. Hvis vi skal knytte dette opp mot Turid, kan vi peke på mulige sentrale relasjoner mellom for eksempel Turid og resten av familien, mellom Turid og arbeidsmarkedet, mellom familien og lokalsamfunnet og mellom Turid/familien og velferdssystemet. Ikke minst må vi trekke fram relasjonen mellom meg som sosialarbeider og representant for systemet og Turid som person i en vanskelig livssituasjon. Det er også viktig her å trekke fram at èn relasjon i praksis består av to relasjoner. I dette tilfellet dreier det seg om min relasjon til Turid, og Turids relasjon til meg. Disse er ikke nødvendigvis like og gjensidige. Georg Simmel skriver om at vår relason til en annen påvirkes av vår oppfatning av den andre, samt hva vi tror og mener er den andres behov, mål og intensjoner. Her bruker Simmel kyss som eksempel ved å peke på hvordan et kyss kan oppleves svært ulikt for to personer og meningen bak handlingen ikke alltid er likeverdig. Dette eksempelet er trolig lite relevant direkte knyttet til relasjonen mellom meg som sosialarbeider og Turid, men gir likevel ett innblikk i hva Simmel ønsker å poengtere. I oppgaveteksten oppfatter jeg ordet "samtale" som veldig sentralt. En samtale består av kommunikasjon, både verbal og nonverbal. Dette mener jeg henger tett sammen med både relasjoner og ikke minst min personlige kompetanse, da kvaliteten på samtalene mellom meg og Turid kan være avgjørende for om samarbeidet mellom oss vil fungere. Jeg ønsker da å trekke fram begrepet kongruent kommunikasjon, hvilket jeg mener er betydningsfullt for kvaliteten på samtalene. Vår kommunikasjon er kongruent når våre tanker, følelser, ord og handlinger samsvarer. Vi kan si noe, men kroppspråket vårt kan si noe annet, og da er ikke kommunikasjonen kongruent. Mennesker er ofte varere enn man tror på slike ting, og en god sosialarbeider burde inneha evnen til å drive kongruent kommunikasjon. Dette kan trenes opp til en viss grad ved hjelp av teknikk, men ikke minst gjennom bevissthet og ærlighet. Som sosialarbeider, og ikke minst menneske, kan jeg i samtale med Turid føle på ulike ting som vekker avsky i meg eller som strider mot mine verdier, holdninger og meninger. Ut ifra oppgaveteksten kommer det fram opplysninger om Turids vekt og tannhelse, som umiddelbart kan vekke tanker i meg som person om livsstilen til henne og familien. Kongruent kommunikasjon handler som sagt om det å tørre å være ærlig og ha samvar mellom de ulike måtene å uttrykke seg på, men det skal likevel poengteres at dette skal gjøres på en moden og ansvarlig måte. Det å gi tydelig uttrykk i samtale med Turid om hva man eventuelt tenker om hennes fysiske trekk og hvilke paraleller man trekker til det, er kanskje kongruent, men ikke nødvendigvis god kommunikasjon. En annen ting det snakkes om i oppgaveteksten er at Turid har vært så og si hjemmeværende de siste fjorten årene, delvis på grunn av sykdom og delvis på grunn av prioriteringer av omsorgsoppgaver for barn, mann og svigefar. Her kan det også være at jeg som person mener dette er feil måte å organisere et familieliv på. Det å formidle dette på en ansvarlig og moden måte, samtidig som man poengterer at man respekterer at mennesker og familier velger å leve på ulike måter, kan være en 3/5
måte å bedre kommunikasjonen mellom meg og Turid. I samtaler med Turid er som nevnt relasjonen, og min personlige kompetanse viktig for å oppnå godt sammarbeid oss i mellom. Dersom samarbeidet skal fungere hensiktsmessig er det likevel viktig å poengtere ikke bare min, men Turids kompetanse. Brukerkompetanse handler om brukerens egen kompetanse om seg selv, eget liv og egen livssituasjon. Turids tanker om målet for arbeidet og målet samtalene, samt hvordan hun tror og mener disse målene mest effektivt og hensiktsmessig kan realiseres, kan virke avgjørende på om de satte målene faktisk oppnås. Dette leder oss inn på begrepet brukermedvirkning. Brukermedvirkning er en lovfestet rett og plikt til at bruker seg selv skal delta aktivt i arbeidet for å bedre egen livssituasjon. Det finnes ulike argumenter for at man skal benytte brukermedvirkning. For det første er det demokratiske argumenterer som handler om at mennesket er grunnleggende fritt og autonomt. Dette henger sammen med de pedagogiske og moralske argumentene som henholdsvis handler om opplæring til å bli gode borgere og at gode borgere er autonome og ikke ligger andre mennesker til byrde. Videre er det terapeutiske argumenter for brukermedvirkning, hvor man påpeker at det å delta aktivt i egen behandling i seg selv har en terapeutisk effekt. Og til sist har man de økonomiske argumentene som handler om at brukermedvirkning gjør arbeidet mer målrettet og effektivt, hvilket fører til økonomisk besparelse. Sherry Arnstein har utarbeidet en "medvirkningsstige" som viser til ulike grader av brukermedvirkning. Nederst på stigen finner vi manipulasjon og terapi, som ikke legger til rette for noen reell medvirkning. Over dem finner vi informasjon og konsultasjon som innebærer en viss form for medvirkning, men denne er i stor grad symbolsk og lite omfattende. Øverst på stigen finner vi partnerskap, delegert makt og borgerkontroll, som viser til reell og omfattende brukermevirkning, og det er her vi ønsker at jeg og Turid skal befinne oss. Det finnes imidlertid noen utfordringer knyttet til det å oppnå god brukermedvirkning. For det første kan det utfordre meg ved at Turids meninger om hvordan hun ønsker at arbeidet skal foregå strider med hva jeg som både individ og som fagperson mener er mest effektivt, hensiktsmessig og riktig. For det andre kan Turid, av ulike årsaker, velge å holde tilbake essensiell informasjon, eller velge å ikke delta så aktivt i arbeidet som hun kanskje kunne gjort. Igjen kommer vi da tilbake til viktigheten den profesjonelle og relasjonen oss i mellom. Min kompetanse rundt mulige grunner til at for eksempel Turid eventuelt velger å unnlate å innvolvere seg eller holder tilbake, samt min kunnskap og dermed kompetanse til å veilede og informere om hvorfor brukermedvirkning og aktivt brukerdeltakelse er betydningsfull, samt vår relasjon og kommunikasjon kan da bidra til å endre samarbeidet i en positiv retning. Med tanke på brukermedvirkning og Turids livssituasjon kommer vi inn på to nye begreper; myndiggjøring og anerkjennelse. Myndiggjøring, eller empowerment, handler om å hjelpe en person til å ta i bruk sine egne ressurser og egenskaper for å bedre deres livssituasjon - det såkalte "hjelp til selvhjelp". Myndiggjøring er både en prosess og et mål, ved at prosessen myndiggjøring vil ha myndiggjøring som resultat. Honneth skriver at myndiggjøring er en av to grunnleggende elementer for å oppnå god brukermedvirkning. Det andre elementet, og det andre begrepet jeg skal ta opp, er anerkjennelse. Honneth skriver om anerkjennelse i tre former. Den første er kjærlighet som anerkjennelse. Dette dreier seg om omsorg, støtte, betingelsesløs kjærlighet og anerkjennelse, som man finner i den private sfæren, altså blant familie og nære venner. Honneth mener denne formen for anerkjennelse er helt sentral for at vi skal utvikle evnen til å bygge relasjoner senere i livet, og det er her vi utvikler selvtillit. Mangel på denne formen for anerkjennelse ser vi i form av kroppslig, fysisk krenkelse, som vold, omsorgsvikt osv. Den andre formen for anerkjennelse Honneth snakker om er den rettslige anerkjennelse, som handler om å få innfridd sine rettslige rettigheter. Her utvikles selvrespekten. Mangel på dette ser vi form av rettslig krenkelser ved at man ikke får innfridd sine rettigheter. Den siste formen for anerkjennelse Honneth beskriver er solidaritet som anerkjennelse, eller sosial anerkjennelse. Dette handler om å føle seg, og være en del av, et felleskap, hvor man føler at man er til nytte og har ressurser og egenskaper som settes pris og som andre har bruk for. I denne sfæren utvikler man selvaktelse. Mangel på denne formen for anerkjennelse sees i form av krenekelser som nedverdigelse osv. Med tanke på Turid har vi ingen informasjon om hvorvidt hun har fått innfridd kjærlighet som anerkjennelse i barndommen og ungdomsårene. Denne typen anerkjennelse kan hun få av mann og barn, men da det kommer fram at hun ikke bor i hjemkommunen, kan det være mulig at hun har større risiko for mangle tilstrekkelig av denne typen anerkjennelse fra sin opprinngelige familie, med foreldre, eventuelle søsken, osv. Det vi vet noe om er at hun for tiden, og de siste fjorten årene, i stor grad har vært utenom arbeidslivet, som for mange er en sentral arena for å få innfridd den sosiale anerkjennelsen. Det er likvel mulig at hun opplever en viss form for solidarisk anerkjennelse i form av at hun bidrar med omsorgsarbeid overfor kjernefamilien og svigerfar, der hennes egenskaper og ressurser kan være til nytte for andre. Det vil også være viktig å være bevisst på maktaspektet ved relasjonen og samtalene mellom meg og Turid. I teorien, spesielt med tanke på den lovfestede brukermedvirkningen, har jeg og Turid noenlunde lik makt i samarbeidet. I praksis er det imidlertid ikke like enkelt. Maktrelasjonen og skjerfordelingen av makt kommer tilsyne allerede i det Turid kommer inn på mitt kontor på NAV. Som ansatt og representant for velferdssystemet sitter jeg, veldig forenklet sagt, med "muligheten til å frigjøre eller holde tilbake ressurser" som kan være avgjørende for et annet menneskes, her Turids, økonomiske liv og livssituasjon for øvrig. Det er også jeg som sitter med, og fyller ut, papirer og vedtak, hvilket innebærer at jeg har stor makt over i hvilken grad jeg innvolverer og tar på alvor det Turid sier og mener. Ansatte i velferdsstatens er bakkebyråkrater, som møter brukerne direkte, og som er "velferdsstatens ansikt utad". Politikerne kan ha satt regler og vedtak, men som Michael Lipsky poengterer er det de ansatte på bakkenivå i velferdsstaten, samt deres mulighet til skjønnsutøvelse, som påvirker i hvor stor grad politikernes beslutninger overholdes. Jeg, sosialarbeideren, sitter altså på makt både som representant for systemet og som enkeltperson satt til å forvalte det. Dette skjeve 4/5
maktforholdet øker risikoen for at Turid føler avmakt i situasjonen, hvilket igjen kan gi utfordringer for samarbeidet. En av dem er, som nevnt i avsnittet over, at Turid velger å ikke samarbeid eller holde tilbake informasjon, da dette er den "makten" hun rent praktisk sitter på. I samtale med Turid er det viktig at jeg er klar over hvilke n makt ord kan ha, og hvem som har makt til å stille spørsmålene. Den teoretiske kunnskapen jeg har som fagperson gjør at jeg innehar en rekke fagbegreper og fagord som kan være med på å tydeliggjøre forskjellen og maktforholdet mellom meg og Turid. Det være seg å bruke vanskelige ord, eller stille ledende spørsmål for å komme fram til de svarene jeg selv ønsker. Min personlige kompetanse kan likevel bidra til å gjøre meg bevisst på disse tingene, samt ha en åpen dialog med Turid om at disse tingene kan foreligge, slik at vi sammen kan redusere skjevheten. For å utvikle min personlige, og forsåvidt min teoretiske og ferdighetsmessige, kompetanse, vil det i etterkant av en samtale kunne være akuelt å drive kritisk refleksjon av hendelser, uttalelser osv. fra den akutelle samtalen eller det akutelle møtet. Schon mente at det var et tydelig gap mellom teori og praksis, og at kritisk refleksjon kunne bidra til å bygge bro over dette gapet. Et annet sentralt bidrag til tenkningen rundt kritisk refleksjon, er Fook (senere videreutviklet av Mattson), som utarbeidet en modell for kritisk refleksjon. Først sier hun at man skal beskrive en situasjon fra praksis, for eksempel situasjonen hvor Turid får spørsmål om hvordan barna hennes fungerer. Hvilken informasjon kan trekkes ut av denne situasjonen, og hva mer trenger jeg å vite. Andre steg er å identifisere evneutelle interseksjonelle maktrelasjoner, hvor fokus ofte gjerne ligger på kjønn, alder, etnisitet, seksualitet, funksjonsevne, osv., hvilket er faktorer som kan påvirke livskvalitet og velferd. I Turids sak kan kanskje det at hun er mor og dermed forsørger for barn settes i kombinasjon med at hun har nedsatt arbeidsevne og arbeidsløs og dermed uten arbeidsinntekt være et eksempel på dette. Videre sier Fook at man skal reflektere over egne emosjoner og handlinger. Hva følte jeg og hvordan opplevde jeg den situasjonen med Turid? Er det noe i mine verdier og holdninger som kan knyttes opp mot situasjonen? Neste steg mener Fook er å utvikle nye måter å forstå, og kanskje føle, på, for så å endre praksis, og muligens endre samfunn. Jeg mener ved å drive kritisk refleksjon i etterkant av samtale eller møter med Turid Pedersen, kan jeg få dypere innsikt i både min og kanskje Turids forståelse eller oppfattelsen av det akutelle møtet eller den akutelle hendelsen. Dette kan igjen bidra til bedret praksis fra min side ved senere møter, og muligens en bedre relasjon mellom meg som sosialarbeider og Turid som hjelpssøker. I denne oppgavebesvarelsen har jeg sett på de ulike kompetansedimensjonene fra Greta Marie Skaus kompetansemodell, og valgt meg ut å legge hovedfokus på den personlige kompetansens betydning i samtale og arbeid med Turid Pedersen og hennes sak og livssituasjon. Jeg har trukket fram ulik teori og begreper som jeg mener er sentrale for samtalearbeidet med Turid, og forsøkt å knytte dette opp min valgte kompetansedimensjon, samt mot elementer fra IFSWs definisjon av sosialt arbeid. Besvart. 5/5