Makro på UiO 29.10.09 Pareto Bank er en spesialisert bank for finansiering av prosjekter og investeringer i for større privatkunder og deres selskaper. 1
Fra Wikipedia Banker er finansielle institusjoner. Banker låner penger av kundene gjennom innskudd, pengene blir så en del av bankens forvaltningskapital som lånes ut. I og med at innskuddsrenten er lavere enn utlånsrenten, skapes en rentemargin som er bankenes inntjening. i Virksomheten reguleres av henholdsvis sparebankloven og forretningsbankloven, samt andre lover, da spesielt finansavtaleloven. Banker opererer under konsesjon og tilsyn fra Kredittilsynet. 123 sparebanker 16 forretningsbanker 12 filialer av norske banker i utlandet 10 utenlandske bankers filialer i Norge 2
Balanseregnskapet til en typisk norsk bank Eiendeler Forpliktelser l Kredittinstitusjoner Kredittinstitusjoner Ordinære utlån Kundeinnskudd Rentetjenende eiendeler Sertifikater/Obligasjoner Sertifikater/Obligasjoner/ Ansvarlig lånekapital Rentebærende forpliktelser Aksjer/Eiendom/Derivater/ Annet Derivater/ Andre forpliktelser Egenkapital Balansens risiko avgjør størrelsen på nødvendig egenkapitalbase => KAPITAL = KAPASITET 3
Bankbalansens ulike typer risiko Kredittrisiko i ik Risiko for tap på utlån til kunder. Likviditetsrisiko Bankens mulighet til å finansiere økning i utlån og evnen til å gjøre opp for sine forpliktelser ved forfall. Renterisiko Risiko for negative verdiendringer som følge av endringer i renter. Valutarisiko Risiko for negative verdiendringer som følge av endringer i valutakurser. Markedsrisiko Aksjerisiko Risiko for negative verdiendringer som følge av endringer i valutakurser. Operasjonell risiko Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Andre risiki - strategisk risiko, omdømmerisiko, økonomisk kriminalitet m.m. 4
Likviditetsrisiko Bankens mulighet til å finansiere økning i utlån og evnen til å gjøre opp for sine forpliktelser ved forfall. Ingen internasjonal akseptert metode som gir et entydig og kvantifiserbart svar på hvor stor likviditetsrisiko en bank har. Tre forhold er av særlig betydning: Bankens balansestruktur, dvs. stor forskjell i bindingstid og omløpshastighet på aktiva- og passivapostene i bankens balanse resulterer i likviditetsrisiko idet banken kontinuerlig er nødt til å plassere eller hente inn midler fra markedet. Likviditeten i markedet, dvs. risikoen for å oppnå en dårlig pris i et finansielt marked fordi antallet kjøpere og selgere i markedet er for lite. Bankens kredittverdighet,, dvs. så lenge en bank er solid og nyter tillit i markedet, vil den under normale markedsforhold ikke ha noen problemer med å refinansiere eller øke sine innlån. 5
Finansieringskilder til norske banker I prosent av forvaltningskapital. 1975 til 2008 og 2. kvartal 2009. 6
7
Hvordan finanskrisen påvirker norske banker Eiendeler Forpliktelser Kredittinstitusjoner Ordinære utlån Kredittinstitusjoner Kundeinnskudd Likviditetsrisiko Vanskeligere tilgang på finansiering Markedsrisiko Tap på verdipapirer Kredittrisiko Tap på utlån Sertifikater/Obligasjoner Aksjer/Eiendom/Derivater/ Annet Sertifikater/Obligasjoner/ Ansvarlig lånekapital Andre forpliktelser Egenkapital 8
Tiltak fra myndighetene rettet mot bankenes likviditet Kraftig vekst i likviditet fra sentralbanken Langsiktig likviditetstilførsel: F-lån med 2 og 3 års løpetid på til sammen 35 mrd. Lettelser i krav om sikkerheter for lån i Norges Bank: Krav om rating, børsnotering og utestående volum frafalt Bytteordning statspapirer og boliglånsobligasjoner: 250 mrd. per 19.10.0910 09 Kjøp av verdipapirer fra foretak: Statens obligasjonsfond: 5,5 mrd. per 30.06.09 9
10
Finansiering og likviditetsstyring i Pareto Bank Finansiering er en utfordring for en nyetablert bank Finansiering av en voksende utlånsportefølje Svært begrenset tilgang til verdipapirmarkedet de første årene Kundeinnskudd viktigste finansieringskilden Skape soliditet med høy innskuddsdekning og stor likviditetsbuffer Verdipapirmarkedet Vellykket første emisjon i obligasjonsmarkedet der 210,5 millioner i et 2 års lån ble utstedt og solgt i markedet Regelmessige emisjoner for å skape bedre likviditet i egne papirer Langsiktig arbeid mot banker for å etablere kredittlinjer og på sikt kommiterte trekkfasiliteter Kredittlinjer F-Lån Verdipapirlån Kundeinnskudd Egenkapital Forvaltning Plassering av overskuddslikviditet i trygge verdipapirer Risikostyring Daglig rapportering av likviditetstall gir en kort og langsiktig oversikt over likviditeten 11
Kundeinnskudd - Den viktigste finansieringskilden Fokus på salg og aktiv kundeoppfølging Annonsering og produktinnovasjon Konkurransedyktig rentesetting Gunstig plassering på på rentebarometeret og et bevisst forhold til kostnaden ved overskuddslikviditet Fokus på å bygge en diversifisert innskuddsportefølje Fare for ustabile innskudd og kunder som "shopper" etter beste pris Innskudd bortfaller ved sikrere tider eller oppgang g i aksjemarkedet Høy likviditetsreserve for mulig bortfall av kundeinnskudd 12
Fastrenteinnskudd - Hvorfor lønner det seg for banken? Vi er en nyetablert t bank som skal vokse og betaler det markedet krever. 1. Stigende rentekurve Markedet forventer høyere renter i fremtiden og derfor kan vi sikre oss i rentemarkedet. 2. Lengre fastrenteinnskudd Vi sikrer oss lang funding og betaler en premie for dette som er i samsvar med premien i obligasjonsmarkedet. 3. Høy kredittpremie Vi betaler en høy kredittpremie for både obligasjonslån og innskudd fordi vi er en ny bank, har ingen likviditet i våre verdipapirer, og møter sterk konkurranse om kundeinnskudd. 4. Høy margin på utlån Vi har nisjekunder som er villige til å betale en høyere utlånsrente.
Vårt fastrentetilbud følger markedets forventninger 5,5 Pareto Banks innskuddsrente 5 5 4,5 4 4,4 403 4,03 4,64 4,65 Forwardrenten: Markedets prognose på den korte renten 4,01 4,79 4,14 3,8 3,8 3,5 3,56 3,48 Swaprenten: Markedets prognose på gjennomsnittlig kort rente i perioden 3 2,5 2,64 2 1Y 2Y 3Y 4Y 5Y
Fastrentene er basert på markedsrenten pluss en premie Vi betaler en høyere premie for funding med lengre løpetid, og betaler en tilsvarende rente i obligasjonsmarkedet. Markedsrenten stiger pga. forventing om høyere renter i fremtiden.
Hvorfor har Pareto Bank en høy kredittpremie? 160 140 120 100 80 60 40 20 0-20 jan.09 Kredittspread Gruppe 7 banker Kredittspread BN Bank Kredittspread Pareto Bank mar.09 mai.09 jul.09 sep.09 nov.09 jan.10 mar.10 mai.10 jul.10 sep.10 nov.10 jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 På samme vis må vi tilby ekstra gode betingelser i innskuddsmarkedet: Investorer har måttet etablere kredittrammer på oss. Vi har ikke hatt noe utestående gjeld tidligere og likviditeten i papiret er begrenset. Vi er en ny bank med kort historikk. Vi er spesialisert på utlånsmarkeder med tradisjonelt høyere risiko. Vi er nyetablert og skal vokse, dermed trenger vi mer innskudd enn en etablert bank. Vi er ikke blant de beste på boliglån og kan derfor ikke bruke boliglånet for å rekruttere innskuddskunder. Vi må ha konkurransedyktige vilkår og fange oppmerksomhet for å få kunder til å bytte innskuddsbank.
Unngår renterisiko ved sikring Innskuddskunde 5 % fastrente Flyt NIBOR 38%f 3,8 fast Vi betaler dermed kun margin over renteswappen - for en 3 års avtale ca. 1,20 %. Flyt NIBOR + 3 % Vi låner ut til renter som ligger ca. 3 % over 3M NIBOR. Rentemarginen blir da 1,80 % på penger lånt inn på 3 års løpetid. Utlånskunde
Likviditetsgapet Likviditetsgapet er bankens indikator på at vi har tilstrekkelig likviditet til å dekke estimerte og mulige krav. Likviditetsgapet skal alltid være positiv for de neste 3 månedene. Kontanter og plasseringer 395 Verdipapirer 1.238 Overskuddslikviditet 1.633 Reserve for utlån 289 Reserve mulig bortfall av kundeinnskudd 314 Forutsetninger for beregning av likviditetskravet: Ordrereserven for utlån Likviditetskravidit t k 603 50% av bevilgede, ubenyttede Likvidtetsgap 1.030 rammer verdipapir- og eiendomskreditter Estimat for mulig bortfall av kundeinnskudd Reserve mulig bortfall av kundeinnskudd Volum Sats Reserve sum innskudd > 20 MNOK 200 35 % 70 sum innskudd 2 til 20 MNOK 1.029 20 % 206 kundeinnskudd sum innskudd < 2 MNOK 769 5 % 38 Sum reserve 1.998 314 Alle tall i MNOK 18
Kredittilsynets likviditetsindikatorer Finansiering = Kundeinnskudd + seniorlån + egenkapital Illikvide eiendeler = Utlån + illikvide VP + anleggsmidler Likviditetsindikator 1: 145 Likviditetsindikator 2: 154 200 % 180 % Referanseverdier sep. 2008 Likviditetsindikator 1: 100 Likviditetsindikator 2: 112 160 % 140 % 120 % Stresstest Likviditetsindikatoren tåler godt et samtidig 30 % bortfall av innskudd og en 30 % økning av utlån. Likviditetsindikator 1: 95 Likviditetsindikator 2: 102 100 % okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 Likviditetsindikator 1 Likviditetsindikator 2 19
Fordeling av innskudd per kunde > 20 mill 10-20 mill 2-10 mill 0-2 mill Kundeinnskudd verdi Fordeling av innskudd: Diversifiserte, stabile innskudd på opptil 10 mill. Økende andel innskudd fra 0-2 mill. De største innskuddene MNOK utgjør den største risikoen Flytende innskudd Fastinnskudd En stor likviditetsbuffer gjør det mulig å ta store innskudd uten å utsette Kundeinnskudd antall balansen for stor risiko 100 200 300 400 500 600 700 800 900 > 20 mill 10-20 mill 2-10 mill 0-2 mill 0 500 1000 1500 2000 Kunder Flytende innskudd Fastinnskudd 20
Fordeling flytende og fastrenteinnskudd Fordeling løpetider fastrente 3M 1 % 6M 11 % Flytende rente 59 % Fastrente 41 % 12M 23 % 2Y 1 % 3Y 5 % 21
Struktur for styring av likviditetsrisiko i Pareto Bank Policy for styring av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko Banken skal ha et positivt likviditetsgap i reserveperioden på tre måneder for å begrense sin likviditetsrisiko hvor likviditetsgapet = bankens likviditetsbuffer - bankens likviditetskrav Langsiktig, strukturell likviditetsrisiko Målt som Kredittilsynets likviditetsindikator 1 og 2 Tilleggsvurderinger Kundeinnskuddenes sammensetning og stabilitet Grad av likviditet i verdipapirporteføljen Grad av diversifisering av innlån fra kredittinstitusjoner Omfang av ubenyttede trekkfasiliteter Beredskapsplan for bankspesifikk likviditetskrise En situasjon der banken ikke får refinansiert lån som forfaller i markedet på grunn av mistillit Fokus på tiltak som har effekt raskt og helst ved utløp av reserveperioden Policy for forvaltning av overskuddslikviditet Overskuddslikviditet skal plasseres i norske rentebærende verdipapirer med lav risiko Alle motparter kredittvurderes, løpetider inntil 5 år Policy for styring av markedsrisiko 22
Balansens risiko avgjør størrelsen på bankens egnekapital Eiendeler Forpliktelser l Kredittinstitusjoner Kredittinstitusjoner Ordinære utlån Kundeinnskudd Rentetjenende eiendeler Sertifikater/Obligasjoner Sertifikater/Obligasjoner/ Ansvarlig lånekapital Rentebærende forpliktelser Aksjer/Eiendom/Derivater/ Annet Derivater/ Andre forpliktelser Egenkapital 23
Oversikt over nye kapitaldekningsregler (Basel II) Kapitaldekningskrav (Pilar 1) Ansvarlig kapital 8% av beregningsgrunnlaget Valg mellom standardmetoden eller bankens egne modeller for å fastsette risikovektet beregningsgrunnlag g g g Egen vurdering av kapitalbehov (Pilar 2) Risikoer ik som ikke inngår i Pilar 1 Fremtidig vekst Bufferkapital i forhold til minstekrav Offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar 3) 24
Viktigste implikasjoner av nye kapitaldekningsregler (Basel II) Eget kapitalkrav for operasjonell risiko Endring i metode for beregning av kapitalkravet for kredittrisiko Lettelser i kapitalkrav både med standardmetoden og egne metoder Gjennomsnittlig redusert kapitalkrav i standardmetoden på 10-12% For bankene med egne metoder kan kapitalkravet reduseres med 35-45 % Faktisk kapitalisering av bankene vil avhenge av pilar 2 Lavere kapitalkrav skal motivere til bedre risikostyring! 25
Den faktiske egenkapitalen i forhold til balansen 6.0% 5.3% 5.2% 5.0% 4.7% 4.0% 3.9% 3.1% 3.2% 30% 3.0% 2.8% 2.8% 2.0% 2.1% 1.0% 0.0% 26 Danske SEB Swedbank Nordea SHB DnB NOR SR-Bank Nord-Norge Midt-Norge
Endringer i reguleringen av det finansielle systemet Eiendeler Kredittinstitusjoner Ordinære utlån Sertifikater/Obligasjoner Forpliktelser l Kredittinstitusjoner Kundeinnskudd Sertifikater/Obligasjoner/ Ansvarlig lånekapital Egenkapital Høyere krav til egenkapital og kapitaldekning Gjøre regelverket mindre prosyklisk Eiendeler Styrke kvaliteten i eiendelene Nye regler for å fastsette kapitalkrav Finansiering Styrke likviditetsbuffere Baselkomiteens prinsipper Reduksjon av systemrisiko Aksjer/Eiendom/Derivater/ Annet Derivater/ Andre forpliktelser Egenkapital 27