(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 29086 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E0D 1/46 (06.01) E0D 3/14 (06.01) E0F 1/ (06.01) E0F 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.04.07 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet 13.12.11 (86) Europeisk søknadsnr 0901269.4 (86) Europeisk innleveringsdag 09..07 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato 11.04.13 (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver HUWIL Bútoripari és Üzletberendezési Rendszerek kft, Hengersor u, 1184 Budapest, Ungarn (72) Oppfinner Svara, Valter, c/o Lama d.d. DekaniDekani, 6271 Dekani, Slovenia (4) Benevnelse Holdeelement for innstilling av et deksel for et møbel (6) Anførte publikasjoner DE-A1-3 269 DE-A1-08 00 463 EP-A1-1 14 9 EP-A2-1 818 491 GB-A- 2 07 22 WO-A1-06/00086
1 HOLDEELEMENT FOR INNSTILLING AV ET DEKSEL FOR ET MØBEL 1 2 3 Beskrivelse Oppfinnelsen angår et holdeelement, særlig en dekselteller, for innstilling av et deksel for et møbel mellom en lukket stilling og en åpen stilling. Holdeelementet tjener til innstilling av dekselet som ikke er direkte forbundet med et legeme av møbelet via hengsler. DE 08 00 463 A1 viser et slikt holdeelement, hvor et fjærlager bare påvirker betjeningsarmen indirekte via innstillingsarmen. Innstillingsarmen er holdt svingbar om en reguleringsakse på betjeningsarmen, hvor reguleringsaksen ligger på siden som er vendt bort fra svingeaksen i forhold til fjærlagerets kraftvirkningslinje, som betjeningsarmen er lagret svingbar om på beslagdelen på legemesiden. Dermed blir innstillingsarmen holdt på et endeområde av betjeningsarmen og er hellende i svingeaksens retning. Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et holdeelement med en enkel oppbygging, som har ytterligere forbedrede egenskaper med hensyn til dets innstillbarhet av kraftunderstøttelsen for dekslets innstillingsbevegelse. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål med et holdeelement for innstilling av et deksel for et møbel mellom en lukket stilling og en åpen stilling, omfattende en første beslagdel som er forbindbar med et møbellegeme; en andre beslagdel som er forbindbar med dekslet; en første bærearm som er festet svingbar om den første legemeakse på den første beslagdel og om en første dekselakse på den andre beslagdel; en andre bærearm som er festet svingbar om en andre legemeakse på den første beslagdel og om en andre dekselakse på den andre beslagdel; en betjeningsarm som er festet svingbar om en svingeakse på den første beslagdel; en reguleringsarm som er forbundet svingbar med betjeningsarmen om en tredje legemeakse, og som er festet svingbar om en tredje delselakse på den andre beslagdel; et kraftdrev som på den ene side støtter mot den første beslagdel og på den annen side påvirker betjeningsarmen med kraft i en første svingeretning; og innstillingsmidler for innstilling av kraftvirkningslinjen hvor kraftdrevet innvirker på betjeningsarmen, idet innstillingsmidlene omfatter en innstillingsarm, og hvor innstillingsarmen er festet svingbar på den første beslagdel mellom kraftvirkningslinjen og den tredje legemeakse. Denne utforming har den fordel at området hvor den effektive momentarm kan innstilles er gjort betydelig større. Via den effektive momentarm påvirker kraftlageret betjeningsarmen om svingeaksen. Ved innstilling av innstillingsmidlene blir kraftlagerets kraftvirkningslinje svingt og dermed momentarmens effektive lengde forandret.
2 1 2 3 Økningen av innstillingsområdet er på den måten muliggjort fordi innstillingsarmen nå bare er virksom i et endeområde av betjeningsarmen og er festet mellom kraftlagerets kraftvirkningslinje og den tredje legemeakse. Ved at området for den effektive momentarm er øket ifølge oppfinnelsen, kan kraftdrevet dimensjoneres svakere for likevel å tilveiebringe det samme dreiemoment i betjeningsarmens svingeakse. Ved et større innstillingsområde for den effektive momentarm kan innstillingen av kraftvirkningslinjen henholdsvis momentarmen se mer fintfølende, fordi en innstilling av kraftvirkningslinjen i et bestemt omfang med hensyn til en større effektiv momentarm føre til en forholdsvis mindre endring. Ved den større effektive momentarm kan også spektret for betjeningsarmens kraftpåvirkning som er tilveiebrakt av kraftdrevet økes. Dermed kan deksler i et større vektområde føres ved hjelp av holdeelementet ifølge oppfinnelsen. Innstillingsarmen er fortrinnsvis anbrakt på betjeningsarmen. I konkretisering kan det være sørget for at innstillingsarmen er festet svingbar om svingeaksen på betjeningsarmen. Særlig kan betjeningsarmen være forbundet med den første beslagdel via en lagertapp, og innstillingsarmen er festet til betjeningsarmen via lagertappen. Dermed fremkommer det en enkel oppbygging, fordi det kan benyttes et lagersted for to armer. Videre kan betjeningsarmen ha et U-formet tverrsnitt ved videreutvikling av en gunstig utforming, hvor innstillingsarmen er i det minste delvis opptatt. På fordelaktig måte er kraftdrevet, på den ene side på den første beslagdel og på den annen side via lagermiddel, støttet svingbar mot i det minste en støtteplate på innstillingsarmen og i det minste en holdeflate på betjeningsarmen. Ved hjelp av kraftdrevets støtte på den første beslagdel og lagermidlene er kraftdrevets kraftvirkningslinje definert. Her kan det som lagermiddel være anordnet en lagertapp. Kraftvirkningslinjens avstand til svingeaksen kan forandres fortrinnsvis ved svinging av innstillingsarmen i forhold til betjeningsarmen. Således er det på fordelaktig måte sikret at kraftlagret påvirker betjeningsarmen direkte, og innstillingsarmen tjener til å innstille den effektive stilling for momentarmen. På foretrukket måte danner innstillingsarmens støtteflate og betjeningsarmens holdeflate en spiss vinkel. Med dette er støtteflaten hellende særlig i retning av svingeaksen på en slik måte at kraftdrevets lagertapp blir påvirket med en kraftkomponent mot holdeflaten. Altså er lagertappen innkilt og holdt sikker mellom støtteflaten og holdeflaten som hindrer lagertappen i å gli av på støtteflaten i retning mot svingeaksen. Det vil være klart at innstillingsarmens støtteflate henholdsvis betjeningsarmens holdeflate kan være rette eller krummede flater som særlig løper mot hverandre. Eksempelvis kan holdeflaten være sidekanten av et avlangt hull i
3 1 2 3 betjeningsarmen, hvor lagermiddelet for kraftdrevet er ført. Det avlange hull kan være utført rett eller litt krummet. Ifølge en en foretrukket utførelsesform er det anordnet innstillingsmidler i hvilke innstillingsarmen kan låses i forskjellige svingestillinger i forhold til betjeningsarmen. Foretrukket er innstillingsmidlene anordnet på betjeningsarmen og støtter innstillingsarmen overfor betjeningsarmen. Innstillingsmidlene kan være i form av en skrue som holdes i betjeningsarmen via gjenger og påvirker innstillingsarmen. Foretrukket er innstillingsmidlene anordnet mellom svingeaksen og kraftlagerets kraftvirkningslinje. For en god tilgjengelighet kan innstillingsmidlene være anordnet på undersiden av betjeningsarmen. Den første beslagdel har fortrinnsvis et fremspring som forløper overveiende parallelt i forhold til en grunnflate, hvor begge bærearmene, betjeningsarmen og innstillingsarmen er lagret på fremspringet. Foretrukket er fremspringet omformet fra grunnplaten av den første beslagdel. Ved denne omforming fremkommer det en øket fasthet for fremspringets område. Den første beslagdel er fortrinnsvis en omformet platedel. Foretrukket er også betjeningsarmen utformet som omformet platedel. Dermed fremkommer det en enkel oppbygging ved gunstig fremstilling og montering. Særlig kan reguleringsarmen ha et U-formet tverrsnitt hvor den første bærearm er i det minste delvis opptatt. Gjennom U-formede tverrsnitt kan faren for innklemming av eksempelvis hender, henholdsvis fingre under betjening på fordelaktig måte reduseres om ikke til og med forhindres. Reguleringsarmen er fortrinnsvis en omformet platedel. For å øke betjeningskomforten, kan det være anordnet en demper som demper dekslets svingebevegelse til det når den lukkede stilling, idet demperen er opptatt i et hus som er forbundet med den første bærearm. En løsbar demper har den fordel at demperen ved behov kan skiftes ut mot en demper med en annen karakteristikk. I konkretisering omfatter demperen et dempingslegeme som er innstillbart aksialt i forhold til huset, og samvirker med et anslagselement på den første beslagdel. Foretrukket er anslagselementet utformet i ett stykke med den første beslagdel, slik at de fremkommer en enkel fremstilling og antallet av komponenter holdes lavt. Foretrukket har også den første bærearm et U-formet tverrsnitt hvor demperen i det minste delvis kan opptas og som er foretrukket utformet som omformet platedel. På reguleringsarmen kan det være anordnet anslagsmidler hvor den første bærearm er støttet, og ved hjelp av hvilke det kan innstilles en svingestilling av den første bærearm i forhold til reguleringsarmen. Fortrinnsvis er anslagsmidlene anordnet forskyvbare på reguleringsarmen. Ved hjelp av anslagsmidlene kan på fordelaktig
4 1 2 3 måte i det minste to forskjellige stillinger av den andre beslagdel innstilles på forhånd i forhold til en horisontal stilling. Foretrukket står den andre beslagdel omtrent horisontalt i én stilling av anslagsmidlene, og eksempelvis brattere i en andre stilling. Denne innstillbarhet gir fordeler ved anbringelsen av dekslet på den andre beslagdel. I den åpne stilling av holdeelementet støtter anslagsmidlene i en første forskyvningsposisjon den første bærearm via en første støtteplate i en første vinkel, og støtter i en andre forskyvningsposisjon den første bærearm via en andre støtteflate i en andre mindre vinkel. Et foretrukket utførelseseksempel skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av et holdeelement ifølge oppfinnelsen i åpen stilling, Fig. 2a, 2b viser betjeningsarmen og innstillingsarmen på fig. 1 som enkeltfremstilling i to perspektivriss, Fig. 3 er et sideriss av holdeelementer på fig. 1 i en mellomstilling, Fig. 4 er et sideriss av holdeelementer på fig. 1 i lukket stiling, og Fig. er et sideriss av siden av holdeelementer motsatt siden på fig. 1 i åpen stilling med skjematisk fremstilt første beslagdel. Fig. 1 til viser et holdeelement ifølge oppfinnelsen i forskjellige riss og forskjellige stillinger og skal beskrives sammen i det følgende. Holdeelementet har en første beslagdel 1 som kan festes på en innside av et ikke vist legeme av et møbel. Videre omfatter holdeelementet en andre beslagdel 2 som kan festes på et ikke vist deksel av møbelet. Dekslet er forbundet med legemet bare via holdeelementet, og har ingen hengsler mot dette. Som det skal forklares senere svinger dekslet om en akse som beveger seg i rommet og som avhenger av holdeelementets oppbygging. Holdeelementet har en første bærearm og en andre bærearm 6 for forbindelse av dekslet med legemet. Den første bærearm er i tverrsnitt utformet som U- profil og er via en første legemeakse 7 festet svingbar på en legemesidige første beslagdel 1, og er festet svingbar om en første dekselakse 8 på den dekselsidige andre beslagdel 2. Den andre bærearm 6 er festet svingbar på den legemesidige første beslagdel 1 via en andre legemeakse 9, og er festet svingbar om en andre dekselakse på den dekselsidige andre beslagdel 2. Bærearmer, 6 er ikke anordnet parallelle med hverandre. Det betyr at et første plan 29, som inneholder den første legemeakse 7 og den første dekselakse 8, og et andre plan, som inneholder den andre legemeakse 9 og den andre dekselakse, skjærer hverandre i en dreieakse 11. Dekslet dreier seg om denne dreieakse 11, idet dreieaksen 11 beveger seg i rommet, slik det er vist på fig. 1, 3 og 4.
1 2 3 For at dekslet skal kunne holdes i en vilkårlig posisjon over et størst mulig svingeområde, er det anordnet et kraftdrev i form av et fjærlager 12. Fjærlageret 12 har et basiselement 14 som er festet svingbart om en lagerakse 13 på den legemesidige første beslagdel 1. På basiselementet 14 er en reguleringsskyver 1 holdt aksialt innstillbar langs en innstillingsakse. Med dette definerer innstillingsaksen fjærlageret 12 kraftvirkningslinje 16. Reguleringsskyveren 1 er ved hjelp av trykkfjærer 17, som på den ene side støtter seg mot basiselementet 14 og på den annen side støtter seg mot reguleringsskyveren 1, påvirket med kraft i retning mot en utskjøvet posisjon. For at trykkfjæren 17 ikke skal kunne knekke ut på tvers av innstillingsaksen 16, er det på reguleringsskyveren 1 for hver trykkfjær 17 anordnet en tapp 18 som går inn i vindingene av trykkfjærene 17 som er utformet som skruefjærer, og støtter den aktuelle trykkfjær 17 mot utbøying til siden. Drevet omfatter videre en tilnærmet stor L-formet betjeningsarm 19 som sett i tverrsnitt er utformet som U-formet profil, som er vist på fig. 2a og 2b. Betjeningsarmen 19 er med dens første ben 23 omtrent i midten lagret dreibar om en svingeakse på en lagertapp 22 som er forbundet med den legemesidige første beslagdel 1. Betjeningsarmen 19 har på dens første ben 23 boringer 21, 21 som går igjennom sideveggene av det U-formede profil, når betjeningsarmen 19 er satt på lagertappen 22 ved hjelp av disse. På det første ben 23 er det i et endeområde en reguleringsarm 26 som er forbundet svingbar med betjeningsarmen 19 om en tredje legemeakse 27, idet den tredje legemeakse 27 er anordnet med avstand til svingeaksen. Reguleringsarmen 26 er på samme måte som den første bærearm utformet som U-profil, og er videre festet svingbar på den dekselsidige andre beslagdel 2 om en tredje dekselakse 28. I sammenfoldet tilstand er den første bærearm delvis forsenket i reguleringsarmens 26 profil, som vist på fig. 4. Det andre ben 24 har i dets to sidevegger hver et avlangt hull 42, 42, som dekker hverandre likt i forhold til svingeaksen. De avlange hull 42, 42 forløper på en slik måte at deres avstand til svingeaksen blir større utgående fra det første ben 23 til et endeområde av det andre ben 24. I forhold til en linje gjennom svingeaksen og den tredje legemeakse 27 forløper de avlange 42, 42 omtrent i en vinkel på 60, idet også en annen vinkelstørrelse kan være anordnet. I betjeningsarmens 19 U-formet profil er en innstillingsarm 2 likeledes holdt dreibar om svingeaksen på lagertappen 22, som er vist på fig. 2a og 2b. Således følgelig er betjeningsarmen 19 og innstillingsarmen 2 svingbare mot hverandre om svingeaksen, idet innstillingsarmen 2 kan fastsettes trinnløst i forskjellige svingestillinger i forhold til betjeningsarmen, som de er vist på den ene side på fig. 1 og på den annen side på fig. 3 og 4. Innstillingsarmen 2 strekker seg utgående fra lager-
6 1 2 3 tappen 22 frem til mellomrommet i de avlange hull 42, 42 i betjeningsarmen 19. For innstilling av innstillingsarmens 2 posisjon tjener det innstillingsmidler i form av en stillskrue 31 som er innskrudd i en gjengeboring 32 i betjeningsarmen 19. Stillskruen 31 tjener som anslag for innstillingsarmen 2. Fjærlagerets 12 reguleringsskyver 1 er støttet mot innstillingsarmen 2 og betjeningsarmen 19 via en lagertapp 43 som er opptatt i de avlange hull 42, 42. For dette danner innstillingsarmen 2 støtteflater 44, 44, og betjeningsarmen 19 danner holdeflater 4, 4 i de avlange hull 42, 42, hvor begge løper etter hverandre i retning mot svingeaksen. Dermed er støtteflatene 44, 44 hellende i retning mot svingeaksen, slik at de sammen med holdeflatene 4, 4 kiler fast lagertappen 43 som ellers ved ikke eksisterende støtte på holdeflatene 4, 4 ville gli ut på støtteflatene 44, 44 i retning mot svingeaksen. Kraftvirkningslinjen 16 for fjærlageret 12, som tilsvarer dets innstillingsakse, er innrettet slik at et dreiemoment i urviserens retning ifølge fremstillingen på fig. 1 blir tilveiebrakt på betjeningsarmen 19 via innstillingsarmen 2 ved støtte mot betjeningsarmen 19 og stillskruen 31. Reguleringsarmen 26 er anordnet på en slik måte at den blir belastet ved trykk ved lasten av dekslet, og et dreiemoment mot urviseren blir tilveiebrakt på betjeningsarmen 19 som vist på fig. 1. Dermed er det via et størst mulig svingeområde for dekslet sikret at dreiemomentene, som blir utøvet av fjærlageret 12 på den ene siden og dekslet på den annen side mot betjeningsarmen 19, opphever hverandre gjensidig og er altså i likevekt, slik at dekslet holdes i den aktuelle svingestilling. Svingeområdet hvor dekslet blir holdt i hver svingestilling rekker fortrinnsvis fra den åpne stilling, vist på fig. 1, til en dødpunktstilling hvor reguleringsarmens 26 kraftvirkningslinje 39, langs hvilken kraften fra reguleringsarmen 26 blir ledet mot den andre beslagdel 2, krysser dreieaksen 11, noe som tilsvarer omtrent svingestillingen vist på fig. 3. Den første beslagdel 1 har et fremspring 4 som forløper overveiende parallelt med en fundamentplate 3, hvor det på fremspringet 4 er lagret betjeningsarmens 19 begge bærearmer, 6 og innstillingsarmen 2. Fremspringet 4 er omformet fra den første beslagdels 1 fundamentplate 3, slik at det her fremkommer en øket fasthet for lagringen av bærearmene, 6 og armene 19, 2. Over svingevinkelområdet fra den åpne stilling frem til dødpunktstillingen krysser kraftvirkningslinjen 39 for reguleringsarmen 26 dreieaksen 11 som dekslet dreier seg om, med avstand på en slik måte at det blir tilveiebrakt et dreiemoment med urviseren mot dekslet som vist på fig. 1. Det tilveiebrakte dreiemoment påvirker dekslet således i retning mot den åpne stilling. I dødpunktstillingen for dekslet krysser reguleringsarmens 26 kraftvirkningslinje 39 dreieaksen 11, slik at det ikke blir utøvet
7 1 2 3 noe dreiemoment mot dekslet fra reguleringsarmen 26. Over svingevinkelområdet fra dødpunktstillingen til den lukkede stilling krysser reguleringsarmens 26 kraftvirkningslinje 39 dreieaksen 11 med avstand på en slik måte at det blir tilveiebrakt et dreiemoment på dekslet mot urviseren som vist på fig. 4. Det tilveiebrakte dreiemoment påvirker følgelig dekslet i retning mot den lukkede stilling med dreiemoment. Således virker det et tiltrekkingsmoment på dekslet i en svingestilling kort før lukkestillingen er nådd, slik at dekslet blir holdt sikkert i den lukkede stilling. For innstilling av dreiemomentet som blir utøvet på betjeningsarmen 19 fra fjærlageret 12 via innstillingsarmen 2, ved støtte mot betjeningsarmen 19, og stillskruen 31, kan det via stillskruen 31 innstilles trinnløst forskjellige svingestillinger for innstillingsarmen 2 i forhold til betjeningsarmen 19. Når innstillingsarmen 2 ved antatt faststående betjeningsarm 19 blir svingt med urviseren ved utdreiing av stillskruen 31 fra betjeningsarmen 19, vandrer snittpunktet mellom støtteflatene 44, 44 og holdeflatene 4, 4 i retning mot svingeaksen. Dette gjelder likeledes for lagertappen 43 som beveger seg økende på det første ben 23 med hensyn til de avlange hull 42, 42 og støtter seg følgelig i en mindre avsand til svingeaksen på holdeflatene 4, 4 og støtteflatene 44, 44. Avstanden mellom kraftvirkningslinjen for fjærlageret 12 på innstillingsarmen 2 og svingeaksen lar seg følgelig innstille. Den effektive momentarm, med hvilken det blir tilveiebrakt dreiemoment til betjeningsarmen 19 fra fjærlageret 12, kan endres. I tillegg til denne forandring av den effektive momentarm finner også sted i tillegg en forandring av fjærlagerets 12 forspenning. Når lagertappen 43 ved svinging av innstillingsarmen 2 med urviseren nærmer seg i forhold til svingeaksens betjeningsarm 19, fjerner den seg også økende fra fjærlagerets 12 lagerakse 13, slik at trykkfjærene 17 blir økende avspent. For at det ifølge oppfinnelsen skal kunne brukes en større effektiv momentarm og at samtidig fjærforspenningen med redusering av momentarmen blir redusert henholdsvis at fjærforspenningen blir øket med økning av momentarmen, kan det benyttes et større kraftspektrum. Dette betyr at deksler med et større vektområde kan støttes med holdeelementer. På den første bærearm er det anordnet en demper 34. Det dreier seg fortrinnsvis om en demper 34 som har et hus 3 som er forbundet løsbar med en første bærearm. For dette har huset 3 flere låseneser 1 som kan skyves formsluttende i kroker 2 på den første bærearm. I huset 3 blir et dempelegeme 36 holdt aksialt innstillbart slik at dempelegemet 36 blir påvirket med kraft til en utskjøvet stilling som vist på fig. 1. Til det kan det tjene fjærmidler som er anordnet i huset 3 og på den ene side er støttet mot huset 3 og på den annen side er støttet mot dempelegemet 36. Den legemesidige første beslagdel 1 danner et anslagselement
8 1 2 37 i ett stykke som har en anslagsflate 38. I den åpne stilling (fig. 1) av dekslet er dempelegemet 36 ikke i anlegg mot anslagsflaten 38. Ved overføring av dekslet til den lukkede stilling (fig. 4) nærmer dempelegemet 26 seg mot anslagsflaten 38 inntil det kommer til anlegg mot den. Dempelegemet 36 kommer her fortrinnsvis først til anlegg mot anslagsflaten 38 når dekslet befinner seg mellom dødpunktstillingen og den lukkede stilling, altså når tiltrekkingsmomentet blir utøvet på dekslet. Etter at dempelegemet 36 har kommet til anlegg mot anslagsflaten 38, blir dempelegemet 36 ved ytterligere svinging av dekslet til den lukkede stilling er nådd, skjøvet inn i huset 3 mot dempekraften, slik at tiltrekkingen av dekslet mot legemet blir dempet. Demperen 34 kan ha ytterligere dempningsmidler. Således kan demperen være utformet f.eks. som hydraulikkdemper. På reguleringsarmen 26 er det anordnet anslagsmidler 46 mot hvilke den første bærearm er støttet, og ved hjelp av hvilke det kan innstilles en svingestilling for den første bærearm i forhold til reguleringsarmen 26. Anslagsmidlene 26 er anordnet forskyvbare på bunnen av den U-formede reguleringsarm 26. På siden som er vendt mot den første bærearm har anslagsmidlene 46 to støtteflate 47, 48 som forløper omtrent parallelt med reguleringsarmens 26 bunn 49, og av hvilke den første støtteflate 47 har en større avstand til bunne 49 enn den andre støtteflate 48. Alt etter forskyvningsposisjon er én av støtteflatene 47, 48 i kontakt med en støtteflate 0 på den første bærearm, som er anordnet vendt mot reguleringsarmen 26 i området ved den første dekselakse 8. Blir anslagsmidlene 46 forskjøvet i den ikke viste posisjon i retning mot dekselaksen 28, hvor den andre støtteflate 48 er i kontakt med støtteflaten 0 på den første bærearm, er reguleringsarmen 26 svingt frem nærmere mot den første bærearm, og den andre beslagdel 2 er svingt opp ytterligere omtrent i forhold til horisontalt om den første dekselakse 8. Med dette er det med horisontalt ment en stilling hvor dekslet befinner seg i åpen stilling og står omtrent i en rett vinkel, dvs. 90 i forhold til en vertikal begrensningskant av den første beslagdel 1.
9 Liste over henvisningtall 1 2 3 1 første beslagdel 2 andre beslagdel 3 fundamentplate 4 fremspring første bærearm 6 andre bærearm 7 første legemearm 8 første dekselakse 9 andre legemearm andre dekselakse 11 dreieakse 12 fjærlager 13 lagerakse 14 basiselement 1 reguleringsskyver 16 kraftvirkningslinje for kraftdrevet 17 trykkfjær 18 tapp 19 betjeningsarm svingeakse 21, 21 boring 22 lagertapp 23 første ben 24 andre ben 2 innstillingsarm 26 reguleringsarm 27 tredje legemakse 28 tredje dekselakse 29 første plan andre plan 31 stillskrue 32 gjengeboring 34 demper 3 hus 36 dempelegeme
1 37 anslagselement 38 anslagsflate 39 kraftvirkningslinje for reguleringsarmen 42, 42 avlangt hull 43 lagertapp 44, 44 støtteflate 4, 4 holdeflate 46 anslagsmiddel 47 første støtteflate 48 andre støtteflate 49 bunn 0 støtteflate 1 låseneser 2 krok
11 P A T E N T K R A V 1 1 Holdeelement for innstilling av et deksel for et møbel mellom en lukket stilling og en åpen stilling, omfattende en første beslagdel (1) som er forbindbar med et møbellegeme, en andre beslagdel (2) som er forbindbar med dekslet, en første bærearm () som er festet svingbar om en første legemeakse (7) på den første beslagdel (1) og om en første dekselakse (8) på den andre beslagdel (2), en andre bærearm (6) som er festet svingbar om en andre legemeakse (9) på den første beslagdel (1) og om en andre dekselakse () på den andre beslagdel (2), en betjeningsarm (19) som er festet svingbar om en svingeakse () på den første beslagdel (1), en reguleringsarm (26) som er forbundet svingbar med betjeningsarmen (19) om en tredje legemeakse (27), og som er festet svingbar om en tredje dekselakse (28) på den andre beslagdel (2), et kraftdrev (12) som på den ene side støtter mot den første beslagdel (1) og på den annen side påvirker betjeningsarmen (19) med kraft i en første svingeretning, og innstillingsmidler (2) for innstilling av kraftvirkningslinjen (16) hvor kraftdrevet (12) innvirker på betjeningsarmen (19), idet innstillingsmidlene omfatter en innstillingsarm (2), k a r a k t e r i s e r t v e d a t innstillingsarmen (2) er festet svingbar på den første beslagdel (1) mellom kraftvirkningslinjen (16) og den tredje legemeakse (27). 2 2. Holdeelement ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d a t innstillingsarmen (2) er festet svingbar om svingeaksen () på betjeningsarmen (19). 3. Holdeelement ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d a t betjeningsarmen (19) er forbundet med den første beslagdel (1) via en lagertapp (22), og at innstillingsarmen (2) er festet til betjeningsarmen (19) via lagertappen (22). 3 4. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 3, k a r a k t e r i s e r t v e d a t kraftdrevet (12) via lagermiddel (43) er støttet mot i det minste en støtteplate (44) på innstillingsarmen (2) og i det minste en holdeflate (4) på betjeningsarmen (19).
12. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 4, k a r a k t e r i s e r t v e d a t ved svinging av innstillingsarmen (2) i forhold til betjeningsarmen (19) kan avstanden fra kraftdrevets (12) kraftvirkningslinje (16) til svingeaksen () forandres. 6. Holdeelement ifølge krav, k a r a k t e r i s e r t v e d a t innstillingsarmens (2) støtteflate (44) og betjeningsarmens (19) overflate (4) danner en spiss vinkel. 7. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 6, k a r a k t e r i s e r t v e d a t det er anordnet innstillingsmiddel (31) med hvilke innstillingsarmen (2) kan låses i forskjellige svingestillinger i forhold til betjeningsarmen (19). 1 8. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 7, k a r a k t e r i s e r t v e d a t den første beslagdel (1) er et fremspring (4) som forløper overveiende parallelt i forhold til en bunnflate (3), hvor begge bærearmer (, 6) og begge armer (19, 2) er lagret derpå. 9. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 8, k a r a k t e r i s e r t v e d a t betjeningsarmen (19) har et U-formet tverrsnitt hvor innstillingsarmen (2) i det minste delvis er opptatt. 2. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 9, k a r a k t e r i s e r t v e d a t reguleringsarmen (26) har et U-formet tverrsnitt hvor den første bærearm () i det minste delvis er opptatt. 11. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til, k a r a k t e r i s e r t v e d a t det er anordnet en demper (34) som demper dekslets (4) svingebevegelse til den lukkede stilling er nådd, når demperen (34) er opptatt i et hus (3) som er forbundet med den første bærearm (). 3 12. Holdeelement ifølge krav 11, k a r a k t e r i s e r t v e d a t demperen (34) omfatter et dempelegeme (36) som er innstillbart aksialt i forhold til huset (3) og som samvirker med anslagselementet (37) på den første beslagdel (1).
13 13. Holdeelement ifølge et av kravene 11 eller 12, k a r a k t e r i s e r t v e d a t den første bærearm () har et U-formet tverrsnitt, hvor demperen (34) i det minste delvis er opptatt. 14. Holdeelement ifølge et av kravene 1 til 13, k a r a k t e r i s e r t v e d a t det på reguleringsarmen (26) er anordnet anslagsmidler (46), mot hvilke den første bærearm () er støttet, og ved hjelp av hvilke en svingestilling av den første bærearm () er innstillbar i forhold til reguleringsarmen (26). 1 1. Holdeelement ifølge krav 14, k a r a k t e r i s e r t v e d a t anslagsmidlene (46) er anordnet forskyvbare på reguleringsarmen (26), hvor det særlig er sørget for at ved åpen stilling av holdeelementet støtter anslagsmidlene (46) i en første forskyvningsposisjon den første bærearm () via en første støtteflate (47) i en første vinkel, og i en andre forskyvningsposisjon den første bærearm () via en andre støtteflate (48) i en andre mindre vinkel.
14
1
16
17
18