Bolgavelforening Postboks 108 6520 Frei. Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Kristiansund 30.09.2014 post@miljodir.no Uttalelse til høring for planprogram Franzefoss Gjenvinning AS i Kristiansund Kommune. Velforeningen har gjennomgått de tilsendte dokumentene og har en rekke spørsmål til den fremlagte saken. Vi opplever at de spørsmål som vi stiller både til kommune og Fylkesmann ikke blir vurdert, og ikke blir besvart. Dette betyr at situasjonen for oss beboere i området har vært inne i en negativ spiral som i tid har pågått i bort i mot 20 år. For å få avklar beboernes behov, skal Miljødirektoratet vurdere alle punkter i denne uttalelsen og besvare samtlige punkter. Retten til disse svarene har vi som norske borgere hjemlet i miljøinformasjonsloven. Problemstillingene vil omfatte problemer knyttet til saksbehandling, hensynet til oss beboere, til kjemisk påvirkning og veiløsning. Temaene Bolgavelforening tar opp er: - 1. opplevelse av utvikling av bomiljø - 2. luktproblematikk knyttet til Franzefoss Gjenvinning AS - 3. etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS. - 4. veiløsning for Husøya - 5. hensynet til frilufts og naturområder - 6. forurensninger i omgivelsene 1.) Opplevelse av utvikling av bomiljø: Bomiljøet for deler av Bolga og Husøya har hatt en svært negativ utvikling som startet samtidig med at det ble gitt tillatelse til etablering av pukkverk på Husøya rundt 1986. Støy skjerming som ble satt som krav for etablering av bla. Veidekke Industri AS er fremdeles ikke etablert. Kjøretidsbegrensninger som ble satt, har etter hvert falt vekk og er pr i dag umulige å håndheve. 1
Bomiljøet er påført en betydelig belastninger: - i form av støv, industri og trafikk støy, - i form av lukt og kjemisk påvirkning som også påvirker beboernes helse i form av hodepine og andre ubehag. Det er så langt ikke gjort noen konsekvens vurdering vedrørende helsen til beboerne i området rundt Bolgsvaet, til tross for at der er mange kjente kilder til miljøbelastning. For oss beboere i Bolga, mange av oss har bodd her siden før noen reguleringsplan ble vedtatt, krever vi nå følgende: a ) Vi beboerne i området må få oppnevnt en utenbys jurist som kan håndtere en såpass kompleks utbyggingssak som det vi har fått her. Samtlige eiendommer som er negativt berørt av tiltakene på Husøya må takseres, og verditap som viser seg å være en følge av miljøbelastningene må belastes kommune og utbyggere. b) I Norge finnes det lovverk og regelverk som skal ivareta beboeres helse og trivsel. Her kan nevnes: Grunnloven - 112. Århuskonvensjonen Miljøinformasjonsloven - særlig 9 Naturmangfoldloven Forurensningsforskriften Vi kan ikke se annet enn at innholdet i disse lover, forskrifter og konvensjoner i liten grad er ivaretatt. Velforeningen krever å få utredet i hvilken grad det er gjort nytte av ovennevnte lover og regler, samt hva som har feilet i og med at vi har havnet i det uføret vi nå er i. 2.) Luktproblematikk knyttet til Franzefoss Gjenvinning AS a) Luktproblemet knyttet til bedriften er svært stort og uholdbart i forhold til at bedriften er lagt i til dels bynære omgivelser. b) Velforeningen mener at Franzefoss Gjenvinning AS gjør et stort poeng av å skylde luktplagene på andre bedrifter i området fremfor å få gjort noe med problemene i egen bedrift. Franzefoss Gjenvinning AS er å anse som en svært aggressiv nabo, noe som har gjort at meldinger om luktproblemene har opphørt. Vi kan ikke se annet enn at prosessen så langt ikke har hatt annen hensikt enn å trekke i tvil beboernes etterrettelighet og fraksjonere problemet ved å skylde på andre tiltak. Slik framferd er lite tilfredsstillende. c) Luktemisjonsmålingene er gjennomført i et værvindu, da vi har hatt vinder som i liten grad eksponerer bomiljøet. Likevel har luktproblemet i perioder vært så omfattende at flere beboere har måtte forlatt sine hjem av hensyn til egen helse. Velforeningen er av den oppfatningen at det installerte luktrenseanlegget har vært uten virkning og har hatt liten eller ingen effekt på lukt i verken friområde eller i bomiljøet. 2
d) Velforeningen er av den oppfatningen at om en slik luktemisjonsmåling skal være etterrettelig og til det beste for bomiljø og friområder, må en slik måling gjøres i regi av overordnet myndighet, gjennomført av uhildet tredjepart. 3.) Etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS. Etableringen av Franzefoss Gjenvinning AS kom i stand som følge av en merkelig saksbehandlingsprosess. a ) Franzefoss Gjenvinning AS fikk i 2006 tillatelse til etablering, uten at noe vurdering av naturverdier, hensyn til bomiljø eller hensyn til båndlagt naturområde med mer ble gjennomført, selv om det også i 2006 fantes lovverk som ivaretok fredet natur. Franzefoss Gjenvinning AS gjør på tidspunktet ikke bruk av den gitte tillatelsen og søker på nytt i 2010 om å få videreført tillatelsen. Vi kan heller ikke se at et eneste hensyn til naturmangfoldloven ble vurdert når denne tillatelsen ble videreført i 2010. Miljøinformasjonsloven 9 setter krav til at en hver bedrift skal ha rede på sine miljøpåvirkninger. Det er derfor oppsiktsvekkende at en kartlegging av Franzefoss Gjenvinning AS sine miljøpåvirkninger kommer nå og ikke vil være klare før nesten to år etter at bedriften ble etablert. Problemene knyttet til tilsvarende etablering i Fjell kommune på Sotra burde vært kjent og lagt til grunn i saksbehandlingen, slik at man ikke gjør samme feilen flere ganger. Problemene knyttet til Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg i Fjell kommune, var kjent for Bolga velforening. Problemene ved anlegget i Fjell kommune ble tatt opp bl.a. på folke møte her i bygda, men Franzefoss Gjenvinning AS nektet for forholdene i dette møtet. Bomiljøet her i Bolga har nå fått erfaring med de store problemene som kan knyttes til bedriften. Hva ligger til grunn for at nødvendige utredninger av Franzefoss Gjenvinning AS ikke ble gjort på forhånd og lagt til grunn i vurdering av etableringen på Husøya? b ) Franzefoss Gjenvinning AS ble byggesaksbehandlet og gitt tillatelse som konsekvens av et administrativt vedtak. For en velforening vil fort konsekvensen av et slik administrativt vedtak være at saken blir svært vanskelig å få uttalt seg til, da saken ikke blir tilsendt for høring. Følgen ble videre at tiltaket ble godkjent uten politisk behandling. Videre er anbefalingene fra miljørettet helsevern satt til side, Miljørettet helsevern påpekte blant annet at det ikke måtte legges til rette for aktiviteter som kunne generere støy og luktplager for naboer og virke belastende på Bolgleira som brukes som friluft, badeplass og rekreasjonsområde 1. Velforeningen krever å få utredet om slik framferd er etisk god saksbehandlingsskikk. Videre krever vi å få redegjort for det kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for å kunne sette tilside miljørettet helsevern sine anbefalinger. c ) Til og med utredningen som er sendt oss i forbindelse med denne høringen konkluderer 1 Uttalelse fra miljørettet helsevern. 3
med at lokasjonen ikke er valgt uten omhu for omgivelsene. Sitat: Forutsetningen for at samlokalisering skal være et gode vil da være at lokaliseringen velges med omhu. Plasseringen av flere støyende og til dels sterkt luktende aktiviteter i umiddelbar nærhet til et naturreservat med hekkende forstyrrelsessensitiv fugl kan på de fleste punkter sies å bryte med prinsippet om plassering med omhu. Velforeningen vil også bemerke at valg av lokasjon vil være av de viktigste forutsetninger som skal vurderes for at man i det hele tatt skal kunne oppnå Best Available Technology (BAT) BAT skal være viktig del av vurderingen som skal ligge til grunn for at en tillatelse skal kunne gis. Velforeningen ber om en grundig utredning av det kunnskapsgrunnlaget som lå til grunn for at BAT ble ivaretatt når man la et behandlingsanlegg for farlig avfall midt opp i sårbare naturverdier. 4.) Veiløsning for Husøya. a) Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal er det satt som forutsetning at vi skulle få en veiløsning fra Rv 70 for Husøya som ivaretok hensynet til beboerne i området best mulig. Den framlagte veiløsningen mangler 700 meter sykkelsti, veibelysning og veimerking. Slik dette ser ut i dag har man en akseptabel veiløsning fra Rv 70 og fram til Husøyvegen. Her er tilstanden som følger: asfaltert bredde ca 7.70 det er anlagt gang og sykkelsti hvit sidemerking veibelysning veiskulder Dette betyr at veiløsningen her er slik en veiløsning fram til et moderne industriområde skal være. Se bilde 1 Så kommer, strekningen Husøyvegen fra Vadsteinsvikvegen og til Husøybrua: Veilengden fra Vadsteinsvikvegen og ned til Husøybrua er ca 700 meter Tilstanden her er som følger: asfaltert veibredde ca 6 meter. allerede for høyt støynivå på boliger dårlig asfalt det mangler gang og sykkelsti det mangler veibelysning det mangler veiskulder det mangler veimerking som gul midtstripe og hvit sidestripe. Se bilde 2 4
Bilde 1 Bilde 2 Velforeningen krever at en kommende veiløsningen har gang og sykkelsti i hele veiens lengde, og at den er av samme kvalitet i hele veilengden. Det vil i framtiden være fokus på å ivareta myke trafikanter. b) Hensikten med å sette igjen 700 meter med underdimensjonert vei, har ikke annen hensikt enn å spare penger. Det fremlagte veiforslaget er ensidig valgt ut i fra pris, og man har ikke vurdert viktige hensyn som: bomiljø trivsel og velbefinnende trafikksikkerhet sikker ferdsel for syklende og gående ønsket om flere syklende og gående Velforeningen kan slå fast at disse momentene er vurdert vekk til fordel for en lavest mulig prislapp. Slikt planarbeid holder ikke i 2014. c) Å bli bygget inn i støyskjermer, er en svært dårlig løsning. Støyskjermer er muligens en hjelp ved veier som har mer eller mindre kontinuerlig støy, men for området vårt vil hver passering være å anse som punkt støy, og slik støy er vanskelig å skjerme mot. Bla. utarbeidet Velforeningen et veiforslag som best mulig ville ivareta hensynet til beboerne. Her var trasevalget lagt slik at støyproblemer ble minst mulig for flest mulig. Kommunen forkastet raskt forslaget og har nå valgt å gå for det veialternativet som belaster bomiljøet tyngst, og vil bety at de fleste beboerne i området skal bygges inn i støyskjermer. Velforeningen krever at det må settes en minstestandard for vei ut til Husøy. I denne standarden må kravet settes såpass høyt at den også ivaretar kommende miljø og sikkerhetsmål. Velforeningen kan ikke se at den valgte løsning som er ute til høring er forenelig med grunnloven 11, Århuskonvensjonen og eller etisk etablerings skikk. 5
Velforeningen krever å få en detaljert redegjørelse for i hvilket omfang utviklingen på Husøy er bærekraftig, og om den er i tråd med miljømål som vil måtte komme i løpet av de neste 10 15 år. d ) Prisen som er satt på Velforeningens veialternativ synes å være ute av perspektiv. Større veiprosjekter i området viser seg å være priset lavere enn andre og større veiprosjekter i vårt nærmiljø. I denne sammenhengen kan vi nevne siste del av Storkrifast som i pris landet på noe i overkant av ¼ av prisen som er satt på velforeningens veiforslag. 2 Velforeningen krever derfor at miljødirektoratet sørger for at de økonomiske sidene ved vårt veiforslag blir kvalitetssikret, og at den kostnaden dette er antatt å ha er riktig. Velforeningen ber om at denne revisjonen blir utført av et uhildet utredningsselskap. e) I og med at både kommune, Fylkesmann og miljødirektoratet synes å gå for svært lite bærekraftige løsninger, og at det meste av lover forskrifter konvensjoner osv, også gjennom dette tiltaket vil bli ytterligere svekket, er Velforeningen av den oppfatningen at en ny veiløsning over Bolgleira vil være det beste alternativet. Om også miljødirektoratet slutter seg til en halvt prosjektert veiløsning, må også miljødirektoratet sørge for at boliger og eiendommer for de beboere som finner livskvaliteten og bomiljøet ødelagt blir løst inn. Bolgleira badeplass og friområde oppleves som ødelagt etter at Franzefoss Gjenvinning AS ble etablert. Når dypvannskaia som er under planlegging er vedtatt og etablert er ødeleggelsen av området fullkommen. Det er derfor et minste krav at ny vei for industri området legges gjennom det planlagt ødelagte våtområdet. 5.) Hensynet til frilufts og Naturområder a ) Beboerne, ikke bare i Bolga, men også i tilstøtende områder taper stadig flere av de omkringliggende frilufts- og rekreasjonsområdene. Siste området som gikk tapt var Bolgleira eller Emilstranda som den også kalles. Området er nå såpass belastet av lukt og støvplager at den gode opplevelsen av området er ødelagt. Det har i år nesten ikke vært brukere av området på tross av at vi har hatt en meget fin sommer. Velforeningen må med dette anse Bolgleira tapt som friområde. b) Fugløya naturreservat. Det har ikke vært gjennomført tellinger i naturreservatet i år, men det finnes likevel en uoffisiell telling og vurdering av situasjonen i naturreservatet. Følgende resultat er kommet fram: Hekkesesongen startet godt med svært mye fugl på øya. Relativt raskt forsvant disse, og har sannsynligvis søkt til andre, roligere steder for hekking. 2 http://www.tu.no/vareveger/nyheter/2012/09/27/siste-jobb-pa-storkrifast-til-christie-opsahl 6
Tall fra naturreservater sier: 6-7 par grågås. 30-40 par måker (totalt alle arter) 6 par tjeld 6 par canadagås 25-30 par ærfugl Vurderingen fra vedkommende som har gjort tellingen forteller om betydelig uro blant individene i kolonien. Det er antatt at det ikke har vært mink i reservatet, da det ikke gjort funn som fugle kadaver eller eggeskall som tyder på minkangrep. Dette kan bety at vi nå opplever de første skadevirkningene, fra industrien, på naturreservatet. Velforeningen krever at miljødirektoratet følger opp naturreservat Fugløya tett, samt sørger for at det følges opp på en slik måte at naturreservatets hensikt ivaretas. c) Naturmangfoldloven har nå vært virksom i mer enn fem år, og man må derfor kunne forvente at loverket nå er innarbeidet. Den totale miljøbelastingen på økosystemet Bolgsvaet er fremdeles uavklart. Naturmangfoldlovens 10 krever at det skal gjøres helhetlige miljøvurderinger. På denne bakgrunn krever nå velforeningen at Bolgsvaet som økosystem helhetsvurderes slik naturmangfoldsloven beskriver. Området har de siste 25 årene vært utviklet stykkevis og delt, noe som gjør at naturverdiene har kommet under et svært stort press. Vi merker oss at man har valgt å dele Bolgsvaet i to vannområder. Bakgrunnen for dette må grundig utdypes. At man velger å gjøre en deling på denne måten kan ikke ha annen hensikt enn og ytterligere nedgradere hensynet til naturverdiene uten at dette er uttalt i de utlagte dokumentene. Velforeningen er svært skeptisk til at Bolgsvaet nå skal tilføres enda mer tungt nedbrytbare miljøgifter uten at en helhetlig vurdering av økosystemet er gjennomført. Dette er i direkte strid med naturmangfoldloven, og velforeningen vil ikke se at en lemping på de krav som settes i NML vil gagne verken bomiljø eller naturverdier. d) Sett hen til en annen etablering på Husøy så må også forurensningsforskriften komme til anvendelse. Asfaltverk er strengt regulert i Forurensningsforskriften med blant annet krav til minsteavstand til bolig og naturområder. Franzefoss Gjenvinning AS sitt anlegg på Husøya har mye tilfelles med driften av et asfaltverk. Hensynet til minsteavstand mellom asfaltverk og natur/ boliger på Husøya er brutt. Årsaken til dette er aldri blitt belyst. Velforeningen krever framlagt de dokumentene som utgjør kunnskapsgrunnlaget som tilsier at man kan se vekk fra de føringer som er lagt i forurensningsforskriften, og som åpner for en forsvarlig drift av asfaltverket og tilhørende aktiviteter som om handler både skipstrafikk, biltrafikk, utslipp til luft med mer. 7
6. Forurensninger i omgivelsene Bolgsvaet har i mange år hatt en kontinuerlig nedgang i miljøstandarden som har pågått over flere år. Kunnskapen knyttet til denne utviklingen påhviler de bedriftene som ligger i området. Utviklingen er så ille at området neppe vil greie å nå målene om gode økologiske forhold før 2021 slik det er satt som mål i vanndirektivet. Ref (KU) Videre trekker (KU) også matsikkerheten ved Bolgsvaet i tvil. Denne sammenhengen fant vi ved å sjekke resipientundersøkelsen fra 2012 for området. Sammen med høringsutkastet Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion så ser det for oss ut til at Bolgsvaet har en dyster framtid hvor man konkluderer med at kunnskapsgrunnlaget ikke er på plass. I og med at vi også ser det betydelige nedfallet som kommer med luftmassene, krever vi å få dokumentert om det er trygt å spise hagevekster. Det er et krav fra velforeningen at det her settes strenge krav slik at målene i vanndirektivet nås, og at matsikkerheten sikres både på land og i sjø. Velforeningen er kjent med de problemer som vi har blitt belastet med etter at både fylkesmann og miljødirektorater sist var inne i bildet. Veiløsninger og satte begrensninger har ikke ansvarlig myndighet vært i stand til å håndheve over hodet. Her kan nevnes at innkjøring av masser til anleggene på Husøya var tema i 2004. Ingen myndighet har etter dette vært i stand til å ordne opp i dette eller å håndheve ellers satte kjøretidsbegrensninger, verken for innkjøring eller utkjøring. Velforeningen har med dette svært dårlig erfaring med både utbyggere og de myndighetene som skal håndheve gjeldene lover, regler, forskrifter og andre begrensende bestemmelser. Vi mener velforeningen berettiget kan frykte konsekvensen av de vurderinger og vedtak som vil ligge til grunn for vedtak og avgjørelser i denne saken og i kommende saker. Konsekvensen av at: verneforskrift for Fugløya nå skal tynnslipes naturmangfoldloven marginaliseres forurensningsforskriften vekk vurderes kvalitetssikring av bedriftsopplysninger overses. ulovlige fyllinger lovliggjøres Opplistingen er ikke fullstendig, men velforeningen har erfaring med alle momentene. Dette vil ha konsekvens for bomiljø, helse, privatøkonomi og privatpersoners nærvær i området. Velforeningen krever nå at Miljødirektoratet rydder opp, og skaper en langsiktig og permanent løsning for beboerne i Bolga, som faktisk ivaretar helse miljø og trivsel. Om Miljødirektoratet ikke er i stand til å nå mål som er akseptable for beboerne må direktoratet iverksette tiltak som medfører at berørte beboere som ønsker det får løst inn sine eiendommer og kan flytte til andre steder hvor forutsetningene i grunnloven 112 faktisk kan ivaretas. 8
Beboerne i området har nå i over 25 år vært utsatt for slitasjestress som følge av slett saksbehandling og tilsidesettelse av satte begrensninger. Når man ikke er i stand til å etterleve de regler som settes, oppleves dette som overgrep. Slik mange opplever dagens situasjon fremstår denne som en sakte fordrivelse fra egne eiendommer uten at dette på noen måte kompenseres. Velforeningen vil med dette at miljødirektoratet setter seg inn i den enkelte beboers behov, og så langt mulig etterkommer de ønsker som måtte komme. Velforeningen har i denne uttalelsen ikke gått i dybden når det kommer til utslipp av miljøgifter og detaljuttalelse rundt naturverdier og naturreservat. Bolga velforening er kjent med Naturvernforbundet sin uttalelse i saken, og velforeningen stiller seg bak Naturvernforbundet sin uttalelse. Med vennlig hilsen Arve Neergaard Teige Leder Bolga Velforening. 9