Fornybarpolitikken hvor går veien videre? Hvordan fastsette miljømål i regulerte vassdrag? ved Audun Ruud, SINTEF Energi/CEDREN I møte med Sogn og Fjordane vannregion 18. 11 2014
Etter 7 års arbeid med mye stillhet og så krangling: Viktig at man kommer opp av skyttergravene og fremmer et aktivt samarbeide også i regulerte vassdrag! Her må bransjen vise vei!
Styringsutfordringer i forvaltning av norsk vannkraft: Avveining mellom ulike hensyn Økonomiske interesser Avveining økonomisosiale hensyn Sosiale interesser Avveining mellom økonomiske og miljømessige hensyn Miljøinteresser Økonomi + Sosialt + Miljø Den konkrete beslutning må også avveie den doble utfordringen mellom lokale og sentrale hensyn Avveining mellom sosiale og miljømessige hensyn
Norsk vannkraft og den doble miljøutfordringen Jørgen K. Knudsen, H Egeland, G Jacobsen og A Ruud i Kart og Plan 2013:6, sidene 345-354.(Basert på GOVREP prosjektet) Vår analytiske tilnærming kan illustreres på følgende måte: Mål og styringssignaler knyttet til ulike miljøhensyn, inkludert EUs Vanndirektiv og Fornybardirektivet Nasjonalt forvaltningssystem for vannkraft: Avveining av mål, hensyn og interesser i den enkelte konsesjonsprosess. Utfall: Beslutninger knyttet til ny og etablert vannkraft. Resultat: Kraftproduksjon og effekter på samfunn og miljø. Sterkt behov for: å videreutvikle en nasjonal sammenstilling av kunnskap og dokumentasjon, på tvers av ulike vannkraftsaker. Men hvordan kommer vi dit i enkelte vannregioner?
Fortsatt uavklart hvordan vi bedre kan balansere energi- og miljøpolitiske hensyn? Hvordan håndtere et felles sertifikatmarked når man ikke har en klar politisk idé om retning og prioritering i samfunnsutviklingen? Hvordan håndtere EUs Vannrammedirektiv når man er uenig om hva som er "av samfunnsmessig betydning"? Hva er uforholdsmessige kostnader som det henvises til i 10 i Vannforskriften? Det har rådet en politisk styringsvegring der mye er utsatt Kanskje derfor også at så få vilkårsrevisjoner er gjennomført!
Nasjonal implementering av Vanndirektivet har vist seg utfordrende: EU kommisjonen konkluderer i sin Blueprint (2012): Utilstrekkelige styringsinstrumenter. Eks. metoder for miljøbasert vannføring Utilstrekkelig bruk av økonomiske instrumenter Eks. metoder for vannprising Manglende sektorovergripende integrering av målene i WFD. Eks. Konsesjonsprosessen ses som sentral for å implementere miljømålene i vanndirektivet, men ofte er konsesjonsmyndigheten en annen myndighet enn den som har ansvaret for vanndirektivet. Kunnskapsmangler: Metoder for å beregne kost-nytte. Kunnskap om vannområdene må formidles og gjøres tilgjengelige for beslutningsfattere
Dog ingen fasit: Hva er 'godt nok? Stor fleksibilitet i forhold til hva som ses som 'godt nok' så lenge stegene i implementeringsprosessen til WFD blir fulgt Interessenter inviteres til å fremme nye, gode løsninger! Men det krever proaktive aktører som søker kreative kompromiss!
Fra Nyhetsbrevet Montel 41, 16.10-2013: "Vi skal ikke endre måten man utformer politikk på i Norge, vi skal endre politikken!" Olje og energiminister Tord Lien er sitert like etter sin tilstredelse
Men hvordan fungerer norsk vannkraftpolitikk? Grad av horisontal koordinering delegeres i stor grad fra regjering til enkelte sektorinteresser Vertikale tiltak iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Olje- og Energidepartmentet NVE? Vertikale tiltak iverksatt av de enkelte sektormyndigheter: Klima- og Miljødepartementet Miljødirektoratet Råder det et godt politisk potensial til å balanse offentlig plan- og forvaltningspraksis? Varierende deltakelse og involvering av kommuner, fylkeskommuner samt Fylkesmannsembedet
Men med referanse til vår Håndbok for miljødesign kan vi antyde at Q-95 kan være altfor unøyaktig både økologisk og samfunnsmessig! Og hva blir koblingen til norsk implementering av WFD?
Tiltaksmetoden ble publisert 17/2 2014. Her kan vi lese: Den samlede økologiske effekten av realitiske tiltak utgjør miljømålet godt økologisk potensial. Hva betyr dette? Hvilke tiltak skal man søke? Hvordan kan man prioritere?
Muligheter også andre steder enn i Sira Kvina? Scenario 1: Rent miljøvern ref ESA klagen Scenario 2: Økonomisk vekst tradisjonell kraftutbygging før 1970 Scenario 3: Miljøtilpasning Høye miljømål, men betinget positiv til nye prosjekt med standardvilkår Scenario 4: Miljømodernisering myndighetene er positive til nye vannkraftprosjekt og er åpne for offsetting innen samme vannvei Scenario 5: Økologisk kompensasjon - myndighetene er positive til nye vannkraftprosjekt og åpne for offsetting innen samme nedbørsfelt Kan gi betydelige vinn-vinn løsninger både for kraft og miljø, men hvordan er dette gjennomførbart?
Mer forskning: Sustainable governance of river basins with Hydropower production SusWater Fem overordnede spørsmål: 1. Hva er dagens regulatoriske utfordringer knyttet til implementering av EUs Vannrammedirektiv? 2. Hvor mye vann er tilstrekkelig for å oppnå miljømålet om god vassdragsøkologi? 3. Hvordan kan sosio-økonomisk nytte og kostnader bedre bli målt og operasjonalisert? 4. Kan vi utforme et rammeverk som mer helhetlig fremmer beslutningstaking preget av flere formål og forpliktelser? 5. Hvordan kan vi forbedre dagens forvaltningspraksis i vassdrag med vannkraftproduksjon?
Søknad stilet til Energi X programmet i SusWater er et såkalt KPN prosjekt som krever brukerfinansiering. Følgende industrielle partnere, bransjeorganisasjon og forvaltningsorgan bidrar økonomisk: Prosjektet er basert på gjennomføring av case studier med omfattende samhandling og dialog mellom sentrale aktører både knyttet til enkelte vassdrag, vannområder og vannregioner!
SusWater prosjektet kan: Styrke vitenskapelig kunnskap og grunnlag for å evaluere tiltak Bidra med styrkete beslutningsprosedyrer Foreslå en dialogbasert tilnærming til å styrke forvaltningspraksis i vassdrag med vannkraftproduksjon Utførende FoU partnere er:
SusWater er foreslått gjennomført med fem arbeidspakker: WP 1 Regulatory framework and policy implementation WP 2 Technoecological methods Case Studies WP 4 Framework for decisionsupport WP 5 Toward improved watershed governance WP 3 Socio-economic indicators Avgjørelsen faller 15/12. Nå krysser vi fingrene!
Ref. WP 1 I SusWater: Hva er dagens regulatoriske utfordringer knyttet til implementering av EUs Vannrammedirektiv? Har allerede gjennomført en pilot i CEDREN:
fra www.cedren.no:
Et eksempel fra Agder vannregion: Utdrag fra forslag på tiltakspakke for Sira-Kvina vannområde Tiltak Effekt på Kostnad Kost/ effekt Myndighet Minstevassføring i Skreåna Minstevassføring i Ousdalsåna Minstevassføring bekk mellom Ytre og Indre Rostølstjørn Elveøkologi Gjengroing Elveøkologi Gjengroing Elveøkologi Gjengroing Ukjent Ukjent Ukjent NVE NVE NVE Minstevassføring i Lilandsåna Minstevassføring i Ljosdalsåna Minstevassføring i hovudløpet til Sira Minstevassføring i Ousdalsåna Minstevassføring i Finså Miljøtilpassa driftsvannføring i Sira frå utlaup Magasinrestriksjonar Valevatn -Gravatn Elveøkologi Gjengroing Elveøkologi Gjengroing Elveøkologi Gjengroing Landskap Elveøkologi Gjengroing Elveøkologi Gjengroing Landskap Elveøkologi Fisk Laksevassdrag Økologi i reguleringssona. Ukjent Ukjent Ukjent! Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent NVE NVE NVE NVE NVE NVE NVE Forslagene skal vurderes, men uklart på hvilket grunnlag! Justering av begge stemmar i Øvre Løyntjønn for å betra gyting i Hemså Fisk Ukjent NVE Kommunen Sedimentfjerning og elveformingstiltak på flatelvsparti i nedre del av Hemså. Elveøkologi Gjengroing Ukjent NVE Kommunen
Et sted å starte for regulerte vassdrag? CEDREN har fokus på hele verdikjeden til FoU Anvendt Grunnforskning Utvikling Implementering forskning + SusWater!
Brikkene er der. Vi bare sørge for at vi får de til å passe sammen politisk.. Det fordrer samarbeid for å unngå å treffe altfor mange "skjær i sjøen"! Krever pågangsmot og vilje til å snakke med de man normalt ikke har snakket med! Her hviler det også et ansvar på regulantene/energiselskapene!
23 www.cedren.no mer info: audun.ruud@sintef.no 23