Predisponerende faktorer for rusbruk



Like dokumenter
Avhengighet og nevrobiologi

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?

Lynkurs i rusfeltets farmakologi

Rusmidlene: Medisinsk-biologiske effekter og skadevirkninger

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

NEUROBIOLOGISKE MEKANISMER KNYTTET TIL RUS, AVHENGIGHET OG AVVENNING

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Personlige (rus)valg i et nevrobiologisk perspektiv. Jørg Mørland Professor (em) dr.med. (UIO) Fagdirektør (FHI)

Nevrobiologisk forståelse av

Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?

Grunnleggende nevrobiologi

Rusmiddelavhengigh et i et nevrobiologiske perspektiv

Cannabis: Biologiske aspekter Behandlingsstrategier

Alkohol og benzodiapiner:

Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Enkel oversikt-smertefysiologi

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Nevropsykiatriske aspekter ved rusmiddelavhengighet. Del 1

Smerte. Arne Tjølsen

Akuttpsykiatri LIS 1 kurs Overlege Nora Vaag Miller

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Tidlig ute Behandling og strategier

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD

Drug design på data n

Nye rusmidler tegn og symptomer

Amfetamin og psykose.

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Legemiddelavhengighet hos eldre

NEUROBIOLOGISKE ENDRINGER I HJERNEN SOM FØLGE AV BRUK AV RUSMIDLER

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Psykose og rusmisbruk; noen teorier om hvorfor

DAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre

Alkohol og nevrobiologi

Rusmiddelproblemer og psykiske sykdommer. Generell innledning. Time 1-3

Stress-sårbarhet Kliniske studier ved bipolar lidelse og schizofreni

Medikamentell behandling ved tidlig intervensjon

Introkurs del 2. Rus og psykiatri. Hvordan henger de sammen? Noe om utredning og behandling

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Behandling og omsorg for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Hva kan vi lære av nyere forskning?

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Pasienter med høyt forbruk av vanedannende medikamenter og tilsynsspøkelset på skuldrene våre

retningslinje for ROPlidelse.

Side 1 av 8. MED4500-2_FARMA2_Psykiatri_V18_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V18_ORD

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

KLINISKE UTFORDRINGER KNYTTET TIL INTEGRERT ROP-BEHANDLING 29 APRIL 2014, STJØRDAL

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Akutte rusmiddelforgiftninger

Grunnleggende om nervesystemet

Rus og psykose Foredrag - gjennombruddsprosjektet

Kjønn og mental helse - Pubmed

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

Psykofarmakologi hos barn og biologiske premisser. Avdelingssjef Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi St.

Basal nevrofarmakologi

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Årsaksforklaringer - teorier om rus og avhengighet (noen sentrale begreper)

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Depresjon ved demens en eller to komorbide sykdommer. Knut Engedal Prof.em.

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Cannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Jørgen G. Bramness Forskningsdirektør, professor i psykiatri SERAF

Grunnleggende begreper og forståelse Introduksjonskurs grunnkurs i rus- og avhengighetsmedisin

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler

Transkript:

Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus Stimuli-søkere/ risikotakere Psykiatriske lidelser Schizofreni Bipolare lidelser Depresjon ADHD Dobbelt-diagnose Rusmidlenes påvirkning av hjernen Belønningssystemet Påvirker reseptorfunksjon i det mesolimbiske system, prefrontal cortex, hippocampus, amygdala, locus coeruleus Påvirker de viktigste signalveier slik som: dopamin NA Serotonin GABA Glutamat / NMDA opioider Cannabinoider Acetylcholin

De fire dopaminerge baner i hjernen cannabis GABA amphetamine a) Nigrostriatale bane alcohol b) Mesolimbiske bane Eufori og positive symptom opioid DA c) Mesokortikale bane kognitive symptom d) Tuberoinfundibulære bane Prolaktinsekresjon ACh nicotine alcohol PCP cocaine 5HT hallucinogen Glu 3-2 Dopaminsystemet Styrer multiple funksjoner i hjernen Modulerer motorisk aktivitet Modulerer sterke emosjonelle påvirkninger Modulerer affekt og stemningsleie Modulerer kroppens belønningsystem Modulerer kognitiv funksjon og kapasitet Modulerer hormoner (prolactin) 3-29 3-30 glu cannabinoids alcohol mu opiates + + + GABA glu acamprosate 2

Amfetamin / kokain Frisetter catacholamin i synapsen Genererer CART (cocain- and amfetaminregulated transcript) ved gjentatt ekpsonering CART er et postsynaptisk peptid neurotransmitter styring system CART påvirker misbruksmønster, stressrespons og matlyst 3-7 CART Opioider CART peptide Virker på mange reseptorer Primært endogene opiat-reseptorer Agonister til mu-,delta- og kappa-reseptor Utvikler toleranse og avhengighet CART Psychopharmacology (2000) 3

Proenkephalin Prodynorphin serotonin POMC Beta Endorphin Enkephalin Dynorphin MDMA LSD Psilocybin Mescaline 3-25 3-0 Mekanismer for misbruk Tilvenning og sensibilisering kan ha betydelig varighet og synes knyttet til endret genekspresjon ved at forskjellige gener er slått av eller på som følge av gjentatt rusmiddelinntak Kortvarige endringer som gjentas leder gradvis til mer stabile molekylære og cellulære endringer 4

Antidepressive legemidler Tre monoaminsystemer: Serotonerge nevronsystem Noradrenerge nevronsystem Dopaminerge nevronsystem Grunnleggende reaksjonsmønstre Økt serotonerg transmisjon hemmer NA- og DA transmisjon via inhibitoriske heteroreseptorer Økt noradrenerg transmisjon reduserer serotonerg og i mindre grad DA transmisjon Økt dopaminerg transmisjon bryr de andre seg lite om! ( hjemme-alene fest ) Finnes det selektive antidepressiver i den farmakologiske virkelighet? Ingen antidepressiver berører kun ett monoaminsystem in vivo Monoaminsystemene balanseres innbyrdes via dynamiske reguleringsystemer There is no such thing as an SSRI! SSRI og bivirkninger SSRI gir økende hemning av NA og DA transmisjon ved økende dose Serotonerge bivirkninger Også NA / DA bivirkninger slik som paradoksal dysfori, asteni og redusert kognitiv funksjon Opplevd mangel på velbefinnende 5

dopamine neuron dopamine dopamine neuron dopamine Substantia nigra serotonin Substantia nigra serotonin serotonin neuron serotonin neuron -8 Raphe -9 Raphe Hvor er den røde tråd? En nevrotropisk hypotese Antidepressiva øker monoaminerg transmisjon Endrer genetisk uttrykk i monoamin-systemene Endrer genetisk uttrykk i andre signalsystemer Depresjon er hovedsakelig et resultat av tap av nevrotropisk støtte, som leder til atrofi og tap av nevroner / gliaceller i hjernen Strukturelle og nevrokjemisk forandring er hoved etiologen og fokus for behandling av depresjon Antidepressiva stimulerer nevrotropiske effekter som reverserer strukturelle forandringer indusert av depresjon Duman RS. Neuromolecular Med. 2004;5():-25 6

Hvorfor virker antidepressiva? Stimulering av BDNF Hemning av cortisol / CRH Anti-inflammatorisk effekt Stimulert morfologisk regenerasjon Depresjon og SUD MD hyppigere ved SUD Prevalence 2-80%, avhengig av populasjon (befolkningsstudier vs. hospitaliserte) Hypotese: sammenheng SUD og depresjon skyldes ulik symptomatisk uttrykk for liknende neurobiologiske abnormaliteter Gjentatt rus gir neuro-biologiske endringer som har fellestrekk med patologiske prosesser som befordrer depresjon. Depresjon og SUD Når SUD og depresjon opptrer sammen øker muligheten for en dårligere behandlingsrespons, og dårligere prognose for begge lidelser Rusmiddelbruk over tid gir strukturelle og funksjonelle endringer i reseptorsystemene Dette har klinisk betydning for effekten av antipsykotika og antidepressiva gitt til rusmiddelbrukere PTSD og SUD Flere studier, men ikke konklusive data. Sertralin ikke effekt på PTSD hos alkoholmisbrukere, mulig effekt hos lettere alkohol misbrukere? NA og glutamat neuroner target for PTSD ved SUD? Disulfiram og naltrexone effekt på angst hos PTSD? NA stimulering effektivt mot angst ved PTSD / SUD? (prazozine, guanfacine, atomoxetine) Glutamat modulering ved PTSD / SUD? (topiramate, memantine, acamprosate, ketamine) 7

Hvorfor bruker vi antipsykotika ved schizofreni? Tradisjonell hypotese at psykose skyldes økt dopaminerg transmisjon i det mesolimbiske nervesystem (særlig reseptorer) Psykose avtar med - blokkade Alle antipsykotika er primært dopamin antagonister med særlig affinitet til postsynaptisk dopamin 2- reseptor. Dopamin hypotesen Nyere studier har vist nedsatt prefrontal dopamine funksjon koblet med en hyperaktiv subkortikal dopamine projeksjon til limbiske områder I hjernen ved schizofreni. Dopamin, særlig D reseptorer i prefrontal cortex, er av stor betydning for kognitiv funksjon og utformingen av psykotiske symptomer 2. Weinberger and Lipska Schizophr Res 995;6:87-0, Svensson et al. J Clin Psychopharmacol 995;5:S-8S, Jentsch et al. Science 997;277:953-955, Laurelle et al. Proc Natl Acad Sci USA 996;93:9235-9240, Breier et al. Proc Natl Acad Sci USA 997;94:2569-2574, Egan et al. Proc Natl Acad Sci USA 200;98:697-6922. 2 Goldman-Rakic Psychopharmacol 2004;74:3-6. Glutamat hypotesen Reduserte CSF nivåer av glutamat og endret ekspresjon av NMDA reseptor subtyper i prefrontal cortex hos schizofrene pasienter Hos friske frivillige kan NMDA reseptor antagonister indusere både positive and negative symptomer typiske for schizophreni, eks phencyclidine (PCP). NMDA antagonister forverrer psykotiske symptomer og kognitiv dysfunksjon hos schizofrene pasienter. Nyere (atypiske) antipsykotika Nyere antipsykotika benevnes som serotonindopamin antagonister Potent 5HT-2A antagonist (hetero-reseptor) D-2- reseptor antagonisme mer konsentrert til i det mesolimbiske system Lavere affinitet til andre dopaminerge baner Komplekse midler som modulerer multiple reseptorsystemer 8

Antipsykotika - farmakologiske ikon Klozapin stimulerer til økning i dopamin frisetting i mediale prefrontale cortex (mpfc) 5HT2a quetiapin 2 5HT2a klozapin 2 D 5HT2a olanzapin D NACm PFC 2 5HT2C ziprasidon haloperidol risperidon Nomikos et al. Psychopharmacology (Berl) 994;5:47-56. Schizofreni og SUD: valg av antipsykotika Dårligere klinisk og funksjonsmessig respons på behandling Vist en viss fordel av nyere AP over eldre AP målt gjennom bedre effekt på psykopatologiske symptomer Redusert craving og redusert rusbruk Ingen RCT på forskjell mellom ulike AP i denne pasientgruppen Oppsummering Rusmidler ofte effekt på flere reseptorsystemer men dopaminsystemet er felles målskive Rusmiddelbruk over tid gir strukturelle og funksjonelle endringer i reseptorsystemene Dette har klinisk betydning for effekten av antipsykotika og antidepressiva gitt til rusmiddelbrukere 9