SIDE 10,11 OG 12 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER

Innhold SIDE 3 INNLEDNING OG PLATTFORM SIDE 4 PEDAGOGISK GRUNNSYN OG VERDIER SIDE 5 OVERSIKT OVER PERSONALET SIDE 6 ÅRETS SATSNINGSOMRÅDE SIDE 7 ÅRETS TEMA, PROSJEKTVALG OG BARNS MEDVIRKNING SIDE 8 SOSIAL KOMPETANSE SIDE 9 LEIK SIDE 10,11 OG 12 RAMMEPLANEN, BARNEHAGENS 7 FAGOMRÅDER SIDE 13 DIVERSE INFO SIDE 14 SEPTEMBER SIDE 15 OKTOBER SIDE 16 NOVEMBER SIDE 17 DESEMBER SIDE 18 JANUAR SIDE 19 FEBRUAR SIDE 20 MARS SIDE 21 APRIL SIDE 22 MAI SIDE 23 JUNI SIDE 24 JULI OG AUGUST SIDE 25 SEPTEMBER 2009 Barnehagens adresse: Nordbråten barnehage, Setersbergveien 3340 åmot Telefon og faks: 32 78 57 58 Mobil tlf Rimeroa 90 99 72 17 Mobil tlf Bokstavkroken 48 29 79 97 Mobil tlf Tellestua: 46 82 22 11 2

Innledning Hei og velkommen til et nytt barnehageår. Vi håper at du som leser dette synes det ser spennende ut å være barn i Nordbråten barnehage. Her finner du hva vi skal jobbe med i Nordbråten barnehage dette året. Det er dessverre ikke bilder av alle barna i årsplanen, men gjennom året vil det bli hengt opp flotte bilder av barna deres på avdelingen. Alle barnehager skal etter loven utarbeide en årsplan. Årsplanen bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehage, Modum kommunes vedtekter, Hefte Velkommen til barnehagene i Modum Kommune, Tilbakemeldinger fra foreldrene, Barnas forutsetninger og Nordbråten barnehages personale. I årsplanen skal du finne informasjon om hva barnehagen tilbyr barn og foreldre. Innholdet skal vise hvilke verdier og holdninger barnehagen legger vekt på i sitt arbeid med barna og foreldrene. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet For å ivareta forskjellene på avdelingene blir målene og metodene justert, slik at vi ivaretar hensynet til det enkelte barn og barnegruppe. Barnehagelovens formålsbestemmelse 1 lyder: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeide med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Plattform Nordbråten barnehage skal være en barnehage for alle, hvor store og små blir sett og hørt. De som jobber i barnehagen skal være engasjert i barna og barnas leik. Barnehagen skal være et sted som tydelig bærer preg av godhet, anerkjennelse, overbærenhet, trygghet og tillit 3

Barnehagens Pedagogiske grunnsyn Hvordan kan vi skape den gode barnehage. Som utgangspunkt for dette har det blitt jobbet mye med verdier og holdninger. Barnehagene i Modum kommune har kommet frem til noen verdier vi mener alle kan stå for i forhold til vårt arbeid i barnehagen. Verdier Som basis for alle våre verdier, og som grunnleggende holdning ønsker vi at anerkjennelse skal prege oss i møtet med barn og voksne. Med begrepet anerkjennelse mener vi at vi skal møte alle mennesker, små og store med omsorg, likeverd og forståelse uansett hvilken situasjon det mennesket vi møter, er i. Vi vil vise omsorg og trygghet, og la de vi møter forstå at vi ønsker dem det aller beste. Vi ønsker at humor og glede skal prege vårt arbeid. Vi tror godt humør gjør hverdagen lettere for alle. Vi vil vise respekt for de vi omgås. Liten og stor skal ha en ekte følelse av å bli respektert for den man er. Vi ønsker å gi barna gode opplevelser. Barnehagen skal være et sted hvor barna får oppleve noe spennende og utfordrende. Barnehagen skal legge til rette for opplevelser og utfordringer som gir barna en følelse av mestring. Anerkjennende kommunikasjon: Hvilke verdier og holdninger står vi for? Hvordan snakker vi med barna, med hverandre og med andre voksne? Selvinnsikt for personalet i hvordan den enkelte av oss formidler verdier og holdninger, hvordan snakker vi med barna, hvordan omgås vi barna, hvordan viser våre handlinger de verdier og holdninger vi står for, er våre handlinger slik som vi ønsker? Vi må frigjøre de voksnes tid til samvær, tilrettelegging, tilgjengelighet og deltakelse med barna. Samvær er utgangspunktet for kommunikasjon. Mestring Det å oppleve at en mestrer jeg kan, er med på å utvikle et positivt selvbilde. En viktig side er også det vi ikke mestrer, det vi må strekke oss etter. Dette er med på å utvikle et positivt og realistisk selvbilde. Vesentlig for barns utvikling, er dets opplevelse av tillit og trygghet til omgivelsene. Dette vil derfor alltid stå som et overordnet mål for oss. 4

Her er vi som jobber i Nordbråten barnehage Tellestua Hege Skalstad Inger M. Ødenes førskolelærer/ assistent pedagogisk leder/ spesialpedagog Anne Halvorsen assistent Linn Anita Djupvik assistent Sonja Hagen ped.barnepleier/ assistent Rimeroa Amani Altos assistent Kristin Mørk Hilde Stefferud førskolelærer/ assistent pedagogisk leder Anne W. Brenna Line Ellingsen assistent assistent Bokstavkroken Kjetil Ramberg førskolelærer/ pedagogisk leder Amal Nahi Abdul-Qadir tospråklig assistent Nina Dahlen barne og ungdomsarbeider/ assistent Eli Ovenstad renholder Camilla Pedersen barnevernspedagog/ assistent Magne Tandberg vaktmester Liv Jacobsen assistent Per Sønsteby førskolelærer/styrer Vikarer Cecilie Aunmo, Pål Inge Ryen, Silje Kristiansen Nye vikarer kan komme inn i løpet av året. 5

Satsningsområde: Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: * Språkglede Opplevelse glede mestring positivt selvbilde * Barnehagen skal jobbe for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som utrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få møte et rikt og variert språkmiljø i barnehagen Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter med kommunikasjon, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. Vi ønsker å utvikle personalets kunnskap om barns språkutvikling Personalet må legge til rette for meningsfulle opplevelser, skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. Oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Å snakke med barna om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk. Språket læres ved å bli brukt! 6

Årets tema og prosjektvalgvalg Personalet har valgt disse temaene og prosjektene som utgangspunkt for aktivitetsvalgene. August/september: Trygghet, vennskap og høst. Oktober: Høst og Astrid Lindgren November: Språk og tekst, Astrid Lindgren Desember: Adventstid og juleforberedelser Januar: Vinteraktiviteter og Astrid Lindgren Februar: Vinteraktiviteter og kroppen vår Mars: Vinteraktiviteter, påsketradisjoner og uteuke April: Vår, norske gårdsdyr og påsketradisjoner Mai: Vår og norske gårdsdyr Juni: Sommer og norske skogsdyr Aktivitetsvalgene skal støtte opp om årets satsningsområde og i tillegg støtte opp om fagområdene nevnt i rammeplanen Barns medvirkning. Barns følelsesmessige utrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barnehagen må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppa. 7

Sosial kompetanse Vi kan gjerne kalle dette for ferdigheter i å være sammen med andre Barnehagen satser mye på å gi barna trening og positive erfaringer med det å være sammen med andre. Mye av jobbingen med sosial kompetanse går på en bevisstgjøring av hvordan våre handlinger virker inn på andre. - Hva tror du de andre føler når du gjør sånn? - Hva føler du når den..gjør sånn mot deg - Snakke om hvordan ting føles når noe oppstår Å sette fokus på hvordan handlingene virker må ikke bare gjøres med det som kan være vondt og leit, men kanskje også spesielt når handlinger virker godt og bra, f eks å oppleve at mine handlinger kan gjøre andre glade. Utgangspunktet for å utvikle sosial kompetanse er konkrete opplevelser i samvær med andre. Og barnehagebarnets naturligste samværsform er gjennom leiken. I leiken får barnet erfaringer i sosial kompetanse ved å samarbeide, snakke sammen, komme i konflikt, oppleve at egne ønsker og andres ønsker ikke alltid er like For å bli kjent med hva kulturen og omgivelsene forventer, blir det viktig at barn får tilbakemelding på handlingene sine, at vi voksne setter grenser for hva som er akseptert adferd og hva som ikke er det. Og for at vi voksne skal sette grenser på en måte som fremmer utviklingen, er det viktig at vi er bevisste våre egne verdier, holdninger og handlemåter Kari Lamer deler i sin bok Du og jeg og vi to sosial kompetanse inn i 5 hovedområder: Empati og rolletaking: Forståelse for andres perspektiver, følelser og tanker. Prososial atferd: Positive sosiale handlinger f.eks å hjelpe, dele, støtte, anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for.. Selvkontroll: Å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: Å ta initiativ i forhold til andre, f. eks deltakelse i samtaler, leik og felles aktiviteter. Hevde sine egne ønsker og behov på en god måte. Leik, glede og humor: Å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Forstå leikesignaler og følge leikens skjulte regler om enighet, gjensidighet og turtaking. 8

Leik I utgangspunktet så kan ordet frileik virke som noe som ikke har med den pedagogske virksomheten å gjøre. Frileik er en viktig del av den pedagogiske hverdagen til barna. Her jobber vi kontinuerlig med sosial kompetanse, fysisk fostring, anerkjennende kommunikasjon, humor, glede, ros og ris, trygghet, vennskap Leik utgjør en sentral del av små venners samvær. Samtlige lekforskere synes å være enige om at rolleleik øker barns sosiale kompetanse. Barnas evne til å leve seg inn i andres roller og perspektiver blir sentrale både når de skal utføre egen rolle og når de må samordne dem med de andres roller og synspunkter. Deres samarbeidsevner trenes opp, ungene må kunne lytte til de andre, forhandle om leiketema, gjøre avtaler om roller, vente på tur, inngå kompromisser, hjelpe og dele med hverandre, samt gi utrykk for egne innfall og ideer. (Kari Lamer, Du og jeg og vi to ) 9

Årsplanen tar utgangspunkt i rammeplan for barnehager Av innhold er det i rammeplanen omtalt 7 fagområder som skal være utgangspunkt for barnehagens planlegging. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjeldent opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og del i kunnskaper på mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill mellom barna. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon skaper et opplevelsesfelleskap. Hele sanseapparatet; syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger. Tilegnelsen av språket er helt sentralt i barnehagebarnets utvikling. Vesentlige sider av kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Sanger, eventyr, historier, rim, regler, tekstskapning, snakke sammen om opplevelser, høytlesing, fortellinger, vitser, gåter, kroppsspråk,rolleleik, spille spill. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider Kunnskap om menneskekroppen I leik og bevegelse erfarer de kroppens muligheter, 10

øver og prøver ut egne ferdigheter. Turer, aktiviteter, sangleiker, leiker, aking, ski, skøyter Kosthold, sund og usunn mat, Hygiene, håndvask, vasking av leiker med barna Blodomløp, hjerte, lunger, mage, tarmer.. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å utrykke seg estetisk. Gi barna muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet handler om, musikk, dans, drama, bevegelse, forming, billedkunst og håndverk, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Kunnskap om materialer, redskaper og teknikker. Fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Formingsaktiviteter, tegne, skrive, male, modellering, bygge og lage ting, snekre, eksperimentere, Pynte opp rundt oss inne og ute, utstilling av arbeider Natur, miljø og teknikk Fagområdet natur, miljø og teknikk handler om barnehagebarnets forhold til naturen. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Ved å gi barn gode opplevelser og erfaringer i naturen, skaper vi gode forutsetninger for at de som voksne vil ønske å bruke og ta vare på naturen. La barna oppleve naturen og mangfoldet, skogturer, uteleik, gårdsbesøk, så frø, kjøkkenhage, bålkos, mat ute, utforske og studere ting ute Lære å iakta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Spikke, sage, hogge, binde, knyte, veve, så og høste 11

Etikk, religion og filosofi Dette området behandler barns utvikling av identitet og kulturell tilhørighet gjennom samspill med medmennesker og nærmiljø. Overføring av normer og verdier står sentralt i kulturformidlingen. Vise hensyn, vise omsorg, hjelpe hverandre, si noe pent om hverandre, samarbeide, toleranse, rettferdighet, sannhet, ærlighet, respekt for liv, høytidstradisjoner, kultur og tradisjonsformidling. Respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaringer med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi utrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine utrykk. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Utforske og leke med tall og former, mønster, størrelser og mål. Sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Sosial kompetanse, empati og våre verdier vil alltid være med samme hvilket fagområde det jobbes med. 12

Diverse Informasjon Ideer til innhold Her finner dere mange ideer til aktivitetsvalg gjennom året. Disse punktene er ment som en idebank, det er ikke sikkert vi velger å gjennomføre alt, men det er et utgangspunkt og vil bli tilpasset den enkelte avdeling. Merkedager/spesielle dager Her finner dere f.eks luciafeiring, nissefest og lignende, og hvem som kan delta på dette. Smøremåltid Det er smøremåltid til lunsj mandag, tirsdag og onsdag. Annenhver tirsdag og onsdag bytter vi ut smøremåltidet med felles salatbar på kjøkkenet En gang pr.mnd blir det varm mat. Planleggingsdager Torsdag 20. november, mandag 5. januar, tirsdag 21. april, fredag 5. juni, mandag 17. august På planleggingsdager er barnehagen stengt. Gymsal Tirsdager kl. 09.30-11.45 Onsdager 08.45-09.30 Disse dagene/tidene har vi mulighet til å benytte gymsalen på Buskerud skole. Foreldresamtaler Hvert barn får tilbud om 2 samtaler i løpet av barnehageåret. Dette blir organisert litt forskjellig på avdelingene. Hver avdeling vil gi nærmere beskjed om dette. Foreldremøte: Arrangeres 2 ganger i året. Det er ønske fra foresatte og personalet om at et av disse møtene inneholder tema/foredrag Møtedager Hver avdeling har møte 1 time pr uke. Disse står merket av på ukeplanene. Når avdelingens faste personale er i møte, hjelper øvrig personale til. På møtedager blir det lagt til rette for frileik og aktiviteter inne og ute. Aldersinndelte grupper Torsdager deler vi barna i grupper etter alder. Barn og voksne fra Bokstavkroken og Tellestua er da sammen på disse gruppene. Egen plan for dette blir delt ut. Bading på furumo Vi starter med dette i oktober. Det blir bading på mandager. Det blir gitt nærmere beskjed når deres barn skal dette. Barn som ikke har dag på mandager, får tilbud en annen dag. 13

September Tema: Trygghet og vennskap Høst Prosjekt: uke 38 og 39 er frukt og grønnsaksuker Mål: At barna blir trygge og kjent med det å være i barnehagen Hjelpe barna i å etablere vennskap Skape gode samtaler Oppleve hva naturen gir oss Ideer til innhold: Besøke Landbruksskolen Hva er frukt og hva er grønnsaker Lage potettroll Frukt og grønnsakstrykk Sang og sangleiker Bevisst bruk av navnesanger Følelser: glad trist, lei seg, redd. Mimeleiker La barna ta del i praktiske oppgaver og gjøremål Turer i nærmiljø Bålkos og spikking Samle materialer vi finner i skogen Høste inn bær, frukt og poteter og lage ting av dette Felles bærtur til furumoen v/nyfossum Høstsanger Lage bondegård av naturmaterialer Leikegrupper med få barn i gruppa Lage kart over hjemstedene og bhg Trolldeig, lage seg selv / familien sin 18. september starter vi med aldersinndelte grupper 1 dag i uka, på torsdager (ikke Rimeroa) September. 36 1. 2. Salatbar 3. 4. Felles bærtur 5. 37 8. 9. 10. Salatbar 11. 12. 38 15. 16. 17. Salatbar 18. 19. 39 22. 23. Varm mat: Grønnsakssuppe 40 29. Skolens 30. Salatbar høstferie Høsttakkefest: for de som har dag 24. 25. 26. Høsttakkefest Fokus: Jobbe for at alle opplever å bli tatt godt imot i barnehagen. De barna som er kjent kan hjelpe de som er nye 14

Oktober Tema: Høstaktiviteter, Astrid Lindgrens fortellinger Prosjekt: Astrid Lindgren. Med hovedfokus på Ronja Røverdatter, Emil og Pippi Langstrømpe Mål: Bli kjent med Astrid Lindgrens fortellinger og sanger. Bli oppmerksomme på naturens forandringer om høsten Ideer til innhold: Turer i nærmiljø Undring om skiftende årstider Lage barhytte Lage mat på bål, høstmat Årstidsbilde: høst Komme å se på, når et dyr er felt (Tigergruppa) Historier i skogen, trekke ut biter fra Ronja, Pippi og Emil Lage hinderløype i skogen og bruke det skogen byr på til grovmotoriske aktiviteter Høstsanger Sanger fra Astrid Lindgren Bli kjent med svenske ord og uttrykk Ta opp poteter Plukke bær, og sopptur Bruke alle sansene til å oppdage naturen. Male på lerret ute Lage eplesyltetøy Lage hyss Litteraturløype med oppgaver fra det vi har lest, oppgaver som også favner antall, rom og form Se snutter fra Ronja, Pippi eller Emil-filmene som passer aldersgruppen, eventuelt flanellograf Ta ut noen av karakterene i Emil, Pippi og Ronja, bli kjent med de. Vennskap, Alfred og Emil, Ronja og Birk, Pippi, Tommy og Annika Høytlesning fra Astrid Lingrens verden Besøke utstillinger i nærområdet Bading på Furumo starter mandag 20.oktober. Okt. 40 1. 2. 3. 41 6. Introdusere 7. 8. Salatbar 9. 10. Ronja Røverdatter 42 13. 14. Salatbar 15. 16. 17. 43 20. 21. 22. Salatbar 23. 24. FN dagen 44 27. 28. Varm mat: Viltgryte med ris og salat 29. 30. 31. Fellessamling TS 15

November Tema: Språk og tekst, og Astrid Lindgrens fortellinger Prosjekt: Astrid Lindgren. Med hovedfokus på Ronja Røverdatter, Emil og Pippi Langstrømpe Mål: Bli kjent med Astrid Lindgrens fortellinger og sanger. Bli kjent med tradisjoner relatert til Astrid Lindgrens fortellinger Inspirere barna til å skape egne tekster og fortellinger Ideer til innhold: Høytlesning fra Astrid Lingrens verden Bli kjent med forfatteren Astrid Lindgren, Se filmsnutter fra Astrid Lingrens verden, som passer aldersgruppen. Sanger fra Astrid Lindgrens verden Røverdans Røverdåp gi barna røvernavn Brygge røverdrikk Lage egne røverhistorier Lage egne Emil og Pippi fortellinger Gjenfortelle sammen med barna. Adjektivhistorier Litteraturløype med oppgaver fra det vi har lest, oppgaver som også favner antall, rom og form Kjøre hest og vogn Bake brød Besøk hos noen som lager tradisjonsmat. Lage bysse Spikke, treskjæring Lage mysse Innrede og bruke lesekrok og skrivekrok Dyrenes forberedelser om høsten Nov. 45 3. 4. 5. Salatbar 6. 7. 46 10. 11. Salatbar 12. 13. 14. Fellessamling RR 47 17. 18. 19. Varm mat: Fiskepinner med poteter og revne gulrøtter 20. Stengt plandag 48 24. 25. 26. Lysfrokost 27. 28. Merkedager/spesielle dager: 26.nov inviterer vi alle til lysfrokost 21. 16

Desember Tema: Adventstid og juleforberedelser Mål: Formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Ideer til innhold: Det blir adventssamling på avdelingen hver dag, med tenning av lys, julekalender, fortellinger og julesanger. Hver mandag samles vi på kjøkkenet til felles julesamling Vi har diverse juleaktiviteter, lager julepynt, julegaver, baker julekaker Luciafeiring Kirkebesøk i Nykirke Nissefest Formidler juleevangeliet Lage snølykter Nissepostkasse, spennende brev fra nissen med beskjeder og oppgaver Sprellenisse, en nisse som gjør små artige sprell Julebord. Desember. 49 1. Fellessamling Tenning av 2. 3. Kirkebesøk og julebord 4. 5. felles bakedag: Pepperkaker julegran Ansvar: BK 50 8. Fellessamling 9. 10. 11. Bake 12. Luciafeiring Ansvar: TS lussekatter 51 15. Fellessamling 16. Nissefest 17. 18. 19. Ansvar: RR 52 22. 23. 24. bhg stengt Juleaften 1 29. 30. 31. bhg stengt Nyttårsaften 25. bhg stengt 1. juledag Merkedager/spesielle dager: Lucia: Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. Kirkebesøk: Barn som ikke har dag er hjertelig velkommen i kirken Julebord: for de som har dag. Nissefest: Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer. NB! Husk påmelding til romjulen, slik at vi vet hvor mange som kommer. Fokus: Denne tiden kan for mange bli mer hektisk enn vi ønsker. Vi ønsker å formidle en rolig og stemningsfull førjulstid med julemusikk, levende lys, fine historier. 26. bhg stengt 2. juledag 17

Januar Tema: Vinteraktiviteter og Astrid Lindgrens fortellinger Prosjekt: Astrid Lindgren. Med hovedfokus på Ronja Røverdatter, Emil og Pippi Langstrømpe Mål: La barna oppleve Astrid Lindgrens verden om vinteren. Ideer til innhold: Invitere foreldre og besteforeldre til kaffe, vise bilder fra jula Islykter, snøengler, ski, aking Snøborg, Mattisborgen i snø Snøbading Lage snøformer Forming i snø Flaskebakke Hopprenn Skidag Lage snøfeller Tandemski Lys og mørke, refleksløype Sparketur Høytlesning fra Astrid Lingrens verden Sanger fra Astrid Lingrens verden Lage Hyss Se filmsnutter fra Astrid Lingrens verden, som passer aldersgruppen. Lage rekvisitter og kulisser Lage dukker / dukketeater Dramatisere Lage utstilling av det vi har jobbet med Januar. 1 1. bhg stengt 2. 1. nyttårsdag 2 5. Stengt 6. 7. 8. 9. Plandag 3 12. 13. 14. salatbar 15. 16. Fellessamling BK 4 19. 20. salatbar 21. 22. 23. Utstilling og kaffe/kaker 5 26. 27. 28. Varm mat: Pølseform 29. 30. Merkedager/spesielle dager: Foreldre/besteforeldrekaffe fredag 23. januar 18

Februar Tema: Vinteraktiviteter Kroppen vår Mål: Gode opplevelser med vinteraktiviteter Bli kjent med kroppen vår Ideer til innhold: Ski, aking og skøyter Ski/aketur til Eikvang Snøborg, snøhule, engler i snøen, snølykter og snømann. Flaskebakke, hoppbakke, akebakke Forsøk med is og snø Årstidsbilde: vinter Lage fuglemat Male på snø Vi utforsker sansene våre: smake, lukte, høre og føle Kroppen: Hjerte, lunger muskler, fordøyelse (bruke anatomidukken) Aktiviteter om sunn og usunn mat Massasje til musikk Lage omriss av kroppen vår Sanger om sansene og kroppen Navn på kroppsdeler Lage sykehus, få besøk av ambulanse Lage fastelavensris og fastelavensboller Markere Samenes nasjonaldag 6. februar Februar. 6 2. 3. salatbar 4. 5. 6. Samenes nasjonaldag 7 9. Karneval 10. 11. Salatbar 12. 13. 8 16. 17. Varm mat: Fiskeboller m/revne gulrøtter og poteter 9 23. Skolens vinterferie Merkedager/spesielle dager Karneval: Barn som ikke har dag er velkommen i den tiden arrangementet varer. Tema for karneval er: Astrid Lindgren 18. 19. 20. Fastelavensris og boller 24. 25. Salatbar 26. 27. 19

Mars Tema: Vinteraktiviteter Påsketradisjoner Uteuke Mål: Gi barna spennende utfordringer i uteleiken Formidle påsketradisjoner Ideer til innhold: Ski, aking og skøyter Se etter dyrespor i snøen Leik med snø og is Turer i skog og mark Påskeaktiviteter Male på egg, gipsfigurer, tove ull, så karse, Påskesanger og påskefortellinger Bake til påskefrokost NB! Husk påmelding til påskeuka, slik at vi vet hvor mange som kommer. Mars. 10 2. 3. Salatbar 4. 5. 6. 11 9. Uteuke 10. 11. 12. 13. 12 16. 17. Salatbar 18. 19. 20. 13 23. 24. 25. Varm mat: 26. 27. Lammesteik med poteter og grønnsaker 14 30. 31. Påskefrokost 31. mars inviterer vi alle til påskefrokost Temauke: Uteuke I uke11. blir det Uteuke/Lavvo uke. I denne uken flytter vi barnehagen ut. Vi setter opp lavvoer ved landbruksskolen og satser friskt på en uteuke med mange spennende aktiviteter: skiløype, hoppbakke, akebakke, leirliv ved lavvoene, skirenn med skiskyting, besøke dyrene på gården. Nærmere info. kommer 20

April Tema: Vår, norske gårdsdyr og Påsketradisjoner Prosjekt: Norske gårdsdyr ( ku og høner) Mål: Barna skal bli oppmerksomme på forandringene som skjer i naturen Barna skal bli kjent med noen norske gårdsdyr Ideer til innhold: Tur i skogen, se etter vårtegn Se etter småkryp, larver, biller, edderkopper Besøke høner, plukke egg Fakta om høner Lage forskjellig matretter med egg: pannekaker, omelett, eggerøre, kokt egg Besøke kuer / prøve å melke ei ku Fakta om kua, kua som nyttedyr Lage smør, ost, prim og yoghurt Sanger om dyr Dramatisere dyr, bruke ansiktsmaling Bruke store plansjer/illustrasjoner av dyrene Tegne og male ift tema Høytlesing i bøker om dyr Se på utstoppede dyr Så grønnsaker og blomster Besøk av Arild Løvik Påskeaktiviteter April. 14 1. 2. 3. Påskebudskapet. Besøk av Arild Løvik 15 6. 7. 8. 9. Stengt Skjærtorsdag 10. Stengt Langfredag 16 13. Stengt 14. 15. 16. 17. 2. Påskedag 17 20. 21. Stengt 22. salatbar 23. 24. Plandag 18 27. 28. Varm mat: Ovnsbakt ørret med poteter og grønnsaker 29. 30. 1. mai bhg er stengt 21

Mai Tema: Vår, norske gårdsdyr Prosjekt: norske gårdsdyr (sau/lam, gris og geit) Mål: Barna skal bli kjent med noen norske gårdsdyr Ideer til innhold: Besøke sauer / lam Se på saueklipping Kare ull og tove ull Fakta om sau /lam Blomster Seljeflyte Tur til Blaafarveværket, se på dyr Tegne dyr, klippe ut bilder og lage colage Forming med leire / trolldeig Lage bondegård av naturmaterialer Fakta om grisen, grisen som nyttedyr, grisen og kulturforskjeller Fakta om geit Quiz om geit og sau Plante ut det vi har sådd Lage gresshode Vi forbereder 17 mai med sanger, flagg, pynter, går i tog, Øve på underholdning til sommerfesten Idrettsdag på furumo 19. mai Mai. 19 4. 5. 6. Salatbar 7. 8. 20 11. 12. Salatbar 13. 14. 15. 21 18. 19. Idrettsdag på 20. Salatbar 21. Stengt 22. Furumo 22 25. 26. Varm mat: Oksesteik med poteter og grønnsaker Kr. himmelfart 27. 28. 29. Utedag ved lavvoen Merkedager/spesielle dager Idrettsdag: Vi kjører med buss til friidrettsbanen på Furumo der vi arrangerer idrettsdag. Barn som ikke har dag blir invitert i den tiden arrangementet varer 22

Juni Tema: Sommer og norske skogsdyr Prosjekt: Skogsdyr (grevling og ekorn) Mål: Barna skal få kjennskap til noen norske skogsdyr Gi barna gode sommeropplevelser Ideer til innhold: Vannleik / bading Sykkeldag Lage blomsterkranser Fakta om grevlingen: hvordan ser den ut, hvor bor den, hva spiser den osv Besøke et grevlinghi Fakta om ekorn: hvordan ser den ut, hvor bor den, hva spiser den osv Quiz om ekorn og grevling Lage ekorn av naturmaterialer, leire eller trolldeig Lage et grevlinghi Synge eventuelt dramatisere Nøtteliten Lese om Snipp og Snapp, se film Ansiktsmaling, ekorn og grevling Forberede underholdning til sommerfest Overnattingstur for de eldste barna Skolebarna besøker de skolene de skal begynne på. Sommerfest i barnehagen torsdag 4 juni Juni. 23 1. Stengt 2. Pinsedag 2. 3. Salatbar 4.Sommerfest 5. Stengt Plandag 24 8. 9. Overnattingstur 10.Overnattingstur 11. 12. for Tigergruppa for Tigergruppa 25 15. 16. 17. 18. 19. 26 22. 23. 24. Varm mat: 25. 26. grillmat 27 29. 30. Fokus: Tilvenning fra Rimeroa til BK og TS Overnattingstur: 9-10 juni drar vi på overnattingstur med Tigergruppa. 23

Juli Denne måneden er feriemåned, mange barn og voksne avikler ferie. Det er derfor ikke satt opp noe spesielt tema for denne måneden. Egen månedsplan for juli vil bli delt ut. Mye av aktivitetene vil foregå ute, med leik, små turer, bading og kos i sommerværet Vi ruster opp barnehagen, rydder og vasker, og gjør klart til neste barnehageår NB! Det blir ikke smøremåltider i juli, så hele måneden må barna ha med nistepakker. Juli. 27 1. 2. 3. 28 6. 7. 8. 9. 10. 29 13. 14. 15. 16. 17. 30 20. 21. 22. 23. 24. 31 27. 28. 29. 30. 31. August 2009 Gjøre klart til nytt barnehageår Små turer Uteleik 15. august starter nytt barnehageår og fokus blir da tilvenning av nye barn Mål: August. 32 3. 4. 5. 6. 7. 33 10. 11. 12. 13. 14. 34 17. Stengt 18. 19. 20. 21. Plandag 35 24. 25. 26. 27. 28. 36 31. 24

September 2009 Tema: Trygghet og vennskap Høst Mål: At barna blir trygge og kjent med det å være i barnehagen Hjelpe barna i å etablere vennskap Skape gode samtaler Oppleve hva naturen gir oss Ideer til innhold: Leik ute og inne i barnehagen. Små turer for å bli kjent med hverandre og i barnehagens nærmiljø Dele barna i små grupper, og ha forskjellige leikegrupper Sang og sangleiker Bevisst bruk av navnesanger Vi samler materialer vi finner i skogen. Bruke naturmaterialer til å lage ting Høste inn bær og poteter, og lage ting av dette September. 36 1. 2. 3. 4. 37 7. 8. 9. 10. 11. 38 14. 15. 16. 17. 18. 39 21. 22. 23. 24. 25. 40 28. 29. 30. Fokus: Jobbe for at alle nye opplever å bli tatt godt i mot i barnehagen. Med hilsen fra alle oss i Nordbråten barnehage, ønsker vi alle et veldig godt barnehageår! 25