Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia Per Stålnacke (Bioforsk) med bidrag fra: Nils Vagstad, Johannes Deelstra, Sekhar Nagothu (Bioforsk) Haakon Thaulow og Dag Berge (NIVA) Madeleine Tiodolf (UMB-IPM) Meach Mean (3SPN, Kambodsja)
Disposisjon Del 1: Ett typisk og real case - ett tropisk vassdrag i SE Asia Del 2: Hva er integrert vannresursforvaltning (IWRM)? Hva er utfordringene for vann- og miljøforvaltningen gitt ett mulig endra klima og andre globale trender? Del 3: Konklusjoner
Del 1. Ett eksempel fra EU-prosjektet STRIVER (Bioforsk og NIVA koordinert) www.striver.no
Mekong vassdraget en region i sterk endring 1500 fiskearter i Mekong Fisk den viktigste protein kilden Truete arter Risprodusjon og river-bank gardening Vannkraftutbygging Klimaendringer Lite miljøinformasjon Dag Berge M. Tiodolf P. Stålnacke
Sesan River (før og etter 1998) Før 1998 uten utbygget vannkraft Eksisterende eller planlagte vannkraftsutbygging Laos Vietnam Yali Falls Se San River Mekong Cambodia
Vannkraft en billig fornybar energikilde klima-vennlig viktig for modernisering av ett land betraktes som ett bra tiltak for fattigdomsreduksjon men
Ifølge NGOer store lokale vannkraft effekter nedstrøms i Kambodsja Ikke noen finansiell kompensasjon for tap av livelihood Forverret vannkvalitet og helse problemer (respiratorisk og hud utslett) 55,000 mennesker påvirket 50 dødsfall som følge av plutselig flom (slipp av vann fra kraftreservoarer) Photo: M. Tiodolf
Ifølge offisielle kilder: a year-long study of monthly water from the Sesan river showed that it was safe. Long Saravuth, Cambodian Ministry of Water Resources (The Cambodia Daily, Apr. 11, 2006).
Prøvetaking av vannkvalitet og gift-alger (mars 2008; masteroppgave M.Tiodolf) Photo: P. Stålnacke, M. Tiodolf
Intervjuer med lokalbefolkningen langs vassdraget Photos: P. Stålnacke
3 stakeholders møter Første møte i Vietnam kun med deltakelse fra Vietnam Desember 2008 i Laos med deltakelse av begge land Foto: A. Rieu-Clarke
De glemte effektene av den tropiske stormen Ketsata i Kambodsja i september 2009. Foto: Meach Mean Foto: Meach Mean Foto: Meach Mean
Del 1- Noen konklusjoner IWRM krever aktivt samarbeid på tvers av sektorer, land og fagområder!! FoU prosjekter som STRIVER kan være en uavhengig tilrettelegger og nøytral platform for å starte opp IWRM prosessen. Uavhengig miljødata (naturvitenskaplige facts ) er meget viktig (men trenger å kobles opp mot socio-økonomiske forhold) Stakeholder - medvirkning- helt kritisk element i IWRM. Vitenskaplig utviklede verktøy må utvikles i samråd med brukere Lettfattelig vitenskaplige rapporter (Briefs) er bra verktøy for å få opptak av vitenskaplige resultat Foto: Per Stålnacke
Del 2. Hva er integrert vannresursforvaltning (IWRM)? Hva er utfordringene for vann- og miljøforvaltningen gitt ett mulig endra klima og andre globale trender?
Stockholm Water Week WMO GWP Unesco IWA Sterkt økende fokus på vann og IWRM Unicef UN Water World Water Council EUWI World Bank World Water Assessment Programme WWAP
Noen IWRM karakteristikker 1. Multi sektoriell (feks fisk, landbruk, drikkevann, energi) -> interesse konflikter 2. Forvaltere på ulik nivå (feks lokalt, regionalt, nasjonalt, mellom stater) 3. Ulike maktforhold (feks oppstrøms vs nedstrøms) 4. Teknisk kompleksitet, forskjeller i problembilder og lite data Mye kritikk; IWRM er teoretisk konsept, men er ikke praktiskt gjennomforbart Tungabhadra, India (US Nagothu) Tagus (Spain/Portugal)
Rammedirektivt for vann den europeiske tilnærmningen til IWRM WFD: Good surface water status all over EU in 2015 Men passer denne tilnærmingen i land utenfor Europa? high good Target for restoration moderate poor bad
Relative to yr 1961 Mat, Vann og Energi Tre fundamentale faktor i tilværelsen, for samfunnsutviklingen og for framtiden 6,2 9,2 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Increases (%) in Meat production and in Population; 1961-2002 Pigmeat Chicken meat Population 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 1 kg med kjøtt krever cirka 15000 liter med vann
N gjødsling avlingsrespons N tap (Kilde: Uhlen, UMB) Avlingsrespons N tap til vann
Bioforsk i India 90-120 millioner tonn i produksjonstap i India som følge av klimaendringer (FAO, 2007) Ny teknikker som SRI (System of Rice Intensification) kan gi høyere avling og mindre vannforbruk (Bioforsk) Mye av vannet i India blir brukt opp (closed-basins) http://www. www.climarice.com
Vannforbruk på global skala Jordbruket bruker cirka 69% av de globale vannforsyninger, 21 % går til industrielle formål mens 10% går til husholdninger. Vannforbruk for mat-produksjon (Falkenmark, Lundqvist)
Del 3 Konklusjon: Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk Kraftig økning i befolkning Øket mat og energi behov Sannsynlig endring i klima Vil primært sette vannforsyning og miljøspørsmål i ett nytt lys. Ett integrert syn på vann, mat, energi og miljø er ett grunnleggende must. Men er vi forberedt? Glemmer vi disse fundamentale drivene pga for stort fokus på klimaendringer (karbonlagrings-teknikker etc)?
Takk for oppmerksomheten! Foredraget til dels basert på boken