DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN. Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Like dokumenter
«Hvordan kartlegge skolenes behov for kompetanseutvikling et eksempel fra Drammens-regionen» Drammensregionen = Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

VELKOMMEN. Nettverksmøte Fagfornyelsen

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Arbeid med Fagfornyelsen i Hortenskolen

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Nettverk ungdomstrinn

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fet sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

FURUSET SKOLES PROFIL

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Fagfornyelsen. Ida Large og Mary Ann Ronæs, Udir

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

UTVIKLINGSPLAN NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Strategi for fagfornyelsen

Møteprotokoll. Lars Kristian Groven Bijan Gharakhani Borghild Lobben Inger Solberg Trond Bermingrud Marit Wergeland Birgitte Nyblin- Niclas K.

IKT STRATEGI NES - SKOLEN


Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Haugesundskolen. Strategiplan

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Overordnet del og fagfornyelsen

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

DIGITALISERINGS - STRATEGI. for grunnskolene i Skaun kommune

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Høring - Fremtidens skole. Saksordfører: Lars Kristian Groven

Framtid, fornyelse og digitalisering - Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Utdanningsdirektoratet Ingunn Bremnes Stubdal

Vurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram Nye læreplaner på yrkesfag Kompetanse LK20 Innspillsrunder og høringer Innføringstiltak

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

God opplæring for alle

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

EN SKOLE FOR FRAMTIDA

Ungdomstrinn i utvikling

Innhold. Vedlegg

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge.

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Fremtidens Modumskole. Styringsdokument

Løpsmark skole Utviklingsplan

Arbeid med fagfornyelse på Hadeland. Med 2020 i sikte!

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velkommen til foreldremøte

Camilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden?

«Arbeidet med fagfornyelsen i Færder kommune» Prosjektleder, Ann Kristin Johansen Lærer, Line Høvik Zondag

Nasjonalt. kunnskapssenter for barnehager. Nasjonalt. kunnskapssenter for barnehager. S o rtland,

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

Transkript:

DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI I DRAMMENSREGIONEN Svelvik, Nedre Eiker, Lier og Drammen Styringsgruppe + arbeidsgruppe

Stortingsmelding 21 Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen Regjeringen vil legge til rette for at kommunene og fylkeskommunene skal få handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling slik at de kan finne løsninger som er tilpasset lokale behov.

Formålet med ordningen Styrke samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet Utvikle universitet/høyskoles rolle som utviklingsaktør La kommunene definere og prioritere hvilke tiltak de har behov for å gjennomføre i samarbeid med universitet/høyskole Sette kommunene i bedre stand til å løfte kvaliteten ut fra lokale behov

Den desentraliserte ordningen innenfor lokalt arbeid med kvalitetsutvikling handler om læreres og lederes læring på egen arbeidsplass Arbeidsplassbasert læring

Spor 1 Fagfornyelsen og skolebasert kompetanse Spor 2 Kompetanseanalyse hva er behovet? To spor

SPOR 1: Kort sikt Fagfornyelsen og skolebasert kompetanseutvikling Istandsette ledere til å lede fagfornyelsen på sine skoler Fellessamlinger alle skoleledere Mellomarbeid med veiledning fra USN Overordnet del verdier og prinsipper for opplæringen Tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

Spor 2: Lang sikt: Kompetanseundersøkelse Samarbeid om kvalitetsutvikling av skolene i regionen For å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak for kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling i skolene, gjennomføres en spørreundersøkelse blant alle lærere og skoleledere i SNELD-kommunene Hvor trykker skoen? Side 7

Side 9 Fem kompetanseområder for spørreundersøkelsen Analysen av kompetansebehov sentreres rundt de fem kompetanseområdene Digital kompetanse Skole- og klasseledelse Sosial og emosjonell kompetanse Dybdelæring Tilpasset opplæring og vurdering for læring Profesjonsfaglig kompetanse for bruk av digital medier som gjør elevene i stand til læring og mestring i fremtidens digitale kunnskapssamfunn. Ledelse av virksomheter som har læring som hovedoppgave, slik som skolen, må gjøres av lærende ledere Ledere som setter læring i sentrum, både for seg selv og sin organisasjon, i den hensikt å bidra best mulig til elevers og ansattes læring. Elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen. Samarbeid rettet mot flerfaglige problemstillinger for utvikling av velfungerende samfunnsdeltakere, samt reduksjon av mobbing, også på digitale arenaer. Læring der elevene relaterer nye idéer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. Gir mulighet til å se fag og kunnskap i sammenheng og er en forutsetning for anvendelse av tilegnet kunnskap. Skal gi varig kunnskap og forståelse. Gjennom tilpasset og differensiert opplæring skal et høyt læringsutbytte ivaretas for alle elever og samtidig i kombinasjon med gode vurderingsrutiner virke som en motiverende faktorer for økt læring.

Oversikt over underkategorier Underkategoriene gir en klarere definisjon på kompetansefelt som faller inn under hovedkategoriene 1 Digital kompetanse 2 Skole- og klasseledelse 3 Sosial og emosjonell kompetanse 4 Dybdelæring 5 Tilpasset opplæring og vurdering for læring 1.1 Digital ledelse 2.1 Læringsledelse 3.1 Mobbing og andre krenkelser 4.1 Praktisk og variert opplæring 5.1 Elevmedvirkning 1.2 Digital dømmekraft og dannelse 2.2 Analysekompetanse 3.2 Trygt og godt skolemiljø 4.2 Kritisk tenkning og problemløsning 5.2 Spesialpedagogikk 1.3 Digital produksjon og didaktikk 2.3 Organisasjonslæring 3.3 Folkehelse og livsmestring 4.3 Teori om læring 5.3 Progresjon og TPO 1.4 Digital kommunikasjon 2.4 Relasjonskompetanse 3.4 Robuste barn 4.4 Helhet og sammenheng, i og mellom fag 5.4 Tidlig innsats 3.5 Medborgerskap, etisk handling og bærekraft 4.5 Kreativitet og innovasjon 5.5 Læringsfremmende vurderingskultur 3.6 Kommunikasjon og samarbeid 5.6 Metakognisjon og selvregulert læring 5.7 Språk og inkludering Spørsmålsstillinger til kompetansekartlegging Side 10

Side 11 Utforming av spørreundersøkelsen For å identifisere behovene for kompetanseutvikling gis alle lærere og skoleledere anledning til å uttrykke hvor de selv opplever at skoen trykker både med tanke på kompetanse og samspill Kompetanseområder Undersøkelsen fokuserer på fem brede kompetanseområder som vurderes som særlig viktige fremover. For hvert kompetanseområde vil du bli bedt om å vurdere i hvilken grad du har tilfredsstillende kompetanse innen området for å gjøre en god jobb i din nåværende rolle og i hvilken grad kompetanseheving innen området er viktig for at du skal kunne gjøre en enda bedre jobb. Samspill og bidrag i en lærende organisasjon For å få til god skolebasert kompetanseutvikling kreves et samspill mellom lærere og ledere, slik at skolen kan være en lærende organisasjon. Det vil derfor stilles spørsmål der du vurderer samspillet mellom deg selv, andre lærere og skoleledelsen, for å få til skolebasert kompetanseutvikling. Digital kompetanse Skole- og klasseledelse SKOLELEDELSENS BIDRAG Sosial og emosjonell kompetanse Dybdelæring Tilpasset opplæring og vurdering for læring DITT BIDRAG DINE KOLLEGAERS BIDRAG

15. februar: Presentasjon og analyse av resultater Rektorer og tillitsvalgte fra skolene deltar, + representanter for USN Langsiktig samarbeid med USN om kompetanseutvikling for lærere og ledere Sammen utformer vi fremtidens kompetanseutvikling

Hvorfor gjør vi det på denne måten? analyse av behov og kompetansegap For å møte lærernes og ledernes reelle behov Kunnskapsbaserte og faglig forankrede tiltak gir høyere kvalitet Undersøkelsen skal være robust og forutsigbar slik at den legger grunnlaget for en systematisk og gjennomtenkt langsiktig strategi Datagrunnlaget skal, sammen med annen relevant informasjon, danne grunnlaget for dialog om kompetanseområder vi blir enige om å satse på, og om hvordan vi kan gjøre det best mulig Resultatene kan ikke brukes på individnivå, men kan tjene som en egenvurdering for den enkelte, og som utgangspunkt for refleksjon på den enkelte skole Gjøre det mulig for USN, evt. andre tilbydere å forberede seg i god tid Gir verdifull informasjon til lærerutdanningen

Kvalitetsutvikling i skolen: Samarbeid mellom kommuner og USN om kontinuerlig utvikling og gjennomføring av kunnskapsbaserte etterutdanningstiltak basert på skolenes behov, nasjonale og lokale føringer og forskning